Dato: 31.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar særaldersgrenser fra Arne Byrkjeflot, styremedlem i Pensjon for Alle. De med særaldersgrense 65 år kommer ikke så verst ut dersom de jobber til de nye særaldersgrensene. Men det vil de jo ikke gjøre. Det er vanskelig å tenke seg at en renholder født i 2003 som akkurat har begynt i arbeidslivet som 20-åring skal jobbe til hen er 69 år som blir hennes særaldersgrense. Altså 49 år. Eller en sykepleier som begynner i arbeidslivet som 25-åring. 44 år? Det er helt urealistisk. De aller, aller fleste vil ikke få særalderspåslaget. Så er de pengene spart. De med særaldersgrense 60 år født i 2003 vil ha ei særaldersgrense på 64 år. Men da kan de jo ikke gå av, for da får de ikke AFP. Grensa for å få AFP er jo blitt 66 år. Hvordan kan dere lage ei særaldersgrense dere må vite ikke kan brukes i praksis? Dette er brannkonstabler, ambulansesjåfører og politi der jobben er slik at det ikke er forsvarlig å jobbe mer enn 60 år i dag. Nå må de iallfall jobbe til 66 år. Men sjøl da blir pensjonen dårlig. Skal de få en brukbar pensjon så må de faktisk jobbe like lenge som de med særaldersgrense 65 år, til 69 år. Er ikke alle enige i at det rett og slett ikke er mulig i disse yrkene? Ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet? Nå er det lite realistisk, men hvorfor er det laget en ordning slik at det omtrent ikke lønner seg for dagens 20-åringer å jobbe lenger enn 68 år? Da mister de nesten like mye i særalderstillegg som det de tjener opp mer i pensjon. Dette fordi særalderstillegget minker med en tredjedel for hvert år de jobber lenger. Altså fjernes plikten til å gå av, men lønne seg skal det ikke. For å være ærlig virker hele ordningen lite gjennomtenkt. Det er synd når det gjelder 30% av alle offentlig ansatte. I stillinger der det har vært enighet om at det skal være rett og plikt til å gå av tidlig i årtier. Arne Byrkjeflot Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
