Våre kommentarer
Rederiforbundet anser forordningen som EØS-relevant og mener det er viktig at den raskt innlemmes i EØS-avtalen slik at norske aktører kan konkurrere på like vilkår og delta i de samme programmene som kan følge av NZIA, som deres konkurrenter i EU. Bestemmelsene vil ha betydning for det indre markedet, og et sterkt indre marked som bygger på felles rettigheter og plikter er i Norges interesse.
Som regjeringen har vist til, er NZIA et eksempel på en tverrsektoriell og kompleks rettsakt som vil kunne ha stor innvirkning på politikkutviklingen på flere områder som vil ha direkte og indirekte betydning for norske selskaper, også for skipsfarten. Nettopp fordi NZIA er såpass vidtgående mener Rederiforbundet det er positivt at regjeringen har lagt opp til en inkluderende prosess og at det har blitt lagt opp til direkte dialog med næringslivet i flere runder. Dette er et eksempel til etterfølgelse all den tid tempoet, kompleksiteten og omfanget av rettsakter som kommer fra EU er ventet å øke fremover.
For Rederiforbundets medlemmer er bestemmelsene rundt transport- og lagring av CO2 (CCS), utviklingen av nullutslippsteknologi og kravene til konsesjonsbehandlinger og offentlige godkjennelser særlig viktige i NZIA. Vi viser også til at EU erkjenner at skipsfarten er en strategisk viktig del av verdikjedene de vil forsterke og som skal styrke europeisk konkurransekraft.
Transport- og lagring av CO2
Rederiforbundet viser til at transport av CO2 om bord på skip har blitt inkludert som en del av verdikjeden for karbonfangst- og lagring. Flere av Rederiforbundets medlemmer har allerede kommet langt i utviklingen av slike løsninger som vil kunne være klare tidligere enn rørledningene som skal bygges på havbunnen. Med NZIA vil det etableres et felleseuropeisk rammeverk for videreutvikling av CCS som norske aktører bør være en del av og bidra til å påvirke. I tillegg vil NZIA kunne sette fart på utviklingen av CCS-markedet, for eksempel gjennom at man kan teste ulike løsninger i de regulatoriske sandkassene og bruke erfaringene man gjør seg der for å finne den beste veien videre. Videreutviklingen av CCS-markedet vil også kunne skape mer aktivitet og nye muligheter for norske offshorerederier. Det samme gjelder for videreutviklingen av havvind.
Utviklingen av nullutslippsteknologi
Norske rederier er verdensledende når gjelder grønn teknologi. Samtidig har det gjentatte ganger, senest i Draghi-rapporten, blitt slått fast at skipsfarten, sammen med luftfarten, er en av sektorene som er vanskeligst å omstille. Et av de viktigste grepene vi kan gjøre i maritim næring for å kutte utslipp, er å gå fra fossilt drivstoff til grønt drivstoff. Flere av Rederiforbundets medlemmer bygger eller har allerede bygget såkalte «dual fuel»-skip, som innebærer at de for eksempel kan gå over til å gå på ammoniakk eller hydrogen. Nå er det imidlertid ikke teknologien som utgjør flaskehalsen, men tilgangen til og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff. Mangelen på drivstoff gjør også at prisdifferansen er svært høy, opptil to til tre ganger så kostbar som tradisjonelt drivstoff. Produksjonsmålene som NZIA legger opp til er derfor avgjørende for å øke produksjonen av grønt drivstoff, utvikle ny infrastruktur som videre vil føre til at prisdifferansen mellom fossilt og klimavennlig drivstoff. Tilgang til grønt drivstoff er i tillegg helt grunnleggende for at skipsfarten skal kunne nå kravene som for eksempel settes i Fuel EU Maritime-regelverket.
Vi viser til tidligere statsråd Skjærans brev til Stortinget datert 10. mai 2023:
"Samtidig er det viktig å se på flere grep enn landstrøm for å redusere utslippene fra skipsfarten. Regjeringen jobber for øyeblikket med oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 831 (2020–2021), hvor Stortinget ber regjeringen om å legge frem en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig, jf. Innst. 338 S (2020–2021)."
Vi viser også til henvisningen til samme anmodningsvedtak i Prop.1S (2024-2025), der regjeringen skriver at departementet arbeider med en plan og at de vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Ettersom regjeringen hittil ikke har lagt frem en slik nasjonal plan er det desto viktigere at Norge kobler seg på EUs initiativer.
Mer effektiv saksbehandling
Forordningen krever at hvert prosjekt for produksjon av nullutslippsteknologi kun skal forholde seg til ett kontaktpunkt, at det skal innføres felles tidsfrister for søknadsbehandling og krav til digitaliserte søknadsprosesser. Rederiforbundet mener dette vil kunne gi velkommen forutsigbarhet, forenklede prosesser og hurtigere avklaringer på prosjekter og konsesjonsutlysninger.
Til slutt viser vi til at det stadig kan komme nye programmer, støtteordninger eller finansieringsmekanismer som følge av NZIA, også sett i sammenheng med EUs kommende Clean Industrial Deal. Det taler også for at forordningen bør innlemmes i EØS-avtalen, slik at norske aktører er i en posisjon til å kunne delta i disse.
Som regjeringen har vist til, er NZIA et eksempel på en tverrsektoriell og kompleks rettsakt som vil kunne ha stor innvirkning på politikkutviklingen på flere områder som vil ha direkte og indirekte betydning for norske selskaper, også for skipsfarten. Nettopp fordi NZIA er såpass vidtgående mener Rederiforbundet det er positivt at regjeringen har lagt opp til en inkluderende prosess og at det har blitt lagt opp til direkte dialog med næringslivet i flere runder. Dette er et eksempel til etterfølgelse all den tid tempoet, kompleksiteten og omfanget av rettsakter som kommer fra EU er ventet å øke fremover.
For Rederiforbundets medlemmer er bestemmelsene rundt transport- og lagring av CO2 (CCS), utviklingen av nullutslippsteknologi og kravene til konsesjonsbehandlinger og offentlige godkjennelser særlig viktige i NZIA. Vi viser også til at EU erkjenner at skipsfarten er en strategisk viktig del av verdikjedene de vil forsterke og som skal styrke europeisk konkurransekraft.
Transport- og lagring av CO2
Rederiforbundet viser til at transport av CO2 om bord på skip har blitt inkludert som en del av verdikjeden for karbonfangst- og lagring. Flere av Rederiforbundets medlemmer har allerede kommet langt i utviklingen av slike løsninger som vil kunne være klare tidligere enn rørledningene som skal bygges på havbunnen. Med NZIA vil det etableres et felleseuropeisk rammeverk for videreutvikling av CCS som norske aktører bør være en del av og bidra til å påvirke. I tillegg vil NZIA kunne sette fart på utviklingen av CCS-markedet, for eksempel gjennom at man kan teste ulike løsninger i de regulatoriske sandkassene og bruke erfaringene man gjør seg der for å finne den beste veien videre. Videreutviklingen av CCS-markedet vil også kunne skape mer aktivitet og nye muligheter for norske offshorerederier. Det samme gjelder for videreutviklingen av havvind.
Utviklingen av nullutslippsteknologi
Norske rederier er verdensledende når gjelder grønn teknologi. Samtidig har det gjentatte ganger, senest i Draghi-rapporten, blitt slått fast at skipsfarten, sammen med luftfarten, er en av sektorene som er vanskeligst å omstille. Et av de viktigste grepene vi kan gjøre i maritim næring for å kutte utslipp, er å gå fra fossilt drivstoff til grønt drivstoff. Flere av Rederiforbundets medlemmer bygger eller har allerede bygget såkalte «dual fuel»-skip, som innebærer at de for eksempel kan gå over til å gå på ammoniakk eller hydrogen. Nå er det imidlertid ikke teknologien som utgjør flaskehalsen, men tilgangen til og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff. Mangelen på drivstoff gjør også at prisdifferansen er svært høy, opptil to til tre ganger så kostbar som tradisjonelt drivstoff. Produksjonsmålene som NZIA legger opp til er derfor avgjørende for å øke produksjonen av grønt drivstoff, utvikle ny infrastruktur som videre vil føre til at prisdifferansen mellom fossilt og klimavennlig drivstoff. Tilgang til grønt drivstoff er i tillegg helt grunnleggende for at skipsfarten skal kunne nå kravene som for eksempel settes i Fuel EU Maritime-regelverket.
Vi viser til tidligere statsråd Skjærans brev til Stortinget datert 10. mai 2023:
"Samtidig er det viktig å se på flere grep enn landstrøm for å redusere utslippene fra skipsfarten. Regjeringen jobber for øyeblikket med oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 831 (2020–2021), hvor Stortinget ber regjeringen om å legge frem en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig, jf. Innst. 338 S (2020–2021)."
Vi viser også til henvisningen til samme anmodningsvedtak i Prop.1S (2024-2025), der regjeringen skriver at departementet arbeider med en plan og at de vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Ettersom regjeringen hittil ikke har lagt frem en slik nasjonal plan er det desto viktigere at Norge kobler seg på EUs initiativer.
Mer effektiv saksbehandling
Forordningen krever at hvert prosjekt for produksjon av nullutslippsteknologi kun skal forholde seg til ett kontaktpunkt, at det skal innføres felles tidsfrister for søknadsbehandling og krav til digitaliserte søknadsprosesser. Rederiforbundet mener dette vil kunne gi velkommen forutsigbarhet, forenklede prosesser og hurtigere avklaringer på prosjekter og konsesjonsutlysninger.
Til slutt viser vi til at det stadig kan komme nye programmer, støtteordninger eller finansieringsmekanismer som følge av NZIA, også sett i sammenheng med EUs kommende Clean Industrial Deal. Det taler også for at forordningen bør innlemmes i EØS-avtalen, slik at norske aktører er i en posisjon til å kunne delta i disse.