Begrunnelse for videreføring
Pinsebevegelsen består at selvstendige menigheter som frivillig slutter seg til nasjonale ordninger og anbefalinger fra vårt landskontor. Det er en rekke mindre menigheter som verken møter til nasjonale konferanser eller ledersamlinger og som heller ikke benytter nasjonal rådsstruktur eller ressurser. Dette medfører en risiko for at verken barns behov for beskyttelse eller anbefalinger om taushetsplikt blir fulgt. Dette kan også gjelde andre trossamfunn i Norge som isolerer seg.
Pinsebevegelsen vurderer at det er viktig at en endring i lovverket tar høyde for dette og kan sikre rettigheter og beskyttelse som også innebærer straffeforfølgelse. En lovgivning som ikke sikrer sårbare barn, unge og voksne godt nok anses ikke tilstrekkelig, men vil være en videreføring av dagens praksis, selv om den flyttes til trossamfunnsloven. Ny lovgivning må derfor gi en mulighet for å melde til barnevernet ved alvorlig bekymring dersom den skal være i tråd med barnekonvensjonen og ha barns beste som retningsgivende.
Ved å både videreføre taushetsplikt samtidig som det gis en rett til å melde gis departementet en mulighet for å sette noen krav til både retningslinjer og opplæring i trossamfunn både med hensyn til omsorgssvikt og taushetsplikt. Økt kunnskap kan sørge for at flere sårbare barn, unge og voksne får bedre beskyttelse og hjelp.
Hvis høringsinstansene mener taushetsplikten bør videreføres, ønsker departementet innspill til den konkrete utformingen av bestemmelsen. - Hvilke personer bør være omfattet av en videre regulert taushetsplikt? Departementet ber om innspill til hvordan kretsen bør avgrenses, og avgrensningen av hjelperbegrep og virksomhet som skal omfattes.
Pinsebevegelsen mener at taushetsplikten bør få en ordlyd som gir mulighet til at trossamfunnet selv definerer hvem, hvilke roller og situasjoner som omfattes av taushetsplikten.
For pinsebevegelsen vil det være naturlig å si at taushetsplikten gjelder de som ved å ha en stilling/rolle mottar opplysninger om noens personlige forhold, så som familieforhold, helsesituasjon og sensitive opplysninger om privatlivet. Det vil særlig gjelde i situasjoner hvor det er betroelser i sjelesorg, forbønn, og andre situasjoner hvor en konfident søker samtaler, råd og hjelp for sine personlige forhold.
Det kan både være pastor, frivillig medhjelper i søndagsskole/ungdomsarbeid eller sjelesørger med flere som da berøres av denne taushetsplikten. Det forutsettes som nevnt at det gis anledning til å melde til barnevernet ved bekymring for alvorlig omsorgssvikt som ikke faller inn under avvergeplikten.
Vi foretrekker med bakgrunn i dette departementes forslag i pkt. 7.12.3 Prester og tilsvarende sjelesørgere i fast organiserte tros- og livssynssamfunn som mottar betroelser som ledd i utøvelse av tro eller livssyn, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i denne forbindelse får vite om noens personlige forhold.
Med et tillegg om at «Taushetsplikten ikke er til hinder for å melde bekymring til barnevernet dersom det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt for et barn».
Samtidig kan vi ikke se at det skal være behov for å pålegge forskrift, som igjen skal ajourføres til departementet. Vi mener det må være tilstrekkelig at departementet sier noe mer utfyllende om praktiseringen i forarbeidene til loven og at man overtaler til det enkelte tros- og livssynssamfunn å presisere hvem som er omfattet i egne interne rutiner. Et eksempel på en slik avgrensning, er det vi har skissert innledningsvis til dette punktet.
Bevisforbud: Hva mener høringsinstansene om forslaget til omformulering av bevisforbudet i straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5, som sier at prester og sjelesørgere ikke skal tvinges til å avgi vitnemål om betroelser mottatt under sjelesorg?
Pinsebevegelsen er enige i omformulering av bevisforbudet som foreslås av departementet. Det er i tråd med hvilke settinger som anses relevante for å ikke tvinges til vitnemål.
Pinsebevegelsen vurderer at det er viktig at en endring i lovverket tar høyde for dette og kan sikre rettigheter og beskyttelse som også innebærer straffeforfølgelse. En lovgivning som ikke sikrer sårbare barn, unge og voksne godt nok anses ikke tilstrekkelig, men vil være en videreføring av dagens praksis, selv om den flyttes til trossamfunnsloven. Ny lovgivning må derfor gi en mulighet for å melde til barnevernet ved alvorlig bekymring dersom den skal være i tråd med barnekonvensjonen og ha barns beste som retningsgivende.
Ved å både videreføre taushetsplikt samtidig som det gis en rett til å melde gis departementet en mulighet for å sette noen krav til både retningslinjer og opplæring i trossamfunn både med hensyn til omsorgssvikt og taushetsplikt. Økt kunnskap kan sørge for at flere sårbare barn, unge og voksne får bedre beskyttelse og hjelp.
Hvis høringsinstansene mener taushetsplikten bør videreføres, ønsker departementet innspill til den konkrete utformingen av bestemmelsen. - Hvilke personer bør være omfattet av en videre regulert taushetsplikt? Departementet ber om innspill til hvordan kretsen bør avgrenses, og avgrensningen av hjelperbegrep og virksomhet som skal omfattes.
Pinsebevegelsen mener at taushetsplikten bør få en ordlyd som gir mulighet til at trossamfunnet selv definerer hvem, hvilke roller og situasjoner som omfattes av taushetsplikten.
For pinsebevegelsen vil det være naturlig å si at taushetsplikten gjelder de som ved å ha en stilling/rolle mottar opplysninger om noens personlige forhold, så som familieforhold, helsesituasjon og sensitive opplysninger om privatlivet. Det vil særlig gjelde i situasjoner hvor det er betroelser i sjelesorg, forbønn, og andre situasjoner hvor en konfident søker samtaler, råd og hjelp for sine personlige forhold.
Det kan både være pastor, frivillig medhjelper i søndagsskole/ungdomsarbeid eller sjelesørger med flere som da berøres av denne taushetsplikten. Det forutsettes som nevnt at det gis anledning til å melde til barnevernet ved bekymring for alvorlig omsorgssvikt som ikke faller inn under avvergeplikten.
Vi foretrekker med bakgrunn i dette departementes forslag i pkt. 7.12.3 Prester og tilsvarende sjelesørgere i fast organiserte tros- og livssynssamfunn som mottar betroelser som ledd i utøvelse av tro eller livssyn, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i denne forbindelse får vite om noens personlige forhold.
Med et tillegg om at «Taushetsplikten ikke er til hinder for å melde bekymring til barnevernet dersom det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt for et barn».
Samtidig kan vi ikke se at det skal være behov for å pålegge forskrift, som igjen skal ajourføres til departementet. Vi mener det må være tilstrekkelig at departementet sier noe mer utfyllende om praktiseringen i forarbeidene til loven og at man overtaler til det enkelte tros- og livssynssamfunn å presisere hvem som er omfattet i egne interne rutiner. Et eksempel på en slik avgrensning, er det vi har skissert innledningsvis til dette punktet.
Bevisforbud: Hva mener høringsinstansene om forslaget til omformulering av bevisforbudet i straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5, som sier at prester og sjelesørgere ikke skal tvinges til å avgi vitnemål om betroelser mottatt under sjelesorg?
Pinsebevegelsen er enige i omformulering av bevisforbudet som foreslås av departementet. Det er i tråd med hvilke settinger som anses relevante for å ikke tvinges til vitnemål.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Pinsebevegelsen ser at det er behov for å gjennomgå og lage ressurser som gir god veiledning både til hvordan praktisere taushetsplikt og hvilke situasjoner og bekymringer som vil utløse meldinger til barnevernet. Dette vil være tid- og kostnadskrevende og vi anbefaler derfor at det gis stimuleringsmidler som trossamfunn kan søke, for å kunne utarbeide ressurser.
Ikrafttredelse: Synspunkter på ikrafttredelse av opphevelsen eller videreføringen av taushetsplikten, inkludert tidsrammer som gir trossamfunn tilstrekkelig tid til å etablere interne regler. Dersom taushetsplikten oppheves anbefaler departementet at den ikke trer i kraft før om 1 år.
Pinsebevegelsen tror at uansett beslutning vil endringene medføre behov for internt arbeid i trossamfunnene. Det arbeidet vil ta noe tid, men det bør prioriteres og ha en kort tidsfrist. Stimuleringsmidler vil også være et viktig bidrag til raskere prioritering og fremdrift.
Ikrafttredelse: Synspunkter på ikrafttredelse av opphevelsen eller videreføringen av taushetsplikten, inkludert tidsrammer som gir trossamfunn tilstrekkelig tid til å etablere interne regler. Dersom taushetsplikten oppheves anbefaler departementet at den ikke trer i kraft før om 1 år.
Pinsebevegelsen tror at uansett beslutning vil endringene medføre behov for internt arbeid i trossamfunnene. Det arbeidet vil ta noe tid, men det bør prioriteres og ha en kort tidsfrist. Stimuleringsmidler vil også være et viktig bidrag til raskere prioritering og fremdrift.