Krav om minst 20 % stilling i stilling med særaldersgrense
Akademikerforbundet krever at det må være den høyeste av formell og reell stilling som må vurderes mot 20 % grensen. Mange, særlig blant helsepersonell i kommunesektoren, har lave formelle stillingsbrøker, men reell stillingsbrøk er ofte vesentlig høyere grunnet ekstravakter og turnus. Disse personene må få rett til særaldersgrense etter reell stillingsprosent. Akademikerforbundet mener dette bør reguleres i forskriftsteksten.
Om departementets regneeksempler for den enkelte
Departementets eksempelberegninger tar kun utgangspunkt i enslig med full trygdetid i offentlig stilling med særaldersgrense. Den største gruppen med særaldersgrense har grense på 65 år. Som statistikken fra KLP i kapittel 4 viser, er det kun ca. 56 % av aktive medlemmer i KLP med særaldersgrense 65 år som har full stilling. Over 76 000 aktive medlemmer i KLP av denne gruppen jobber ikke fulltid. Statistikken viser heller ikke om de aktive medlemmene i KLP med 100 % stilling, har hatt det hele sin yrkeskarriere eller om de har flere år med normal aldersgrense.
Forutsetningene for beregningene som departementet har gjort, er derfor ikke representative for mange av medlemmene med særaldersgrense. Problemstillingen er vesentlig mindre for medlemmer i SPK og OPF.
Akademikerforbundet ber om at departementet i det videre arbeidet utarbeider regneeksempler både for personer med lavere stillingsbrøk i stilling med særaldersgrense og for personer som både har hatt stilling med normal aldersgrense og stilling med særaldersgrense, for å sikre at forslaget til forskrift ikke får utilsiktede negative konsekvenser for disse.
Forutsetningene for beregningene som departementet har gjort, er derfor ikke representative for mange av medlemmene med særaldersgrense. Problemstillingen er vesentlig mindre for medlemmer i SPK og OPF.
Akademikerforbundet ber om at departementet i det videre arbeidet utarbeider regneeksempler både for personer med lavere stillingsbrøk i stilling med særaldersgrense og for personer som både har hatt stilling med normal aldersgrense og stilling med særaldersgrense, for å sikre at forslaget til forskrift ikke får utilsiktede negative konsekvenser for disse.
Departementets særlige anmodninger om innspill
Det kan være personer med særaldersgrense og med uføretrygd som allerede kan være overført til alderspensjon før disse reglene er på plass. Departementet ber særskilt om innspill på hvorvidt disse bør overføres tilbake til uførepensjon, eventuelt om det enkelte medlem kan be om å få omregnet pensjonen til uførepensjon.
Akademikerforbundet mener at disse personene, som vi antar er få i antall, får muligheten til å velge uførepensjon, tidligpensjon eller alderspensjon etter særaldersgrense, ut fra det som gir best resultat for disse, basert på beregning etter både gammelt og nytt regelverk.
Departementet foreslår avkortning av alderspensjon for stillinger med særaldersgrenser hvis personen har inntekt over 1G etter uttak av pensjon. Departementet vurderer videre regler om periodisering av inntektsgrensen i uttaks- og opphørsåret for tidligpensjonen, i tråd med hvor mange måneder av året tidligpensjonen skal utbetales i, og ber om innspill på dette.
Akademikerforbundet mener at det her må tas hensyn til type inntekt. Det må skilles mellom inntekt som er helt uavhengig av tidligere ansettelsesforhold og inntekt som er konsekvens av tidligere arbeidsforhold. I sistnevnte gruppe nevnes f.eks. etterlønn som utbetales til en ansatt etter at personen faktisk har fratrådt stillingen. Ved sistnevnte tilfelle kan avkortning kun skje for de måneder etterlønn utbetales. For pensjonsgivende inntekt som er utbetalt uavhengig av tidligere stilling, kan Akademikerforbundet akseptere samme regler for tidligpensjon som gjelder for uføretrygd.
Akademikerforbundet har ingen særskilte merknader til de to andre spørsmålene hvor departementet ber om særskilt innspill.
Akademikerforbundet mener at disse personene, som vi antar er få i antall, får muligheten til å velge uførepensjon, tidligpensjon eller alderspensjon etter særaldersgrense, ut fra det som gir best resultat for disse, basert på beregning etter både gammelt og nytt regelverk.
Departementet foreslår avkortning av alderspensjon for stillinger med særaldersgrenser hvis personen har inntekt over 1G etter uttak av pensjon. Departementet vurderer videre regler om periodisering av inntektsgrensen i uttaks- og opphørsåret for tidligpensjonen, i tråd med hvor mange måneder av året tidligpensjonen skal utbetales i, og ber om innspill på dette.
Akademikerforbundet mener at det her må tas hensyn til type inntekt. Det må skilles mellom inntekt som er helt uavhengig av tidligere ansettelsesforhold og inntekt som er konsekvens av tidligere arbeidsforhold. I sistnevnte gruppe nevnes f.eks. etterlønn som utbetales til en ansatt etter at personen faktisk har fratrådt stillingen. Ved sistnevnte tilfelle kan avkortning kun skje for de måneder etterlønn utbetales. For pensjonsgivende inntekt som er utbetalt uavhengig av tidligere stilling, kan Akademikerforbundet akseptere samme regler for tidligpensjon som gjelder for uføretrygd.
Akademikerforbundet har ingen særskilte merknader til de to andre spørsmålene hvor departementet ber om særskilt innspill.