Asle Kolstad

Ser at byråkratiet ønsker at lovens navn skal endres fra dagens kortnavn «Viltloven» til «viltressursloven». Dette gjøres for å sminke ord. Et ekstra og unødvendig ord settes inn for å få en endring for endringens skyld. Man ser det samme gjøres i navnet på loven der man til og med tar inn en forkortelse for at man tror alt trenger å dekkes i navnet. Endringen av kortnavnet vil medføre fremtidig unødvendig forvirring, omskriving av undervisningsmateriell til organisasjoner og gremmelse blant folk flest, som har levd med viltloven siden minst 1981 dvs et godt innarbeidet navn som viser godt hva du finner i den uten at man må vurdere hvorvidt det en jakter er «ressurs». Selv en innbitt minkjeger vet at viltloven gjelder det virke man driver, selv om en mener det man jakter er et skadedyr. Lov om jakt og fangst av vilt bør derfor beholde dagens kortnavn «Viltloven» (ref tittel).

Man ser av utdragene av statistikk rundt jakt at antall jegere går ned med 2% generelt og på rådyr ned med 1.6%. Man ser av trafikkdrepte hjortedyr at rådyr utgjør cirka 50% av det som blir drept i trafikken av bil og tog. Statistikken som legges frem fra SSB viser også at det for 2022/-23 ble felt 32900 rådyr under jakt, kun forbigått av hjort (49300 dyr).

Her ønsker man altså å øke forvaltningsjobben på kommunalt nivå med cirka 30% med administrasjon rundt fellingsavgift og innrapportering etter jakt. Man ønsker å pålegge jegere mye mer arbeid før og etter jakten og med dette muligens skremme vekk nye jegere som ofte bruker rådyrjakt som en inngang til jakt på hjortevilt. På elg og hjort foregår ofte jakten i jaktlag der flere bidrar til det administrative i motsetning til rådyrjakt som ofte er en person som jakter på egenhånd. Man ser i elgjaktsammenheng at fellingsavgiften er stor pr dyr og at den samlede summen for jakten stopper mange jegere i å starte eller fortsette med jakten. Fellingsavgift på rådyr peker i samme retning med en økt kostnad som jegere vil unngå. Av statistikken leser man at antall jegere som jakter rådyr går ned i motsetning til antall rådyr som må forventes å øke i takt med stigende temperaturer. Her peker forslaget til ny lov i feil retning.

Her legger man opp til mer trafikkdrepte rådyr som man skriver i høringsnotatet «gi store skader og lidelser for dyr og mennesker og store materielle skader», fordi man gjør jakten vanskeligere for den enkelte jeger. Systemet rundt jakten er gjort vanskelig nok allerede for nybegynner når en ser at antall jeger går ned. En ser at det lokkes i høringsnotatet med økte inntekter fra fellingsavgiften. Vil denne veie opp for bakdelene som ordningen kan medføre?

Rådyrjakt bør fortsette som en enklere start på hjortevilt-jakten for nybegynner og man bør unngå ordninger som krever jaktlag. Derfor bør man ikke innføre fellingsavgift på rådyrjakt (ref ny §38).

Norge har fredning i romjulen. Her mener man da at hverdager i romjulen skal tolkes annerledes enn andre hverdager. Nytt lovforslag med høringsnotat ønsker å fortsette dette selv om Norges styresett har skilt mer lag med kristendommen som tidligere ble pekt på som grunn til «romjulsfreden». For en jeger er denne tiden en god friperiode man kan benytte til jakt og avslapning i naturen.

Norge bør nå gå bort fra et forbud som ikke har noen sammenheng med offentlige arrangement og tillate jakt i romjulen foruten julaften og 1.juledag (ref ny §11).

Norge innførte et jegerregister i forbindelse med ønsket om jegerprøve. Man ser nå at jegerregistret samler informasjon personalinformasjon og informasjon om våpen. Vi har i dag et sentralt våpenregister som gjør at fremmede makter enklere kan finne ut hvem som har våpen i tilfelle man har tenkt å invadere Norge. I 1940 hadde vi heldigvis ikke slikt system og folk slapp fremmede uniformer på døren. Ny lov bør ha med krav til at jegerregistret beskytter våpendelen mot innsyn på linje med våpenregistret og at registret slette i tilfelle invasjon fra fremmede makter (ref §13).

Utviklingen av luftvåpen har kommet langt siden 1981 og luftvåpen bør nå også kunne regnes som jaktvåpen. Vi har i lang tid hatt luftvåpen av grovere kaliber, men i Norge har hovedsakelig 4.5mm blitt sett på som luftvåpen. Dagens luftvåpen har allerede blitt delvis registreringspliktig pga. energien i kulene som skytes ut er stor på enkelte luftvåpen. Prisene på ammunisjon drevet med krutt har også økt kraftig siste årene noe som gjør luftvåpen mer ettertraktet til mindre jaktbare dyr som mink og tilsvarende.

Pil og bue bør også kunne brukes som jaktvåpen og ny lov bør ikke sette stopper for dette med å benytte ordet «skytevåpen».

Her bør man gå for alternativt 2 av de som forslaget legger frem, men ordet skytevåpen bør byttes ut med ordet «jaktvåpen», som åpner for at en forskrift kan implementere regler for jakt med pil og bue i fremtiden (ref §21).

Man ser av høringsnotatet at det bruker 8.5 sider rundt dette med kunstig lys og forståelse av dette. Man ser tydelig at det er videreutviklingen av kikkertsikte, som skaper lyst til å forby utviklingen som har kommet allerede. Mange jegere i Norge benytter allerede termiske sikter og sikter med restlysforsterkning. Her bruker høringsnotatet Bern-konvensjonen som et argument på å hindre bruken av nye typer sikter selv om man finner at det foreligger et nasjonalt handlingsrom i denne. Bern-konvensjonen ønsker en human jaktutøvelse og en god regulering av hvilke arter man beskytter mer enn andre. Den er også fra en tid da dagens hjelpemiddel var utviklet.

Det vises av forslag til ny §23 at man ønsker sidestille det å lyse på et vilt med det å benytte termiske sikter. I høringsnotatet ser man at man ønsker kun å benytte nye sikter på vilt som man ønsker økt felling av og at dette skal detaljeres i forskrift. Dvs dyrt utstyr til svært begrenset bruksområde.

Man ser av dagens bruk av termiske sikter at felling av nattaktive dyr som elg, hjort, rådyr og villsvin at jakten blir mer human med mindre skadeskyting pga. for dårlig lys. Fellingskvoter på hjort oppnås da bøjakten kan gjennomføres enklere. Det som tidligere krevde store optiske kikkertsikter kan nå gjøres med vanlig optisk kikkertsikte påmontert en termisk enhet. Riktige dyr blir felt mye mer kontrollert. Elg som jaktes mer i drev presses frem fra dagleie slik at den kan skytes med vanlig optikk på riflen, men er fortsatt et nattaktivt dyr der bøjakt øker sjansen for å skyte riktig dyr med hjelp av termisk siktemiddel.

Høringsnotatet åpner for at man ser for seg at norske jegere skal kunne kjøpe seg termiske sikter for rev- og villsvinjakt, mens man på hjortevilt og resten skal fortsette med gammel teknikk. Ønsker man å bli kvitt villsvin så går man feil vei hvis man forbyr jegere god utrustning for å kunne felle villsvin, når det plutselig står og spiser kål på Frosta på natten.

Det samme ser nå ut til å skje rundt termiske sikter som man gjorde når lyddemper ble vanlig å benytte på jakt. Det nye er farlig og må forbys. Svenske har først nå kommet etter verden og opphevet forbudet mot lyddemper, mens i Norge har de fleste jegere lyddemper på riflen for å skåne hørsel på seg selv og jakthunder. Termiske sikter og restlysforsterkere i sikter øker sjansen for en human jakt på bøjakt, begrenser felling av feil dyr og kommer som et godt tilskudd til optiske sikter. Neste generasjon sikter vil mest sannsynlig ha en kombinasjon av optisk sikte med termisk tillegg slik at det beste fra 2 metoder kombineres, hvorfor skal da norske jegere stå med lua i hånden slik som svenskene gjorde og se på utviklingen som gjør jakten sikrere og bedre.

Paragrafen bør endres til å tillate termiske sikter og sikter med restlysforsterkere uten å prøve og sidestille dette med å lyse på viltet (ref §23).

Ettersøk av vilt i forbindelse med jakt bør tillate termiske sikter og sikter med restlysforsterkere for å korte ned tiden et dyr lider fra skader som er blitt påført. Ettersøksjegere, som gjør en jobb for det offentlige ved viltpåkjørsler, bør ha samme mål når man er på ettersøk for et jaktlag. Er det jaktlaget eller jegeren selv som foretar ettersøket så er også her viktig å ha gode hjelpemiddel for å hindre unødvendig lidelse hos dyret (ref §29).

Paragrafen bør ha med føringer for vinterforing av vilt i paragrafen eller henvisning til dette i forskrift (ref §36).