Dato: 01.11.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til Nye regler for stillinger med særaldersgrenser Vi viser til Regjeringens høringsnotat Nye regler for stillinger med særaldersgrense datert 28. juni 2024, og leverer med dette høringssvar fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap. Innledning NTL Samfunnssikkerhet og beredskap stiller seg kritisk til forslaget til nye regler for stillinger med særaldersgrenser. Med dagens kunnskap om sammenhengene mellom arbeidsforhold, avgangsalder, helse og tjenestekvalitet, mener vi at særaldersgrenser på dagens nivå fortsatt er både nødvendige og ønskelige av hensyn til tjenestekvalitet, sikkerhet og den enkeltes helse. NTL Samfunnssikkerhet og beredskap mener også at vi som samfunn har en plikt til å ivareta dem som ikke kan jobbe lenger fordi de har et uvanlig fysisk eller psykisk belastende og krevende yrke, og mener at dette ikke gjøres ved å presse dem økonomisk til å stå lengre i arbeid. Rundt 30 % av arbeidstakerne i offentlig sektor har lavere pensjonsalder enn den alminnelige aldersgrensen. Dette gjelder personer som står i stillinger med uvanlig høy arbeidsbelastning som sliter den enkelte ut fysisk eller psykisk eller personer som står i stillinger der det stilles spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper for å kunne utføre arbeidet sitt. I 2021 fjernet regjeringen Solberg plikten til å fratre med særaldersgrense. NTL Samfunnssikkerhet og beredskap er enige med en samlet fagbevegelse (med unntak av Akademikerne) om at å fjerne plikten til å fratre undergraver hele ordningen. Vi er derfor skuffet over at regjeringen ikke følger opp sin egen regjeringserklæring som sier at lovendringen skulle reverseres, og at de i pensjonsforliket avtalte seg bort fra at plikten skulle gjeninnføres. Likevel mener NTL Samfunnssikkerhet og beredskap at det er viktig å kjempe for restene som nå er igjen for de med særaldersgrenser, selv om hovedmålet må være å reversere de kuttene og endringene som nå er gjennomført og gjeninnføre særaldersgrenser som ivaretar den enkelte og samfunnets interesser. Økning av særaldersgrenser Regjeringen foreslår at dagens særaldersgrenser på 60, 63 og 65 år, skal øke i takt med foreslått økning i pensjonsalder i folketrygden. Aldersgrensene vil da fortsatt være på et lavere nivå enn for dem som går av ved ordinære aldersgrenser. NTL Samfunnssikkerhet og beredskap savner et kompetansegrunnlag fra Regjeringen som dokumenterer at personer i disse stillingene vil bedre arbeidsevnen sin slik at de kan stå i stillingene i høyere alder, parallelt med at levealderen og med det pensjonsalderen, øker. I Stortingsmeldingen Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil anslår regjeringen at det vil bli 75 000 flere uføre som direkte konsekvens av økt pensjonsalder i 2060 og 118 000 flere i 2080. Mange av dem med særaldersgrense, som først hadde plikt til å gå av, for så å få en rett til å gå av, skal nå nektes å gå av med dagens aldersgrense. For mange er det ikke et aktivt valg man tar. Mange er rett og slett utslitt etter et langt arbeidsliv i tunge yrker, eller har ikke fysisk eller psykisk evne til å fortsette i stillingen. Vi risikerer nå at disse skyves ut i en lang kamp for å få innvilget uføretrygd, eller gå på akkord med egen helse for å klare å stå i stillingen. For andre er det kanskje et aktivt valg, men basert på personlige økonomiske forhold. NTL Samfunnssikkerhet og beredskap er kritiske til, og stiller spørsmål ved om det er i samfunnets interesse at personer med særaldersgrenser skal sette sin personlige økonomi og helse opp mot sin evne til å bevare samfunnets beredskap og å stå i stillinger med uvanlig høy arbeidsbelastning. Svært mange, trolig flertallet, i jobb med særaldersgrenser vil ikke makte å være i jobb til de nye aldersgrensene, og vil dermed få sin pensjon drastisk senket. Dette er ikke drøftet i høringsnotatet. Kvalifisering For å få særalderspensjon er det foreslått at du som ansatt må ha vært i minimum 20 % stilling med særaldersgrense i 10 av de siste 15 årene. Dette er en svekkelse fra dagens ordning der en får særalderspensjon dersom du står i stillingen (i staten), eller har stått i et år i stillingen (i kommunene) når du når særaldersgrensen. For å få full særalderspensjon krever det at du står i full stilling i 30 år. Ved lavere tjenestetid avkortes pensjonen proporsjonalt. Påslaget vil derfor reduseres betraktelig for en stor andel av de med særaldersgrenser. Dette strider mot hva NTL Samfunnssikkerhet og beredskap mener er samfunnets plikt for å ivareta de som står i disse stillingene. Påslag (særalderstillegg) Regjeringen foreslår at personer med særaldersgrenser skal få et prosentpåslag som skal sikre et verdig nivå på pensjonen. Men, som nevnt over, det forutsetter at den enkelte klarer å stå i stillingen til ny særalder og i tillegg står i full stilling med særalder i 30 år. I KLP er det bare 42 % som har over 30 års opptjening. De med særaldersgrense på 60 år kommer spesielt dårlig ut. Slik vi leser notatet, vil de miste AFP. I tillegg blir de rammet av færre opptjeningsår og høyere delingstall. Vi mener derfor at påslaget på 7,7 % langt fra dekker opp dette tapet. De vil også komme langt dårligere ut enn de med særaldersgrense på 65 år. 85-årsregelen De som har særaldersgrenser i dag, har anledning til å kunne gå av inntil 3 år før oppnådd særaldersgrense dersom alder og antall år i stillingen utgjør minst 85 år. Dette er en ordning svært mange benytter seg av i dag og som sikrer at de kan stå til pensjonsalder uten å bli ufør. Denne ordningen foreslår regjeringen å fjerne. Konsekvensen er at i praksis øker ikke særaldersgrensene med ca. et år for hvert tiende år, men med hele fire år. NTL Samfunnssikkerhet og beredskap frykter at dette vil føre til flere uføre og skape uverdige avganger for mange som i utgangspunktet kunne avsluttet yrkeskarrieren på en verdig måte. Vi mener det er helt urealistisk å tro at avgangsalder til personer i stillinger med særaldersgrenser skal økes så mye. Eksempelvis går de fleste med særaldersgrense 60 år i staten av etter 85-årsregelen. Omlag 30% av sykepleierne benytter seg av denne ordningen og går av ved 62 år. Med forslaget i høringsnotatet må en sykepleier som er født i 1973 holde ut til hen er 66 år og er vedkommende født i 1993, må hen holde ut til 68 år. Dette sier mye om realismen i forslaget. Misvisende eksempler Regneeksemplene i høringsnotatet forutsetter at alle makter å jobbe til de nye særaldersgrensene. Ikke ett eksempel sier noe om hvordan det går med alderspensjon til dem som ikke når fram, og må gå av tidligere. Hvis vi bruker samme lønn som i notatet på kr. 600 000 og ser på hva som skjer om du når eller ikke når de nye særaldersgrensene, så finner vi en annen virkelighet. Har du 40 års opptjening i Folketrygden, minst 30 år i 100 % stilling i en jobb med særaldersgrense på 65 år, og greier å jobbe fram til den nye særaldergrensen, kommer du brukbart ut. Er du født i 1993 vil du få en lav folketrygd, men berges av AFP, tjenestepensjon og særalderstillegg. Du vil da oppnå 58 % av inntekten i alderspensjon, men da må du jobbe til du er 68 år. Hvis du må gi deg ved dagens grense på 65 år, får du bare 52 % av lønnen i alderspensjon, gitt at du fortsatt oppnår 40 år i folketrygden med full lønn, 30 år i særaldersjobb med 100 % stilling. Allerede i dagens gode ordning ser vi at svært mange ikke når særaldersgrensa eller benytter seg av 85-årsregelen. Det er all mulig grunn til å frykte at mange flere vil bli tvunget til å gi seg tidligere enn særaldersgrensa og aldri får med seg det særalderstillegget som ligger i notatet. Det er ikke en gang sikkert at de når den nye AFP-grensa for dem som er født i 1993 på 65 år og dermed mister AFP. Da er de nede på 46 % av lønna. De som i dag har ei særaldersgrense på 60 år, er kanskje enda mer utsatt. De skal oppfylle de knallharde krav til blant annet brannkonstabler, ambulansepersonell og politi. Mens mange gir seg allerede ved 57 år i dag, må de som er født i 1993 holde ut til 63 år. Men grensa for å gå av med AFP for dem som er født i 1993 blir økt til 65 år. Det er altså foreslått en ordning som innebærer at alle med særaldergrense 60 år ikke bare må jobbe til den nye særaldersgrensa, men må jobbe enda 2 år til for å få AFP. Det står ingenting i høringsnotatet som tilsier at det blir en spesialordning for folk med særaldersgrense. Med dagens offentlige pensjon kunne de fått betinget tjenestepensjon, som ville dekket 2/3 av tapet i AFP. Men det ser ut som fagbevegelsen i stat og kommune allerede har gitt opp å få denne ordningen videreført når offentlig og privat sektor skal få en felles AFP-ordning. Selv om brannkonstabelen, født i 1993, står i stillingen fram til hen er 65 år, vil vedkommende kun få 55 % av gjennomsnittslønnen sin. Å gå av ved den nye særaldersgrensa på 63 år vil få dramatiske konsekvenser for den brannkonstabelens pensjon. Da vil den bli så lav som 48 % av gjennomsnittslønn. For at hen skal kunne nærme seg to tredjedeler av lønna, få 63 %, må brannkonstabelen jobbe til 68 år, det er 8 år lenger enn dagens særaldergrense og 11 år lenger enn ved bruk av 85-årsregelen. NTL Samfunnssikkerhet og beredskap mener Det er ikke noe nytt at regjeringen vil presse folk til å jobbe lenger ved økonomisk tvang. Men det er spesielt når tvangen rammer de grupper som det har vært enighet om trenger å gå av tidligere. Enten fordi det er spesielt slitsomme yrker, som renholdere og helsearbeidere. Eller fordi jobben stiller helt spesielle krav, som brannkonstabler. Konsekvensen er at de fleste med særaldersgrense 65 år ikke vil nå den nye særaldersgrensa og dermed miste særalderspåslaget. Det blir ei særaldersfelle. Vårt forslag er at det må bli mulig å få et lavere særalderspåslag dersom en går av de siste tre årene før oppnådd særalder, f.eks. 50 %, 60 %, 70 % av særalderspåslaget. Konsekvensene for de med særaldersgrense 60 år virker lite gjennomtenkt. Det er vanskelig å forstå at brannkonstabler og ambulansesjåfører flest skal kunne gjøre den utsatte jobben i mange flere år enn i dag. I tillegg vil den nye særaldersgrensa være lavere enn grensa for å få AFP. I dagens ordning må du velge mellom AFP og å gå av ved særalder. I ny ordning foreslås det at en både kan få AFP og særalderstillegg. Det ser det ut som høringsforslaget vil nekte de med særalder 60 år. Særaldersgrensa vil alltid ligge to år under laveste pensjonsalder. Uansett er særalderstillegget for de med særaldersgrense 60 år langt fra å veie opp for tapet de har ved å gå av tidligere, både gjennom færre opptjeningsår og ved høyere delingstall. De kommer langt dårligere ut enn de med særaldersgrense 65 år. NTL Samfunnssikkerhet og beredskap mener særaldersgrensene ikke skal økes i samme takt som pensjonsalderen øker. Ellers vil et flertall av de som omfattes av ordningen aldri oppnå særalderstillegget. Våre forslag til forbedring innenfor foreslått modell: At særalderstillegget for de med særalder 60 år heves slik at de kommer like godt ut som de med særalder 65 år. At det innføres en mulighet for å gå av tidligere enn de nye særaldersgrensene med lavere særalderstillegg. At det innføres unntak for de med særaldersgrense 60 år slik at de kan få AFP, sjøl om de går av før nedre pensjonsalder. I tillegg må betinget tjenestepensjon bevares. NTL Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg, oktober 2024 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
