Dato: 20.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Sjøholt folkehøgskole til høringsnotat om “Forslag til endringer i folkehøyskoleloven og forskrift til folkehøyskoleloven”. Takk for det arbeidet som er gjort med å sette lys på folkehøgskolene i NOU 2022 - 16: En folkehøgskole for alle – Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene og høringsnotatet med forslag til endringer i lov og forskrift. Takk også for muligheten til å bli hørt i denne prosessen. Høringssvar fra Sjøholt folkehøgskole til høringsnotat om “Forslag til endringer i folkehøyskoleloven og forskrift til folkehøyskoleloven”. 1) Folkehøgskolerådet 2) Sjøholt folkehøgskole 3) Tilslutning og uenighet med Folkehøgskolerådets høringssvar 4) Mandat til Folkeopplysning og allmenndanning, samt ansvar for å tydeliggjøre verdigrunnlag gir en sunn formålsparagraf. 1) Folkehøgskolerådet Folkehøgskolerådet (FHSR) har gjort et grundig arbeid på vegne av alle folkehøgskolene i Norge. Siden NOU 2022:16 ble offentliggjort 31.10.22 har FHSR arbeidet med høringssvar til utvalgsarbeidet og nå med høringen til lovutkastet. Folkehøgskolerådet har tatt imot innspill fra folkehøgskolene og holdt orienteringsmøter underveis i arbeidet med deres høringssvar. Folkehøgskolerådet består av de fire folkehøgskoleorganisasjonene, Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole (IKF) og Informasjonskontoret for folkehøgskole (IF), Norges kristelige folkehøgskolelag (NKF) og Folkehøgskoleforbundet (FHF). Organisasjonene representerer henholdsvis skolene og ansatte (fagorganiserte), og kan på noen punkter ha noe ulikt syn. I enkelte saker kan det være i nteressekonflikter mellom organisasjonene. Folkehøgskolerådet har i sitt høringssvar samlet seg om forslag som representerer hele folkehøgskolelandskapet. Departementet bør legge særlig vekt på Folkehøgskolerådets høringssvar. 2) Sjøholt folkehøgskole Sjøholt Folkehøgskole startet opp i 2021, og holder til i Ålesund Kommune. Skolen er eid av IMF (Indremisjonsforbundet). Skolen har godkjent internatkapasitet på 100 elever og alle lokaler støtter krav til TEK17. Vårt oppdrag er å motivere og inspirere elever til å fortsette med videregående opplæring, samt forhindre dropout. Et utrolig viktig samfunnsoppdrag. En ungdom som faller utenfor samfunnet vil koste samfunnet over 16 millioner kroner. Allerede 3 år etter oppstarten har vi mange fortellinger om ungdommer som blir sett og som har fått ny livsgnist. 3) Tilslutning og uenighet med Folkehøgskolerådets høringssvar Sjøholt folkehøgskole (SHFHS) støtter i all hovedsak drøftinger og konklusjoner i Folkehøgskolerådets (FHSRs) høringssvar, og vi gjengir her oppsummeringslistene fra folkehøgskolerådets høringssvar - med henvisning der en sak er spesielt viktig for oss eller at vi er uenige. Folkehøgskolene er et unikt nordisk skoleslag, fritt for karakterer og eksamen og vi ønsker å utfordre hele mennesket gjennom en fri pedagogisk tilnærming. Skal denne friheten ivaretas må skoleslaget gis både ansvar og tillit. Forhold som utfordrer prinsippet om at folkehøgskolene skal kunne utvikles som et fritt og autonomt skoleslag: En formålsparagraf som utvides med tidsaktuelle samfunnsformål. Folkehøgskolerådet mener at samfunnsmålene nås ved at skolene fokuserer på de overordnede allmenndannende målene for den enkelte. (se FHSRs høringssvar kapittel 3, SHFHS høringssvar - om vår uenighet med FHSRs høringssvar ) Statlig regulering av elevbetaling i et skoleslag som ikke er lovpålagt og som må forholde seg til kostnader som er utenfor skolenes kontroll. Ingen andre sammenlignbare utdanningsvirksomheter er pålagt et slikt tak. (se FHSRs høringssvar kapittel 13, SHFHS høringssvar - om vår enighet med FHSRs høringssvar) Regulering av all overnatting utenfor skolens område i et skoleslag som har, og skal ha, frihet til å velge pedagogiske metoder og til å utvikle nye undervisningstilbud. ( Se FHSRss høringssvar 6.4, SHFHS høringssvar - om vår støtte til primærstandpunktet og uenighet med sekundærstandpunktet til FHSR ) Et nytt og unaturlig skille i loven mellom privat/ideelt eide og offentlige eide folkehøgskoler. Kun 9 av 83 skoler har offentlig eierskap. Skolene har ulike lovverk de må forholde seg til i dag. Det vil de også måtte gjøre framover uavhengig av om skolene er omtalt som private eller offentlige i loven. Forslag som ikke støttes og ikke må iverksettes: Må ikke pålegges statlig regulering, se FHSRs høringssvar kapittel 13 Ikke regulere maks antall dager overnatting utenfor skolens område, se FHSRs høringssvar punkt 6.4, Felles søknadsfrist og løpende opptak, se FHSRs høringssvar punkt. 7.4.2 Internat, se FHSRs høringssvar 6.5 Forslag som ikke kan iverksettes fra høsten 2025, men tidligst fra 2026: Statstilskudd, se FHSRs høringssvar kapittel 12 Krav om kursplan, se FHSRs høringssvar punkt. 6.3 Skoleregler, se FHSRs høringssvar kapittel 7 Reaksjoner på brudd på skoleregler, se FHSRs høringssvar kapittel 7 Nytt system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, se FHSRs høringssvar kapittel 16 Nye regler for tilsyn og kontroll, se FHSRs høringssvar kapittel 14 Forslag som kan være mulig å gi ikrafttredelse fra høsten 2025: Endring av lovens tittel Elevombud Ny formålsparagraf Kriterier for godkjenning av nye folkehøgskoler Oppdaterte regler om bo- og læringsmiljø Presisering av styrets ansvar Forsøksparagraf Uenighet Sjøholt folkehøgskole støtter i hovedsak folkehøgskolerådets høringssvar. Sjøholt folkehøgskole er uenige med folkehøgskolerådets ønske om å bytte ut folkeopplysning med folkelig opplysning i lovens formålsparagraf. Dette byttet mener vi fører skoleslaget i feil retning. Vi belyser dette i vårt høringssvar. 4) Mandat til Folkeopplysning og allmenndanning, samt ansvar for å tydeliggjøre verdigrunnlag gir en sunn formålsparagraf. Departementets høringsnotat inneholder slik ny formålsparagraf side 82: 1 første og andre ledd skal lyde: Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge. Folkehøgskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter § 2, kan bruke navnet folkehøgskole. Folkehøgskolenes formål er å fremme allmenndanning, folkeopplysning, demokrati, menneskeverd og livsmestring. Folkehøgskolene skal bidra til mangfold og være åpen for alle. Virksomheten til folkehøgskolene skal fremme bærekraftig utvikling. Folkehøgskolerådet foreslår at § 1 - formålsparagrafen skal lyde: Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge. Folkehøgskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter § 2, kan bruke navnet folkehøgskole. Folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning og folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen. Sjøholt folkehøgskole ser ingen grunn til å bytte ut dagens godt fungerende formålsparagraf: “Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Folkehøyskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter § 2, kan bruke navnet folkehøyskole. Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.” Sjøholt folkehøgskole er sterkt i mot å bytte ut “folkeopplysning” med “folkelig opplysning”. Vi støtter departementets høringsnotatinnstilling i valg av begrepet folkeopplysning på dette punktet. Vi støtter FHSR om at setninga “ Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen” beholdes i formålet. Vi støtter FHSR sitt ønske om at formålet fokuserer på det vi skal være for den enkelte, ikke hva samfunnet bestiller av alle samfunnsaktører til enhver tid. Vi kan subsidiert støtte folkehøgskolerådets forslag med unntak for “folkelig opplysning”. Dagens formål har vist seg være en glimrende formulering til utvikling av mangfold i skoleslaget, til arbeid med inkludering, miljøbevissthet og demokratisk dannelse. Den gir oss retning i ordene “folkeopplysning” og “allmenndanning” og den forplikter skolene til å gjøre et mer detaljerte verdigrunnlag synlig. I over 20 år har dette ført til sterk utvikling av skoleslaget og rik tilkomst av nye og mangfoldige skoler. Det ligger fortsatt utviklingspotensiale i dagens formålsparagraf. Skolene kan utfordres i forskrift til å synliggjøre sitt verdigrunnlag og sette seg konkrete mål. Slike underområder kan ikke gå inn i formålsparagrafen uten at det blir større detaljregulering av det som skal være et fritt skoleslag. If you love somebody set them free. Den tillit og frihet vi har fått nyte godt av de siste 20 årene med dagens formål, har satt retning. Vår skole har arbeidet med Viktige Reiser blant mye annet. Vi stiller oss derfor svært kritisk til det som ser ut som en tro på regulering til mangfold i forslaget til ny formålsparagraf. Frihet til mangfold fungerer nemlig. Folkehøgskolerådets (FHSRs) høringssvar inneholder et forslag til bytte av begrep som forbauser og som vi ikke opplever er forankret i møter i skoleslaget: De ønsker at “folkeopplysning" erstattes av "folkelig opplysning" i formålsparagrafen. FHSR er videre samlet i ønsket om å beholde setninga om at hver skole har ansvar for å gjøre tydelig sitt verdigrunnlag, dette er også viktig for Ålesund folkehøgskole. FHSR ønsker videre å slanke bort tilleggsord i formålet - noe også Ålesund folkehøgskole støtter . Sjøholt folkehøgskole er sterkt i mot å bytte ut “folkeopplysning” med “folkelig opplysning”. Vi støtter høringsnotatets innstilling i valg av begrep på dette punktet. Det er viktig at setninga “ Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen” beholdes i formålet. FHSR henter argumenter i begrepsbruk hos Niels Fredrik Severin Grundtvig. Det ser direkte umodent ut å flytte et begrep som “folkelig opplysning” ut av Grundtvig sin samtid og anvende det som ledesnor for et skoleslag i vår tid, uten å drøfte hvor forskjellig samfunnskontekstene i Danmark ca 1850 og Norge 2024 er. Danmark da Grundtvig var mest engasjert (1830-1870) er styrt av konge, godt støttet av adel og geistlighet. Danmark fikk grunnlov med valgt folkeforsamling i 1849 og parlamentarisme først i 1901. Det er klart Grundtvig ut fra sitt kunnskapssyn ønsket bredest mulig samtale om hvor “lyset” var å hente. Men hverken Grundtvig, den danske konge, adel eller kirke mente at sannhet eller rettferdighet kunne være flere ulike størrelser avhengig av hvilken folkelig boble man befant seg i. Ordvalget “folkeopplysning” eller “folkelig opplysning” må vurderes ut fra hva det Grundtvigske skoleslaget trenger nå og hva samfunnet oppfatter av ordbruken nå. Folkeopplysning antyder at sannhet, rettferdighet og godhet faktisk finnes. Ingen i dag sier at stat, adel, religioner eller rike selskaper har monopol på lyset som folkeopplysning skinner ut fra. Lyset er noe vi skal strekke oss etter for å erkjenne større deler av og bidra til spredning av blant målgruppene våre. Ingen eier "lyset", men lyset finnes og søker vi, finner vi mer av det. Genialiteten i dagens gjeldende formålsparagraf, er at skolene må gjøre tydelig og offentlig hva de ser som lyset inne i sin folkehøgskoleboble. Begrepet “folkelig opplysning” derimot antyder at det ikke finnes noen platonsk ide om hva som er god opplysning. Alle små og store folkeligheter er likeverdige opplysningsbaser. Har en hvilken som helst blogger like mye saklig å komme med som Rikshospitalet eller Naturhistorisk museum eller trekkspillfestivalen på Snåsa? Folkelig opplysning på sitt verste er en nøkkel til polarisering og ekkokammer. Er en mobbs analyse av rett og galt like riktig som konklusjonene i en rettssak i offentlig rett? Den offentlige samtalen i vestlige land bygger på at høyere sannhet er mulig å oppnå gjennom dialog og samtale. (ref Jürgen Habermas). God folkehøgskole i Grundtvigs ånd handler om å søke godhet, rettferdighet og sannhet, og formidle livets erfaringer så oppriktig som mulig basert på dialog og samtale. Mye av polariseringen i dag kommer av folkelige og alternative paradigmer båret fram av mennesker som ikke er motivert til å være med på en samtale om hva som er en høyere sannhet. Skal folkehøgskolene få et formål som motiverer til egne sannhetsbobler og så skal hver skole få bekrefte sitt verdigrunnlag kun ut fra sin egen folkelige boble? Vi leser i FHSRs drøfting av ordvalg at det ikke er deres hensikt, men det kan være en utilsiktet frukt av ordvalget “folkelig opplysning”. I den gamle loven stod folkeopplysning som en rettesnor som hver skole skulle utarbeide verdigrunnlag ut fra. Det gir en konsistent grunnmur for skoleslaget med sunn spenning i. Det nye fhsr-forslaget står seg ikke over tid. Grundtvig skriver i folkehøgskolesalmen at all "sann opplysning er mild og blid". I dagens kontekst gir det langt bedre mening med et mandat om å utvikle “folkeopplysning” enn å holde på med “folkelig opplysning”. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
