Viktige og gode forenklinger
Interessegruppa for hytteeiere i Marka (IHM) er grunnleggende positive til at markaloven nå revideres, så loven blir enklere å forstå og bruke. Som departementet påpeker en rekke ganger i høringsnotatet, må lovteksten ses i sammenheng med forarbeidene slik at avgjørelser ikke baserer seg på en streng ordlydstolking.
Erfaringen har dessverre vært at både kommunene og statsforvaltere har lagt en streng tolking av lovteksten til grunn, også når det i søknader om dispensasjon har vært lagt ned et stort arbeid i å henvise til forarbeidene.
Det eneste eksempelet på bredere vurdering av en hyttesak som vi kjenner til, er brev til Nittedal kommune om rivning og gjenoppbygging av hytte, gnr/bnr 24/67 av 29.05.2015. Etter klage ble det da gjort en grundig og balansert vurdering av juridisk avdeling hos Statsforvalteren, da Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Dessverre hadde heller ikke denne avgjørelsen vesentlig effekt på andre saker hos kommuner eller statsforvaltere.
Det er etter vår oppfatning av avgjørende betydning at loven nå formuleres mer i tråd med de intensjoner som kommer til uttrykk i forarbeidene, og særlig Innst. O nr 58 (2008-2009). Dette vil spare både forvaltning og hytteeiere for mye unødig arbeid og frustrasjon. Som det står i høringsnotatet (5.2, s.43) er «nær sagt alle tiltak forbudt». Dette har nok også medført at mange er blitt lovbrytere uten overhodet være klar over det.
Erfaringen har dessverre vært at både kommunene og statsforvaltere har lagt en streng tolking av lovteksten til grunn, også når det i søknader om dispensasjon har vært lagt ned et stort arbeid i å henvise til forarbeidene.
Det eneste eksempelet på bredere vurdering av en hyttesak som vi kjenner til, er brev til Nittedal kommune om rivning og gjenoppbygging av hytte, gnr/bnr 24/67 av 29.05.2015. Etter klage ble det da gjort en grundig og balansert vurdering av juridisk avdeling hos Statsforvalteren, da Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Dessverre hadde heller ikke denne avgjørelsen vesentlig effekt på andre saker hos kommuner eller statsforvaltere.
Det er etter vår oppfatning av avgjørende betydning at loven nå formuleres mer i tråd med de intensjoner som kommer til uttrykk i forarbeidene, og særlig Innst. O nr 58 (2008-2009). Dette vil spare både forvaltning og hytteeiere for mye unødig arbeid og frustrasjon. Som det står i høringsnotatet (5.2, s.43) er «nær sagt alle tiltak forbudt». Dette har nok også medført at mange er blitt lovbrytere uten overhodet være klar over det.
§ 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak
Den endring departementet foreslår i §5 er et godt og pedagogisk grep. Her samordnes tiltaksbegrepet med plan- og bygningsloven. En serie mindre tiltak unntas fra forbudet. Dette vil gi tiltakshavere trygghet for at det de gjør er lovlig, og effektivisere hele forvaltningen av loven.
Plan- og bygningsloven er et kjent lovverk, med bred rettspraksis, som rådgivere og arkitekter er vant til å forholde seg til.
IHM innser at det kan bli diskusjoner om hvor omfattende unntakene a. – i. i andre ledd skal være, men understreker at det viktigste her er at prinsippene beholdes, at noe gjøres lovlig uten søknad og dispensasjon.
Vi mener at unntakene i andre ledd i hovedsak treffer godt, men dette må også ses i forståelsen av og praksis etter bestemmelsene om dispensasjon i §15. Selv om opplistingen er god, så er den, og kan heller aldri bli, utfyllende for alle forhold.
Et eksempel er frittstående solcellepaneler. Solcellepaneler er avhengige av å bli plassert der solforholdene er best mulige. I enkelte tilfeller kan det være andre steder enn montert på hytta. Hvis § 15 blir en snever unntaksparagraf, kan montering av slike anlegg bli en komplisert sak som krever dispensasjonssøknad. Et frittstående solcelleanlegg kan ha en svært begrenset negativ effekt for friluftslivet.
En komplisert prosess er ikke nødvendigvis bra for noen parter. Alternativet kan bli å produsere strøm med aggregat. Strømproduksjon med aggregat reguleres ikke av noe lovverk, men har en åpenbart større negativ effekt for friluftslivet og naturopplevelsen.
Departementets hjemmel for å fastsette i forskrift hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen kan bli viktig for å utfylle lovteksten der det anses som nødvendig, for eksempel for frittstående solcellepaneler.
Plan- og bygningsloven er et kjent lovverk, med bred rettspraksis, som rådgivere og arkitekter er vant til å forholde seg til.
IHM innser at det kan bli diskusjoner om hvor omfattende unntakene a. – i. i andre ledd skal være, men understreker at det viktigste her er at prinsippene beholdes, at noe gjøres lovlig uten søknad og dispensasjon.
Vi mener at unntakene i andre ledd i hovedsak treffer godt, men dette må også ses i forståelsen av og praksis etter bestemmelsene om dispensasjon i §15. Selv om opplistingen er god, så er den, og kan heller aldri bli, utfyllende for alle forhold.
Et eksempel er frittstående solcellepaneler. Solcellepaneler er avhengige av å bli plassert der solforholdene er best mulige. I enkelte tilfeller kan det være andre steder enn montert på hytta. Hvis § 15 blir en snever unntaksparagraf, kan montering av slike anlegg bli en komplisert sak som krever dispensasjonssøknad. Et frittstående solcelleanlegg kan ha en svært begrenset negativ effekt for friluftslivet.
En komplisert prosess er ikke nødvendigvis bra for noen parter. Alternativet kan bli å produsere strøm med aggregat. Strømproduksjon med aggregat reguleres ikke av noe lovverk, men har en åpenbart større negativ effekt for friluftslivet og naturopplevelsen.
Departementets hjemmel for å fastsette i forskrift hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen kan bli viktig for å utfylle lovteksten der det anses som nødvendig, for eksempel for frittstående solcellepaneler.
Hytter er en del av friluftslivet
Tross det grundige arbeidet som er gjort med forslaget til ny markalov mener vi det fortsatt er en del forhold som bør avklares bedre for hytter. I Ot. prp. nr. 23 (2008-2009), s. 8 heter det: « De mange hyttene utgjør en del av områdets kulturhistorie og er i dag en viktig del av Markas friluftsliv .»
Denne formuleringen er det vanskelig å forstå annerledes enn at hyttene er en del av friluftslivet, og derfor innenfor lovens hovedformål: «..å fremme og tilrettelegge for friluftsliv….».
IHM kan ikke se at en slik forståelse har vært lagt til grunn i noen av de mange hyttesakene vi kjenner til og ser et behov for avklaring her.
Hvordan formålsparagrafen skal forstås, gir føringer for hvordan dispensasjonssaker skal behandles. Det er vår erfaring at endringer på eller ved hytter, settes opp mot friluftslivet. Dette kan ikke være riktig så lenge hyttene, som det står, er en «viktig del av Markas friluftsliv».
Hensyn til forskjellige typer friluftsliv må veies mot hverandre, men hytter står ikke i motsetning til friluftslivet om vi skal legge Ot. prp. nr. 23 (2008-2009) til grunn.
Vi mener at proposisjonens forståelse av hytter som en del av Markas friluftsliv må tydeliggjøres fra departementet.
Denne formuleringen er det vanskelig å forstå annerledes enn at hyttene er en del av friluftslivet, og derfor innenfor lovens hovedformål: «..å fremme og tilrettelegge for friluftsliv….».
IHM kan ikke se at en slik forståelse har vært lagt til grunn i noen av de mange hyttesakene vi kjenner til og ser et behov for avklaring her.
Hvordan formålsparagrafen skal forstås, gir føringer for hvordan dispensasjonssaker skal behandles. Det er vår erfaring at endringer på eller ved hytter, settes opp mot friluftslivet. Dette kan ikke være riktig så lenge hyttene, som det står, er en «viktig del av Markas friluftsliv».
Hensyn til forskjellige typer friluftsliv må veies mot hverandre, men hytter står ikke i motsetning til friluftslivet om vi skal legge Ot. prp. nr. 23 (2008-2009) til grunn.
Vi mener at proposisjonens forståelse av hytter som en del av Markas friluftsliv må tydeliggjøres fra departementet.
Noen har gitt opp
Da markaloven ble vedtatt var det ifølge Ot.prp. nr. 23 (2008–2009), 3131 hytter/fritidshus i Marka. Mange av disse er små, kanskje 25-35m2. De er tilpasset en annen tid og en annen bruk. Gjentatte ganger er søknader om forholdsvis små tiltak avslått, først av kommunene som har forhørt seg med statsforvalter, og så overraskende nok av samme statsforvalter etterpå.
Som departementet er inne på i høringsnotatet, s. 61, så er dette en forvaltningspraksis som ikke gir en reell saksbehandling i to instanser. Det er positivt at forslaget rydder opp i denne dobbeltrollen.
Vi kjenner ikke noen saker hvor det er urimelige ønsker fra hytteeiere, det er snakk om mindre tilbygg, en ny bod med badstue eller lignende tiltak. Disse sakene er i dag krevende både for forvaltningen og for hytteeierne. IHM kan ikke understreke sterkt nok de utfordringer hytteeiere møter når det er nødvendig å gjøre endringer for å tilpasse bebyggelsen til dagens bruk.
Det er en realitet at flere hytter i Marka i dag står til forfalls. Årsakene kan være mange, men vi kjenner til saker hvor eier har gitt opp i møte med forvaltningen.
Søknad om tiltak på og ved hytter er ressurskrevende både for forvaltning og søker. Det er bare de med betydelige ressurser som klarer å få gjennomslag. Vi kjenner til en sak for noen år siden hvor statsråden måtte kontaktes to ganger for å overhodet få tiltaket realitetsbehandlet.
Hvis det overhodet skal være en realitet bak formuleringen « De mange hyttene utgjør en del av områdets kulturhistorie og er i dag en viktig del av Markas friluftsliv», så må lovverket være tydeligere på at påbygg, ombygginger, uthus og lignende innenfor en hyttes private sone (ref. sivilombudsmannen 15K/75), skal være mulig å få gjennomført.
Sivilombudsmannens avgjørelse var at et areal på mellom 10 og 15 meter fra hytteveggen (omtrent 1 mål) var å regne som hyttas private sone.
Som departementet er inne på i høringsnotatet, s. 61, så er dette en forvaltningspraksis som ikke gir en reell saksbehandling i to instanser. Det er positivt at forslaget rydder opp i denne dobbeltrollen.
Vi kjenner ikke noen saker hvor det er urimelige ønsker fra hytteeiere, det er snakk om mindre tilbygg, en ny bod med badstue eller lignende tiltak. Disse sakene er i dag krevende både for forvaltningen og for hytteeierne. IHM kan ikke understreke sterkt nok de utfordringer hytteeiere møter når det er nødvendig å gjøre endringer for å tilpasse bebyggelsen til dagens bruk.
Det er en realitet at flere hytter i Marka i dag står til forfalls. Årsakene kan være mange, men vi kjenner til saker hvor eier har gitt opp i møte med forvaltningen.
Søknad om tiltak på og ved hytter er ressurskrevende både for forvaltning og søker. Det er bare de med betydelige ressurser som klarer å få gjennomslag. Vi kjenner til en sak for noen år siden hvor statsråden måtte kontaktes to ganger for å overhodet få tiltaket realitetsbehandlet.
Hvis det overhodet skal være en realitet bak formuleringen « De mange hyttene utgjør en del av områdets kulturhistorie og er i dag en viktig del av Markas friluftsliv», så må lovverket være tydeligere på at påbygg, ombygginger, uthus og lignende innenfor en hyttes private sone (ref. sivilombudsmannen 15K/75), skal være mulig å få gjennomført.
Sivilombudsmannens avgjørelse var at et areal på mellom 10 og 15 meter fra hytteveggen (omtrent 1 mål) var å regne som hyttas private sone.
Vedlikehold av stier
Hyttene er en viktig del av markas friluftsliv, og mange brukere har over tid fulgt nøye med på utviklingen i «sin» del av marka. Særlig nær tett befolkede områder er det en betydelig økt bruk, og derved også økt slitasje i marka. Slitasjen kan skyldes sykler med og uten el-motor, løping med piggsko, eller kanskje bare flere folk tur. Resultatet er i alle fall godt synlig, i form av dype stier, brede sølefelt i våte partier, og betydelig utgraving ved kraftige regnskyll.
Vi vil derfor be departementet å se litt grundigere på formuleringene omkring stitiltak, slik at det blir enkelt å bygge klopper, plastre skrenter, drenere etc. for å styre ferdsel og redusere slitasje på naturen.
IHM vil avslutningsvis berømme departementet for de positive grep som er gjort så langt, og ser fram til en videre utvikling som kan bidra til at hyttene fortsatt kan være en del av markas kulturhistorie og en viktig del av markas friluftsliv.
IHM vurderer utvikling av loven slik at den åpner for nødvendig tilpasning av hyttene til dagens bruk som den aller viktigste faktoren for å oppnå dette.
Interessegruppe for hytteeier i Marka
Vi vil derfor be departementet å se litt grundigere på formuleringene omkring stitiltak, slik at det blir enkelt å bygge klopper, plastre skrenter, drenere etc. for å styre ferdsel og redusere slitasje på naturen.
IHM vil avslutningsvis berømme departementet for de positive grep som er gjort så langt, og ser fram til en videre utvikling som kan bidra til at hyttene fortsatt kan være en del av markas kulturhistorie og en viktig del av markas friluftsliv.
IHM vurderer utvikling av loven slik at den åpner for nødvendig tilpasning av hyttene til dagens bruk som den aller viktigste faktoren for å oppnå dette.
Interessegruppe for hytteeier i Marka