🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring av forslag til endringer i folkehøyskoleloven og forskrift til folkehøysk...

Hurdal Verk folkehøgskole

Departement: Familiedepartementet 4 seksjoner

27.09.2024

Vi har valgt å kommentere noen sentrale elementer i forslaget til ny lov.

1) Endringer i formålsbestemmelsen og forslagene til hva bestemmelsen bør inneholde

Hurdal Verk folkehøgskole kan stille seg bak alle ordene i Folkehøgskoleutvalgets forslag til formålsparagraf; «Folkehøgskolenes formål er å fremme allmenndanning, folkeopplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Folkehøgskolen skal bidra til økt livsmestring og mangfold, og være åpen for alle» (s.16).

De nye ordene «aktivt medborgerskap», «menneskeverd», «livsmestring» og «mangfold», er sentrale begreper for hva folkehøgskolene skal drive med. Problemet med å legge til noen spesifikke begreper, er at man samtidig utelater andre viktige begreper som f.eks «bærekraft». Jo flere begreper man legger til, jo smalere kan det verdimessige mangfoldet oppleves for hver enkelt skole. Hvis målet fortsatt er stort mangfold i folkehøgskolen, bør man ha en åpen formålsparagraf med få og sentrale begreper. Dersom man likevel velger å beholde alle de nye ordene, mener vi det vil være viktig å ta inn igjen setningen om at den enkelte folkehøgskole skal fastsette sitt eget verdigrunnlag innenfor denne rammen. Formålsparagrafen må ikke føre til at vi blir likest mulig, men sikre verdimessig mangfold.

Demokratiforståelse - Studiereiser

I en tid hvor demokratier er under press, og avstanden mellom land og mennesker øker, trenger vi ungdommer som lærer å se utenfor sin egen navle. Folkehøgskolene har vært viktige bidragsytere til at ungdom lærer kulturforståelse, demokratiforståelse og om menneskerettigheter. Det bør vi også være i fremtiden. På vår skole anser vi reiser som et viktig redskap for å oppnå dette. Vi ser heller at ungdom får delta på studiereiser med tydelig mål og hensikt på en folkehøgskole, enn med kommersielle aktører som ikke kan tilby et faglig opphold, eller reiser på egenhånd, som mange velger å gjøre. På våre studiereiser får de oppleve kulturmøter som bryter ned fordommer, skaper sosialt engasjement for mennesker andre steder, og setter eget liv i et større perspektiv. Vi støtter departementets forslag om å lovfeste at studiereiser som gjennomføres som en del av et kurs, skal settes inn i en pedagogisk sammenheng og være integrert i kursplanen . I et miljøperspektiv må man ha et bevisst forhold til reisenes lengde og utslipp, og i størst mulig glad søke å reise miljøvennlig. Men vi må ikke komme dit at folkehøgskoler som har reiser med et godt pedagogisk innhold, skal bli skambelagt. Det vil skremme en stor del av ungdommene vekk fra folkehøgskolene, og over til andre aktører/ alternativer.

Vi er skeptiske til å tallfeste et antall dager man kan være borte fra skolen , da det neppe vil ha noen miljømessig betydning, og skape unødvendige problemer for skolene som drar på mange korte turer i nærmiljøet. Dersom man likevel velger å tallfeste en grense for overnattinger utenfor skolen, bør den ikke være mindre enn ¼ del av skoleårets dager.

Kursplan

Departementet foreslår å lovfeste at folkehøgskolen skal utarbeide en kursplan for hvert kurs. Dersom man med kursplan mener en plan for hver linje, er vi positive til dette. Dette vil sikre god faglig kvalitet på undervisning, og være nyttig for elevene som skal søke på linjene. Vi håper derimot ikke at man vil kreve en kursplan for all undervisning som foregår på skolene; -valgfag, fellesfag, sosialpedagogisk arbeid osv. Vi har mange små og korte fag, og det utvikles stadig nye. Vi har f. eks mer enn 50 valgfag hvert år og 30 fellesfag av kortere varighet. Det vil kreve veldig mye administrasjon og ressursbruk å skulle utarbeide kursplaner for alle små fag, og hindre den verdifulle spontaniteten som kjennetegner folkehøgskolenes pedagogikk.

Uttalelsen er støttet av personalet og styret ved Hurdal Verk folkehøgskole

Frode Mikal Nilssen Rektor