Dato: 20.10.2024 Svartype: Med merknad Skolenes landsforbund har i denne høringen valgt å slutte oss til et høringssvar som er sendt fra vår klubb ved Danvik folkehøgskole. Svaret fra denne klubben er; "Høringssvar til forslag til endringer i folkehøgskoleloven samt forskrift til folkehøgskoleloven. Lokallaget for Skolenes Landsforbund (SL) ved Danvik folkehøgskole. Vi stiller oss i hovedsak bak høringssvaret fra Folkehøgskolerådet sentralt, men vi ønsker å rette søkelys spesielt på punktet som handler om kravet til at alle elever skal bo på internatet (Høringsnotatet s. 40). Dette kan få en del utilsiktede konsekvenser, både for elevgrupper som av ulike grunner (kulturelle, religiøse, helsemessige) ikke får/kan bo på internat, men også for andreårstilbudet på Danvik, den såkalte Mediepraksisordningen.. Danvik er en ren mediefolkehøgskole som jobber tett på mediebransjen. Elevene skal her kunne styrke sin faglige kompetanse for å kunne søke seg inn via opptaksprøver til høyere utdanning eller til læreplass for de som kommer fra VG2 IKT og medieproduksjon. Vi erfarer at begge disse gruppene er attraktive for utdanningsløp og bransje etter endt skoleår på Danvik. Elevene som går andreåret «Mediepraksis» har over flere tiår fått mulighet for videre jobb i mediebransjen. Dette er en av få bransjer hvor det fortsatt er behov for ufaglært arbeidskraft og som har mange praktiske jobber tilgjengelig. I tillegg er det en bransje hvor nettverk er en avgjørende faktor for å komme i posisjon for jobb. Danvik har over flere tiår bygget opp et nettverk av ulike mediebedrifter som har sikret elever praksis og jobb. Mediepraksisordningen er i så måte å anse som en god vei inn mot skole- og arbeidsliv Ordningen omfatter ca 40 elever pr år. For at denne praksisplassordingen skal være mulig, bor elevene sammen i kollektiv eller hybler i nærheten av mediebedriften. Dette er en naturlig forlengelse av et år på internat ved folkehøgskolen. De er fortsatt i elever i det at de får undervisning, oppfølging og veiledning fra skolen i praksisperioden. Hovedregelen om at en folkehøgskoleelev skal bo på internat har som hensikt å sikre viktigheten av internatdelen av et folkehøgskoleår. På en folkehøgskole er internatet ikke et hybelhus, men et fag som skal utvikle elevene til ansvarlige og selvstendige mennesker. Internatarbeidet er uløselig knyttet til den grunnleggende forståelsen av hva en folkehøgskole er. I utgangspunktet støtter vi derfor tanken om at elever skal bo på internatet. En slik definisjon vil imidlertid gjøre at våre mediepraksiselever, som jo ikke bor på skolen det andre året, ikke lenger kan betegnes som folkehøgskoleelever. Dermed mister de rettighet til stipend/lån i Lånekassen for dette 2. året. De vil da ikke ha mulighet for å gjennomføre denne praksisordningen som for mange er deres eneste mulighet til å få jobb i bransjen. Vi erfarer hvert år at enkelte elever opplever overgangen til internat som krevende. Noen velger en skole nær hjemmet for å kunne ha en retrettmulighet. Andre fordi de av religiøse, kulturelle eller helsemessige årsaker ikke opplever at internat er et alternativ tilgjengelig for dem. Forrige skoleår erfarte vi at to elever som til å begynne med ikke våget å bo på internatet, flyttet inn ved juletider. Det er fint om det kan være rom for disse også i folkehøgskolen . Lokallalget for SL mener derfor at dagens ordning som åpner for at et 20 % av elevmassen kan bo utenfor internatet, må beholdes. Lokallalget for SL mener også at tilbudet med et andreår fortsatt må kunne godkjennes som et folkehøgskoleår, selv om ikke elevene nødvendigvis bor på internatet. For Skolens Landsforbund ved Danvik Folkehøgskole Tonje Grønning Lund, leder" Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
