🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - forslag til endringar i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal...

Telenor Norge AS

Departement: Familiedepartementet 6 seksjoner

Innledning

Telenor Norge AS (Telenor) viser til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets (DFD) høring om forslag til nærmere kriterier i en ny ekomforskrift for hva som skal anses som «sesongbasert næringsvirksomhet» i forbindelse med leveringspliktige tjenester, samt hastighetskrav for den leveringspliktige tjenesten på funksjonell internettilgang.

Telenor støtter IKT Norges holdning om at departementet burde initiert en helhetlig høring om leveringsplikt før ny ekomforskrift trer i kraft, for å innhente høringsinstansenes vurderinger av innretningen departementet planlegger. Det er fortsatt en betydelig usikkerhet rundt utforming og finansiering av en ny leveringsplikt for bredbånd. Det har også gått betydelig tid siden forrige høring.

Telenors kommentarer til høringsnotatet følger under. Her adresseres også viktig kontekst som ikke direkte er tema i høringsnotatet.

Leveringsplikt på grunnleggende bredbåndstjeneste

Telenor viser til departementets understrekning av at “det er eit grunnleggande prinsipp i ekomregelverket at telefon- og breibandstenester skal leverast av marknadsaktørar på kommersiell basis”, og at leveringsplikt kun skal benyttes som en siste utvei for å sikre grunnleggende tjeneste. Dette understrekes også av det brede flertallet i Stortingets behandling av den nye ekomloven, hvor bruk av konkurransemekanismer løftes frem som en sentral forutsetning i forbindelse med eventuell utpeking. Flertallet uttaler:

“Dette flertallet viser til at bredbåndsutbyggingen i all hovedsak skal være markedsbasert, og for det tilfelle at det blir aktuelt å utpeke leveringspliktig tilbyder, legger dette flertallet til grunn at det vil skje på bakgrunn av en konkurransebasert utvelgelsesprosess med oppdaterte kostnadsanslag som hensyntar egenskapene til den leveringspliktige tjenesten, herunder hastighet.”

Telenor mener prinsipielt at leveringsplikten skal være en plikt til å levere en tjeneste som staten har garantert og betaler for. En rett til grunnleggende bredbåndstjeneste ut over det markedet vil levere må derfor baseres på forutsigbar finansiering fra staten.

Lavest mulig subsidienivå kan oppnås ved innhenting av markedsbaserte anbud på utbygging på enkeltadresser som vurderes å kun være aktuelle for grunnleggende bredbånd med 30 Mbit/s. Subsidienivået kan videre holdes nede av at aktuelle adresser aggregeres opp til regionale anbud, slik at leveringspliktige tilbydere utpekes med grunnlag i markedsstrukturen lokalt og utbygging av leveringspliktige tilknytninger kan skje mest mulig kostnadseffektivt.

Det følger av forslaget at leveringspliktordningen skal benyttes i meget begrenset omfang, og kommunene bør derfor prioritere å løse kjente «problemadresser» gjennom prosjekter med den ordinære tilskuddsordningen, med mål om å etablere varige løsninger i tråd med myndighetenes overordnede målsettinger.

Telenor viser videre til at leveringsplikten er teknologinøytral, og således skal kunne oppfylles både med fiber og mobilløsninger. Satellitt kan også være en aktuell løsning i de tilfeller der lokale forhold ligger til rette for det og der kostnadene ved etablering av fiberkabler eller mobilmaster er høye. Vi viser til at Nkom i konkrete saker har gitt tillatelse til bruk av satellitteknologi som bæretjeneste for oppfyllelse av leveringsplikten. Fremover kan ikke Telenor pålegges noen særskilt rolle i håndteringen av leveringspliktig tjeneste, tilbyder må velges basert på hvilke løsninger som kan leveres lokalt slik at oppgaven fordeles på flere aktører.

Avtale om tilgang til offentlig telefontjeneste

Telenor har i dag en avtale med staten «om levering av tilgang til offentlig telefontjeneste og digitalt elektronisk kommunikasjonsnett». Avtalen er blitt fornyet i mange omganger, og den siste avtalen ble signert 27. juni 2024. Når det innføres en hjemmel for leveringsplikt for funksjonelt bredbånd vil det ikke lenger være grunnlag for å ha en leveringspliktavtale for telefonitjeneste med Telenor, og denne må opphøre. Alle systemer og rutiner som skal håndtere saker knyttet til en eventuell ny leveringsplikt på bredbånd bør dermed være operative fra 1. juli 2025 hvis myndighetene ønsker å ha en ordning tilgjengelig.

Særlige tjenester til funksjonshemmede og andre sluttbrukere med spesielle behov

Iht. brev fra departement 30. juni 2022 er Telenor pålagt å tilby særlige tjenester til funksjons-hemmede og andre sluttbrukere med spesielle behov. Vedtaket gjelder i perioden fra 8. august 2020 til 1. januar 2022 “... eller til ny modell for leveringsplikt er etablert (vår utheving)."

Det fremgår av Prop. 93 LS (2023–2024) at plikten utvides fra å gjelde nåværende leveringspliktig tilbyder (dvs. Telenor) til alle tilbydere: «Departementet foreslår i første omgang at alle tilbydere skal ha en plikt til å tilby tjenester til brukere med nedsatt funksjonsevne, og at plikten skal utvides til å omfatte flere tjenester enn etter gjeldende rett». Telenor imøteser videre dialog med departementet om praktiske løsninger knyttet til denne endringen i forbindelse med at ny ekomlov trer i kraft, og legger til grunn at departementet tar initiativ til dialog med berørte parter.

Vi viser til våre generelle kommentarer vedrørende finansiering av pålagte tjenester som staten ønsker å garantere for over.

Unntak fra leveringsplikten

Telenor er enig i at det i særlige tilfeller bør kunne gjøres unntak fra leveringsplikten som sådan. Til vurderingen av slike unntak anbefaler Telenor at Nkom utarbeider en modell for å anslå kostnadene ved ulike løsninger. Dette vil bidra til mer presise vurderinger basert på realistiske forutsetninger. For eksempel kan mobilbaserte løsninger ha en anslått kostnad på rundt 2,5 millioner kroner for etablering av ny basestasjon, med et tillegg på 1 000 kroner per meter fra strømforsyning til basestasjon, i tillegg til løpende driftskostnader. Ved etablering av fiber kan kostnaden estimeres til rundt 750 kroner per meter fra eksisterende infrastruktur. En slik modellering vil gi et bedre grunnlag for å vurdere hvor det skal etableres leveringspliktig tjeneste, basert på kostnadene kontra nytten for brukerne.

Sesongbasert næringsliv

Telenor mener det er avgjørende at kriteriene for sesongbasert næringsvirksomhet blir tydelig definert, for å sikre en forutsigbar praksis og likebehandling fra sak til sak. Det er videre viktig at faktagrunnlaget for vurderingene er standardisert og transparent, slik at aktørene har tilgang til en objektiv og etterprøvbar vurderingsprosess.

Telenor ønsker å understreke at tilbyder, ved behandlingen av en konkret sak, ikke har tilgang til dokumentasjon som kreves for å ta stilling til de listede kriteriene. Som eksempel nevnes dokumentasjon på hva som er innehavers hovednæringsgrunnlag.

Offentlig tilgjengelig informasjon som for eksempel godkjent regnskap gir historisk innsikt og lite veiledning for behandling i en konkret sak. I tillegg kan antall ansatte variere betydelig, avhengig av om virksomheten presterer godt eller dårlig.

Telenor støtter videre en forståelse av begrepet «sesongbasert næringsvirksomhet» basert på følgende kriterier, om at

Det fremgår ikke av høringsnotatet hvem som skal ha ansvaret for å utrede om en adresse er aktuell for leveringsplikt knyttet til sesongbasert næringsvirksomhet ved henvendelse fra forbruker. Telenor mener at dette ansvaret bør legges til Nkom, som vi anser som best egnet til å fremskaffe og kvalitetssikre nødvendig informasjon for å sikre en enhetlig praksis. Nkom sitter på detaljert kunnskap om dekningsforholdene til hver enkelt husstand, etter flere års innsamling av data om bredbåndsdekningen både på faste og trådløse teknologier. Telenor ønsker å presisere at det prinsipielt ikke bør være tilbydernes rolle å kartlegge om vilkårene for leveringsplikt er oppfylt på aktuelle adresser. Dette ansvaret bør ligge hos Nkom. Samtidig mener vi at leveringspliktig tilbyder må ha anledning til å bestride en adresse dersom det kan påvises at kriteriene for leveringsplikt ikke er oppfylt.

Om myndigheten legger ansvar for dokumentasjonsinnhenting på tilbyderne for de foreslåtte kriteriene, må myndigheten også tydeliggjøre hvorfra relevant informasjon skal innhentes slik at tilbyder de facto settes i stand til å etterleve kravene.

Avslutningsvis ønsker Telenor å påpeke at hastigheten på funksjonell internettilgang som omfattes av leveringsplikten, har vesentlig betydning for kostnadene knyttet til å oppfylle denne forpliktelsen.

Telenor imøteser videre prosess og stiller gjerne i et møte med departementet dersom det er spørsmål til Telenor sitt høringssvar.

Leder myndighetskontakt og regulatorisk