Dato: 20.10.2024 Svartype: Med merknad Til høring av forslag til endringer i folkehøgskoleloven og forskrift – fra Akershus fylkeskommune I høringsnotatet foreslår departementet å: - endre formålsbestemmelsen. Forslagene til endringer høres åpent 1 Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge. Folkehøgskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter § 2, kan bruke navnet folkehøgskole. Folkehøgskolenes formål er å fremme allmenndanning, folkeopplysning, demokrati, menneskeverd og livsmestring. Folkehøgskolene skal bidra til mangfold og være åpen for alle. Virksomheten til folkehøgskolene skal fremme bærekraftig utvikling Akershus fylkeskommune spør om alle disse ekstraordene er nødvendige. Sier de noe som framhever akkurat folkehøgskolenes egenart, eller gjelder de også andre skoleslag? Begrepene allmenndanning og folkeopplysning er de mest sentrale og i tråd med folkehøgskolenes historie, og tidligere formålstekster i lov. Mangfold betyr ifølge NAOB «stor variasjon; mangesidighet». Ordet uttrykker skoleslagets åpenhet for alle mennesker og innebærer et inkluderende tilbud. Demokrati, menneskeverd og livsmestring er begreper som nærmest griper inn i sentrale trekk ved dagens samfunnsutvikling og kan være viktig å ha med, men fylkeskommunen ser ikke nødvendigvis alle disse begrepene som eksklusive for folkehøgskoleslaget. Akershus fylkeskommune stiller spørsmål ved hvorfor departementet foreslår å ha med en bestemmelse om at virksomheten til folkehøgskolene skal fremme bærekraftig utvikling når dette eksempelvis ikke omtales i opplæringsloven. Er fjerning av folkehøgskolens mulighet/ansvar for å fastsette eget verdigrunnlag overflødig? Departementet foreslår å oppheve den siste setningen i dagens bestemmelse om at den enkelte skole står fritt til å fastsette verdigrunnlag innenfor lovens rammer («Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.»). Bakgrunnen for forslaget er at det er en overflødig lovregulering, men Akershus fylkeskommune stiller spørsmål ved den vurderingen. - endre ordningen for godkjenning av folkehøgskoler Ny § 2 erstatter dagens § 2. Vilkår for tilskudd 2 Godkjenning av skoler Departementet kan godkjenne en skole for tilskudd. Vertskommunen og vertsfylket må støtte en søknad om godkjenning av en privat folkehøgskole før departementet fatter vedtak om godkjenning. Dersom driften etter loven blir nedlagt, faller godkjenningen bort. Departementet kan gi forskrift om frister i forbindelse med søknad om godkjenning. Akershus fylkeskommuner mener det er bra at vertskommune og vertsfylke må støtte søknader fra private folkehøgskoler. De kan si noe om det regionale behovet for ev. nye folkehøgskoler. Fylkeskommunen har gjennom sitt ansvar for samfunnsutviklingen i sitt område en sentral rolle i regional og nasjonal kompetansepolitikk. Akershus fylkeskommune støtter forslaget til ny §2. - innføre krav om at folkehøgskoler skal være registrert i Enhetsregisteret. Departementet hører åpent om det bør innføres krav om at private folkehøgskoler skal være organisert som aksjeselskap eller stiftelse Ny § 2c: Folkehøgskolens organisering Private folkehøgskoler skal være aksjeselskap etter aksjeloven eller stiftelser etter stiftelsesloven. Folkehøgskoler skal være registrert med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Akershus fylkeskommune mener det er viktig med åpenhet om hvem som eier folkehøgskolene, hvem som sitter i styret og om styrets arbeid, noe som reguleres i aksjeloven og stiftelsesloven. Slike krav til organisasjonsform for private folkehøgskoler bidrar til åpenhet og kontroll med at statlig tilskudd går til formålet. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om å lovfeste at både private og offentlige folkehøgskoler må være registrert i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer, forslaget til § 2c andre ledd. - presisere folkehøgskolenes adgang til å tilby tilrettelegging for elever som tar fag i videregående opplæring som en del av kursvirksomheten Ny § 5: Kurs Skolen skal være eksamensfri. [flyttet fra § 2 bokstav a] Kravet til eksamensfrihet i første punktum er ikke til hinder for at folkehøgskoler kan legge til rette for at elever kan ta videregående opplæring i fag som en del av kursopplegget. Slik tilrettelegging skal være frivillig for skolene å tilby. Å åpne opp for slik tilrettelegging, samt å regulere folkehøgskolesektoren på andre områder, bidrar til at dette skoleslaget ses tydeligere i sammenheng med utdanningssystemet som helhet. Det er også i tråd med fullføringsreformen. Det er positivt å åpne opp for større grad av samarbeid mellom folkehøgskolene og videregående skoler om formell kompetanse. Folkehøgskolene kan på denne måten bidra til å løse utfordringer med frafall i videregående opplæring. Dagens regelverk er ikke til hinder for at elever som tar fag i videregående opplæring som privatist, men de gjør dette på sin fritid. Det bør forskriftsfestes en grense for hvor stor del av folkehøgskoletilbudet som kan bestå av fag fra videregående opplæring. Det bør presiseres at det kan legges til rette for at elevene inntil et visst antall timer/dager i uka kan følge opplæring ved en videregående skole. Dette for at skoleslaget ikke skal miste sin egenart som en skole som er eksamensfri. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om at folkehøgskolene kan legge til rette for at elever får anledning til å ta fag i videregående opplæring som en del av kursvirksomheten - innføre krav om kursplan. Departementet foreslår å lovfeste at folkehøgskolen skal utarbeide en kursplan for hvert kurs, se forslaget til § 5 tredje ledd andre til tredje punktum Ny § 5 Kurs , tredje ledd andre til tredje punktum: Skolen skal utarbeide en kursplan for hvert kurs. Kursplanen skal inneholde en beskrivelse av kurset opp mot formålet med folkehøgskole, jf. § 1 andre ledd. Kursplanen skal være offentlig tilgjengelig. Akershus fylkeskommune støtter folkehøgskoleutvalget forslag om at alle kurstilbud i folkehøgskolene skal ha en kursplan som viser hvordan målene i folkehøyskolelovens formålsparagraf utgjør en vesentlig del av kurset. Fylkeskommunen støtter også utvalgets forslag om at formålsparagrafen bør operasjonaliseres gjennom en kursplan. Departementet mener at forslaget vil stille krav til skolene om mer systematisk arbeid, som et ledd i arbeidet med økt åpenhet og kvalitet i sektoren. Akershus fylkeskommune mener det er viktig at et pålegg om at alle kurs må ha kursplan ikke innebærer en detaljregulering eller griper inn i folkehøgskolenes frihet til å fastsette innholdet i kurstilbudene. De må heller ikke oppfattes som en fagplan i videregående opplæring, men fungere som et ytterligere bidrag i skolenes kvalitetsarbeid. Akershus fylkeskommune støtter lovforslaget med disse forbehold . - innføre regler om studiereiser som en del av kursene Ny § 5 Kurs, fjerde ledd: Studiereiser med overnatting som gjennomføres som en del av et kurs, skal settes inn i en pedagogisk sammenheng. For- og etterarbeid til en studiereise skal gjennomføres ved skolen. Akershus fylkeskommune mener det er viktig at begrensninger i omfanget av studiereiser ikke medfører at elevtallet går ned. Studiereiser bidrar trolig i stor grad til folkehøgskolenes popularitet. Samtidig må studieturer ha en merverdi knyttet til skolens eller kursets formål. Det bør presiseres hva slags studiereiser det er snakk om, for eksempel i lokalmiljøet, andre steder i landet eller utenlands. Hensynet til en mer inkluderende folkehøgskole der også elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn skal ha anledning til å delta, taler for at det bør settes et øvre tak for utenlandsturer, siden reisevirksomhet er en sentral prisdriver for folkehøgskolen. Redusert reisevirksomhet vil kunne gi reduserte kostnader for både skolene og elevene. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det bør lovfestes en øvre grense for omfanget av studiereiser med overnatting i form av en andel av det totale kursopplegget, f.eks. 1/4 av det totale kursopplegget. Akershus fylkeskommune støtter et lovforslag om en øvre grense for omfang av studiereiser, men er usikker på hvor den øvre grensen bør gå. En øvre grense bør også ses i sammenheng med ønske om å begrense miljøfotavtrykket. - stramme inn reglene om internat 6 Internat, første ledd første, andre og tredje punktum: På kurs må skolens internat integreres i det totale skoleopplegget. Elevene skal bo på internat. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra kravet til internat i andre punktum. Kravet til internat gjelder ikke for Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk pensjonistskole, jf. folkehøgskoleloven § 10 andre ledd. Høringsnotatets henvisning til sted i NOU-en stemmer ikke. I NOU-en står det at kravet om at elevene skal bo på internat må ses som et innholdskrav fordi det sier noe om pedagogikken skolene bruker for å oppnå formålet. Innstrammingen kan ses på som et forsøk på å «rendyrke» det særegne ved skoleslaget og pedagogikken. Akershus fylkeskommune har ingen kommentarer til dette forslaget til innstramming i forskriften. - innføre regler om opptak og skoleregler Ny § 2h Opptak av elever: Hver folkehøgskole skal fastsette opptaksregler som viser prioriteringen av søkere dersom det er flere søkere enn kapasitet ved skolen. Opptaksreglene skal være offentlig tilgjengelige. Opptaksreglene skal gi regler for prioritering av søkere ut fra saklige hensyn. Skolen avgjør i samsvar med opptaksreglene hvilke søkere som får tilbud om skoleplass. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om opptak, bl.a. om søknadsfrist og tilbudsdato. Avgjørelser om opptak etter reglene her er enkeltvedtak, og reglene i forvaltningsloven gjelder. Departementet mener i utgangspunktet at karakterer og fravær fra formell opplæring ikke bør utgjøre saklige hensyn ved prioritering av søkere for opptak til folkehøgskole, men ber om høringsinstansenes syn på dette. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om at folkehøgskolene selv fastsetter opptaksreglene innenfor rammen av forslaget til ny § 2h. - innføre forenklede regler om bo- og læringsmiljøet Ny § 6a Bo- og læringsmiljøet ved folkehøgskoler Folkehøgskoler skal sørge for at bo- og læringsmiljøet er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til elevenes helse, sikkerhet og velferd. Skolen skal samarbeide med elevrådet om bo- og læringsmiljøet. Departementet viser til at internatet ved folkehøgskolene er en integrert del av læringsprogrammet, og at elevene som hovedregel bor på internat. Derfor bør bomiljøet inngå som en del av det helhetlige læringsmiljøet ved folkehøgskolen. Departementet foreslår også å presisere i bestemmelsen at kravene gjelder bo- og læringsmiljøet. Departementet viser til at flere av kravene til det fysiske miljøet fremgår av annet regelverk, bl.a. likestillings- og diskrimineringsloven, plan- og bygningsloven og forskrift om miljørettet helsevern, og foreslår derfor en ny og forenklet lovbestemmelse. Akershus fylkeskommune støtter departementets vurderinger og forslag til ny § 6a. - innføre et nasjonalt elevombud Ny § 2e Elevombud: Departementet skal sørge for at folkehøgskoleelevene har tilgang til et nasjonalt elevombud. Elevombudet skal gi elever råd og veiledning i saker knyttet til elevsituasjonen. Elevombudet kan ikke instrueres i sitt virke. Elevombudet kan ansettes på åremål. Åremålsperioden kan være fire til seks år. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer enn tolv år. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for elevombudet, jf. forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g. Departementet mener det er viktig at folkehøgskoleelevene kan få råd og veiledning av et uavhengig ombud i saker knyttet til folkehøgskoleoppholdet, og viser bl.a. til universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og elev- og lærlingombud i videregående opplæring (ikke lovfestet). Departementet mener et elevombud for folkehøgskoleelevene bør etableres som en nasjonal ordning, og at dette vil være tilstrekkelig for å ivareta behovet. Departementet mener elevombudet plasseres administrativt i Folkehøgskolerådet og at rådet får offentlig tilskudd for å ivareta fellesoppgaver for folkehøgskolene. Departementet tar sikte på å finansiere midler til dekning av et årsverk til et elevombud. For å sikre fornyelse og uavhengighet ønsker departementet ansettelse på åremål og at åremålsperioden kan være på fire til seks år Begrenset oppad til en sammenhengende periode på 12 år. Akershus fylkeskommune støtter departementets vurderinger og forslag til ny § 2e. - innføre nye og tydeligere regler om styret ved folkehøgskolen og styrets ansvar Ny § 2a Styret: Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organet [flyttet fra § 2 bokstav f første punktum]. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret [flyttet fra § 2 bokstav f andre punktum]. Styret ved skoler som omfattes av kravet i § 2c første ledd skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Elever og ansatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. [flyttet fra § 2 bokstav f tredje og fjerde punktum] Et mindretall i styret kan klage på vedtak i styret. I saker som gjelder skolens verdigrunnlag og mål er skoleeier klageinstans, og i forvaltningssaker er departementet klageinstans. [flyttet fra § 5 andre ledd + endring] Departementet ser behov for å tydeliggjøre og systematisere ansvaret til styret i loven og foreslår at dagens regler om styret slik de fremgår av folkehøyskoleloven § 2 f flyttes til en egen bestemmelse om styret. Departementet har i vurderingen av regler om styret og styrets ansvar og oppgaver i folkehøyskoleloven, sett hen til hvordan ansvaret er regulert i andre utdanningslover som privatskoleloven, universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven. Ettersom forslaget om krav til organisasjonsform ikke skal gjelde for kommunale og fylkeskommunale folkehøgskoler, vil heller ikke forslaget om at styret skal oppnevnes i samsvar med det rettslige grunnlaget, gjelde for de kommunale og fylkeskommunale skolene. Slike skoler må, som i dag, ha styrer. I tilfeller hvor folkehøgskolen er organisert som kommunale eller fylkeskommunale foretak, gjelder reglene i kommuneloven kapittel 9 . I tilfeller hvor folkehøgskolene er organisert som en avdeling i den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen, er det opp til kommunen eller fylkeskommunen hvordan oppnevningen skal gjøres. Dette må gjøres i tråd med kommuneloven. Akershus fylkeskommune støtter forslag om ny § 2a. Ny § 2b Styrets ansvar Styret ved folkehøgskolen har ansvar for at skolen drives i samsvar med lover og forskrifter. Styret skal a) sørge for at elevene får det kurstilbudet som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen b) sørge for at vilkår for offentlige tilskudd oppfylles c) ha ansvar for elevenes læringsmiljø [flyttet fra § 5a første ledd første punktum + endring] d) fastsette opptaks- og skoleregler e) etablere et organ for behandling av saker om brudd på skolereglene [flyttet fra § 5 første ledd første punktum + endring] f) etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak for å sikre at krav fastsatt i eller med hjemmel i denne loven oppfylles (internkontroll) g) ha ansvar for et system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og for at dette systemet er forsvarlig og tilpasset folkehøgskolens egenart og aktiviteter h) ha ansvaret for at skolens ansatte har riktig kompetanse. Styret skal ansette rektor i) sørge for at skolen har et elevråd og utover dette selv fastsette hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift [flyttet fra § 2 bokstav g + endring] j) sørge for åpenhet om arbeidet sitt k) fatte vedtak om at det er forsvarlig å starte opp et nytt skoleår. Vedtaket skal fattes før oppstart av skoleåret. Vedtaket skal være offentlig tilgjengelig. Første ledd bokstav f gjelder bare private folkehøgskoler. Departementet mener det bør presiseres i bestemmelsen at styret ved folkehøgskolen har ansvar for at skolen drives i samsvar med lover og forskrifter. Dette ansvaret gjelder også i dag, men bør komme tydelig frem av folkehøyskoleloven. Departementet foreslår videre å presisere i bestemmelsen at styret skal sørge for at elevene får det kurstilbudet som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen av skolen og at styret har ansvaret for at vilkårene for offentlig tilskudd oppfylles. I tillegg foreslår departementet at det presiseres i bestemmelsen at styret har ansvaret for elevenes læringsmiljø etter forslaget til ny § 6 a, og at styret skal fastsette opptaks- og skoleregler, se forslagene til § 2b bokstav c og d. Det er styret selv som skal fastsette opptaks- og skolereglene for skolen, og dette kan dermed ikke delegeres. Departementet foreslår at kravet om elevråd og styrets ansvar for å fastsette øvrige rådsorganer for elevmedvirkning slik det kommer frem av dagens lov § 2 bokstav g, flyttes til den nye bestemmelsen om styrets ansvar, se forslaget til § 2b bokstav i. Kravet om elevråd gjelder for alle skoler. Det er ellers styret selv som fastsetter øvrige rådsorganer, og myndigheten kan ikke delegeres. Akershus fylkeskommune støtter departementets vurderinger og forslag til ny § 2b. - innføre regler om reaksjoner ved brudd på skolereglene Ny § 6 Bortvisning og utvisning. Organ for behandling av saker om brudd på skolereglene Styret kan fastsette i skolereglene at elever som i alvorlig grad eller gjentatte ganger bryter reglene, kan bortvises fra undervisningen eller skolens område. Styret kan fastsette i skolereglene at elever som i særlig alvorlig grad bryter reglene, kan utvises for resten av skoleåret. Før det treffes vedtak om bortvisning eller utvisning, skal andre tiltak ha vært vurdert. Organet for behandling av saker om brudd på skolereglene treffer vedtak etter første og andre ledd. I saker etter første og andre ledd skal rektor delta i behandlingen. Elever kan klage på organets vedtak etter første og andre ledd til styret for skolen. [flyttet fra § 5 første ledd andre punktum + endring] Avgjørelser etter reglene her er enkeltvedtak, og reglene i forvaltningsloven gjelder. [flyttet fra § 5 tredje ledd + endring] Departementet foreslår nye regler om bortvisning og utvisning i saker om brudd på skolereglene, Departementet ser at det er behov for et klarere hjemmelsgrunnlag i folkehøyskoleloven for skolenes adgang til å gripe inn i elevenes rettsstilling i form av bortvisning og utvisning fra skolen. Skolen kan i kraft av den private eiendomsretten kortvarig bortvise elever fra undervisningen ved mindre alvorlige tilfeller av forstyrrende opptreden i undervisningen eller lignende. Slike forhold vil ikke anses som bestemmende for elevens rettigheter eller plikter etter forvaltningsloven § 2, og vil dermed ikke være et enkeltvedtak. Et vedtak om mer langvarig bortvisning fra undervisningen og skolens område eller utvisning for resten av skoleåret vil være mer inngripende for eleven det gjelder, og anses som offentlig myndighetsutøvelse. Slike vedtak vil også i utgangspunktet være bestemmende for elevens rettigheter og plikter, og dermed enkeltvedtak. Hva som er alvorlige brudd på skolereglene, vil være opp til den enkelte skole å fastsette. Reaksjonen må være forholdsmessig, og mindre inngripende tiltak må være vurdert før det treffes vedtak om bortvisning. Folkehøgskolene må regulere dette nærmere i skolereglene. Slik utvisning bør forbeholdes særlig alvorlige brudd på skolereglene. Departementet foreslår derfor å lovfeste at styret kan fastsette i skolereglene at elever som i særlig alvorlig grad bryter reglene, kan utvises. Den enkelte skole skal presisere i skolereglene hva som kan føre til slik utvisning. Akershus fylkeskommune støtter departementets vurderinger og forslaget til ny § 6. - innføre en regel om at styret fastsetter størrelsen på elevbetalingen. Departementet hører åpent om det bør innføres en hjemmel til å gi forskrift om maksimal elevbetaling Ny § 4b Elevbetaling Styret fastsetter størrelsen på elevbetalingen. Departementet kan gi forskrift om maksimal elevbetaling. Folkehøyskoleloven har ingen bestemmelser om størrelsen på elevbetalingen. Departementet foreslår å lovfeste at styret fastsetter størrelsen på elevbetalingen. Akershus fylkeskommune mener at folkehøgskolenes kurs reelt sett bør være åpne for flest mulig, også elever fra husholdninger med lave inntekter. At folkehøgskolene finansieres gjennom en rammestyrt ordning, der Stortinget bevilger en bestemt sum i statsbudsjettet hvert år, taler imidlertid for at folkehøgskolene fortsatt selv fastsetter elevbetalingen . Akershus fylkeskommune støtter likevel forslaget om å lovfeste en øvre grense for omfanget av studiereiser i forslaget til ny 4b, og dette bør kunne bidra til å redusere elevbetalingene. - tydeliggjøre reglene om tilsyn og kontroll Ny § 3 Tilsyn Departementet fører tilsyn med skoler godkjent etter denne loven, og skal i den sammenheng ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Dersom departementet i forbindelse med gjennomføring av tilsyn har behov for dokumentasjon fra eieren av skolen eller nærstående av eieren, skal departementet også ha tilgang til slik dokumentasjon. Departementets rett til dokumentasjon gjelder uten hinder av taushetsplikt. Ved opphør av skoledriften kan departementet kreve tilbakeført gjenstående midler som skriver seg fra det offentlige tilskuddet. Departementet foreslår å - innføre en egen lovbestemmelse om tilsyn, se forslaget til ny § 3 Tilsyn . Akershus fylkeskommune støtter forslaget om ny § 3. - innføre en egen lovbestemmelse om reaksjonsformer, se forslaget til ny § 3a Mulige reaksjonsformer . Ny § 3a Mulige reaksjonsformer Dersom det blir oppdaget forhold i strid med denne loven, i strid med forskrifter gitt med hjemmel i loven eller i strid med vilkår i vedtaket om godkjenning, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdene. Departementet kan holde tilbake tilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilkårene i denne loven, vilkår i forskrifter gitt med hjemmel i loven eller vilkår i vedtaket om godkjenning ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd og tilskudd som er brukt i strid med denne loven, i strid med forskrifter gitt med hjemmel i loven eller i strid med vilkår i vedtaket om godkjenning. Første til tredje ledd gjelder også dersom det blir oppdaget forhold i strid med andre lover og forskrifter, og forholdet svekker tilliten til skolen. Ved bruken av reglene i første til tredje ledd skal det legges vekt på de verdiene som følger av § 1. Akershus fylkeskommune støtter departementets vurderinger og forslaget om ny § 3a. - oppheve folkehøyskoleloven § 5a tredje ledd. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om å oppheve § 5a tredje ledd i dagens folkehøyskolelov og departementets begrunnelse for dette. - oppheve to bestemmelser i forskrift til folkehøyskoleloven (§ 13 og § 17) . Som et ledd i opprydningen i dagens regelverk om tilsyn og kontroll, foreslår departementet å oppheve to bestemmelser i forskrift til folkehøyskoleloven – § 13 Departementets og Riksrevisjonens kontroll og § 17 Reaksjonsformer ved brudd på forskriftene eller manglende oppfylling . Etter departementets vurdering vil forslaget til ny § 3a gjøre disse forskriftsbestemmelsene overflødige. Akershus fylkeskommune støtter dette forslaget om opphevinger i dagens forskrift til folkehøyskoleloven. Departementet tar sikte på å delegere ansvaret for å foreta en årlig gjennomgang og kontroll av folkehøgskolenes regnskap og økonomi, som i dag er delegert til statsforvalteren, til Utdanningsdirektoratet. Akershus fylkeskommune støtter dette forslaget. - innføre en hjemmel som åpner for gjennomføring av forsøk Ny § 9 Forsøksvirksomhet: Etter søknad fra en folkehøgskole kan departementet godkjenne tidsavgrenset unntak fra loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven dersom det er nødvendig for å gjennomføre pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Departementet kan også på eget initiativ vedta forsøk ved en eller flere folkehøgskoler. Forsøkene skal være etisk forsvarlige og godt faglig underbygd. Forsøkene skal evalueres og rapporteres. Forsøkene skal ikke svekke elevenes grunnleggende rettigheter etter loven. Det store flertallet av folkehøgskolene er private. Departementet mener det vil være en fordel for sektoren om det kan innvilges og gjennomføres forsøk som kan bidra til kvalitetsutvikling og utvikling av nye organisatoriske løsninger. Departementet foreslår å lovfeste en regel i folkehøyskoleloven som åpner for at folkehøgskoler kan søke om å gjennomføre pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Det er i dag ikke en hjemmel til å innvilge søknader om forsøk fra private folkehøgskoler. For kommunalt eide folkehøgskoler, gjelder forsøksloven. Forslaget omfatter både private og offentlige folkehøgskoler. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om ny § 9. - endre reglene om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Ny § 2f Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de ansatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. [flyttet fra § 2 bokstav h] De private folkehøgskolene skal utarbeide en årsrapport. Departementet kan gi forskrift om årsrapporten, blant annet om krav til innholdet i rapporten og hvordan den skal utformes. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv. [flyttet fra § 2 bokstav i] Departementet foreslår - å videreføre at skolenes kvalitetsarbeid skal bygge på selvevaluering, men at det ikke lenger skal være krav om at denne sendes til myndighetene - å lovfeste krav om at de private folkehøgskolene må utarbeide en årsrapport som er offentlig tilgjengelig, se forslaget til § 2f - å lovfeste en hjemmel for departementet til å gi forskrift om årsrapport, se forslaget til § 2f - å oppheve forskrift til folkehøyskoleloven § 14 om kvalitetsutvikling . Akershus fylkeskommune støtter forslaget om å lovfeste krav om at de private folkehøgskolene må utarbeide en årsrapport som er offentlig tilgjengelig, og å lovfeste en hjemmel for departementet til å gi forskrift om årsrapport i forslaget til ny § 2f andre ledd. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om å oppheve forskrift til folkehøyskoleloven § 14 om kvalitetsutvikling. - endre navnet på loven til lov om folkehøgskoler (folkehøgskoleloven). Departementet foreslår å endre tittelen/navn på loven til lov om folkehøgskoler. (folkehøgskoleloven). Det er i utgangspunktet uttrykket «folkehøgskole» som benyttes i sektoren. Uttrykket er også tillatt på begge målformer. Departementet mener det derfor er naturlig å endre tittelen på loven . Akershus fylkeskommune støtter forslaget om navne-/tittelendring, da dette er den betenevnelsen som brukes av de fleste folkehøgskolene. I tillegg vurderer departementet i punkt 12 hvordan lovbestemmelsen om tilskudd bør være. Departementet foreslår å beholde dagens tredeling av tilskuddsmodellen og foreslår enkelte språklige justeringer og forenklinger. Nærmere regler om tilskuddsordningen vil følges opp i forslag til forskriftsendringer. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om en tredeling av tilskuddsmodellen med språklige justeringer og forenklinger . I punkt 2 omtaler departementet folkehøgskolenes rolle i utdanningssystemet og samfunnet. Det er over 20 år siden forrige helhetlige gjennomgang av folkehøgskolen ved NOU 2001: 16 Frihet til mangfold – om folkehøgskolenes rammevilkår og ved dagens folkehøgskolelov som ble vedtatt i 2002. I punkt 2 beskriver departementet sentrale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter fremover for folkehøgskolesektoren. Departementet ber om høringsinstansenes syn også på disse beskrivelsene. Akershus fylkeskommuner mener departementet gir en dekkende beskrivelsene av sentrale utviklingstrekk og av folkehøgskolenes rolle i utdanningssystemet og samfunnet. Selv om det ikke er en del av høringen, er Akershus fylkeskommune glad for at departementet nevner at regjeringen i Hurdalsplattformen ønsker å legge til rette for at folkehøgskolelærere kan ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
