Integrerings - og mangfoldsdirektoratet

Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser til Arbeids – og inkluderingsdepartementets høringsnotat av 27.06.2024, NOU 2024: 11 Lavlønn i Norge. Under følger Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) høringssvar.

Utvalget i NOU 2024:11 Lavlønn i Norge viser til at lavslønnsforekomsten er størst i privat sektor i næringer som kjennetegnes med lav organisasjonsgrad, som ikke har tariffavtale eller som har lav lønnsevne. Økt innvandring til Norge gir i tillegg økt omfang av lavlønn da tilgangen på arbeidskraft som aksepterer lave lønninger kan bidra til at næringer med høy lavlønnsforekomst vokser i omfang.

Utvalget viser at flyktninger, innvandrere og arbeidsinnvandrere er overrepresentert i yrker med høy lavlønnsforekomst, og at dette har sammenheng med utdanningsnivå, arbeidserfaring, botid og manglende kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen og rettigheter i arbeidslivet.

Utvalget er derfor opptatt av at økt innvandring og flyktningstilstrømming til Norge bør møtes på en hensiktsmessig måte og at det iverksette tiltak som bidrar til å forebygge press på lønnsnivå for utsatte grupper. Utvalget anbefaler at myndighetene bør

IMDi støtter utvalgets anbefaling om at myndighetene bør bidra til å gi bedre informasjon om den norske arbeidslivsmodellen, fagorganisering og rettigheter i arbeidslivet til flyktninger, innvandrere og arbeidsinnvandrere og at informasjonen er lett tilgjengelig, forståelig og samkoordinert.

Alle med rett og plikt til samfunnskunnskap etter integreringsloven får undervisning om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Formålet er å gi nyankomne innvandrere og flyktninger nødvendig kunnskap som gjør dem godt rustet i møtet med det nye samfunnet de skal være en del av.

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse har til nå ikke hatt rett og/eller plikt til samfunnskunnskap etter integreringsloven. Ettersom det har vært et politisk mål om at målgruppen skal raskt ut i arbeid, har IMDi vært opptatt av at flyktninger skal få nødvendig informasjon om regler og normer i norsk arbeidsliv for å sikre at denne gruppen har tilstrekkelig kjennskap til krav, forventninger, rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. IMDi har derfor utviklet faglige anbefalinger rettet mot kommunene om vektlegging av arbeidslivskunnskap i arbeidsrettede introduksjonsprogram på Fagressurs for introduksjonsprogrammet. Integreringsloven er imidlertid ute på høring der Arbeids – og inkluderingsdepartementet foreslår å oppheve de midlertidige reglene om introduksjonsprogram i integreringsloven § 37 c og integreringsforskriften kap. 8A. Dersom endringene blir vedtatt betyr dette at denne gruppen også får rett til samfunnskunnskap i introduksjonsprogrammet

IMDi jobber også med å nå ut med informasjon om arbeidslivet til innvandrergrupper som ikke er omfattet av integreringsloven. IMDi eier nettsiden Ny i Norge som har som formål å samle informasjon fra offentlige myndigheter til nyankomne flyktninger og innvandrere som kommer til Norge. Nettsiden har i første omgang vært rettet mot voksne personer som har beskyttelse i Norge som følge av krigen i Ukraina, men utvides til å omfatte informasjon til alle flyktninggrupper innen utgangen av 2024. Ny i Norge vil videre fremover omfatte informasjon fra flere samfunnsområder og utvides med nye målgrupper.

Videre har IMDi fått i oppdrag fra Arbeids - og inkluderingsdepartementet om å utvikle nasjonal veileder for mottak av arbeidsinnvandrere og deres familier. Veilederen har som formål å legge til rette for å at fylkeskommuner, kommuner og andre aktører utvikler gode velkomsttilbud der informasjon om blant annet den norske arbeidslivsmodellen, fagorganisering og rettigheter i arbeidslivet blir formidlet til arbeidsinnvandrere og deres familier, samt andre grupper der det er hensiktsmessig. Veilederen skal publiseres på IMDis nettsider og skal sikre at innholdet som publiseres er samordnet med offentlig informasjon og nettressurser.

IMDi samarbeider tett med partene i arbeidslivet og har flere tiltak og virkemidler rettet mot arbeidsgivere for å øke bevissthet og kunnskap om etnisk mangfold i arbeidslivet, herunder IMDis nettside mika.no rettet mot arbeidsgivere, IMDis tilskuddsordning for arbeidsgivere «tilskudd til økt etnisk mangfold» samt Mangfoldsprisen. Dette er aktiviteter som bidrar til å forebygge og motvirke diskriminering, rasisme og utnyttelse i arbeidslivet og som skal fremme bruken av innvandreres kompetanse.

Utvalget viser til at kompetanse og utdanningsnivå har betydning for lønnsutviklingen, og trekker frem at særlig innvandrere med grunnskole som høyeste utdanning har en lav sysselsettingsgrad samt en større risiko for å bli værende i lavtlønte jobber over tid. Utvalget vurderer derfor at lavinntekt bør sees i sammenheng med politikkområder knyttet til tiltak for inkludering og kompetansebygging i form av etter – og videreutdanning. IMDi støtter utvalgets vurdering, men vil imidlertid presisere at forebygging ved å kvalifisere innvandrere og nyankomne som står utenfor arbeidslivet til faglært arbeid er like viktig. Integreringsloven åpner derfor for at flere skal få formelle kvalifikasjoner i introduksjonsprogrammet. Ny opplæringslov gjør det samtidig mulig for at flere voksne kan ta studier eller yrkeskompetanse, og at opplæring i større grad kan kombineres med arbeid.

På den andre siden er andelen innvandrere med lang botid og som er overkvalifisert for jobben de er i, mer enn dobbelt så høy som i den øvrige befolkningen (SSB, 2021). Det kan resultere i at flere enn nødvendig jobber i deler av arbeidslivet med høy lavlønnsforekomst. Sett i sammenheng med dagens kompetansebehov på arbeidsmarkedet, viser dette et stort potensial for bedre bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet. For overkvalifiserte innvandrere vil muligheten for etter - og videreutdanning, kompletterende utdanning og bruk av godkjenningsordninger være særlig viktige tiltak for å motvirke vedvarende lavinntekt.

IMDi støtter utvalgets anbefaling om at myndighetene følger med på utviklingen av lavlønn for å få mer kunnskap om lavlønnsomfanget i tiden fremover. IMDi mener at dette særlig vil være relevant som følge av høy flyktningstilstrømming fra Ukraina de siste årene, og for å kunne iverksette kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge og motvirke risikoen for vedvarende lavinntekt, ustabil tilknytning til arbeidslivet og utnyttelse på arbeidsplassen.

IMDi har fått i oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet å undersøke pågående forskning om diskriminering etter ansettelse. Forskningen blir utført av Institutt for samfunnsforskning og vil blant annet analysere forskjeller i lønn, lønnsutvikling og opprykk blant ansatte med innvandrerbakgrunn med forventet sluttrapport innen 01.12.2024.

I april 2024 lanserte IMDi rapporten Etnisk mangfold og inkludering i arbeidslivet – indikatorer, status og utviklingstrekk , som viser til et rammeverk for å måle status og utvikling i etnisk mangfold og inkludering i det norske arbeidslivet. Indikatorer som «like muligheter på arbeidsplassen» herunder lønn, overkvalifisering og organisasjonsgrad mv. inngår som en del av rammeverket. Rapporten viser blant annet til forskning som viser at noen innvandrergrupper oftere blir «fanget i inngangsporten» til arbeidsmarkedet. De har større sannsynlighet for å bli i lavlønnede jobber med få krav til kompetanse hvor det er lett å komme inn, men også lite å lære og falle ut igjen (Proba, 2020).

Videre anbefales det å gjennomføre regelmessige evalueringer av rammeverk for indikatorsettet for å følge med på status og utviklingstrekk på feltet og videre kunne utforme målrettede tiltak, regelverk og virkemidler som bidrar til å økt etnisk mangfold og inkludering i arbeidslivet. IMDi er i gang med å vurdere hvordan indikatorsettet skal videreutvikles og oppdateres fremover.