Dato: 16.10.2024 Svartype: Med merknad Helgeland Folkehøyskole er glade for at departementet gjennom sitt høringsnotat uttrykker at folkehøgskolene er, og fortsatt skal være, et viktig supplement til det formelle utdanningssystemet. Det setter folkehøgskolene i en særstilling, hvor det etter vårt syn blir viktig at skolene fortsatt har fleksibilitet til å utvikle seg. Samtidig er det viktig at behovet for offentlig styring og innsyn ivaretas. I departementets forslag er det noen punkter vi mener bør justeres: Formål Et formål bør være overordnet og langsiktig. Vi mener dagens lov fullt ut møter dette kriteriet når formålet formuleres slik: «Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning.» I folkehøyskolene finner man hundrevis av samfunnsengasjerte ansatte som brenner for et høyt antall viktige og tidsaktuelle saker og temaer. Innenfor det formålet som dagens lov definerer får alle disse entusiastene utløp for sitt engasjement, og overfører viktige verdier og holdninger til kommende generasjoner. Spennet av hjertesaker som finner rom gjennom folkehøgskolenes mange medarbeider rommer mer enn begrepene «mangfold», «være åpne for alle» og «fremme bærekraftig utvikling». Vi tror det er en bedre løsning at disse tidsaktuelle formålene ikke lovfestes, men at det sterke engasjementet som eksisterer på grasrotnivå i folkehøgskolen får løfte fram disse og mange andre viktige temaer drevet av personlig engasjement fra den enkelte ansatte og systematisk engasjement fra eiere og drivere. Samtidig mener vi at innføring av begrepene «medborgerskap» og «menneskeverd» er et positivt og viktig tillegg til dagens formål som peker på at folkehøyskolene har et viktig samfunnsoppdrag på områder har vært og vil bli utfordret av strømninger i samfunnet til alle tider. Vi mener også det er viktig at formuleringen " Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen." videreføres i ny lov. Den sikrer verdimessig mangfold og øker sannsynligheten for variasjon fra skole til skole, og dermed mulighetene for elever med alle slags bakgrunner til å finne en skole som passer godt for hver enkelt. Helgeland Folkehøyskole foreslår derfor at §1 - formålsparagrafen skal lyde: Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge. Folkehøgskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter §2, kan bruke navnet folkehøgskole. Folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen. Krav til organisasjonsform og organisering som selvstendig rettssubjekt Helgeland Folkehøyskole forstår dette som et ønske om å sikre at skolene driftes åpent og transparent i en form som er etterprøvbar og kontrollerbar, og støtter dette. Vi mener at et krav om konvertering til aksjeselskap eller stiftelse må følges opp med en tilrettelagt prosess som muliggjør en slik konvertering uten at skolene blir belastet med komplisert saksgang eller betydelige gebyrer. Vår erfaring er at det i dag ikke er tilrettelagt for at alle selskapsformer kan konverteres til AS. Man står da ovenfor en omfattende prosess med registrering av nytt rettssubjekt, søknad til Utdanningsdirektoratet om flytting av skolelisens, overføring av eiendommer med påfølgende dokumentavgift, m. m. Dersom man skal pålegge skoler å endre selskapsform må det sikres at hver enkelt skole unngår den merbelastningen det vil være dersom det skal løses innenfor de rammer og regler som er gjeldende i dag. Studiereiser Helgeland Folkehøyskole mener at studieturer er et pedagogisk verktøy som i betydelig grad kan bidra til at en skole eller et kurs formål oppnås. Studieturer og ekskursjoner har sin naturlige plass fra barnehagenivå, gjennom utdanningsløpet og i arbeidslivet. De gir læring og danning å møte nye mennesker og nye kulturer og se og oppleve andre land. I «Rundskriv F-005-04 Studieturer som del av langkurs ved folkehøyskolene» er utdanningsdepartementet sin vurdering at: «Utvikling av studieturer som del av langkurs ved folkehøyskolene er ønskelige tiltak som gjør skolene attraktive i utdanningsmarkedet, samtidig som studieturer også kan bidra til å støtte opp om folkehøyskolenes formål, å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Studieturer til utlandet støtter dessuten opp om skolenes internasjonale engasjement.» Som et viktig pedagogisk verktøy mener vi studieturer ikke skal reguleres ved lov. Det bør heller ikke legges restriksjoner på muligheten til å bruke naturen og nærmiljøet som læringsarena, eller sette begrensninger på folkehøgskolenes mulighet til å bruke hele Norge som læringsarena. For lengre studiereiser utenfor Norge foreslår vi at antall reisedøgn ikke kan overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen, og at dette forskriftsfestes. Statstilskudd I nytt lovforslag §4, andre ledd er formuleringen «tilskuddet justeres i takt med kostnadsutviklingen» ikke videreført i forslag til ny lov. Vi foreslår at denne setningen videreføres da den er med på å sikre skolene forutsigbarhet i planlegging av drift. Elevbetaling Elevbetaling er i dag fastsatt av hver enkelt skole. Den er forankret i rådgivning fra folkehøgskolerådet som tar hensyn til den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Fortusetningene er ulike fra skole til skole hvor både faginnhold, tilgang på arbeidskraft, infrastruktur og lokalisering er med på å definere kostnadsnivået som igjen har betydning for nivået på elevbetalingen. Elevbetalingen skal dekke opphold, kost og losji, tilgang til internet, vaskemaskin, etc. Disse kostnadene har i seg helt andre variabler enn det en studiefinansiering tar høyde for. Derfor mener vi elevbetaling ikke skal omtales i lov, og at skolene må stå fritt til å fastsette denne ut fra en totalvurdering tilpasset hver enkelt skole. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
