Referanse: 612060 Dato: 23.09.2024 Svartype: Med merknad Jeg har lest høringsforslaget og har følgende innspill. Har snakket med flere fra samme årskull som meg (1970-1972). Alle er svært oppbragt over konsekvensene det får for oss og de senere årgangene som på kort varsel blir frarøvet sin tidlige pensjonsmulighet. Samfunnsmessig har jeg forståelse for at det på sikt er nødvendig å gjøre endringer i pensjonssystemet, men det er ikke saken her. Det handler i større grad om at den livslange kontrakten/arbeidsforholdet og de forpliktelser man har hatt med Staten rives bort og gevinsten "tidlig pensjon" nappes bort rett før målstreken. Den største gulrota for å jobbe i politiet har gjennom mange år uten tvil vært tidlig pensjon (57 år) og mulighet til å jobbe så mye man ønsker med noe helt annet senere, uten økonomisk avkortning. Vi har gjennom flere år i politiet akseptert dårligere lønn sammenlignet med tilsvarende utdanningsnivå og risikofullt arbeid, nettopp med den vissheten om at vi tross alt har hatt en god pensjonsordning. En så kort tilbakevirkende kraft som Staten har lagt opp til i høringsforslaget kan ikke uten videre godtas. Selv droppet jeg fremtidige karriere som ingeniør for å jobbe i politiet, kall det gjerne et kall, men selvfølgelig var denne gulrota innvirkende på avgjørelsen. I hele min politikarriere har jeg sett for meg å bli tidlig pensjonist, for så å gjøre noe annet og være fristilt økonomisk til å velge hva jeg vil etterpå. Hvis nytt forslag blir vedtatt, vil jeg måtte stå ca 3 år ekstra i politijobb og i tillegg bare kunne tjene 1 G ekstra uten avkortning. Således må jeg belage meg på bare å fortsette å jobbe i politiet til jeg må gå av, og ikke når jeg kan gå av. Jeg mener dette er et svært alvorlig kontraktsbrudd fra Staten sin side, da denne praksisen med særaldersgrense 60 år og tre år tidligere avgang for de som har oppfylt alder og tjenestetid, har vært gjeldende i hele min 25 år lange politikarriere og lenge før det. Jeg hevder at den gode pensjonsordningen vi har hatt er den viktigste årsaken og kanskje det eneste godet politifolk har hatt, når det gjelder lønn og arbeidsvilkår. Jeg tok et valg i 1997, jeg kunne begynt å jobbe som ingeniør, men valgte å ta politihøgskolen. Det kan jeg selvfølgelig angre på nå, jeg hadde sannsynligvis kunnet opparbeide meg mye større verdier ved å ha jobbet i det private. I stedet har jeg valgt å jobbe i politiet, men den vissheten om at jeg vil kunne avhjelpe dette når jeg går av med pensjon. Her var muligheten til å gå av som tidlig pensjonist helt avgjørende for dette valget. Hvert år mens man forhåpentligvis har god helse har stor betydning for et slikt livsvalg. Jeg mener også å erindre at man fra PFs side i 2018 sa at de som hadde 10 år eller mindre igjen i 2020, var innenfor gammel pensjonsordning. Hva slags forutsigbarhet gir det, når avtaler og ordninger gjennom årtider, bare settes strek over?! Om forslaget går igjennom, vil det etter mitt syn være et avtalebrudd fra Statens side. Det kan da ikke være mulig, ei heller lovlig, å innføre en ny ordning med bare noen få år virkning før oppnådd pensjonsalder, som innebærer så store og dramatiske endringer for de som rammes først. Jeg forventer at PF sentralt står på for å utvide overgangsordningene slik at den tilbakevirkende kraften ikke kommer så brått som skissert. Det bør fortsatt være minst 10 års varsel til arbeidstakere, før en slik ordning trer i kraft. mvh Politiførstebetjent, Innlandet politidistrikt. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
