Dato: 21.10.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Arbeidsmiljøskaddes Landsforening, avd Offshore; Stortinget har bedt regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten. Et utvalg ledet av professor Asbjørn Kjønstad avga 30. januar 2004 en innstilling med forslag til ny lov om arbeidsskadeforsikring, (se NOU 2004:3.) Lovforslaget ble fremmet i statsråd 20. september 2013 og formeldt oversendt det nye Stortinget. I lovforslaget ble det lagt fram forslag til ny lov om arbeidsskadeforsikring. Utvalget foreslo materielle regler for rett til erstatning ved arbeidsskade og forslag til hvordan område kunne organiseres. Ved Meld. St. 6 (2013-2014) ble Prop. 193 L (2012-1013) Lov om arbeidsskadeforsikring trukket. I tilbaketrekningsmeldingen fastslås det at regjeringen vil foreta en samlet vurdering av forslagene i proposisjonen og de gjenstående elementene i en ny reform og deretter ta sikte på å fremme forslag til reform på yrkesskadeområdet. Dette er nå over 20 år siden utvalget av gav sin innstilling med forslag til ny Lov om arbeidsskadeforsikring. Det er således på høy tid at Lov om arbeidsskadeforsikring igjen blir satt på dagsorden. ALF Offshore arbeider for å hovedsakelig ivareta interesser og rettigheter til personer som har vært Offshore med påført sykdommer og skader grunnet eksponering av løsemidler og andre helseskadelige stoffer i forbindelse med arbeidsmiljøet. Landsforeningen skal også ivareta interessen til de pårørende. Det er derfor vanskelig for å peke på vitenskapelige navn på kreftformer som er eksplisitt for næringen og ikke. Her mener vi yrkesskadeordningen er altfor tilfeldig. Får man kreft etter å ha vært eksponert offshore, så er det i dag nesten lotteripreg over om man et dekket av yrkesskadeordningen eller ikke. Spesielt etter 2012 og den såkalte Presumpssjonsregelen, er det den skadde/syke som selv har hele bevisbyrden på å sannsynliggjøre at sykdom/skade er arbeidsrelatert. En helt håpløs situasjon for en syk person å befinne seg i. Disse har mer enn nok med seg selv. Dette MÅ bøtes på i den ovennevnte arbeidet med å se på hele Yrkesskadeordningen. Vi mener helt klart at det å bare revidere sykdomslisten vil føre til at enda flere vil møte på problemer i møte med Forsikringsselskapene. Dette må etter vårt syn bort fra disse forsikringsselskapene med de regler og føringer som er gjeldende i dag. Det blir altfor mye bukk og havresekk. Mange syke og skadde som v i representerer, trekker et lettelsens sukk når de får godkjent yrkesskade i NAV. Men det er vår erfaring at det er da den virkelige store kampen begynner - mot Forsikringsselskapet. Dette er kamper våre medlemmer ikke har hverken krefter eller evner til å stå fullt ut. Derfor må dette ivaretas på en tilfredsstillende måte. Etter lang og smertelig erfaring med arbeid for yrkesskade erfarer vi at systemet bruker store ressurser på å unngå vedtak om diagnoser forårsaket av arbeidsmiljøet. Møte med helsebyråkratiet og NAV kan ofte føles svært fornedrende med uforståelige bortforklaringer, og man befinner seg i en situasjon nærmest uten rettigheter. Forsikringsselskapene bruker store ressurser på å minske eller frata deg din rettmessige erstatning for bortfall av arbeidsinntekt. Diagnosen avslås ofte av NAV og må ankes til trygderetten og ofte videre til lagmannsretten. Erstatning fremmes for tingrett og ankes ofte til lagmannsrett og noen ganger blir de fremmet for høyesterett med de økonomiske konsekvenser dette medfører for den enkelte. Mange av våre medlemmer har erfart at dagens regelverk i forhold til yrkesskader og yrkessykdom ikke ivaretar dem godt nok. Vi ser fram til å få på plass et nytt regelverk som vil ivareta alle yrkesskadde på en god måte. Historiene til alle oljepionerene som fikk helsen ødelagt som følge av sitt arbeidsmiljø er et tydelig bevis for at gjeldende regelverk og praksis ikke fungerer slik intensjonen med yrkessykdomsregelverket var tenkt. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening har i 20 år jobbet for at oljepionerene skal få sin rettmessige økonomiske kompensasjon. Resultatet av dette arbeid ble NOU Oljepionerene – en kompensasjonsordning, utredet av en kommisjon oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. september 2021. Overlevert Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen 15. desember 2022. Konklusjon: Kommisjonen foreslår en kompensasjonsordning til oljepionerene som ble syke som følge av arbeidsmiljøet. Saken ligger i dag hos Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. Forslag om en ny yrkessykdomsliste og endringer i folketrygdlovens yrkessykdomsregelverk. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening støtter forslaget om utvidelse av yrkessykdomslisten og endringer i folketrygdlovens regelverk. Vi støtter også forslaget om sikkerhetsventil, og at det etableres et system for regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten. Etablering av et organ som har ansvar for løpende oppdatering av yrkessykdomslisten vil helt klart være en forutsetning for at yrkessykdomslisten blir ajourført. I tillegg til de foreslåtte fagspesialistene må det også være representanter fra arbeidslivet med i dette organet. Overgangsregler ved ikrafttreden er vår anbefaling at claims made-prinsippet (når sykdommen meldes) blir gjeldene. Dette gir en tydelig avklaring for om det er nytt eller gammelt regelverk som gjelder. Hvorfor skal Danmark ha en bedre yrkessykdomsliste enn Norge? Vi foreslår at de yrkessykdommene innenfor muskel- og skjelettsystemet som er på listen i Danmark også blir tilført listen i Norge. Dagens praksis og gjeldende regelverk ivaretar ikke skadde og syke arbeidstakere. Å få godkjent en yrkesskade eller yrkessykdom er nesten like vanskelig som å vinne i lotto. Og ifølge lege og forsker Ebba Wergeland er det mye som skal til for at Nav tror på at du er skadet eller syk som følge av arbeidsmiljøet. Wergeland mener problemet er saksbehandlingsreglene i Nav, og kravet om «hendelsesnær dokumentasjon». Hun poengterer at helsevesenet verken er organisert eller bemannet for å produsere slik «dokumentasjon». (Fagbladet 4,2024) Skal syke og skadde arbeidstakere bli godt ivaretatt må fastlegenes meldeplikt om yrkesskade og yrkessykdom til arbeidstilsynet innskjerpes. Vi ønsker også å spille inn diagnosen MdDS, også kalt Landgangssyke(Mal de Dèbarguement Syndrome), som vi mistenker at mange våre medlemmer kan ha uten å være klar over diagnosen, da dette er veldig sammenfallende med det vi kaller for fellessymptomene. ALF Offshore støtter forslag om at MdDS, som er en sjelden sykdom med klar årsakssammenheng inkluderes i den nye yrkessykdomslisten. Sjelden i den forstand at det er lite vitenskap rundt diagnosen. Men det er kjent at mannskap på skip og flyterigger er utsatt. Det blir ofte sagt hvor viktig det er at personer med sjeldne diagnoser blir sett og ivaretatt, dessverre er ikke dette tilfelle i praksis. Det ble sist påpekt av Karl-Christian Nordby, avdelingsleder ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt(STAMI) i et intervju med Bjørn Atle Gildestad i NRK juni 2024. Nordby uttaler at personer med sjeldne diagnoser ofte havner i en skvis, fordi det begrensede erfaringsdata grunnet få personer/pasienter. I tillegg er det ofte vanskelig å finne årsakssammenhengen. Mal de Débarquement Syndrome (MdDS), skiller seg ut fra andre sjeldne sykdommer ved at det er en klar og begrenset årsakssammenheng. Dette står beskrevet i diagnosekriteriene i ICD-10. Andre spesifiserte skadevirkninger av ytre påvirkning (T75.8). ICD-11: Disembarkment syndrome (AB31,4) og ORPHA: 210272. Dette støttes av Dr Goplen v/Balanselaboratoriet Haukeland sykehus jamfør Håndbok for helsepersonell https://frkrgp.quarto.pub/svimmelhet/, Dr. Nordfalk ved Svimmelhetssenteret og behandlere v/Mount Sinai sykehusene i New York. John Garvik fikk i november 2021 diagnosen MdDS. MdDS er enkelt forklart en balansesykdom som oppstår akutt. Vansker med tale, orientering, hukommelse og balanse er innledende del av sykdommen. Videre følger en sterkt invalidiserende og hemmende utvikling. MdDS er ikke en sykdom basert på langtidseksponering, men oppstår mer akutt. Som for eksempel i John Garvik sitt tilfelle; en 7-dagers arbeidsperiode på flyteriggen Kristin. Dette er typisk for sykdommen og beskrevet i diagnostiseringskriteriene; https://frkrgp.quarto.pub/svimmelhet/landgangssyndrom.html Sjeldne sykdommer avfeies dessverre i henhold til yrkessykdomslista, men også i forhold til yrkesskadeforsikringen. Til tross for at sikkerhetsventilen i yrkesskadeforsikringsloven §11 første ledd bokstav C, skal fange opp disse, viser det seg i praksis at det dessverre ikke skjer; Diagnostiserende Spesialistlege ved ØNH Innlandet Sykehus, legespesialist ved Gjensidige Forsikring , Rådgivende lege i NAV og Garvik's Fastlege er klokkeklare på at sykdommen oppstod på arbeid offshore i perioden 9-16.nov-21. Men siden MdDS ikke er registrert på yrkessykdomslista, og det er en sjelden sykdom, godkjennes den ikke, hverken av NAV eller Gjensidige Forsikring som arbeidsrelatert sykdom. Derfor ber vi om at denne diagnosen kommer med på yrkessykdomslisten etter deres revidering. Vi ser frem til en snarlig etablering av en ny yrkessykdomsliste og et nytt yrkesskaderegelverk. Vennlig hilsen Arbeidsmiljøskaddes landsforening avd Offshore Runar Nilsen, leder Jan Terje Biktjørn, nestleder Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
