BCC-forbundet

Vi er positive til at kostnader til servering, leie av selskapslokaler mv. ikke lengre skal tas ut av søknadsgrunnlaget i dokumentert søknadsmodell. En slik avgrensing er i praksis tidkrevende å gjennomføre, og vil derfor medføre en forenkling.

Vi er positive til at Lotteritilsynet skal kunne hente ut godkjent årsregnskap direkte fra Regnskapsregisteret. Vi vil også foreslå at tilsvarende skal gjelder for revisjonsberetning.

Ordningen er unødvendig tungvint slik den er i dag og BCC-forbundet stiller seg av den grunn positive til at Lotteritilsynet, etter ønske fra sentralleddet, kan foreta utbetaling direkte til underledd.

BCC-forbundet synes på generelt grunnlag at vilkåret om frivillig innsats er for vagt formulert og gir et for stort rom for skjønn.

I ny forskrift § 5 første ledd foreslår departementet følgende tekst: Alle organisasjoner skal dokumentere at frivillig innsats er en viktig del av organisasjonens virksomhet. Vi mener at det i retningslinjer skal presiseres hvordan frivillig innsats må dokumenteres. F.eks. enkelte momenter til vurdering av frivillig innsats, som utførende beskrevet under: I høringsnotatet skriver departementet at forslaget til ny ordlyd ikke innebærer en endring, men en «presisering og videreføring» av gjeldende rett. Vi er ikke fullt ut enige i det, da det med forslaget til ny ordlyd fortsatt er rom for tvil.

I høringsnotatet pkt. 4.2.1 (på s. 10) skriver departementet følgende (vår understreking):

«Dette betyr at vilkåret om frivillig innsats er sentralt for å kunne motta støtte, men at det ikke nødvendigvis må utgjøre hovedaktiviteten i virksomheten det søkes om kompensasjon for.»

Departementet skriver i høringsnotatet at dette følger av etablert forvaltningspraksis og er gjeldende rett. Men dette står i direkte kontrast til Lotterinemndas uttalelse i klagesak LOTN-2024-487 hvor det uttales følgende (vår understreking):

«Det følger av langvarig forvaltningspraksis at kravet om at frivillig innsats er en viktig del av virksomheten må forstås slik at den frivillige innsatsen må være omfattende og utgjøre hovedaktiviteten i virksomheten .»

Vi mener derfor at det i retningslinjer bør presiseres at en «viktig del» ikke betyr «hoveddel», slik at forståelsen samsvarer med departementets beskrivelse i høringsnotatet.

Det bør utarbeides retningslinjer som tydeliggjør hvordan sammenligningen mellom lønnet og ulønnet arbeid skal skje og dokumenteres. Vi viser igjen til klagesak LOTN-2024-487 hvor det ble det opplyst at søkeren hadde 0,33 årsverk lønnet arbeid og 3–4 årsverk frivillig innsats. Søkerens lønnskostnader var relativt lave i forhold til øvrige utgifter. Likevel ble det konkludert med at frivillig innsats ikke var tilstrekkelig selv om den prosentvise andelen lønnet arbeid bare utgjorde 8-11 %. Nemnda la bl.a. vekt på at søkeren benyttet seg av underleverandører. Etter vår mening er det uklart hvilke typer underleverandører som er relevante og i hvilken grad dette innvirker på vurderingen av omfanget av ulønnet arbeid. Vi mener derfor det er behov for tydelige retningslinjer på dette punktet.

I flere saker har nemnda lagt til grunn en sammenligning av estimert frivillig innsats i årsverk opp mot lønnet arbeid. Det bør ikke stilles krav til nøyaktige tall, men et realistisk og dokumenterbart anslag basert på timer eller årsverk. Vi mener at det, som i dag, bør være tilstrekkelig med en egenerklæring, men at det gis klare retningslinjer for hva som godtas av dokumentasjon for beregningen.

Videre bør det presiseres i retningslinjer hvordan ulike typer arbeid skal vektes. For eksempel: skal 1 time alltid telle som 1 time, eller skal ulønnet overtidsarbeid vektes høyere, eksempelvis 1,5 time pr. time – slik det gjøres i enkelte arbeidsrettslige sammenhenger? Dette har betydning for hvordan forholdstallet beregnes, og bør derfor avklares nærmere.

BCC-forbundet ønsker en nærmere avklaring av hva som ligger i momentet «regelmessig aktivitet». I mange organisasjoner er den frivillige innsatsen ofte konsentrert rundt bestemte perioder, f.eks. påske, sommerferie og høstferie. Selv om innsatsen ikke nødvendigvis fordeler seg jevnt på ukes- eller månedsbasis, er den likevel stabil og forutsigbar fra år til år.

Det er derfor viktig at forskriften eller tilhørende retningslinjer presiserer at «regelmessig» også omfatter sesongbasert og periodisk innsats som gjentas årlig.

En snever tolkning av «regelmessig» som kontinuerlig eller jevn aktivitet gjennom hele året vil kunne ekskludere sesongbasert frivillig innsats. Det bør derfor klargjøres at regelmessighet også kan innebære årlig gjentakende innsats, selv om den er konsentrert i kortere perioder.

Vi anbefaler derfor at departementet gir tydelige retningslinjer på dette.

Departementet foreslår en ny bestemmelse (§ 19 sjette ledd) som sier at dersom det foreligger krav om tilbakebetaling fra andre offentlige støtteordninger kan Lotteritilsynet utsette utbetaling av kompensasjon inntil 3 måneder. Videre foreslås det i § 20 femte ledd at søkere som har utbetalte tilbakebetalingskrav etter § 20 ikke kan få godkjent søknad for senere år før tilbakebetaling er foretatt.

Når det gjelder forslaget til § 19 sjette ledd om stansing er dette endret fra «dersom de er under gransking for misbruk av andre statlige støtteordninger» til «det foreligger krav om tilbakebetaling». Vi mener dette må presiseres slik at utbetaling bare kan stanses når det foreligger et «endelig krav», dvs. endelig vedtak, evt. rettskraftig dom for å ivareta søkernes rettssikkerhet. Hvis ikke, kan søkere risikere stans i utbetalingen på ubegrunnet grunnlag. En slik prosess frem til et endelig vedtak/rettskraftig dom kan ta lang tid, og det er etter vår mening urimelig dersom søker i mellomtiden skal kunne risikere stansing.

Når det gjelder forslaget til § 20 femte ledd forstår vi det slik at dette er knyttet bare til tilbakebetalingskrav etter § 20. Også her mener vi det bør presiseres at det må foreligge betaling på grunnlag av et endelig vedtak, evt. rettskraftig dom for å sikre at en søker ikke ubegrunnet kan risikere å ikke få behandlet sin søknad.

Etter vårt syn har § 19 en uheldig lovteknisk utforming, da bestemmelsen inneholder elementer som ikke naturlig hører hjemme under overskriften «Kontroll». Spesielt gjelder dette følgende to ledd:

Lotteri- og stiftelsestilsynet kan utbetale kompensasjon til underledd som har registrert bankkonto i Frivillighetsregisteret.

Dersom det foreligger krav om tilbakebetaling fra andre offentlige støtteordninger til søkere eller underledd, kan Lotteri- og stiftelsestilsynet utsette utbetaling av midler inntil 3 måneder for å gjøre undersøkelser som er nødvendige for å avklare om tilbakebetalingskravet påvirker søknad om merverdiavgiftskompensasjon.

Disse leddene omhandler henholdsvis utbetalingsprosedyrer og forholdet til andre støtteordninger, og har etter vår vurdering ikke en direkte tilknytning til kontrollfunksjonen som § 19 skal regulere. Det vil derfor være mer hensiktsmessig å skille disse ut i en egen bestemmelse, for eksempel under en ny paragraf med overskriften «Utbetaling» eller «Utbetalingsvilkår».