Dato: 18.10.2024 Svartype: Med merknad Lillehammer, 18.10.2024 Nansenskolens høringssvar til forslag til endringer i folkehøyskoleloven og forskrift til folkehøyskoleloven. Nansenskolen – norsk humanistisk akademi tilslutter seg Folkehøgskolerådets høringssvar. Det er imidlertid noen punkter som er særlig viktige for Nansenskolen, som vi ønsker å presisere. I Kunnskapsdepartementet høringsnotat side 40 om internat foreslås det å gå bort i fra regelen om at 20% av elevene ved en skole kan bo andre steder enn internatet. Erfaringen ved Nansenskolen er at så å si alle elevene bor på internatet, men at det også er viktig å kunne tilby plass til studenter som velger å bli boende der de bor, eller ønsker annen innlosjering. Studentene ved vår folkehøgskole kommer oftest utenbys fra, men vi ønsker samtidig å bidra inn i lokalsamfunnet og knytte bånd til byen, kommunen, NAV og flyktningetjenesten på stedet. Noen av studentene vi har hatt de senere årene har vært bosatte flyktninger som er i en livssituasjon der det er viktig å kunne ta del i fellesskapet på skolen, lære norsk og føle tilhørighet, samtidig som det å kunne fortsette å bo i hjemmet de nylig har etablert er viktig for stabilitet og psykisk helse. Flyktninger er ikke den eneste gruppen som i noen tilfeller kan foretrekke å fortsette å bo i sine etablerte hjem. Det er også andre elever som kan trenge erfaringen fra et år på en folkehøyskole, både sosialt og faglig, samtidig som det ville være et for stort sprang å flytte inn på et internat. En annen gruppe elever som noen ganger ønsker å fortsette å bo hjemme, men allikevel kan få sosialt og faglig utbytte av folkehøyskolen er eldre studenter. Ved Nansenskolen har vi en sammensatt elevflokk, men også noen eldre studenter. Dette er en berikelse for skolen, og skaper både en sterkere forbindelse til lokalmiljøet, og gir mye læring for både de yngre og eldre. Forslag til ny forskrift-bevaring av § 18- andre kurs Nansenskolen har i dag et unntak fra loven når det gjelder kurs av kortere varighet, som gir oss mulighet til å arrangere kurs i dialog for deltakere fra konfliktområder. Dette er svært viktig at opprettholdes. Kompetansen til Nansenskolen er spesielt sterk innenfor forsoningsarbeid etter krig, og har blitt utviklet gjennom mangeårige prosjekter på Vest-Balkan. Her fikk Nansenskolen en åpen dør gjennom OL-kontakten mellom Sarajevo og Lillehammer, og har i etterkant gjennomført et av de største forsoningsprosjekt i Europa etter 2. verdenskrig. At Nansenskolen kan arrangere disse kursene er ikke bare nyttig for deltakerne på kursene av kortere varighet, men også for folkehøyskoleelevene. Folkehøyskolen, med sin vektlegging på demokrati og relasjonsbygging, kan styrke samarbeidsviljen mellom deltakerne og troen på at deres handlinger kunne medføre endringer i hjemlandene. En folkehøyskole er ypperlige fysiske rammer for et slikt arbeid. Nansenskolen har i inneværende år arrangert to kurs med ukrainske deltakere. Fullskalainvasjonen av Ukraina har vist hvor sårt vi trenger kompetanse og trening i fredelig konfliktløsing og forsoningsarbeid. På grunn av Fridtjof Nansen sin innsats i Ukraina, spesielt i Kharkiv området, etter 1. verdenskrig, har Nansenskolen et godt utgangspunkt for å etablere samarbeid. Etter krigen vil det være et stort behov for forsoningsarbeid i Ukraina. Det er derfor viktig at paragraf 18 bevares i sin nåværende form. Signe Strøm Magne Ekker Rektor Inspektør Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
