Det norske maskinistforbund

Det vises til høringsnotat fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 2. juli 2024.

Det norske maskinistforbund har nærmere 6 000 medlemmer i maskinistyrker til sjøs og på land. Arbeidstilsynets tilsyn og pålegg er viktig for å ivareta et trygt arbeidsmiljø for en stor del av våre medlemmer.

De av våre medlemmer som arbeider på land omfattes av arbeidsmiljøloven. Vi er fagforening for et stort antall brannfolk og ansette ved produksjons- og serviceanlegg, særlig i forbindelse med energigjenvinning og sykehusenes tekniske anlegg, foruten fagarbeidere og prosessansatte i industrien. De landansatte utgjør mer enn 20 % av våre medlemmer.

Arbeidsmiljøloven er også vernelov for de av våre medlemmer som arbeider som maskinoffiserer på sokkelen på flyttbare innretninger. Det er derfor viktig at det fremmes forslag som vil gi tilsvarende økning i Havindustritilsynets virkemidler, ved at dette tilsynets virksomhet er hjemlet i bestemmelser som viser til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Vi har også medlemmer som arbeider i statlige foretak der arbeidsmiljøloven gjelder.

Det vises til lovforslag om å ta inn henvisninger til allmenngjøringslovens §11, utlendingslovens §27 og anskaffelseslovens §6 i arbeidsmiljølovens §18-4. Det norske maskinistforbund støtter forslaget.

Det vises til i høringsbrevet at departementet ønsker å innhente opplysninger fra tredjeparter. Departementet viser til at dagens opplysningsplikt etter arbeidsmiljøloven §18-5 bare retter seg mot aktørene i virksomheten som tilsynet rettes mot. Departementet viser videre til at det foreligger et reguleringsbehov som foranlediger en utvidelse av opplysningsplikten mot tredjeparter. Det norske maskinistforbund er enig med denne vurderingen, og støtter lovforslaget med å innta opplysningsplikt for tredjeparter.

Det norske maskinistforbund viser til foreslåtte lovendringer i forhold til overtredelsesgebyr mot virksomhet i henhold til arbeidsmiljøloven §18-10. Det vises til at departementet tar til orde for å endre vektleggingen i momentlisten i arbeidsmiljøloven §18-10 ved å innta «kan» istedenfor «skal» som er någjeldende ordlyd. Det norske maskinistforbund støtter lovforslaget.

Det norske maskinistforbund støtter departementet forslag om at overtredelsesgebyr skal kunne ilegges fysiske personer. Overtredelsesgebyret er en reaksjon på konstaterte brudd på lovgivning og sikkerhetsforskrifter, og har preg av straff. Vi er enig i at det er et øket behov for å effektivisere innkrevingen av overtredelsesgebyr. Gebyr ilagt et aksjeselskap kan i enkelte tilfeller bli umulig å innkreve, hvis selskapet overdrar virksomheten som var bakgrunnen for gebyret til et annet selskap, og deretter blir insolvent og går konkurs. Særlig når Arbeidstilsynet ser at det vil være fare for at dette skjer mellom aksjeselskaper i samme konsern, er det viktig at gebyret kan ilegges daglig leder eller andre nøkkelpersoner i det aktuelle foretaket.

Adgangen til bøtestraff overfor personer kan ikke fullt ut bøte på dagens situasjon, fordi slik straff forutsetter at politiet behandler saken effektivt. Her oppstår det ofte spørsmål om henleggelse av kapasitetsgrunner. I saker som fører til bøtestraff kan det også gå lang tid før boten blir gitt, særlig i de tilfeller det kreves pådømmelse av domstolene.

På bakgrunn av at overtredelsesgebyr etter de senere års rettsutvikling i EMK og i Høyesterett er å anse som straff, er Det norske maskinistforbund enig med departementet i at ordlyden i arbeidsmiljøloven § 18-10 bør endres. Det er uheldig med en ordlyd som fører tanken i retning av at det er et helt objektivt skyldkrav, når dette ikke lenger er i tråd med rettsutviklingen. Det er imidlertid viktig at det fortsatt kan ilegges gebyr selv om Arbeidstilsynet ikke kan identifisere hvem som har utvist skyld. Dette dekkes av at den foreslåtte ordlyd benytter ordet «noen som har handlet på vegne av virksomheten». Imidlertid er dette ikke særlig klart uttrykt, i det ordet «noen» også kan oppfattes som en eller flere identifiserte personer. Vi foreslår et «noen» byttes ut med «en eller flere identifiserte eller ikke identifiserte personer».

Det norske maskinistforbund er enig i at det allerede i dag er hjemmel i forvaltningsloven § 44 til å ilegge overtredelsesgebyr på stedet. Forutsetningen er at de vanlige saklighetsnormer er oppfylt, særlig når det gjelder klarlegging av det lovstridige forhold som det reageres mot. Praktiseringen av ileggelse av overtredelsesgebyr på stedet må begrenses til typer av saker som Arbeidstilsynet har opparbeidet en fast praksis for, og der også størrelsen på gebyret følger standardiserte satser. Når disse hensynene tas, oppnås trolig en god preventiv effekt av at det blir kjent at ileggelse kan skje på stedet. Vi støtter derfor forslaget til at muligheten uttrykkes i arbeidsmiljøloven § 18-10.

Departementet beskriver en utvikling der overtredelsesgebyr i økende grad benyttes i stedet for eller i tillegg til politianmeldelse for stadig flere alvorlige brudd på lovgivningen. Det fremgår at foreldelsesfristen begynner å løpe når overtredelsen opphører. Dette medfører at etterfølgende avdekking selv av meget grove overtredelser i en del tilfeller vil være foreldet når de avdekkes, om den korte foreldelsesfristen på to år opprettholdes. Det norske maskinistforbund støtter forslaget til forlenging av foreldelsesfristen til fem år etter overtredelsen.

På bakgrunn av bestemmelsen i politiloven § 2 nr. 5, der politiets plikt til å bistå annen offentlig myndighet er avhengig av at dette følger av sedvane eller av lovbestemmelse, mener Det norske maskinistforbund at det er behov for å hjemle dette i arbeidsmiljøloven. Det framgår av departementets høringsnotat at Arbeidstilsynet ikke har tvangsmyndighet, slik at for eksempel et vedtak om stansing av virksomheten ikke kan tvinges igjennom dersom foretakets egne ansatte ikke gjør de praktiske grep som stanser virksomheten.

Det er et behov for å styrke politiets stilling. Dette må skje ved at politiet får både utvidet rett og plikt til å delta i Arbeidstilsynets inspeksjoner, og får hjemmel til å benytte maktmidler for hindre barrierer og opprettholde ro og sikkerhet for Arbeidstilsynets inspektører.

Formuleringen av lovforslaget ivaretar at Arbeidstilsynet beholder kontroll over politiets arbeid, det er Arbeidstilsynet som i det enkelte tilfelle krever politiets bistand ved gjennomføring av tilsyn og fullbyrdelse av vedtak gitt i medhold av arbeidsmiljølovens kapittel 18. Dette støttes.

Knut Walle-Hansen Bjarte Mjåseth