Dato: 19.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole i høring av forslag til endringer i folkehøyskoleloven og forskrift til folkehøyskoleloven Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole (INF) støtter på generelt grunnlag de forhold som Folkehøgskolerådet har gitt i sitt høringssvar og vil presisere følgende: Søknader og informasjon om skoleåret 20025-26 startet 15. oktober i år. Endringer i loven bør derfor ikke tre i kraft før skoleåret 2026-27. Både skole og elever trenger forutsigbarhet i lovverket i søkeprosessen. Vi mener det avgjørende å beholde folkehøgskolenes egenart. Den unike faglige, metodiske og pedagogiske friheten har vært avgjørende, ikke bare for folkehøgskolene, men for resten av utdanningssystemet. Folkehøgskolene har gått foran i utviklingen av nye fag og metoder. Denne friheten er selve idegrunnlaget og bærebjelken for folkehøgskolene. Det er det viktig å fortsette med. INF ønsker ikke makspris og statlig regulering av elevbetaling. Det vil sette begrensinger på den viktige friheten i skoleslaget. Overnatting utenfor skolens område er avgjørende for å lage gode tilbud, både korte reiser og lange reiser. Det vil være unaturlig å sette begrensing i antall døgn utenfor skolens område. Frihet til å velge pedagogiske metoder, og til å utvikle nye undervisningstilbud, er igjen viktig i dette skoleslaget. Krav om omorganisering til AS, eller stiftelse, som eierform vil kunne få store økonomiske konsekvenser for skolen. Begrunnelsen om åpenhet og kontroll kan reguleres i folkehøgskoleloven. INF er imot at det legges opp til mer regulering og at hele ideen for skoleslaget settes under press. Vi vil trekke frem det som folkehøgskolerådet tar opp om begrepet folkeopplysning. Dette utsagnet har opphav i Grundtvigs syn på folkets myndiggjøring. Grundtvig brukte begrepet folkelig opplysning . I Grundtvigs levetid ble folkelig opplysning løftet frem som en kilde til opplysning nedenfra: Kunnskap om folkets egen identitet, kultur, mytologi og nasjonal bevissthet. Dette blir innført for å understreke at det handler om et folks myndiggjøring; bevissthet om hvem de er og hvilken sammenheng og historie de er en del av, og på den måten legitimere aktiv deltagelse. Denne typen kunnskap er avgjørende for folkets selvstendighet og myndiggjøring, og har alltid vært folkehøgskolen sitt mest sentrale arbeid. Grundtvigs ide var at folkehøgskolene skulle bidra til økt danning gjennom å lære, tenke etter, bearbeide det man har lært og gjøre det til sitt, utvikle karakter og evne til å tenke selvstendig og fatte egne gjennomtenkte beslutninger og øke sin forståelse av omverdenen. Skolenes eiere, ledelse, ansatte og elever er tjent med stor grad av frihet for å leve ut Grundtvigs ide. Rollag, 19.10.24 Per Ketil Berg Rektor Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
