🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring av ny lov om utøvelse av jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressurs...

Andrea Wallin Hall

Departement: Miljødepartementet
Dato: 24.10.2024 Svartype: Med merknad Jeg ønsker med dette å gi innspill til forslaget til ny lov om utøvelse av jakt, fangst og felling av vilt (viltressursloven). Jeg mener forslaget til ny viltlov ikke er i tråd med grunnleggende prinsipper om naturmangfold og dyrevelferd. Loven bygger på utdaterte prinsipper om viltforvaltning, hvor jegeres interesser står i sentrum, og kan derfor ikke sies å innfri målsetningen om en modernisert lov. Jeg er bekymret for at flere av de foreslåtte endringene ikke ivaretar viktige hensyn til naturmangfold og dyrevelferd, og vil spesielt trekke frem følgende punkter: Nei til buejakt – bevar kravet om kruttvåpen (§ 21, Alternativ 1). Det må ikke åpnes for buejakt (Alternativ 2). Alternativ 2 er i realiteten en snikinnføring av buejakt, noe som vil medføre økt skadeskyting og dyrelidelse. Forby skuddpremier (§ 48). Skuddpremier er en utdatert praksis som ikke hører hjemme i moderne viltforvaltning. Ingen naturlig forekommende arter skal ses på som «skadedyr» som man skal få penger for å skyte. Skuddpremier øker risikoen for skadeskyting og senker respekten for dyr. Stryk § 49 . Denne paragrafen gir staten rett til å overstyre grunneieres rett til å frede sitt eget område fra jakt, noe som er i strid med menneskerettsdommer. Paragrafen gir også et uttrykk for utdatert natursyn om at det er så «nødvendig» å regulere ville dyr at man ikke skal kunne tillate noen fredete områder. Stryk § 43 . Denne paragrafen er en blankofullmatk til myndighetene om å skyte dyr uten å bry seg om dyrevernregler eller grunneieres rett til å frede sitt eget områder fra jakt. Forby hijakt . Hijakt bryter mot vesentlige prinsipper nedfelt i lovverket om hvordan ville dyr skal behandles. Hijakt bør forbys, på samme måte som for eksempel bruk av gift allerede er forbudt i lovverket. Dette bør presiseres i § 8 eller § 18, eller i en egen paragraf. Forby fellefangst for rekreasjon og næring (§ 22). Fellefangst påfører dyr enorme lidelser. Feller som for lengst er forbudt av dyrevernhensyn i andre land, er fortsatt tillatt i Norge – fordi forvaltningen legger større vekt på jegernes interesser. Forby bruk av drivende hund under jakt (§ 24). Bruk av drivende hund påfører dyrene stress og lidelse. Av dyrevernmessige årsaker bør dette forbys. Forby skyting på dyr i flukt, i flokk og nattjakt . Det er behov for strengere reguleringer som forbyr jakt på dyr i flukt, i flokk, samt nattjakt, da dette øker risikoen for skadeskyting og unødig lidelse for dyrene. Slike forbud kan legges inn i §8 og/eller § 18. Forby jakt på ville dyr i hekke- og yngletiden (§ 8). Paragrafen bør endres til «I forskrift etter andre ledd skal det ikke tillates jakt og fangst i hekke- eller yngletiden for vedkommende art». Det kan også presiseres at fredningen må vare i dyrets reelle yngletid mens ungene er avhengig av foreldrene, og man kan tilføye parringstid. Forby «lodden» – vårjakt på ender (§ 10). Lodden er et eksempel på at yngletidsfredningen av dyr, som er et viktig prinsipp i loven, tilsidesettes. Brudd på yngletidsfredningen er ansett som kritikkverdig av faginstanser, og bør ikke settes til side for tradisjon. Problematiske endringer for rovdyrforvaltning . Det er problematisk at Landbruks- og matdepartementet (LMD) skal definere lisensjakt på rovdyr i eget lovverk – det er Klima- og miljødepartementet som har ansvar for rovdyr. Lisensjakt kan være i strid med Bernkonvensjonen, og departementet må utrede dette juridisk før de definerer det i lov. Behold forbud mot kunstig lys, infrarød teknologi under jakt, samt helligdagsfredning . Jeg støtter forslaget om forbud mot bruk av kunstig lys, infrarødt utstyr, samt opprettholdelse av julefredning og annen helligdagsfredning. Det er også viktig å innføre klare forbud i tråd med Bernkonvensjonen for å sikre bedre beskyttelse av dyrene. Jeg støtter departementets forslag her. Loven bør ikke hete «Viltressursloven». Jeg er ikke enig i navneskiftet til «Viltressursloven». Ville dyr er individer med egenverdig (iht. dyrevelferdsloven), og viktige opprettholdere av naturen økologiske systemer. En «viltressurslov» innsnevrer fokus til å se de ville dyrene som «ressurser» for jaktinteresser. Dette er kritikkverdig, og reflekterer heller ikke det faktum at loven omhandler flere typer handlinger overfor ville dyr som ikke kan sies å være relatert til «ressurser». Landbruks- og matdepartementet Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"