Dato: 31.10.2024 Svartype: Med merknad NOFs høringssvar Nye Pensjonsregler for ansatte i stillinger med særaldersgrenser N orges offisers- og spesialistforbund (NOF) viser til høring ifm nye pensjonsregler for ansatte i stillinger med særaldersgrenser. Høringen er sendt ut med bakgrunn i avtalen fra august 2023. Dette høringsinnspillet vil særlig vurdere utfordringene knyttet til overgangsregler og forvaltningsregler for militært ansatte født etter 1970. Forøvrig viser vil også til felles høringsinnspill fra LO Stat med flere. 1. Innledning Særaldersgrenser har lenge vært en sentral del av det norske forsvarssystemet. De nye forslagene til pensjonsregler representerer et nødvendig steg mot tilpasning av pensjonsordningen til dagens arbeidsmarked og økonomiske virkelighet. Likevel er det viktig å understreke at militært personell står overfor særegne utfordringer som ingen andre yrkesgrupper har, og som må hensyntas ved innføringen av nye pensjonsregler. Dette høringsinnspillet vil fremheve mangler og utfordringer ved forslaget, med fokus bla på: - Levealdersjustering av særaldersgrensen - Sikringsregler mot lønnsnedgang/pensjonsgrunnlaget. - Overgangsreglene for militært personell født etter 1970 - Implementeringen av de nye pensjonsreglene. - Kvalifikasjonsregler - Avkortning 2. Pensjonssystemet bygger på en sosial kontrakt mellom staten og innbyggerne. For å opprettholde tillit til systemet, må endringer innføres gradvis, slik at folk kan stole på at de får det de har planlagt for. En gradvis implementering unngår sjokk som kan undergrave denne tilliten. Ut fra hvordan forhandlingene gjennomføres (arbeidsgivers siste tilbud gjelder) vil staten ha ett særlig ansvar for at overgangsordningene gir tilstrekkelig forutsigbarhet for den enkelte. 2.1 Overgangsregler må være rettferdighet og forutsigbarhet Forutsigbarhet for individene: Pensjon er noe man planlegger over lang tid, og mange har allerede tilpasset sin økonomi etter de gjeldende reglene gjennom nærmere 30 år i Forsvaret. En brå endring i pensjonsvilkårene kan derfor skape stor usikkerhet og urettferdighet for de som er nær pensjonsalderen. De nye reglene og forvaltningen av disse ble sendt ut på høring med frist 1. nov 2024. Planen er reglene er klar til å ta i bruk i 2026, men med virkning fra 2025. Avtalen der overgangsordninger ble avtalt, er fra 2018 og forutsetningen var at egne regler for de som har særalderspensjon skulle være på plass og virke fra 1. jan 2020. Slik har det ikke blitt. Avtalen kom på plass først august 2023, og er nå sendt på høring. Overgangsordningen er knyttet opp mot avtalen fra mars 2018. Og gjelder for kullene 1963-1969. I pensjonsavtalen som ble inngått 3. mars 2018, står det at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere, må tilpasses påslagsmodellen. Det går videre fram at partene skal utrede og avtale løsninger for personer som har særaldersgrense og opptjening i påslagsmodellen, og at løsningene skal kunne virke fra 2020. Enkel matematikk forutsetter da at en avtale om særalderspensjon måtte landes siste halvår av 2018. Avtale om nye regler for de som har særalderspensjon kom først på plass i august 2023. altså vesentlig senere enn det som var forutsatt av partene da avtalen ble laget. I hovedsak skyldtes dette etter vår oppfatning manglende prioritet og politisk vilje. Hvordan de nye pensjonsreglene ble før sommerferien sendt på høring, med frist 1. november 2024. Det er ventet at reglene er klar til å bli tatt i bruk fra 2026. Det første kullet som er omfattet av de nye reglene er 1970 kullet. Disse ville etter dagens regler ha ett år igjen til de kunne gå av med pensjon. De hadde uansett ikke noe forutsetning til å vite at pensjonsreglene skulle endres så drastisk kort tid før pensjonsalderen. Dette tilsier at det er for kort overgangsordning også etter det som var forutsetningen i avtalen fra 2018. Skulle en følge normal forvaltningspraksis for innføring av særlige inngripende endringer i ansettelses og pensjonsvilkår er det normalt med en overgangsordning på 10 år. Vår forståelse er at denne overgangsfristen burde gjelde i 10 år fra loven faktisk blir vedtatt, og uansett tidligst fra aug 2023, som er første tidspunkt hovedinnretning på ny særalderpensjon blir kjent, selv om selve lovvedtaket kommer senere. Lengre overgangsordning kan også argumenteres for i lys av at ordningen ennå ikke er vedtatt av Stortinget. En overgangsordning gir også tid til arbeidsgivere, pensjonskassene og statlige organer for å tilpasse sine systemer og økonomiske modeller til de nye reglene. Dette sikrer at det ikke oppstår store administrasjonsproblemer eller økonomiske uklarheter. En plutselig endring vil ramme de som er nær pensjonsalderen hardere enn de som har lengre tid igjen til å justere seg. Derfor gir en lengre overgangsperiode disse gruppene mulighet til å planlegge og omstille seg uten å få redusert pensjon dramatisk. Forslaget om endring i pensjonsreglene for militært personell som er født etter 1970, gir grunn til bekymring på flere områder. Overgangsreglene som foreslås, synes å være utilstrekkelige når det gjelder å sikre rettferdighet for denne gruppen. For militært personell født etter 1970, er forslaget om å heve pensjonsalderen uten å kompensere tilstrekkelig gjennom økonomiske insentiver eller muligheter for gradvis avgang etter 85-års regelen problematisk. Mange som har planlagt sin karriere og økonomiske fremtid basert på dagens regelverk, vil bli økonomisk skadelidende, uten at de har hatt mulighet til å tilpasse seg. Overgangen til nye pensjonsregler må gi de ansatte nok tid til å omstille seg økonomisk. For personell født etter 1970, som snart kan være nær pensjonsalder, er det behov for en mer gradvis overgang enn det som er foreslått. Det er derfor NOFs vurdering at sikringsreglene som innvilget for 1969 kullet må videreføres også for kullene 1970-1975, gitt at loven vil bli vedtatt i løpet av 2025. 2.2 Helserisiko og fysiske belastninger : Overgangsreglene tar ikke tilstrekkelig hensyn til den spesifikke risikoen og de fysiske og psykiske belastningene som følger med militærtjenesten. For personell som har vært i tjeneste i krevende militære operasjoner og har slitt seg ut i tidlig alder, vil det være urimelig å forlenge arbeidsforholdet uten å tilby en kompensasjon for slitasjen. Avtalen legge til grunn at selve særaldersgrensen skal levealdersjusteres. NOF har akseptert denne justering, selv om den i seg selv, vil kunne medføre utfordringer for Forsvaret. Det må ligge som en forutsetning at arbeidsgiver i tilstrekkelig grad forplikter seg til å legge til rette for at personellet skal kunne stå utover 60 år når denne aldersgrensen levealders justeres. 2.3 Administrativt forhold ved overgangen: Den nye tidligpensjonsordningen ifm avtalen fra august 2023, er etter modell av tidligere brutto ordning. Det er da viktig å ivareta viktige prinsipper i denne ordningen for tidligpensjonsfasen. 2.3.1 Forhold til lønnsnedgangsreglene (spesielt knyttet til Lov om Statens pensjonskasse §15 2. ledd) LO fikk ifm forhandlingene i 2023 bekreftet at AID mener pensjonsgrunnlaget for tidligpensjonen og særalderspåslaget skal følge dagens definisjon, og at dette også skal gjelde lønnsnedgangsregelen. Dette er spesielt aktuelt for forsvaret. I medhold av Forsvarsloven, har Forsvaret hjemmel til å beordre personellet til de stillinger Forsvaret finner på krevd, også mot den enkeltes villighet. Denne beordringsadgangen, kan uten videreføring av lønnsnedgangsreglene, medføre at den enkelte kan tape betydelig i pensjon, hvis vedkommende beordres inn i en stilling med lavere inntekt. Forvaltningspraksis knyttet til Lov om Statens pensjonskasse § 15 2. ledd må sikres videreført. 2.3.2 Forholdet til hvordan sluttlønn skal forstås Det ble gitt skriftlig bekreftelse til LO fra AID om at både tidligpensjon og særalderspåslaget er av sluttlønn. 2.3.3 Manglende kvalifikasjoner og opptjening Militært tilsatte som tidligere oppfylte kravene for særalderspensjon, men som overgang til nye regler enten ikke har oppfylt kvalifikasjonskravene eller ikke har full opptjening av tidligpensjon, må håndteres særskilt. Primært bør de tidligere rettighetene videreføres som individuelle rettigheter. Subsidiært kan det, hvis den enkelte ønsker det, legges til rette for at de kan arbeide inntil de har oppfylt kvalifikasjonskravene og har opptjent full tidligpensjon. Ved fratreden skal de følge samme regler som øvrige militært tilsatte. Dette gjelder en begrenset gruppe ansatte som etter omstilling har fått videreført tilsettingsforholdet i en stilling med særaldersgrense, der stillingen har gått fra sivilt tilsatt til militær tilsatt. Dette kan f.eks løses med at de beholder opptjening etter dagens regler og før de nye reglene etter innføring av avtalen fra aug 2023. Dette gjelder personell som kan ha over 30 år i staten etter dagens regler men ikke 30 år i en særaldersstilling. AIDs undersøkelse og faglige rapport tilsier at dette ikke gjelder mange, men det er viktig for de det gjelder, dette som følge av omstilling der en har fått omgjort stillingen i Forsvaret til militær. Vi har fått tilbakemeldinger på enkeltpersoner dette gjelder ved Evenes flystasjon, Eggemoen leir, Garnisonen i Porsanger for å nevne noe. Totalt antar vi at dette vil kunne gjelde noen titalls personer. 2.4 Avkortningsreglene og forhold til EU direktivet samt Arbeidsmiljøloven I tråd med avtalen fra august 2023, vil personell født etter 1970 få avkortning av pensjon ved lønn utover 1G. Samtidig er denne grensen et viktig tema ifm pågående forhandlinger om særregler for de grupper som har pliktig avgang. Viser for øvrig til endringer som er gjort i Arbeidsmiljøloven med bakgrunn i Lovendringene som ble vedtatt 15. desember 2023. Lovforslagene har sammenheng med og skal bidra til å gjennomføre Arbeidsvilkårsdirektivet (EU) 2019/1152 i norsk rett. Slik NOF forstår Arbeidsmiljøloven nå, er det ikke tilstrekkelig å vise til den enhver tid gjeldende avtale om pensjon. Pensjonsordningen skal beskrives og være en del av arbeidsavtalen. Hensikten er å gi forutsigbarhet for den enkelte. Således er det berettiget å stille spørsmål om opparbeidede pensjonsrettigheter har ett sterkere rettsvern enn Regjeringen har tatt høyde for i høringen. 3. Konklusjon Dette er NOFs tilbakemeldinger og innspill til høringen. Vi understreker at det er særlig viktig å bevare lønnsnedgangsreglene både ifm tidlige pensjon og særalderspåslaget. De foreslåtte endringene i pensjonsreglene for militært personell født etter 1970 må revideres for å sikre at de ivaretar rettferdighet, forutsigbarhet og tilpasning til virkeligheten i Forsvaret i tråd med innspill som er gitt i dette notatet. Overgangsreglene er spesielt mangelfulle, og må utvides for å sikre at de ansatte får tilstrekkelig tid og fleksibilitet til å planlegge sin pensjonisttilværelse. Vår vurdering er at opparbeidede pensjonsrettigheter har sterkere rettsvern enn det departementet har lagt til grunn. Vi ber om at 10 års prinsippet ivaretas fra tidspunktet loven blir vedtatt. Vi anmoder at disse forslagene vurderes nøye før nye pensjonsregler vedtas, for å sikre at militært personell får en rettferdig og bærekraftig pensjonsordning som anerkjenner deres unike bidrag til Norges sikkerhet. Vedlegg 241031 NOFs høringssvar til Nye pensjonsregler for ansatte i stillinger med særaldersgrenser pdf.pdf Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
