Akershus fylkeskommunes eldreråd

Eldrerådet i Akershus (heretter Eldrerådet) viser til høringsnotatet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) om forslag til nye pensjonsregler for ansatte i stillinger med særaldersgrenser.

Eldrerådet i Akershus gir våre innspill utfra tanken om at flest mulige, som kan og ønsker, bør kunne jobbe lengst mulig. Dette vil bidra til å dekke samfunnets behov for arbeidskraft, samtidig må det lønne seg økonomisk å stå ut over særaldersgrensen, eller etter uttak av tidligpensjon.

Eldrerådet har utfordringer med å forstå at staten kan hevde at kostnadene øker, dersom pensjonister og uføre tar seg lønnet arbeid, uten avkortning. Utgangspunktet er jo at pensjonen er en allerede opparbeidet rettighet.

Høringssvaret ivaretar også våre ansatte som slutter i en stilling med aldersgrense 70 år og som går over i en særaldersstilling i løpet av karrieren.

Eldrerådet legger til grunn at høringsnotatet bygger på pensjonsavtalen fra 3.mars 2018, inntatt i Stortingsproposisjon 87 L (2018-2019). Med utgangspunkt i avtalens pkt. 10, ble partene i offentlig sektor, enig med AID om en avtale for de med særaldersgrenser 25.august 2023.

Stortinget vedtok i juni 2021 at plikten til å fratre på særaldersgrensen bortfaller for alle med særaldersgrense 60, 63- og 65 år og ga den enkelte rett til å fortsette til fylte 70 år. Denne endringen gjaldt ikke Forsvaret, som skal enes om særregler for denne virksomheten. I ettertid er aldersgrensen i Staten endret til 72 år.

Eldrerådet forutsetter at individet kan prøve sin sak for retten, dersom regjeringen innfører en ordning som medfører at individet taper allerede opparbeidede rettigheter ved overgang fra en pensjonsordning til en annen.

I hovedsak er tidligpensjon, særalderspåslag, kvalifikasjonsregler, opptjeningstid og avkortning det eldrerådet kommenterer.

Fylkeskommunen har ansatte med forskjellig særaldersgrenser. Av de som er ansatt i særaldersstilling, kan mange ha tidligere opptjening i stilling med aldersgrense 70 år. Dette kan føre til at enkeltindivider, kan bli store pensjons tapere, dersom kvalifikasjonsreglene som beskrevet i høringsnotatet skal leses bokstavelig.

Eldrerådet ser fornuften i å utfase 85 årsregelen, tatt utgangspunkt i at man lever lengre. Vi mener utfasingen kommer for tidlig på for de som er nær særaldersgrensen. Vi mener at utfasingen burde ha startet 10 år etter at Stortinget har vedtatt utfasingen.

Eldrerådet mener at alternativt til utfasing av 85-årsregelen er å utvide ordningen til en 90-års regel, dvs at du kan som hovedregel ta ut alderspensjon fra pensjonskassen inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alderen din og opptjeningstiden er minst 90 år.

Denne ordningen ville gi muligheter til de som har jobbet lengst i yrker som er betraktet som harde både fysisk og psykisk mulighet til å gå av med tidligpensjon, og samtidig være konkurransedyktige i andre stillinger - uten særaldersgrense i og utenfor offentlig sektor.

Det er uheldig at utfasingen av 85-årsregelen kommer samtidig med innfasingen av normert aldersgrense. Det betyr at de som er født tidlig på 70-tallet må stå i ca. 4 år lengre enn eldre årskull. Vi mener ikke at dette nødvendigvis er galt, men det kommer for tidlig. Mange har allerede tatt seg en ny yrkesutdannelse i den hensikt å ta seg jobb når man kan gå av for særaldersgrensen. Grensen for når du er attraktiv hos andre arbeidsgivere er ca. 58.5 år

Uansett, synes det som om regjeringen bør finne overgangsordninger, som bedre sikrer de som er født i 1970-1979 med hensyn på pensjonsnivå, jf. avtalen fra 3. mars 2018 ref. prp. 87 L (2018-2019).

Eldrerådet tar som utgangspunkt at reglene om oppsatt pensjon i prp. 87 L (2018-2019) for de som er født i 1963 og senere også gjelder for personell med særaldersgrense. Vi forutsetter derfor at all opptjeningstid i medlemspliktig stilling, jf. Lov om Statens pensjonskasse jf. §§ 11,14, 15, 20 og 21, før 2019, medregnes som opptjeningstid i ny ordning. I motsatt fall, kan dette være i strid med grunnlovens § 97, da innføringen i så fall bærer preg av å ha tilbakevirkende kraft. Dersom vår forståelse ovenfor er korrekt, må dette beskrives bedre i proposisjonen. Etter eldrerådets mening må det klart komme frem i proposisjonen at all opparbeidet tid før 2020, inngår i opptjeningstiden i ny pensjonsordning for de med særaldersgrenser.

Eldrerådet viser også til at aldersgrensen i Staten er endret til 72 år, høringsnotatet synes ikke å ta hensyn til dette. Spørsmålet som stilles er hvorvidt størrelsen på særalderspåslaget er korrekt, da dette tar utgangspunkt i pensjon ved fylte 70 år. Det som må presiseres i proposisjonen, er hvilken pensjonsalder, skal de med særaldersgrenser sammenlikne seg med.

Eldrerådet vil i liten grad omtale de som er født i 1963-69 da disse er omfattet av sikringsregelen og går av på gjeldende ordning. Disse vil få, slik Eldrerådet forstår det, særalderspåslag ifh til særaldersgrensen, men må følge samme regler som for de som er født i 1970 og senere. Vi vil dog, vise til våre merknader ovenfor mht oppsatt pensjon.

Høringsnotatet skaper usikkerhet mht opptjeningstid, pensjonsgrunnlaget og faktisk pensjon for aktuelle årskull. Vi er usikre på hva departementet legger til grunn mht oppsatt pensjon for alle født i 1963 og senere og da tenker vi på opptjeningstid. I høringsnotatet står det samlet opptjeningstid i en særaldersstilling. Dette er en vesentlig endring av premissene for de arbeidsavtalene som p.t. er inngått mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte med referanse til Lov om statens pensjonskasse.

Vi opplever at det er uklart hvordan pensjon skal beregnes ved skifte av stillinger med og uten særaldersgrense for enkeltpersoner, dette skyldes i hovedsak kravet om 30 års opptjeningstid i særaldersstillingen.

Bortfall av plikten til å fratre, kan i noen tilfeller redusere faren for å gå i en ny pensjonsfelle, men det er en grunn til at det er fastsatt en særaldersgrense (fysisk og psykisk belastende). Dersom ikke all medlemspliktig tid i stilling medregnes, ved innføring av disse reglene, vil mange som har hatt varierende tilsettingsforhold ende opp som pensjons tapere.

Krav om 30 år i en særalderstilling for å få full tidligpensjon, vil på mange måter si at individet må bestemme seg for å jobbe i en slik stilling store deler av sitt yrkesaktive liv. Dette vil helt klart være et hinder for nyrekruttering av eldre arbeidstakere til de yrkene som har slik særalders-grense.

Uansett må det pålegge pensjonskassene en utvidet informasjonsplikt om konsekvenser til arbeidsgivere og det enkelte medlem ved innføringen av dette kvalifikasjonskravet.

Eldrerådet ser hensiktsmessigheten med at det er forskjellige kvalifikasjonsregler for forskjellige særaldersgrupper.

Departementet forstår avtalen som at 10 av 15 årsperioden enten gjelder før aldersgrensen eller før fratreden med rett til pensjon, dvs. at det er tilstrekkelig om ett av disse vilkårene er oppfylt. Eldrerådet mener denne beskrivelsen er uklar, selv om eksemplene i teksten forklarer hva som menes. Vi mener teksten i proposisjonen bør være «Departementet forstår avtalen som at 10 av 15 årsperioden enten gjelder før særaldersgrensen eller før fratreden med rett til pensjon (67 år).

Dersom du ikke har minst 10 av de siste 15 årene i en særaldersstilling før avgang på særalders-grensen, vil du ikke ha rett til tidligpensjon. Eks: Dersom du av personlige, helsemessige- eller av andre grunner, velger å gå av på særaldersgrensen og har kun 8 års opptjening. Hva får du i pensjon da og når?

Eldrerådet ser at bortfall av plikten til å fratre, vil gjøre det enklere for individet å kunne oppfylle kvalifikasjonskravet, men da legger regjeringen opp til at individet kan jobbe lengre uavhengig av om du er uslitt eller av andre grunner ikke bør fortsette i en særaldersstilling.

Det foreslåtte kvalifikasjonskravet vil være en svært negativ faktor når det gjelder å rekruttere og re-rekruttere eldre arbeidstakere til stillinger i offentlig virksomhet. I denne sammenhengen mener eldrerådet at regjeringen burde lagt samme kvalifikasjonskrav til grunn som for å få ny AFP, nemlig 6 av de siste 9 årene. Dette vil redusere de negative konsekvenser av kvalifikasjonskravet mye mht nyrekruttering og re-rekruttering av eldre arbeidstakere.

Alle som er kvalifisert til tidligpensjon, dvs 66 % av pensjonsgrunnlaget frem til fylte 67 år, er tydelig beskrevet. Eldrerådet mener at manglende opptjeningstid i medlemspliktig stilling, må gi avkortning i pensjonen.

Høringsnotatet sier at dersom du har tatt ut tidligpensjon (66 % av pensjonsgrunnlaget) og fortsetter i jobb, vil all inntekt over 1 G avkorte pensjonen med 66 %, uavhengig av om dette er en stilling i privat eller offentlig sektor. Dette forslaget er direkte kontraproduktivt og vil føre til at færre vil ta seg lønnet arbeid, etter at man har tatt ut tidligpensjon og det i en tid hvor vi trenger stadig flere hender, særlig innenfor helsevesenet både i privat og offentlig sektor.

Eldrerådet mener hele ideen med avkortning må være tuftet på økonomisk innsparing og det alene. Det er nå en gang slik at når du har rett til full pensjon, så er det fordi du har krav på det. At noen velger å fortsette i en mindre belastende stilling og samtidig tjene litt ekstra, bidrar både samfunnsnyttig, i det samfunnsøkonomiske perspektivet og vi skjønner ikke at regjeringen kan se det som en utgiftspost at pensjonister skal fortsette i arbeid etter uttak av tidligpensjon.

Vi mener videre at folketrygdloven tilsier at du kan jobbe så mye du vil uten å få redusert alderspensjonen etter fylte 67 år. I noen grad bryter regjeringens forslag med dette prinsippet.

Eldrerådet viser til arbeid etter uttak av tidligpensjon, vil egentlig bety at du får 34 % i lønn for en 100 % stilling. Pensjonen har du jo allerede gjort deg fortjent til. Hvem synes dette er et incentiv for eldre til å stå lengst mulig i arbeid.

Forslaget til regjeringen gir også urimelige forhold mellom de som fortsetter i vanlig jobb etter uttak av tidligpensjon/alderspensjon kontra de som jobber på pensjonistvilkår, som ikke gir noen avkortning i tidligpensjon.

Jobber du 11 mnd på pensjonistvilkår og tar ut full tidligpensjon med et pensjonsgrunnlag på kr 500 000.- vil du samlet ha i inntekt kr 431 200.- pluss kr 330 000.- = kr 761 200.-

En som fortsetter i jobb i det privat eller offentlig stilling med samme pensjonsgrunnlag og som tjener kr 431 200.- vil få avkortet 66 % av kr 307 172.- = kr 202 734.- dvs kr 330 000.- minus kr 202 734.- pluss 431 200.- = kr 558 466.-

Dersom fribeløpet hadde vært 3 G ville inntekten være kr 330 000.- minus kr 39 017.- pluss kr 431 200.- dvs total inntekt kr 722 188.-

Ovenstående eksempel skulle tilsi at de med særaldersgrense burde hatt et fribeløp på 4 G, dersom man skulle komme likt ut med de som tar ut tidligpensjon og jobber på pensjonistvilkår.

Dette er en ny ordning som skal sikre at de som går av tidlig, skal få et særalderspåslag på hhv 5.8 %, 6.5 % eller 7.7 % for hhv 65, 63 og 60 års særaldersgrense. Dette skal sikre at dette personellet får omtrent samme pensjon som de som må stå til fylte 70 år. Det vi er usikre på er etter at aldersgrensen i staten ble endret til 72 år. Er særalderspåslaget beregnet for å ivareta de med særaldersgrense slik at disse skal få omtrent samme pensjon som for de som kan jobbe til 72 år?

Avkortningsreglene her er også minst 30 år i særaldersstilling og minst 10 av de siste 15 år før avgang på særaldersgrensen eller ved rett til uttak av alderspensjon. Eldrerådet forutsetter også her at all opptjening før 2020 inngår i opptjeningstiden får mottak av særalderspåslag.

Vi er enige i at særalderspåslaget ikke kan tas ut før tidligpensjon opphører, vi er imidlertid uenig at særalderspåslaget skal beregnes av sluttlønn, vi mener det skal beregnes av pensjonsgrunnlaget, som ved tidligpensjon.

Eldrerådet er forundret over forslaget til regjeringen. Særalderspåslaget er livsvarig og skal ikke levealdersjusteres. Reduksjon av særalderspåslaget senere enn to år før ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden vil føre til at svært få vil jobbe etter fylte 65 år, dette da man mest sannsynlig ikke kunne kompensere bortfall av det livsvarige tillegget med lønnsinntekt frem til fylte 70 år.

Reglene for inntekt er all inntekt over 1 G over 3 ganger pensjonsgrunnlaget vil føre til at man mister særalderspåslaget etter kort tid, om man har lavt pensjonsgrunnlag og høy inntekt. Det virker også rart at man skal redusere særalderspåslaget med 1/36 i 3 år ved fortsatt arbeid i samme stilling. Vi tror heller ikke her at det vil være lønnsomt for den ansatte å fortsette i jobb gitt at man kan gå av med full tidligpensjon.

Vi skjønner at avkortningen er innført for å sikre de som ikke kan jobbe utover 65 år, men reduksjonen av særalderspåslaget vil føre til at færre vil fortsette i jobb etter denne tiden, det blir i så fall en kontraproduktiv avtale. Det påligger pensjonskassen og arbeidsgiver en særlig informasjonsplikt for å unngå at personellet kommer tapene ut mht livsinntekt.

Vi forutsetter at regjeringen ikke vil endre særalderspåslaget, selv om den ansatte velger å stå ut over særaldersgrensen for stillingen. Dette må beskrives særskilt i proposisjonen.