Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS

YS støtter innføringen av en sikkerhetsventil. Det er svært viktig at det opprettes en slik ventil som kan benyttes for sykdommer som ikke er fanget opp i listen, dersom eksponeringsbildet er avvikende fra forskning, eller der det har kommet ny kunnskap til etter forrige revidering. Det er viktig at det i forarbeidene gis tydelige føringer på at en slik sikkerhetsventil faktisk skal ha reell betydning, og ikke kun unntaksvis gir rom for å godkjenne sykdommer etter bestemmelsen. Det må være mulig å få godkjent sykdommer som ikke står på listen dersom det foreligger et tilstrekkelig medisinsk kunnskapsgrunnlag, og en alminnelig sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng. Hvis sikkerhetsventilen er for lukket, vil den ikke ha en reell supplerende funksjon til listen. Utformingen av, og betydningen av, en sikkerhetsventil henger også sammen med hvor ofte det fastsettes at yrkessykdomslisten skal revideres. Jo sjeldnere listen revideres, desto mer lempelig bør en slik sikkerhetsventil være.

Det bør også være mulighet til å kunne få revurdert konklusjoner, for eksempel der ny forsking viser at sykdom følger av lavere eksponering enn tidligere antatt.

I tillegg til de forslåtte endringene, er det behov for å se på beviskravene i ordningen. Det er egentlig en presumpsjonsregel i yrkesskadeforsikringsloven, som skal hindre at bevisbyrden havner på den som er syk. Men praksis har ført til at byrden likevel faller på den syke. Dette er svært urimelig, gitt at det er arbeidstaker som har minst kjennskap til dokumentasjonskrav, eksponeringsforhold, medisinske sammenhenger osv. Det er ofte arbeidsgiver eller leger som ikke melder inn. Arbeidstakeren har også ofte ikke tilgang på den dokumentasjonen som kreves på eksponering, eller arbeidsgiver kan ha gjort mangelfull kartlegging av eksponeringen. Samtidig sitter arbeidstakeren med all risiko dersom saken ikke kan dokumenteres godt nok. Det bør skje en klargjøring av presumpsjonsregelen i yrkesskadeforsikringslovens § 11 andre ledd, og en tilsvarende bestemmelse bør gjelde også for yrkessykdommer etter folketrygdloven.

YS vil også problematiskere dagens krav om at sykdomsbildet må være karakteristisk og i samsvar med det den aktuelle eksponeringen kan framkalle. Dette er i dag alt for strengt, og reiser betydelige utfordringer. Det tar heller ikke inn over seg at vi er individer som kan reagere på forskjellige måter på den samme eksponeringen. Særlig er dette problematisk for kvinner, som ofte kan ha andre symptomer enn menn. Det er også særlig problematisk i situasjoner med sammensatte og ulike eksponeringer over tid. Dette kravet fører til at personer som blir syke på en «utypisk» måte ikke får godkjent sin sykdom, selv om de har vært eksponert for det samme som andre.

Det bør ikke være for lang innfasing av den nye ordningen. Det er sykdommer her som burde vært innlemmet på listen for lenge siden, og vi bør ikke ha for lang innfasingstid som gjør at færre blir omfattet av endringene. Samtidig ser vi at Claims made prinsippet kan skape en vanskelig situasjon med insentiver til å vente med melding.

YS ønsker velkommen at yrkessykdomslisten utvides, men det er fortsatt store mangler i yrkesskadeordningen. Det er ikke tilstrekkelig med noen få mindre endringer her og der. Ting henger sammen, og det trengs en større helhetlig gjennomgang av ordningen.

Det må settes ned et utvalg som ser på ordningen som helhet, og vurderer forslag til forbedringer. Et slikt utvalg må se på saksbehandlingssystemet som i dag er komplisert, krevende og har alt for lang saksbehandlingstid. Det må vurdere bevisreglene, og den byrden og risikoen disse legger på den skadede. Prinsippet om påregnelige skader må vurderes, for å hindre urimeligheten i at risikofylte yrker har mindre sjanse til å få sine skader omfattet av ordningen. Det samme må unntaket om at belastningsskader ikke omfattes. Ordningen må også vurderes i lys av likestilling og likebehandling, og hvordan kvinner og innvandrere i mindre grad får skader og sykdommer godkjent etter ordningen.

Et utvalg bør også vurdere om ordningen inneholder gode nok insentiver for arbeidsgiver til å forebygge yrkesskade og yrkessykdom og kartlegge risikofaktorer.

I dagens regelverk vil trening og øvelse på farlige situasjoner ofte ikke omfattes av yrkesskaderegelverket. Det er en alvorlig mangel i ordningen at det å trene på situasjoner for å unngå skade og uheldige hendelser, gjør arbeidstaker sårbar for skader uten å være yrkesskadedekket. For de yrkene som har slike øvelser og treninger er dette også pålagt som en del av yrket, og ansatte kan ikke unnlate å gjennomføre øvelsene.

Politiet og kriminalomsorgen har fått innført særordninger som gjør at de er dekket ved skader under øvelse og trening på farlige situasjoner. Det er svært positivt at disse to gruppene får dekket skader under pålagt trening som yrkesskade, men dette er en problemstilling som gjelder flere yrker. Brann, ambulanse, toll og forsvar er eksempler på andre yrker som har pålagt trening på farlige situasjoner som del av sitt yrke, men som ikke er dekket. Brann og ambulanse trener sammen med politiet på samhandling i situasjoner som innebærer pågående livstruende vold (såkalte PLIVO øvelser). Treningen som foregår i tolletaten, er også helt identisk med den politiet har. Det er altså slik at offentlige etater som trener sammen, eller på identiske øvelser, ikke er dekket likt av yrkesskadeordningen. Pålagt øvelse på farlige situasjoner er heller ikke forbeholdt offentlige etater. Det er omfattende pålagte brann-, evakuering- og redningsøvelser i flere yrker, blant annet på sokkelen og i luftfarten. De yrkene som har pålagte øvelser på farlige situasjoner gjør dette for å redde liv, miljø og infrastruktur. At de under øvelsene sine må være redde for å bli skadet uten sikkerhetsnettet yrkesskadedekning gir, er uholdbart.

YS mener denne skjevheten må rettes opp. Alle arbeidstakere må ha trygghet for at de dekkes under trening og øvelse de blir pålagt som del av sitt yrke. Yrkesskadeordningen må dekke skader under pålagt øvelse og trening for alle yrkesgrupper som har pålagt øvelse og trening på farlige situasjoner.

Med vennlig hilsen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS

Lin Andrea Gulbrandsen

Samfunnspolitisk rådgiver