Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

Dato: 31.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar – NOU 2024:11 Lavlønn i Norge YS viser til høringsbrev av 27. juni i år, om høring på NOU 2024:11 Lavlønn i Norge. Lavlønnsutvalget skulle kartlegge lavlønn og ulikhet i Norge, og vurdere virkemidler for å motvirke lavlønn. YS støtter utvalgets konklusjoner og mener utvalget trekker frem flere viktige virkemidler som bør benyttes for å motvirke lavlønn i Norge. Lavlønn er et problem både for den enkelte og samfunnet, og økende ulikhet skaper utfordringer for den norske modellen. Utvalget finner lavere ulikhet og høyere andel på de laveste lønningene i Norge enn i de fleste andre land. Lønnsforskjellene og andelen med lavlønn har økt siden 1997, men har vært ganske stabile siden 2015. YS mener vi bør være forsiktige med å trekke slutninger fra dette, til at det ikke er utfordringer med lavlønn i Norge. Vi har hatt en økning, som har stabilisert seg på et konstant høyere nivå, med flere lavlønnede og høyere ulikhet enn tidligere. Ikke noe av denne utviklingen har blitt reversert etter 2015. Så lenge vi ikke er bevisste på å motvirke det, er det heller ingen garanti for at vi ikke får nye slike perioder med økning igjen framover. Det kommer også tydelig frem i utredningen at lavlønn ikke er likt fordelt, men utgjør en større utfordring i enkelte bransjer og for enkelte grupper. Utredningen viser klart at en av de viktigste motvektene mot lavlønn er fagorganisering og tariffdekning. Utvalget mener økonomien og lønnsdannelsen i stor grad fungerer godt når det gjelder å begrense lønnsforskjellene og omfanget av lavlønn i Norge. Press på organisasjonsgrader og tariffavtaledekning, innvandringsstrømmer og framvekst av nye tilknytnings- og arbeidsformer på tvers av land, blir trukket frem som utviklingstrekk som utfordrer nedre del av lønnsfordelingen. Flere av disse kan også henge sammen, feks ved at vi vet at arbeidsinnvandrere har lavere organiseringsgrad og at nye tilknytningsformer kan gjøre det vanskeligere å få på plass tariffavtaler. YS vil derfor fremheve de tiltakene som er foreslått for å øke organiseringsgraden og tariffavtaledekningen blant lavlønte grupper og bransjer, og utvalgets oppfordring om at flere må bidra i arbeidet for økt organiseringsgrad. Høy organiseringsgrad og tariffavtaledekning er et kollektivt gode for samfunnet og vi har en felles interesse av å opprettholde dette. Arbeidstakerorganisasjonene skal ta sitt ansvar og jobber kontinuerlig med å øke organisasjonsgraden, men gruppene og bransjene som nå er mest utsatt for lavlønn har kjennetegn som gjør det særskilt utfordrende og ressurskrevende å organisere de ansatte og kreve tariffavtaler. Dermed er felles innsats med myndighetene og arbeidsgiverne viktig for å lykkes. YS mener utvalgets forslag om at myndighetene samarbeider med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene om aktiviteter for å øke tariffdekningen bør følges opp ved at myndighetene avsetter midler i kommende budsjetter for å støtte opp under arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonens aktiviteter for å øke tariffavtaledekningen og organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere og i bransjer der forekomsten av lavlønn er høy. Utvalget foreslår at den tidligere partssammensatte arbeidsgruppen om organisasjonsgrader i arbeidslivet gjenopprettes for å foreslå konkret hvordan arbeidet for å bedre tariffavtaledekningen og organisasjonsgradene blant lavlønte skal organiseres, og YS foreslår at det også legges til denne gruppen å foreslå konkret hvordan tiltak om støtte til slike aktiviteter skal organiseres og følges opp i praksis. De foreslåtte tiltakene for hvordan arbeidsgiverorganisasjonene kan bidra til fagorganisering og tariffavtaledekning er også viktige. Organisasjonsgraden blant bedrifter har gått opp, samtidig som tariffdekningen ikke øker. YS støtter et organisert arbeidsliv på arbeidsgiversiden. Det er en viktig del av vår modell. Samtidig er tariffavtalene sentrale, og vi må å jobbe sammen for å styrke tariffavtaledekningen. Utvalget konkluderer med at allmenngjøringsordningen fungerer godt, og anbefaler ikke store endringer i ordningens karakter. Dette støttes av YS, men vi vil også fremheve det arbeidet som pågår i Arbeids- og inkluderingsdepartementet der partene har kommet med innspill til justeringer av ordningen for at den skal fungere bedre. YS mener departementet bør fremme forslag om mindre endringer i ordningen, basert på dette arbeidet, og viser til våre innspill i den prosessen. Som utvalget trekker frem, er også håndheving og kontroll av allmengjøringene avgjørende for at de skal fungere. Det underbetales fortsatt i de allmenngjorte bransjene, og risikoen for å bli tatt for dette må bli høyere. Utvalget har ikke definert en normativ grense for lavlønn, men har sett på flere forskjellige mål, og rapporterer tall for disse gjennom utredningen. To av de målene som går igjen i tallmaterialet er 85 % av industriarbeiderlønn og 2/3 av medianlønn. YS vil advare mot å legge vekt på 2/3 av medianlønn som mål på andelen med lavlønn. Dette målet brukes i internasjonale sammenhenger og kan vise utvikling over tid, men er ikke et godt mål for å vurdere hvor mange som har problematisk lav lønn i Norge. 2/3 av median er et så lavt lønnsnivå at mange vil ha utfordringer med å delta likeverdig i samfunnet selv med lønninger over 2/3 median. Med kun 2/3 av medianlønn i Norge, vil man for eksempel få problemer med å dekke minimumsutgiftene i SIFOs referansebudsjett for ett barn og én voksen i tillegg til bokostnader. 2/3 median er heller ikke et mål som brukes av partene i Norge, eller i våre lønnsoppgjør. Hvis det legges vekt på 2/3 medianlønn som et mål for hvor mange som har lavlønn, vil nivået av problematisk lav lønn i Norge lett undervurderes. YS vil også påpeke at utvalgets avgrensing til å se på personer som er «kun i jobb» utelukker både studenter og personer som er delvis i jobb og delvis på ytelser. Denne avgrensningen gjør at tallene i utredningen gjelder for personer som lever av lønnen sin, og er normalt fleksible i sitt tilbud av arbeidskraft. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at utredningen derfor ikke vil vise om de som er på helserelaterte ytelser eller studenter er mer utsatt for lavlønn. Studenter, pensjonister og de som mottar helserelaterte ytelser har systematisk lavere lønn enn resten av befolkningen. Med vennlig hilsen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS Håvard Lismoen Generalsekretær Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen