Toneheim Folkehøgskole

I dette høringssvaret vil vi påpeke de punktene vi spesielt vil fremheve i tillegg til vår støtte til Folkehøgskolerådets høringssvar.

Som det sies i Folkehøgskolerådets høringssvar, er flere av begrepene departementet ønsker å ta inn i formålsparagrafen tidsbestemte uttrykk. Toneheim mener det viktige med formålsparagrafen er at den tydelig sier hva folkehøgskolene skal jobbe med, samtidig som den er åpen nok til å skape mangfold. Jo mer en formålsparagraf presiseres, jo større begrensninger skaper den. Faren med en omfattende formålsparagraf er at viktige momenter faller bort fordi de ikke er presisert i teksten. Skolene har levd godt med den enkle paragrafen vi har hatt til nå, og den har skapt mangfold og motivasjon for arbeidet. Folkehøgskolerådets forslag er en forsiktig presisering av et par viktige momenter. Mer enn dette burde ikke legges inn om formålsparagrafen skal opprettholde sin funksjon som styrende for skolenes innhold og som motivasjonsfaktor.

Departementet har foreslått å stryke den siste setningen i dagens formålsparagraf, om at det er den enkelte skoles ansvar å fastsette verdigrunnlaget innenfor denne rammen. Toneheim mener denne setningen absolutt burde være med i formålsparagrafen videre.

Toneheim støtter derfor Folkehøgskolerådets forslag til formålsparagraf:

Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge.

Folkehøgskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter §2, kan bruke navnet folkehøgskole.

Folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning og folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd.

Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.

Departementet foreslår at folkehøgskolene skal organiseres som aksjeselskap eller stiftelser.

For en del år tilbake gjorde Toneheim et grundig arbeid i samarbeid med styret og advokat for å vurdere å gå over til annen organisasjonsform. Både aksjeselskap og stiftelse ble vurdert.

Vi vurderte stiftelse som ideelt når det er noe som skal opprettholdes i akkurat samme form over lang tid. Eventuelle endringer er tidkrevende å gjennomføre. Toneheim er en folkehøgskole som til enhver tid må tilpasse seg strømninger i samfunnet. Vi må kunne gjennomføre endringer på kort tid, selv om vi til enhver tid er godt innenfor formålsparagrafen. En slik dynamikk i driften vil bli vanskelig om skolen er organisert som stiftelse.

I tillegg vurderte vi det slik at om vi var organisert som stiftelse ville våre eiere kunne miste engasjementet for skolen. Da ville alt vært fastspikret og lite endringer ville skje. Når vi forholdsvis enkelt kan gjøre relativt store endringer, må eierne være aktive og følge med. Det har også vist seg at våre eiere er aktive og engasjert i de endringer som foreslås til enhver tid.

Å organisere skolen som et aksjeselskap virker ikke naturlig og slik vi ser det heller ikke hensiktsmessig. Aksjeselskap er en måte å organisere en virksomhet på som er konstruert med det formålet å tjene penger og betale ut utbytte. Det er ikke et mål for folkehøgskolene å tjene mer enn til drift og utvikling av skolene. Det er også et viktig vilkår at statstilskuddet skal komme elevene til gode.

Som Folkehøgskolerådet påpeker i sitt høringssvar, vil det videre gi store kostnader og mye ekstra arbeid for skolene å endre organisasjonsform.

På bakgrunn av det overnevnte mener Toneheim det er et dårlig forslag å tvinge skolene til å bli enten stiftelser eller aksjeselskap. Akkurat på dette punktet er vi noe uenig med Folkehøgskolerådet og mener at heller ikke nye skoler burde avkreves å være stiftelse eller aksjeselskap, da dette ikke er hensiktsmessig for en folkehøgskole enten den er gammel eller ny.

Toneheim støtter her Folkehøgskolerådets høringssvar pkt .13 og 18.12.

Vi er av den oppfatningen at forslaget kan få til dels store konsekvenser for skolene som har fornyet og modernisert bygninger og lokaler. Dette har Toneheim gjort, og har gjennom det blant annet vektlagt både bærekraft og universell utforming. Det må finansieres gjennom elevinnbetaling over tid. Toneheim er også en skole som er avhengig av å ha en rekke instrumenter av god kvalitet tilgjengelig for elevene. Toneheim har i underkant av 10 flygler og over 50 pianoer. Disse må vedlikeholdes og stemmes flere ganger i året. Vi har også en stor slagverkspark, en rekke blåseinstrumenter, strykeinstrumenter og andre instrumenter, samt et omfattende lydanlegg og studioutstyr som gjør at elevene kan få prøvd seg på mer enn sitt eget instrument. Det koster å ha en stor instrumentpark, men det er helt nødvendig for Toneheim. En fastsatt maksimumspris i lov eller forskrifter vil lett ødelegge hele Toneheims grunnlag for drift, slik skolen har vært drevet de siste 50 årene og fortsatt drives i dag.

At skolene skal pålegges en maksimumspris helt uten tanke på hvilke kostnader skolene har med sitt faglige innhold fremstår merkelig. Når dette kombineres med at departementet vil fjerne koblingen til at folkehøgskolenes tilskudd skal følge kostnads- og prisutviklingen i samfunnet, kan dette oppfattes som en styrt avvikling av folkehøgskolene.

Toneheim støtter derfor Folkehøgskolerådets konklusjon:

Folkehøgskolerådet mener det vil være en utilbørlig regulering av folkehøgskolene med en statlig styrt pris av et skoleslag som ikke er en del av det lovpålagte formelle utdanningssystemet.

Det må fortsatt stå i loven at folkehøgskolenes tilskudd må følge kostnads- og prisutviklingen i samfunnet.

Toneheim mener alle skolene burde ha like rammevilkår og mener at alle folkehøgskoler burde hatt momskompensasjon. At kun de offentlig eide skolene har momskompensasjon er sterkt konkurransevridende.

Toneheim mener derfor at om det ikke er mulig å gi alle folkehøgskoler momskompensasjon, må det utarbeides regler som utjevner forskjellene dette skaper. En mulighet er at det legges inn i tilskuddsordningen at momskompensasjonen de offentlige folkehøgskolene mottar trekkes ut og fordeles jevnt mellom alle skolene.

Toneheim støtter departementets syn om å ta ut av lov og forskrift bestemmelsene om at styret ansetter og sier opp personale.

At styret skal ansette alt personale har vært både tungvint og upraktisk i en rekke sammenhenger. Styret burde kun ha ansvar for å tilsette og si opp rektor.

Mvh. Toneheim Folkehøgskole