Dato: 19.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Fana folkehøgskule til forslag om endringer i folkehøyskoleloven og forskrift til folkehøyskoleloven Vi ønsker med dette å gi vårt høringssvar til forslagene om endringer i folkehøgskoleloven. Innledningsvis vil vi peke på folkehøgskolenes viktige rolle i utdanningssystemet og samfunnet. Det er viktig for oss at en ny folkehøgskolelov anerkjenner folkehøgskolens verdi og bevarer skoleslagets autonomi, samtidig som vi anerkjenner nødvendigheten av enkelte oppdateringer i lovverket. 1. Bevaring av folkehøgskolenes frihet og autonomi Vi mener at det er viktig å bevare og beskytte folkehøgskolenes særegne stilling som frie og autonome skoler, der pedagogisk og metodisk frihet er grunnleggende. Vi mener at forslagene om økt statlig regulering, spesielt knyttet til elevbetaling, studiereiser og organisering av skoler, utfordrer denne friheten og kan begrense skolens evne til å tilpasse seg nye samfunnsutfordringer. Det er avgjørende at folkehøgskolene fortsatt har tillit til å utvikle sine tilbud basert på sin historie og egenart. Detaljstyringen fjerner handlingsrommet som vi trenger for omstilling og gode, lokale løsninger. 2. Formålsparagrafen Vi støtter forslaget om å oppdatere formålsparagrafen i loven, men vi deler Folkehøgskolerådets påpekning av at samfunnsmål som bærekraft og mangfold, best ivaretas gjennom de overordnede allmenndannende målene. Folkehøgskolene har historisk fremmet verdier som menneskeverd, livsmestring og medborgerskap gjennom sitt helhetlige pedagogiske tilbud, og vi mener at dette bør være hovedfokuset i formålsparagrafen . Vi støtter Folkehøgskolerådets forslag om at formålsparagrafen skal lyde: Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge. Folkehøgskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter § 2, kan bruke navnet folkehøgskole. Folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning og folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen. 3. Motstand mot statlig regulering av elevbetaling Vi støtter Folkehøgskolerådets innsigelser mot statlig regulering av elevbetaling. Folkehøgskolene opererer utenfor det formelle utdanningssystemet og bør derfor ha frihet til å justere elevbetaling basert på eget kostnadsnivå, som ofte ligger utenfor skolens kontroll. Å pålegge folkehøgskolene begrensninger i forhold til elevbetalinger vil svekke skolenes økonomiske bærekraft . 4. Studiereiser Vi mener loven ikke bør ha bestemmelser som gir økt regulering av studiereiser. Folkehøgskolenes pedagogikk er preget av frihet til å utvikle undervisningstilbud som inkluderer reiser og praktisk læring. Regler som begrenser antall overnattinger eller gir for stramme rammer, vil kunne svekke det unike ved folkehøgskolenes pedagogiske metoder . 5. Kravet om at alle elevene skal bo på internat Vi støtter ikke kravet om at alle elever ved folkehøgskolene skal bo på internat. Internatlivet er en sentral del av folkehøgskolens pedagogiske modell og skaper en unik læringsarena der fellesskap, sosialt samspill og personlig utvikling står i fokus. Dette fellesskapet bidrar til å utvikle den enkeltes sosiale kompetanse og ansvarsfølelse, som er viktige elementer i folkehøgskolens allmenndannende målsetting. Allikevel mener vi at internatkravet er for strengt i forslaget, og vil foreslå at man heller beholder dagens ordning. Grunnen er at vi har erfaring for at det er noen elever som av ulike årsaker ikke kan eller ønsker å bo på internat, men vil gjerne vil gå på folkehøgskole. Med en strengere regulering, frykter vi at disse elevene ikke vil få anledning til å gå på folkehøgskole. 6. Organisasjonsform Kravet om at folkehøgskoler må omorganiseres til aksjeselskap eller stiftelse vil påføre mange skoler betydelige økonomiske utfordringer, som igjen kan gå utover det pedagogiske tilbudet og tilretteleggingen for elevene. For Fana folkehøgskule har en endring av organisasjonsform til aksjeselskap en beregnet kostnad på 1,4 millioner kroner. Ønsket om å omorganisere folkehøgskolene er knyttet til et ønske om økt transparens, noe vi mener kan ivaretas gjennom Folkehøgskoleloven. Vi deler derfor Folkehøgskolerådets syn om at dette kravet bør vurderes på nytt . Kostnadene knyttet til et eventuelt krav om ny organisasjonsform må dekkes gjennom ekstraordinære tilskudd. 7. Ikrafttredelsestidspunkt Endringene bør ikke tre i kraft før skoleåret 2026-2027. Dette gir oss tilstrekkelig tid til å tilpasse oss den nye loven og sikrer at kontrakter med elever for skoleåret 2025-2026 ikke blir ugyldige eller ukorrekte på grunn av plutselige lovendringer . Avslutningsvis vil vi takke formuligheten til å komme med et høringssvar på forslaget til ny lov, og understreke viktigheten av at folkehøgskolene får beholde sin frihet og tilliten fra staten, slik at folkehøgskolen kan fortsette å være et dynamisk, allmenndannende og pedagogisk skoleslag som gir verdifulle bidrag til samfunnet. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
