Dato: 19.10.2024 Svartype: Med merknad Kommentar til høringssvar til ny folkehøgskolelov. Johannes Sjursen Det skjer individuelle og kollektive danningsprosesser på en folkehøgskole, fortrinnsvis som følger av trygge, romslige læringsmiljø, og ansatte med høy kompetanse og erfaring med å legge til rette for slike miljø. For å ivareta folkehøgskolens mangfoldsmandat og samfunnsrolle er det viktig å kunne tilby et produkt som appellerer til mangfoldet. Mangfoldet bør romme både såkalte "ressurssterke" elever, så vel som elever med behov for spesiell tilrettelegging. Det mangfoldige internatlivet og fagmiljøet som oppstår som følger av bred elevgruppe vil ha sterk allmenndannende effekt da det legger til rette for læring og refleksjon rundt viktige begreper som forståelse, inkludering og toleranse. Disse kvalitetene er avgjørende for demokratisk medborgerskap, og blir stadig mer utsatte i et samfunnsperspektiv, blant annet på grunn av polarisering og fremmedgjøring av ulike samfunnsgrupper. Det er mange unge voksne som selv mener at de ikke har tid til å gå et år på folkehøgskole, på grunn av at de ikke får noen form for formell eller målbar kompetanse. Muligheten for for eksempel å kunne ta noen studiepoeng på folkehøgskole vil trolig være positivt for innsøking, og vil i tillegg redusere utbrenthet og sykefravær for de som valgte å gå et år på folkehøgskole heller enn å gå rett inn på studier eller yrke. Det vil være et positivt folkehelsetiltak, og samtidig sørge for en bedre rustet fremtidig arbeidskraft. Godt samarbeid kan medvirke til at flere elever søker seg til utdanningsinstitusjonene etter at de har begynt å ta studiepoeng under folkehøgskoleoppholdet. Det gjør samarbeidet attraktivt for høyere utdanningsinstitusjoner da samarbeidsfagene kan fungere som rekrutteringsarena. Elever som fortsetter på høyere utdanning etter endt folkehøgskoleår vil være med å prege studiemiljøet positivt, både faglig og sosialt, på grunn av dannelsen og ressursene man tilegner seg under folkehøgskoleoppholdet. Det er viktig at det legges til rette for samarbeid mellom folkehøgskolene og høyere utdanningsinstitusjoner fra begge hold. Folkehøgskolen utgjør en avgjørende arena for unge voksne som bærer på små og store traumer fra barne- og ungdomstiden. I dag utgjør det en relativt høy prosentandel. Lærere jobber sosialpedagogisk og relasjonelt med eleven på en helt annen måte enn på grunn- og videregående skole. Det er fordi dagens folkehøgskole ikke er bundet av faglige kompetansemål som noen ganger virker til hinder for sosialpedagogisk og medmenneskelig engasjement. Folkehøgskolens pedagogiske tilnærming skaper trygge rammer og mestringsmuligheter for mennesker som ikke har tilgang til det ellers. Det er også vesentlig at klasserommene i dagens folkehøgskole ikke er overfylte, og at hver enkelt lærer har kapasitet til å følge opp hver enkelt elev, både individuelt, og i gruppesammenheng. Disse forskjellene spiller positivt ut i klassemiljøene, som etterhvert preges av toleranse, likeverdt og respekt, med fravær av sosiale hierarki, utestenging og mobbing. Verdien av å kunne legge til rette for slike læringsarenaer er enorm. Når eleven får mulighet til å oppleve seg selv som trygg i en klasse- og etterhvert skolegruppe, så skapes grobunn for positivt selvbilde, selvverd og selvrespekt. Mange av dagens unge voksne har dessverre ikke hatt omstendighetene som trengs for å etablere disse iboende, viktige kvalitetene. Det finnes mange eksempler på elever som har opplevd avgjørende positiv livsendring etter et år på folkehøgskole, og fellesnevneren er at miljøet preges av trygghet. Dersom man kun kunne forstått én lærdom fra folkehøgskolenes praksis, måtte det være at mennesker trenger trygghet for å kunne eksistere, mestre, trives, samhandle, skape og utvikle. Folkehøgskolen har jobbet med pedagogisk utvikling og nytenking i 100 år for å bli relevant opp mot samtidens utfordringsbilde. Det finnes utallige anekdotiske bevis på at folkehøgskolen fortsatt ivaretar det samfunnsoppdraget på en viktig, fantastisk og inspirerende måte, og det er fordi skoleslaget får frihet til å velge å la seg definere av trygge fellesskap. Undertegnede ønsker å kommentere i forhold til begrepet "livsmestring". Dannelse skjer innenfra gjennom at individet får nye inntrykk, omgivelser og verktøy som legger til rette for refleksjon og utvikling. Dette er indre prosesser som utvilsomt vil endre elevens egen oppfatning av seg selv og sine egne omstendigheter. Med dette som utgangspunkt mener undertegnede at det må stå noe om utvikling på individnivå i formålsparagrafen. Dersom dette uteblir vil man mislykkes i å fange opp og anerkjenne enormt store deler av det positive utviklingsarbeidet som faktisk skjer på folkehøgskoler i dag. Det finnes et uforløst potensiale for samarbeid og relasjoner i folkehøgskolen på tvers av landegrenser. Den Norske folkehøgskolen som danningsinstitusjon har ingen overbevisende grunn for å være geografisk bundet til Norge, og etablering av skoler i andre geografiske områder burde tilrettelegges for, og prøves ut. Lovverket burde ikke være til hinder for etablering av for eksempel samarbeidsprosjekter mellom folkehøgskoler i Skandinavia, eller opprettelse av Norske folkehøgskoler i utlandet. Det burde være mulig for Norske studenter å få studiestøtte til folkehøgskoler som ligger utenfor Norsk grunn. Dette vil forsterke internasjonale demokratiske relasjoner, og øke kvaliteten i skoleslaget på tvers av landegrenser. Mye av det som skjer på folkehøgskole handler om læring i en eller annen form. Det er viktig å anerkjenne at, hvis man legger til rette for kurs som er kortere enn 16.5 uker, så må man også kunne svare til de potensielle negative konsekvensene av kortkurs på en god måte. Både faglig og sosial læring tar tid, og en hjørnestein i folkehøgskolens oppskrift er at man har nettopp tid. Tid til å utvikle relasjoner, vennskap, mentorforhold, sosial trygghet og ferdighet, og faglig mestring. Kortkurs kan bidra til økt mangfold og gi flere folkehøgskoler flere muligheter for god drift, men dersom korte kurs ender opp med å «spise opp» helårskursene vil folkehøgskole miste en viktig del av sin identitet. En metode for å sikre faglig fornyelse er insentiver som gjør det attraktivt og gjennomførbart for unge arbeidstakere å jobbe i skoleslaget. Ellers støtter undertegnede folkehøgskolerådets svar. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
