Del III – Mindre endringer i gravplassloven og gravplassforskriften
11 Kommunen eller gravplassmyndigheten som ansvarlig for eller fester av grav.
Vi støtter følgende endringer av lovverket:
Gravplassloven § 9 femte ledd ny fjerde setning skal lyde: Når kommunen sørger for gravferden, kan kommunen eller gravplassmyndigheten stå som ansvarlig for graven.
Gravplassloven § 14 andre ledd skal lyde: Festerett til grav kan bare innehas av en person, gravplassmyndigheten eller kommunen
12 Klagerett vedrørende fristen for gravlegging etter kremasjon.
Vi støtter følgende endring av lovverket:
Gravplassloven § 13 tredje og fjerde ledd skal lyde: Dersom vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det, skal gravplassmyndigheten forkorte fristene i § 10 første ledd og § 12 første ledd. Gravplassmyndighetens avgjørelse etter denne paragraf kan ikke påklages. Avgjørelse om frist for gravlegging av askeurne kan likevel påklages
Vi erfarer, som Bergen, at søknader om utsettelse gjerne kommer like før utløp av frister. Dette kan lett bli en utfordring når slik saker eventuelt blir påklagd. Samtidig ser vi det som rett at det er klagerett på gravlegging av urner. 13 Endring i dispensasjonsregelen i gravplassforskriften § 39
Vi støtter følgende endring av lovverket:
Gravplassforskriften § 39 skal lyde: Bestemmelsene i disse forskriftene kan ikke fravikes i vedtekter for gravplass med mindre det følger av den enkelte bestemmelse at den kan fravikes. Statsforvalteren kan etter søknad fra gravplassmyndigheten [eller fra tros- eller livssynssamfunn som forvalter gravplass godkjent etter trossamfunnsloven § 21], fravike øvrige bestemmelser i forskriftene. I andre særlige tilfeller kan departementet fravike bestemmelser i forskriftene
14 Hjemmel for forskrift om at visse typer vedtektsbestemmelser ikke trenger statlig godkjenning
Vi støtter følgende endring av lovverket:
Gravplassloven § 21 første ledd skal lyde: Gravplassmyndigheten fastsetter vedtektene for gravplasser. Vedtektene skal godkjennes av statsforvalteren. Departementet kan fastsette unntak fra kravet om godkjenning
Vi er enig i departementets vurdering, dette reduserer byråkrati og gjør gravplassmyndighetene ansvarlige for eget regelverk.
15 Om å delegere godkjenning av krematorium til statsforvalteren
Vi er enig i at denne oppgaven kan legges til statsforvalteren, men vi har som Bergen større krav til innholdet i oppgaven enn det fremgår av høringsnotatet. Rapporten,bestilt av BFD om krematoriet og båreromskapasitet (aug 2024) forteller at en må få en markant økt krematoriekapasitet på nasjonalt nivå. Vi anser at det er viktig at staten gir tydelige føringer på dette området. Vi vurderer, basert på egen erfaring, at i så stor grad som mulig bør gravplassmyndighet og krematoriemyndighet være en og sammen enhet. Vi tror videre at klima og miljøperspektivet bør enda lengre frem i beslutningsprosessen knyttet til krematorier (jfr beliggenhet, ovnens energikilde og rensekrav). Vi mener at Staten bør inn med støtteordninger til nye krematorier/renovering av gamle krematorier (feks rentekompensasjonsordning). Vi mener videre at kremasjonsdrift bør være en offentlig oppgave. Gitt den veksten vi vil se på dette området de neste ti-årene mener vi, som Bergen, at det vil kreve behov for kompetanseheving og det vil kreve bruk av ressurser fra statsforvalteren.
Departementet inviterer til synspunkter på om nabokommuner og gravplassmyndigheten samt fylkeskommunen bør høres som ledd i saksbehandlingen av søknad om godkjenning av anlegg og utvidelse av krematorium. Det legges ikke opp til at byggherren kan vente veiledning eller vurderinger i godkjenningsprosessen av valg og driftsmessige forhold som type ovn, valg om rensing, seremonirom, svingradius for truck, kapasitet på kjølerom, plass til utrakning mv
Dersom byggherre ser for seg at de ønsker å tilby tjeneste for mer enn egen kommune (hvilket vi fra et samfunnsmessig perspektiv anser som naturlig) bør de be om synspunkter fra aktuelle aktører som kommuner/lokale gravplassmyndigheter. Hvorvidt Fylkeskommunen skal være en høringsinstans i dette, er vi uenig ikke, ihvertfall så lenge det ikke er statlige støtte ordninger for bygging av krematorier.
Vi støtter følgende endringer av lovverket:
Gravplassloven § 9 femte ledd ny fjerde setning skal lyde: Når kommunen sørger for gravferden, kan kommunen eller gravplassmyndigheten stå som ansvarlig for graven.
Gravplassloven § 14 andre ledd skal lyde: Festerett til grav kan bare innehas av en person, gravplassmyndigheten eller kommunen
12 Klagerett vedrørende fristen for gravlegging etter kremasjon.
Vi støtter følgende endring av lovverket:
Gravplassloven § 13 tredje og fjerde ledd skal lyde: Dersom vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det, skal gravplassmyndigheten forkorte fristene i § 10 første ledd og § 12 første ledd. Gravplassmyndighetens avgjørelse etter denne paragraf kan ikke påklages. Avgjørelse om frist for gravlegging av askeurne kan likevel påklages
Vi erfarer, som Bergen, at søknader om utsettelse gjerne kommer like før utløp av frister. Dette kan lett bli en utfordring når slik saker eventuelt blir påklagd. Samtidig ser vi det som rett at det er klagerett på gravlegging av urner. 13 Endring i dispensasjonsregelen i gravplassforskriften § 39
Vi støtter følgende endring av lovverket:
Gravplassforskriften § 39 skal lyde: Bestemmelsene i disse forskriftene kan ikke fravikes i vedtekter for gravplass med mindre det følger av den enkelte bestemmelse at den kan fravikes. Statsforvalteren kan etter søknad fra gravplassmyndigheten [eller fra tros- eller livssynssamfunn som forvalter gravplass godkjent etter trossamfunnsloven § 21], fravike øvrige bestemmelser i forskriftene. I andre særlige tilfeller kan departementet fravike bestemmelser i forskriftene
14 Hjemmel for forskrift om at visse typer vedtektsbestemmelser ikke trenger statlig godkjenning
Vi støtter følgende endring av lovverket:
Gravplassloven § 21 første ledd skal lyde: Gravplassmyndigheten fastsetter vedtektene for gravplasser. Vedtektene skal godkjennes av statsforvalteren. Departementet kan fastsette unntak fra kravet om godkjenning
Vi er enig i departementets vurdering, dette reduserer byråkrati og gjør gravplassmyndighetene ansvarlige for eget regelverk.
15 Om å delegere godkjenning av krematorium til statsforvalteren
Vi er enig i at denne oppgaven kan legges til statsforvalteren, men vi har som Bergen større krav til innholdet i oppgaven enn det fremgår av høringsnotatet. Rapporten,bestilt av BFD om krematoriet og båreromskapasitet (aug 2024) forteller at en må få en markant økt krematoriekapasitet på nasjonalt nivå. Vi anser at det er viktig at staten gir tydelige føringer på dette området. Vi vurderer, basert på egen erfaring, at i så stor grad som mulig bør gravplassmyndighet og krematoriemyndighet være en og sammen enhet. Vi tror videre at klima og miljøperspektivet bør enda lengre frem i beslutningsprosessen knyttet til krematorier (jfr beliggenhet, ovnens energikilde og rensekrav). Vi mener at Staten bør inn med støtteordninger til nye krematorier/renovering av gamle krematorier (feks rentekompensasjonsordning). Vi mener videre at kremasjonsdrift bør være en offentlig oppgave. Gitt den veksten vi vil se på dette området de neste ti-årene mener vi, som Bergen, at det vil kreve behov for kompetanseheving og det vil kreve bruk av ressurser fra statsforvalteren.
Departementet inviterer til synspunkter på om nabokommuner og gravplassmyndigheten samt fylkeskommunen bør høres som ledd i saksbehandlingen av søknad om godkjenning av anlegg og utvidelse av krematorium. Det legges ikke opp til at byggherren kan vente veiledning eller vurderinger i godkjenningsprosessen av valg og driftsmessige forhold som type ovn, valg om rensing, seremonirom, svingradius for truck, kapasitet på kjølerom, plass til utrakning mv
Dersom byggherre ser for seg at de ønsker å tilby tjeneste for mer enn egen kommune (hvilket vi fra et samfunnsmessig perspektiv anser som naturlig) bør de be om synspunkter fra aktuelle aktører som kommuner/lokale gravplassmyndigheter. Hvorvidt Fylkeskommunen skal være en høringsinstans i dette, er vi uenig ikke, ihvertfall så lenge det ikke er statlige støtte ordninger for bygging av krematorier.