Referanse: 194757 Dato: 03.10.2024 Svartype: Med merknad Som ansatt i Forsvaret i over 30 år, har jeg følgende merknader til høringen: 1. Det føles veldig veldig urimelig at overgangen til en ny ordning, som trolig får sin lovendring tidligst i 2025, allerede skal ha virkning for årskull født fra 1970, da de kun er 2 år unna gjeldende pensjonsalder i Forsvaret. Sedvane burde følges, om at man får 10 år fra lovendringen blir bestemt, til endringene trer i kraft for de aktuelle årskullene. Det er eneste muligheten man har til å tilpasse seg nye endringer, uten å være "fanget" av endringer og nye forutsetninger. Jeg spår personell flukt og behov for høyere lønninger i Forsvaret for å beholde kompetansen når pensjons vilkårene blir oppfattet som dårligere. Det vil koste staten, men stakkars de som snart skal gå av; de vil aldri få oppleve denne nødvendige lønnsøkningene i sitt livsløp, de vil bare merke de endrede forutsetningene, etter å ha vært ansatt en hel arbeidskarriere på tidligere vilkår, men får sin pensjon kun på de nye vilkårene. 2. Det føles urimelig og ufornuftig å sette en grense på 1G for annet arbeid etter tidlig avgang med særaldersgrenser. For Forsvaret sin del består en karriere av høyt arbeidstempo og arbeid på mindre attraktive steder, ofte pendling eller flytting fra familie og venner. Forsvaret er ikke tjent med gamle ansatte, og ansatte fortjener og forventer muligheten for en litt annen arbeidssituasjon etter særalderen er oppnådd. Det har i mange år vært en del av totalpakka ved å jobbe i Forsvaret og staten, med lavere lønn enn tilsvarende sivile stillinger for mange fagkategorier. Men å sette en begrensning på en 1G vil være direkte avgangsstimulerende, ikke oppfordre til å bidra i samfunnet og redusere mulige skatteinntekter til samfunnet. Jeg kan ikke se at samfunnet vårt er tjent med en slik tilnærming, hvis vi alle skal bidra så mye som mulig. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
