Høring – Nye pensjonsregler for ansatte i stillinger med særaldersgrenser
Vi viser til høring – Nye pensjonsregler for ansatte i stillinger med særaldersgrenser
Svarfrist for høringen er 1. november 2024
Under følger høringssvar fra Storebrand Livsforsikring AS (Storebrand).
Svarfrist for høringen er 1. november 2024
Under følger høringssvar fra Storebrand Livsforsikring AS (Storebrand).
Uføre medlemmer med særaldersgrense
Departementet ber om særskilte innspill på om uføre medlemmer i stilling med særaldersgrense, som allerede er overført fra uførepensjon til alderspensjon ved nådd særaldersgrense, bør tilbakeføres til uførepensjon, eventuelt om det enkelte medlem kan be om å få omregnet pensjonen til uførepensjon.
Storebrand mener at uføre som allerede er overført til alderspensjon ved nådd særaldersgrense 60 år, gjennom en overgangsregel bør fortsette å opprettholde alderspensjon. Vi mener at de ikke skal bli tilbakeført til uførepensjon. For å sikre felles og lik løsning for alle disse som er overført/omregnet til alderspensjon før 01.01.2025, er det heller ikke ønskelig med valgmulighet for enkeltindivider.
For uføre medlemmer som ikke har nådd særaldersgrensen før 01.01.2025, er forslaget at disse skal overføres til alderspensjon fra det tidspunkt det inntreffer ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Storebrand støtter dette forslaget, men tar opp spørsmålsstilling om hvordan dette skal finansieres.
Fortsatt utbetaling av uførepensjon fra særaldersgrensen til tidspunkt for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden medfører at uførepensjonen skal utbetales henholdsvis 2 år (særaldersgrense 65 år) og 7 år (særaldersgrense 60 år) lenger enn forutsatt. Denne økning i utbetalingstiden krever en økt avsetning av premiereserve for uførepensjonsytelsen. Tilsvarende gjelder også for premiefritaksytelsen.
Hvordan skal denne økning i premiereserven for uføre finansieres?
Skal den dekkes ved engangspremie fra forsikringstaker/utjevningsfellesskapet, eller skal den motregnes og finansieres med avsatt premiereserve for alderspensjonsytelsen fra særaldersgrensen til tidspunkt for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden?
Storebrand mener at premiereservebehovet for uførepensjonsdekningen må kunne finansieres med avsatt premiereserve fra nevnte alderspensjonsytelse. Ved behov for ytterligere premiereserve belastes forsikringstaker/utjevningsfellesskapet, motsatt ved eventuell frigjøring. Det bes om at det kommer på plass et hjemmelsgrunnlag for dette.
Storebrand mener at uføre som allerede er overført til alderspensjon ved nådd særaldersgrense 60 år, gjennom en overgangsregel bør fortsette å opprettholde alderspensjon. Vi mener at de ikke skal bli tilbakeført til uførepensjon. For å sikre felles og lik løsning for alle disse som er overført/omregnet til alderspensjon før 01.01.2025, er det heller ikke ønskelig med valgmulighet for enkeltindivider.
For uføre medlemmer som ikke har nådd særaldersgrensen før 01.01.2025, er forslaget at disse skal overføres til alderspensjon fra det tidspunkt det inntreffer ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Storebrand støtter dette forslaget, men tar opp spørsmålsstilling om hvordan dette skal finansieres.
Fortsatt utbetaling av uførepensjon fra særaldersgrensen til tidspunkt for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden medfører at uførepensjonen skal utbetales henholdsvis 2 år (særaldersgrense 65 år) og 7 år (særaldersgrense 60 år) lenger enn forutsatt. Denne økning i utbetalingstiden krever en økt avsetning av premiereserve for uførepensjonsytelsen. Tilsvarende gjelder også for premiefritaksytelsen.
Hvordan skal denne økning i premiereserven for uføre finansieres?
Skal den dekkes ved engangspremie fra forsikringstaker/utjevningsfellesskapet, eller skal den motregnes og finansieres med avsatt premiereserve for alderspensjonsytelsen fra særaldersgrensen til tidspunkt for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden?
Storebrand mener at premiereservebehovet for uførepensjonsdekningen må kunne finansieres med avsatt premiereserve fra nevnte alderspensjonsytelse. Ved behov for ytterligere premiereserve belastes forsikringstaker/utjevningsfellesskapet, motsatt ved eventuell frigjøring. Det bes om at det kommer på plass et hjemmelsgrunnlag for dette.
Tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon regnes ikke med
For å få rett til både ny tidligpensjonsordning og særalderspåslag er det i utgangspunktet definert krav om minst 10 år i stilling med særaldersgrense de siste 15 årene før aldersgrensen, eller før fratredelse med rett til uttak av alderspensjon.
For å få rett til full ytelse fra disse dekningene er det krav om minst 30 år i stilling med særaldersgrense. For ny tidligpensjon legges i utgangspunktet den siste særaldersgrensen til grunn, men det gjelder særlige regler ved skifte av stilling fra høy til lavere særaldersgrense og ved parallelle stillinger med ulike særaldersgenser. For særalderspåslag regnes det separate ytelser for tid i stilling med de ulike særaldersgrensene.
Det er foreslått at tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon ikke skal regnes med. Dette er basert på at man i høringsnotatet og tilhørende forslag til bestemmelser bruker uttrykket «stå (stått) i stilling», og at man i høringsnotatet kommenterer at tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon ikke anses som å «stå i stilling».
I lov om Statens pensjonskasse § 20 defineres generelt den tjenestetid som regnes med ved fastsettelse av pensjonsytelser. Her inngår tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon.
Den situasjon at tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon ikke skal regnes med blir dermed et avvik i forhold til § 20, og må bygge på en riktig forståelse/tolkning av utrykket «stå (stått) i stilling» i forskriftsforslaget.
Uttrykket «stå (stått) i stilling» uttrykker at det kun er tid hvor medlemmet er «reell arbeidstaker» som skal inngå. Det bør vurderes en klarere beskrivelse av hva man mener med uttrykket «stå (stått) i stilling», slik at man sikrer en omforent forståelse av uttrykket.
Det fremstår også som uklart om uttrykket «stå (stått) i stilling» kun gjelder i forhold til beregning av kvalifikasjonstid for rett til ny tidligpensjon eller særalderspåslag, eller om det også skal gjelde for anvendt tjenestetid ved beregning av ny tidligpensjon eller særalderspåslag.
For å få rett til full ytelse fra disse dekningene er det krav om minst 30 år i stilling med særaldersgrense. For ny tidligpensjon legges i utgangspunktet den siste særaldersgrensen til grunn, men det gjelder særlige regler ved skifte av stilling fra høy til lavere særaldersgrense og ved parallelle stillinger med ulike særaldersgenser. For særalderspåslag regnes det separate ytelser for tid i stilling med de ulike særaldersgrensene.
Det er foreslått at tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon ikke skal regnes med. Dette er basert på at man i høringsnotatet og tilhørende forslag til bestemmelser bruker uttrykket «stå (stått) i stilling», og at man i høringsnotatet kommenterer at tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon ikke anses som å «stå i stilling».
I lov om Statens pensjonskasse § 20 defineres generelt den tjenestetid som regnes med ved fastsettelse av pensjonsytelser. Her inngår tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon.
Den situasjon at tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon ikke skal regnes med blir dermed et avvik i forhold til § 20, og må bygge på en riktig forståelse/tolkning av utrykket «stå (stått) i stilling» i forskriftsforslaget.
Uttrykket «stå (stått) i stilling» uttrykker at det kun er tid hvor medlemmet er «reell arbeidstaker» som skal inngå. Det bør vurderes en klarere beskrivelse av hva man mener med uttrykket «stå (stått) i stilling», slik at man sikrer en omforent forståelse av uttrykket.
Det fremstår også som uklart om uttrykket «stå (stått) i stilling» kun gjelder i forhold til beregning av kvalifikasjonstid for rett til ny tidligpensjon eller særalderspåslag, eller om det også skal gjelde for anvendt tjenestetid ved beregning av ny tidligpensjon eller særalderspåslag.
Oppregulering av pensjonsgrunnlag ved sluttidspunkt i stilling med særaldersgrense, ved uttaksstart
Det er i utgangspunktet foreslått at beregningsgrunnlaget for ny tidligpensjon og særalderspåslag skal være pensjonsgrunnlaget ved sluttidspunkt i stilling med særaldersgrense. Dette sluttidspunktet kan være tilbake i tid. Sluttidspunkt i stilling med særaldersgrense betyr ikke nødvendigvis at medlemmet har sluttet hos arbeidsgiver, men kan være et jobbskifte til en stilling med en annen aldersgrense. Vi kan ikke se at det er foreslått at pensjonsgrunnlag ved sluttidspunkt i stilling med særaldersgrense skal oppreguleres ved uttaksstart, hverken i høringsnotat eller i forslag til forskrift. Vi legger til grunn at lov om Statens pensjonskasse § 42 femte ledd vil være hjemmelsgrunnlag for at man ved uttaksstart foretar oppregulering av pensjonsgrunnlaget ved sluttidspunktet i stilling med særaldersgrense. Det bør vurderes om dette må presiseres nærmere i nevnte bestemmelse.
Tid, stilling og lønn i den enkelte særaldersstilling
Ved vurdering av om kvalifikasjonsreglene er oppfylt for rett til ny tidligpensjon og særalderspåslag, og ved beregning av disse ytelsene, er det foreslått at det er tid, stillingsandel (minimum 20 prosent) og lønn (pensjonsgrunnlag) i stilling med den enkelte særaldergrense som skal ligge til grunn.
Kvalifikasjonsreglene for rett til ny tidligpensjon og særalderspåslag er at medlemmet har hatt minst 10 år i minst 20 prosent stilling med særaldersgrense i løpet av de siste 15 årene før aldersgrensen, eller før fratredelse med rett til uttak av alderspensjon.
Ved beregning av ny tidligpensjon og særalderspåslag kreves det mint 30 år i minst 20 prosent stilling med særaldersgrense for rett til full pensjonsytelse.
I tillegg er det foreslått at tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon ikke skal regnes med i forhold til kvalifikasjonsreglene. I forhold til beregning av ny tidligpensjon og særalderspåslag fremkommer det litt uklart om tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon skal holdes utenfor eller ikke. Se vår kommentar under «Tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon regnes ikke med».
Dette medfører at det er behov for opplysninger om tid, stillingsandel og lønn i stilling med særaldersgrense langt tilbake i tid.
Historisk har det vært strengere krav for medlemskap, i offentlig tjenestepensjonsordning, enn 20 prosent stilling. I ulike perioder har det vært ulike minstekrav til antall timer arbeidet (14 timer, 15 timer, 18 timer) for rett til medlemskap.
Det kan derfor være ansettelsesperioder med stillingsandel lavere en minstekravet for rett til medlemskap i tjenestepensjonsordningen, men høyere enn 20 prosent stilling, som ikke er registrert.
Dette medfører at det kan være utfordrende å skaffe til veie gode nok opplysninger, fordi det vil (kan) være varierende datakvalitet på opplysninger tilbake i tid.
Kvalifikasjonsreglene for rett til ny tidligpensjon og særalderspåslag er at medlemmet har hatt minst 10 år i minst 20 prosent stilling med særaldersgrense i løpet av de siste 15 årene før aldersgrensen, eller før fratredelse med rett til uttak av alderspensjon.
Ved beregning av ny tidligpensjon og særalderspåslag kreves det mint 30 år i minst 20 prosent stilling med særaldersgrense for rett til full pensjonsytelse.
I tillegg er det foreslått at tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon ikke skal regnes med i forhold til kvalifikasjonsreglene. I forhold til beregning av ny tidligpensjon og særalderspåslag fremkommer det litt uklart om tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon skal holdes utenfor eller ikke. Se vår kommentar under «Tid med uførepensjon og midlertidig uførepensjon regnes ikke med».
Dette medfører at det er behov for opplysninger om tid, stillingsandel og lønn i stilling med særaldersgrense langt tilbake i tid.
Historisk har det vært strengere krav for medlemskap, i offentlig tjenestepensjonsordning, enn 20 prosent stilling. I ulike perioder har det vært ulike minstekrav til antall timer arbeidet (14 timer, 15 timer, 18 timer) for rett til medlemskap.
Det kan derfor være ansettelsesperioder med stillingsandel lavere en minstekravet for rett til medlemskap i tjenestepensjonsordningen, men høyere enn 20 prosent stilling, som ikke er registrert.
Dette medfører at det kan være utfordrende å skaffe til veie gode nok opplysninger, fordi det vil (kan) være varierende datakvalitet på opplysninger tilbake i tid.