Stovner Arbeiderparti

Kvinnenettverket til Høybråten Arbeidersamfunn, Stovner Arbeiderparti og Vestli Arbeiderpartilag ønsker å gi våre innspill til høringen om NOU 2024:13 – Lov og frihet. Kvinnenettverket fremmer kvinnepolitiske saker på dagsorden og ser det som viktig å komme med følgende merknader til forslaget.

Utvalget har ikke i tilstrekkelig grad undersøkt betydningen av digital negativ sosial kontroll i relasjon til psykisk vold og tvangsekteskap. I punkt 3.9.4 fremgår det at «det finnes ikke sikre tall på hvor mange som utsettes for negativ sosial kontroll i Norge. Tall fra både forskningsstudier og årsrapporter gir likevel indikasjoner på tendenser og utvikling over tid».

Videre i punkt 3.9.1 beskrives det at kunnskapsgrunnlaget for negativ sosial kontroll, æresmotivert vold og tvangsekteskap er begrenset. Dette skyldes blant annet at slike handlinger ofte foregår i det skjulte, og at mørketallene antas å være betydelige. Undersøkelser basert på selvrapportering er også forbundet med stor usikkerhet, spesielt når det gjelder temaer som er stigmatiserte eller tabubelagte. I tillegg har disse fenomenene uklare definisjoner og overlapper hverandre i stor grad.

Vi forstår det slik at hovedårsaken til at utvalget ikke foreslår en egen straffebestemmelse om psykisk vold, er at de eksisterende straffebestemmelsene anses som tilstrekkelige. Straffeloven § 266 om hensynsløs atferd, § 282 om mishandling i nære relasjoner, og § 266 a om alvorlig personforfølgelse dekker flere psykiske krenkelser over tid, mens enkelttilfeller kan falle inn under bestemmelsene om tvang (§ 251), trusler (§ 263) og frihetsberøvelse (§ 254). Utvalget advarer mot å fragmentere lovgivningen ytterligere og anbefaler justeringer av eksisterende bestemmelser fremfor å innføre nye og foreslår derfor ikke egne straffebud om psykisk vold eller negativ sosial kontroll.

Kvinnenettverket er ikke enig i Utvalgets vurdering her.

Utvalget foreslår å inkludere kontrollerende og nedverdigende atferd som eksempler på hensynsløs atferd i straffeloven § 266. Denne bestemmelsen dekker et bredt spekter av psykiske krenkelser, inkludert trusler, nedverdigende atferd og personforfølgelse. For å sikre bedre anvendelse av bestemmelsen på psykisk vold foreslås det å tydeliggjøre at kontrollerende og nedverdigende atferd kan omfattes av hensynsløs atferd. Utvalget anbefaler også at formuleringen «en annens fred» erstattes med «en annens psykiske integritet» for å modernisere språket.

For å synliggjøre at psykisk vold kan rammes av straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner, foreslår utvalget at gjerningsbeskrivelsen presiserer at «psykiske krenkelser» kan inngå i et mishandlingsregime.

På bakgrunn av dette anbefaler utvalget at begrepet negativ sosial kontroll ikke innlemmes direkte i straffeloven. Likevel understrekes det at de foreslåtte endringene i straffeloven §§ 266 og 282 vil omfatte alvorlige former for negativ sosial kontroll.

Det er urovekkende at utvalget ikke har tilstrekkelig tallmateriale for å vurdere omfanget av negativ sosial kontroll, æresmotivert vold og tvangsekteskap. Det er avgjørende at alvorlige former for negativ sosial kontroll rammes av lovverket. Utvalget henviser ikke til konkrete undersøkelser som tilsier at det ikke er nødvendig å kriminalisere disse formene for kontroll.

Kvinnenettverket påpeker at digitale plattformer ofte brukes til å manipulere unge til å ta valg de senere angrer på, inkludert å inngå ekteskap de ikke ønsker å fortsette i. Dette aspektet har ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet i utvalgets mandat. Vi viser også til IMDI-rapporten fra 28. april 2023, som dokumenterer erfaringer med digital negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant unge med innvandrerbakgrunn.

Aktører fra frivillige organisasjoner fremhever at unge med kort botid i Norge, svake norskkunnskaper og lite digital kompetanse er særlig sårbare. Dette gjelder også skeive personer, som ofte er en minoritet innen minoriteten og derfor ekstra utsatte. Det bemerkes at undersøkelsen gjenspeiler ikke digital negativ kontroll blant majoritetsungdom.

Det er svært bekymringsfullt at negativ sosial kontroll gjennom digitale plattformer ikke tas tilstrekkelig på alvor. IMDI-rapporten avdekker hvor lite kunnskap vi har om denne formen for kontroll. Det er viktig å forstå hvordan fenomenet utvikler seg i takt med den teknologiske utviklingen, og hvordan tvangsekteskap, frihetsberøvelse og æresrelatert vold kan forsterkes gjennom digital manipulering.

I vår tid er det enkelt å laste ned spionapper og forfølge ekskjærester, ektefeller og barn. Vi har lite empirisk data som viser hvordan teknologi-orienterte foreldre kan regulere sosiale medier og manipulere ungdommen til å velge ektefeller familien ønsker.

AI og kunstige videoer, bilder, telefonsamtaler og meldinger kan misbrukes for å utøve negativ sosial kontroll og skade en kvinne, uavhengig av bakgrunn, i mannsdominerte og æresrelaterte strenge miljøer. I slike tilfeller utvikler volden seg raskere enn man rekker å sette inn tiltak. Lovgiver må sikre et rettsvern for at verken tvangsekteskap oppstår eller at noen lider på grunn av misbruk av digitale plattformer. Slike handlinger vil bli avdekket først etter at volden eller drapet finner sted.

Videre viser vi til Istanbulkonvensjonens artikkel 37 om tvangsekteskap:

Utvalget har ikke vurdert hvordan digital negativ sosial kontroll kan virke som forsettlig atferd for å påvirke til tvangsekteskap eller psykisk vold.