Dato: 18.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar: Det har vært spennende og interresant å lese departementets betraktninger med tanke på ny lov for folkehøgskolene. Vi støtter i stor grad høringsinnspillet fra Folkehøgskolerådet, men har noen egne betraktninger. Studiereiser: Vi er i utgangspunktet enig i at reiser ikke er en forutsetning for å oppfylle dannelsesoppdraget, og at man kan miste noe av fellesskapet og demokratiarbeidet i folkehøgskolene om de ulike linjene er på mye ute på reise. Da vil linjeperspektivet komme før fellesskapstanken. I et miljø- og bærekraftsperspektiv kan det være klokt å begrense antall og omfang av reiser som medførere et stort milljøavtrykk. Utfordringen med forslaget er at dannelsesreiser er og alltid har vært et viktig virkemiddel for å forstå egen og andres kulturer. Dette fordrer et godt forankret pedagogisk grunnlag for turens formål, og dette bør fremomme i årsplaner for de ulike linjene. Det bør fortsatt være muligheter for dette i folkehøgskoletilbudet. En annen utfordring er skolens område - hva er dette? Er det skolens tomt, byggninger eller nærområde? Defininsjonen blir uklare og vanskelige å forholde seg til. Og hvordan skal dette kunne følges opp? For skoler med fokus på friluftsliv er overnattinger ute en naturlig og viktig del av opplæringen, og det vil også være naturlig å dra på turer med hele skolen - og slik ikke forringe fellesskapstanken. Dette punktet bør vurderes nærmere, og vil oppleves som uklart og vanskelig å forholde seg til slik det står nå. Når det kommer til godkjenning av nye skoler er det viktig at dette blir prosesser som er åpne og gjennomsiktige, og ikke basert på at enkelte når frem gjennom politisk innflytelse. Det må foreligge en byråkratisk vurdering forut for en politisk behandling. Skoleslaget er presset, og det er avgjørende at skoleantallet også harmonerer med etterspørselen. Når kampen om elever blir for stor kan en konsekvens være at grunntanken med folkehøgskole forsvinner. Dette vil være ødeleggende for folkehøgskolene i et langsigit perspektiv, og det er derfor avgjørende med en bevissthet rundt forholdet mellom antall skoler og etterspørselen i samfunnet. Når presset om å få nok elever blir stort, kan man også ende opp med follkehøgskoler som konkurrerer mot hverandre i stedet for å jobbe sammen. Vi er også positive til utarbeidelse av kursplaner for de ulike fag. Dette vil skjerpe tanken om kvalitet, og sikre en rød tråd fra formålsparagrafen til det enkelte fag. Når det gjelder kravet om hvor mange prosent som bor på internat, bør det fortsatt åpnes for at noen kan bo utenfor skolen. En innstramming her vil ramme de mest sårbare, som for å kunne gjennomføre et år på folkehøgskole er avhenging at en slik fleksibiliete. Dette kan f.eks gjelde elever med spesielle behvo, som vil kunne ha meget god nytte av et skoletilbud på en folkehøgskole, men som ikke kan bo på et internat. En slik innstramming vil gjøre folkehøgskolen til et fattigere skoleslag. Vi skulle også ønske at man i enda større grad forenklet prosessen for de mes speseille utfordringer, slik at også de kan få tilbud på flest mulig folkehøgskoler. Skoleslaget bør være for alle, men i dag er det ganske omfattende når man må gå gjennom NAV for å få dekt de ekstra utgifter en eventuell diagnose medførere (unntaket er selvsagt skolene med særskilt ordning). Når man snakker om integrering og mangfold er dette noe vi savner i loven - en forenkling og bedre tilrettelegging for akkurat denne gruppen. Vennlig hilsen Folkehøgskolen 69 grader nord Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
