Dato: 31.10.2024 Svartype: Med merknad Jeg er tillitsvalgt for Legeforeningen i Forsvaret, og har blitt kjent med at det kan bli innført nye regler for særalderspensjon i for militært ansatte i Forsvaret. Jeg har hørt at det har vært forhandlinger om nye pensjonsregler for ansatte i Forsvaret, uten at Legeforeningen er blitt invitert til disse. Nye regler for særalderspensjon for militært ansatte i Forsvaret kan få store konsekvenser for leger i Forsvaret, og vil kunne gjøre det enda vanskeligere å rekruttere og beholde leger. Nye regler for særalderspensjon for militært ansatte i Forsvaret vil sannsynligvis gjelde for ansatte som er født fra og med 1970. Jeg har mottatt flere bekymringsmeldinger fra medlemmer angående de nye pensjonsreglene, hvor flere vurderer å slutte i Forsvaret dersom særalderspensjonsreglene for Forsvaret blir noe tilsvarende det som er avtalt for andre arbeidstakere (utenfor Forsvaret). Jeg har også snakket med Petter Iversen, sjef FSAN, som er bekymret for rekrutteringen av leger til Forsvaret hvis man ikke får en bedre ordning for Forsvaret. Det blir en utfordring fremover at det blir færre unge og flere eldre, fordi antall fødsler er synkende og folk lever lenger. Mange land inkludert Norge øker derfor pensjonsalderen, og aldersgrensen i Staten øker til 72 år. Naboland øker pensjonsalderen også for sine militært ansatte. I Norge skal aldersgrensen for militært ansatte fortsatt være 60 år, men 85-årsregelen skal fases ut. Jeg har forståelse for at man ønsker at arbeidstakere skal bidra lenger i arbeidslivet før de blir pensjonister. Det har også blitt muligheter for å kombinere jobb og pensjon. Slik det har vært til nå, har militært ansatte som går av på særalderspensjon når de er 57 eller 60 år kunnet ta en jobb i privat sektor uten at særalderspensjonen blir redusert. Leger på RBA-avtale som har en annen bistilling i staten eller en kommune, har kunnet velge mellom å gå av med særalderspensjon fra begge stillingene eller fortsette i bistillingen etter at de har gått av med særalderspensjon. Man har fått full opptjeningstid hvis summen av tjenestetid fra Forsvaret og annen stilling i staten eller kommunene (inkl. helseforetak) til sammen er minst 30 år. På denne måten har samfunnet fortsatt kunnet få nytte av fagkompetansen hos pensjonerte militærleger. Men slik de nye særalderspensjonsreglene er utformet, så vil man som lege ikke lenger få tellende opptjeningstid fra annen offentlig tjeneste, siden leger (f.eks. i motsetning til sykepleiere) ikke har særaldersgrense ved aktuelle arbeidssteder utenfor Forsvaret. Det vil få den konsekvensen at nesten ingen leger vil kunne oppnå full opptjeningstid før de når aldersgrensen for særalderspensjon. Det samme problemet vil også oppstå for flere andre akademikergrupper i Forsvaret, men også for en del ansatte som har vært sivilt ansatt i Forsvaret eller forsvarssektoren før man blir militært ansatt. En god pensjonsordning har gjennom mange år bidratt til å rekruttere personell til Forsvaret, selv om man ofte kan oppnå høyere lønn andre steder. Dette gjelder også leger, men hvor de fleste leger også har annet arbeid ved siden av, enten som fastlege eller en deltidsstilling i annen offentlig virksomhet. Hvis jeg skal bruke meg selv som eksempel, så har jeg jobbet som lege i Forsvaret siden august 2013, da jeg var 41 år og hadde ca 10 års opptjeningstid fra KLP fra før jeg ble ansatt i Forsvaret. Med disse reglene ville jeg fått ca 29/30 av 66 % av sluttlønn (maks 12 G) resten av livet hvis jeg hadde gått av med pensjon ved fylte 60 år, og hvor min inntekt fra kommunal sektor også regnes med i pensjonsgrunnlaget. Alderspensjonen som kommer etter særalderspensjonen ble redusert for noen år siden, men nå står særalderspensjonen i fare for å bli enda mye mer redusert. Med de nye reglene er det usikkerhet om man i det hele tatt får noen særalderspensjon hvis man fortsetter å jobbe litt ved siden av pensjonen. Jeg er redd for at nye pensjonsregler vil ødelegge for rekruttering til Forsvaret. Jeg håper derfor at man kan få til at all tjeneste i offentlige pensjonsordninger skal telle med ved beregning av størrelsen på særalderspensjonen, og at man fortsatt kan velge om man vil gå av fra offentlig bistilling eller fortsette i bistillingen når man pensjoneres fra Forsvaret. I tillegg bør man kunne fortsatt kunne jobbe i privat sektor uten avkortning av særalderspensjonen. Selv om det kan være gode grunner til å beholde 60 år som særaldersgrense i Forsvaret, finnes det en del stillinger hvor man fint kan fungere i mange år etter fylte 60 år. Det bør derfor være åpning for at man etter søknad kan fortsette etter fylte 60 år, forutsatt at man tilfredsstiller de kravene som gjelder for stillingen (blant annet fysiske tester og helsekrav). I slike tilfeller vil det også være ønskelig at man kan forskyve uttak av tjenestepensjon med det antall år ekstra man står i stillingen. Således ser jeg for meg at hvis man går av ved fylte 60 år får man særalderspensjon til fylte 67 år slik det er lagt opp til for andre kategorier stillinger med særalderspensjon, men hvis man f.eks. går av ved 62 år kan man få utbetalt særalderspensjonen til fylte 69 år. Senere uttak av ordinær alderspensjon vil jo gi en høyere alderspensjon når den tid kommer, og det vil gagne Forsvaret ved at det vil være mer attraktivt å bli i jobben etter fylte 60 år. Det er også et juridisk aspekt hvis man på denne måten vedtar nye pensjonsregler for personer som allerede er ansatt i Forsvaret. Personer som søker og begynner i en stilling gjør dette på bakgrunn av en pakke hvor blant annet lønn og pensjon er en del av de godene man vurderer når man skal bestemme seg for om man vil begynne i en militær stilling. Hvis særalderspensjonen plutselig blir vesentlig dårligere for personer som allerede er ansatt i Forsvaret, så er det en uakseptabel endring av spillereglene. Personer som allerede er militært ansatt i Forsvaret bør derfor få beholde de nåværende opptjeningsreglene for særalderspensjon. I tillegg til det ovennevnte kan pensjonsordningen i Forsvaret forbedres ved at man inkluderer det meste av ATF-tilleggene i pensjonsgrunnlaget. Dette vil gjelde f.eks. betaling for vakter og øvelser, og for personell på RBA-avtale bør man ta med ekstra arbeidede timer inntil 100 timer per kvartal som betales etter RBA-avtalen (hvor man i dag får samme timelønn som for ordinær arbeidstid, men uten at det tas med i pensjonsgrunnlaget). Det er en rettsprosess på gang om dette, men uavhengig a hva Høyesterett bestemmer så bør man avtalefeste at mer av inntekten skal tas med i pensjonsgrunnlaget, slik f.eks. KS-området gjorde fastlønn på legevakt pensjonsgivende fra 2016. Ved å gjøre mer av inntekten pensjonsgivende vil Forsvaret bli en mer attraktiv arbeidsgiver samtidig som det også vil bli mer attraktiv å gjøre en ekstra innsats. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
