Bygghåndverk Norge

Bygghåndverk Norge støtter forslaget om innføring av nytt tredje ledd i Arbeidsmiljøloven § 18 -5. Forslaget virker balansert og egnet til å oppfylle formålet for å kunne få utlevert opplysninger fra annen virksomhet, enn den et tilsyn er rettet mot.

I høringen vises det til et anmodningsvedtak fra Stortinget og med henvising til dette fremlegges en skisse til lovbestemmelse (pkt. 7.3.2).

Departementet forutsetter at eventuelle regler om bevissikring i arbeidsmiljøloven kun vil være et supplement til andre, mindre inngripende kontrollmetoder når disse ikke er tilstrekkelige. Departementet legger derfor til grunn at en hjemmel for bevissikring i praksis bare blir benyttet i få, alvorlige tilfeller, der den opplysningspliktige unnlater å medvirke til alminnelig lovpålagt tilsyn, eller det er særlig grunn til å tro at den opplysningspliktige vil unnlate å medvirke til kontroll.

Departementet ber om synspunkter knyttet til behovet for å innføre en hjemmel om bevissikring i arbeidsmiljøloven og til utformingen av en slik bestemmelse.

Bygghåndverk Norge viser til at departementet selv er i tvil om dette er hensiktsmessig eller nødvendig, og argumenterer med at Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet skiller seg ut fra andre tilsynsmyndigheter. Videre merker vi oss at man i forslaget vil etablere en hjemmel for bevissikring som i praksis blir lite benyttet.

Med henvisning til departementets egen usikkerhet, at en slik hjemmel i liten grad vil bli anvendt og at dette ikke er like relevant for Arbeidstilsynet som for andre tilsyn, anbefaler Bygghåndverk Norge at forslaget til lovbestemmelse ikke videreføres.

Bygghåndverk Norge støtter departementets vurdering i at Arbeidstilsynet gjennom Aml 18-6 allerede har påleggskompetanse med hensyn til definisjon av arbeidstaker (Aml §1-8, første ledd).

Videre støtter Bygghåndverk Norge forslaget til endring av Aml §18-6, første ledd. Dette for at Arbeidstilsynet kan drive effektivt tilsynsarbeid og gis adgang til virksomheten ved å kunne gi pålegg ved f.eks. adgangsnekt.

Departementet viser til at retningslinjene gitt Arbeidstilsynet for bruk av tvangsmulkt er et pressmiddel og har som mål å få virksomheten til å oppfylle det opprinnelige pålegget, ikke at den skal begynne å løpe. Departementet viser til at tvangsmulktordningen fungerer og foreslår ingen endringer. Bygghåndverk Norge støtter dette.

Departementet mener at stansingsbestemmelsen fungerer og at den ikke endres. Bygghåndverk Norge støtter dette.

Overtredelsesgebyr er et mye diskutert tema i bygghåndverksbransjene.

Som det fremkommer av 11.3 er de laveste gebyrene gitt ved brudd på forskrift om HMS-kort hvor gebyrutmålingen er standardisert. De høyeste gebyrene er ilagt i saker som gjelder alvorlige brudd på arbeidstidsbestemmelsene, alvorlige brudd på allmengjøringsforskriftene, og tilfeller hvor det kan påvises forholdsvis store økonomiske fordeler for virksomheten som følge av bruddene

Bygghåndverk Norge finner det vanskelig å ha en generell oppfatning om totalbildet, men merker seg at de høyeste satsene med virkning fra 1. juli 2024, er kraftig økt.

Overtredelsesgebyr til fysiske personer

I tillegg til å kunne utstede overtredelsesgebyr ovenfor virksomheter foreslås det at dette nå også kan gis enkeltpersoner. Det ved å gi hjemmel for å gi fysiske personer overtredelsesgebyr på inntil 25 ganger grunnbeløpet - altså inntil ca. 3 millioner.

Departementet viser til at forslaget har bakgrunn i utviklingen hvor kriminelle aktører står bak organisert kriminalitet. Departementet er tydelig på at dette fortsatt vil være mest aktuelt å behandle strafferettslig med politietterforskning etc. Siden politi og påtalemyndighet har begrensede ressurser er det, for å oppnå den ønskede effekten, og de tilfellene som ellers ikke blir tilstrekkelig fanget opp av de eksisterende sanksjonene eller straffesporet, et alternativ at det gis en mulighet for å gi overtredelsesgebyr på enkeltpersoner.

Bygghåndverk Norge mener at straff i denne størrelsesorden til fysiske personer bør eventuelt ilegges av de alminnelige domstoler med de rettssikkerhetsgarantier dette innebærer for den siktede.

Hvis forslaget vedtas, bør det i alle tilfeller reserveres til de klareste tilfellene. Det er i begrunnelsen for forslaget lagt til grunn at dette først og fremst har aktualitet ved gjentatte eller grove overtredelser. Dette bør inntas i lovbestemmelsen som et vilkår for overtredelsesgebyr til fysiske personer.

Straff på objektivt grunnlag innebærer et markert brudd mot grunnhensynet ved straff om at man straffer den «onde vilje». Ved objektivt ansvar vil det ofte være uklart for virksomheten hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes. Straff uten at skyld er bevist fremstår derfor ofte urimelig, og vil ofte ha liten individualpreventiv effekt.

Bygghåndverk Norge støtter forslaget om at det minst skal kreves uaktsomhet for ileggelse av overtredelsesgebyr.

Det er foreslått ikke å lovfeste beviskrav for overtredelsesgebyr. Dette er i tråd med gjeldende rett. Begrunnelsen er at beviskravet hovedsakelig utvikles i rettspraksis, særlig med grunnlag i menneskerettighetene.

Bygghåndverk Norge støtter forslaget om å ikke lovfeste beviskravet.

Det foreslås å lovfeste adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr på stedet.

Dette er tenkt å benyttes ved enklere saker - slik som manglende HMS kort.

Bygghåndverk Norge støtter et slikt tiltak, som gir større grad av umiddelbarhet mellom handlingen og reaksjonen.

Imidlertid bør det tas inn en henvisning i lovteksten om at adgangen til å gi overtredelsesgebyr på stedet kun gjelder når saken er tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Dette er forutsatt i høringen, men bør også medtas i selve lovteksten.

Det foreslås å utvide foreldelsesfristen fra to til fem år.

Bygghåndverk Norge mener at overtredelsesgebyr bør være en relativt umiddelbar reaksjon. Den preventive effekten vil være størst desto nærmere opp mot overtredelsen gebyret ilegges. Det vises til begrunnelsen i høringen for å lovfeste adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr på stedet. Virksomheten får da også en hurtig mulighet til å dra lærdom av gebyret.

Dersom gebyret kommer etter at prosjektet er avsluttet og alle involverte er omdisponert, vil den preventive effekten være mye mindre.

Virksomhetens mulighet til å imøtegå faktumbeskrivelsen til Arbeidstilsynet vil også være større desto mer umiddelbart opp mot den angivelige overtredelsen vedtaket fattes. Eksempelvis kan det være nødvendig å undersøke nærmere til hvilke arbeidsoperasjoner utstyr har vært benyttet til eller om et stillas er «ferdig» eller fortsatt er under montering.

Bygghåndverk Norge støtter ikke forslaget om utvidelse av fristen for foreldelse.