Dato: 07.10.2024 Svartype: Med merknad 7 Viltfond, fastsetting av jegeravgift og fellingsavgift. Lovforslaget § 7 tredje ledd gir kommunene myndighet til å fastsette og kreve inn fellingsavgift for rådyr. I dagens lovgivning er det kun anledning å gjøre dette for elg og hjort Innføringen av en fellingsavgift på rådyr kan være et fornuftig tiltak for å frembringe inntekter til viltfondet, som igjen kan bidra til bedre forvaltning av hjorteviltbestanden. Det er viktig at avgiften er balansert slik at den ikke virker mot sin hensikt ved å avskrekke jegerne fra å rapportere sine fangster. I Norge kreves det allerede en fellingsavgift for jakt på elg, hjort og villrein, og det er kommunene som fastsetter og innkrever denne avgiften etter jakten. En moderat sum kan sikre at jegerne fortsetter å registrere sine fangster, noe som er avgjørende for en nøyaktig forvaltning og overvåkning av viltbestandene. Støtter forslaget. 23 Bruk av synlig lys og særskilte siktemidler Høringsdokumentet foreslår å videreføre det generelle forbudet mot bruk av lys under jakt og fangst, herunder bruk av moderne siktemidler som f.eks termiske kikkertsikter. Videre gis det mulighet til å gjennom forskrift dispensere fra forbudet, dersom det skulle være spesielle behov. Moderne siktemidler representerer en betydelig utvikling innen jaktteknologi, og debatten om deres bruk berører både etiske og juridiske aspekter av jakt. Nylige forslag om å forby bruk av termiske siktemidler i Norge har vekket diskusjon om hvordan teknologi påvirker jakten. Det er argumentert for at slike hjelpemidler kan forbedre presisjonen og effektiviteten under jakt, noe som potensielt kan gjøre jakten mer human ved å redusere risikoen for skadeskyting. Samtidig utfordrer innføringen av avanserte siktemidler tradisjonelle jaktmetoder og reiser spørsmål om hvor grensen går for teknologisk assistanse i jakt. Det er mer human jakt å sitte på bøen med en termisk kikkert, enn i måneskinn med en dårlig kikkert. Forslaget støtter IKKE . 48 Skuddpremier En skuddpremieordning kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsetting av en skuddpremieordning må godkjennes av kommunen. Kopi av vedtak om skuddpremieordningen skal sendes Kongen. En skuddpremieordning kan ikke fastsettes for gaupe. Kommunen ser på det som positivt å få overført denne myndigheten fra fylkeskommunen, da kommunene kjenner lokale bestandsforhold best, og evt. utfordringer som kan være grunnlag for søknad om skuddpremie. Støtter forslaget. 51 Offentlig ettersøk av sykt eller skadd vilt utenom jaktutøvelse I høringsforslagets § 51, tredje ledd, foreslår departementene å lovfeste kommunenes mulighet til å benytte kommunale viltfond for å dekke kommunens kostnader til ettersøk av skadet vilt. I dag er dette forskriftsfestet i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond, mv. Departementene viser til at kommunens oppgaver knyttet til fallvilthåndtering er kostnadskrevende, og at utgiftene i forbindelse med dette i enkelte kommuner overskrider inntektene fra fellingsavgifter fra elg og hjort. Inntekter til det kommunale viltfondet er i hovedsak fellingsavgift på elg og hjort. Forvaltningen av viltarter i kommunene er en viktig oppgave som krever tilstrekkelige ressurser. Kommunale viltfond, finansiert gjennom fellingsavgifter og andre inntekter, er designet for å støtte tiltak som fremmer viltforvaltning og kunnskap om viltarter. Det er imidlertid en økende forståelse for at utgiftene til offentlig ettersøk av skadet vilt, som ikke bør forveksles med ordinær jakt, har vokst til et nivå som kan være utfordrende å dekke innenfor de nåværende økonomiske rammene. Dette understreker behovet for statlig støtte og muligens en revisjon av hvordan viltfondsmidler allokeres og brukes, for å sikre en bærekraftig forvaltning av alle viltarter, ikke bare de som er jaktbare. Det er viktig at både kommunale og statlige myndigheter samarbeider for å finne løsninger som balanserer behovet for viltforvaltning med de økonomiske realitetene, og sikrer at nødvendige midler er tilgjengelige for å opprettholde en ansvarlig og effektiv forvaltning av viltressursene. Støtter ikke forslaget. 8.5 Dager med jaktforbud Viltloven § 10 angir dager det er forbudt med jakt- og fangstutøvelse. Det fremgår av bestemmelsen at jakt og fangst ikke er tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember og ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag. Debatten om jaktforbud i høytider som jul og påske er ikke ny. Historisk sett har det vært perioder hvor slike forbud har blitt innført, ofte av kulturelle eller religiøse årsaker, snarere enn biologiske eller bestandsmessige hensyn. I moderne tid er det viktig å balansere tradisjon og kultur med vitenskapelige data og bærekraftig forvaltning av viltbestander. Når det gjelder jakt, må reguleringer være basert på solid forskning og forståelse av artenes livssykluser og økosystemets helse. Støtter IKKE forslaget, opphev hele forbudet. 10.3 Jaktvåpen og ammunisjon Departementene viser til at både Bernkonvensjonen og våpenlova setter rammer for utforming av regler om bruk av våpen til jakt. Etter departementenes syn er det flere måter som kan være aktuelle for å regulere hva slags jaktvåpen som skal være tillatt. Departementene har foreslått to alternativer som det bes om høringsinstansenes syn på. I det andre alternativet foreslår departementene en mer teknologinøytral bestemmelse som i større grad vil harmonisere med innholdet i definisjonen av 97 skytevåpen i våpenlova. Departementene foreslår at det til jakt bare kan brukes skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som er egnet til å avlive viltet på en sikker og dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, jf. lovutkastet § 20 første ledd første punktum. Hvilken fysisk eller kjemisk kraft som driver prosjektilet som dreper viltet er ikke interessant, så lenge lovens bestemmelser om human og effektiv avlivning opprettholdes. Det jaktes med bue i både Danmark og Finland uten at skadefellingsstastikken har skutt i været av den grunn, det kreves mer av jegeren. Det andre forslaget støttes. 10.9 Forbud mot avspilling av lokkelyder, nett, lim, mv. I lovforslaget § 28 første ledd bokstav a foreslås det et forbud mot teknisk eller elektronisk avspilling av lokkelyder. Lokkelyder er opptak eller imitasjon av lyder fra vilt som brukes for å lokke til seg viltet. Tekniske eller elektroniske innretninger som spiller av lyder som kan brukes til å lokke vilt omfatter båndavspillere, opptak på mobiltelefon, apper, CD-spillere og alle andre former for opptak og avspilling av lokkelyder. Det omfatter ikke bruk av egen stemme eller fløyte til å lage lokkelyder ved hjelp av egen stemme. Departementene er kjent med at det blant annet er tilgjengelig apper som spiller av lokkelyder. Bruk av slike apper under jakt og fangst vil ikke være tillatt. Forslag A støttes ikke. Om lyden kommer fra en elektronisk avspiller eller en fløyte hører ikke dyrene forskjell på. 13.3 Skadefelling Begrepet «skadefelling» benyttes hovedsakelig om felling av vilt for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, hjemlet i naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b. Skadefelling kan også omfatte felling av vilt med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav a (beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer), bokstav c (ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning) eller bokstav g (fremmede organismer). Det vil si at krav om blant annet jegerprøve, registrering i Jegerregisteret, betaling av jegeravgift, eventuelle krav om skyteprøve og andre særskilte kompetansekrav, som alderskrav, gjelder for den som skal gjennomføre skadefelling. Punkt 1 støttes, det må være en selvfølge at alt det over er på plass. Landbruks- og matdepartementet Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
