Dato: 14.10.2024 Svartype: Med merknad Sykehuset Innlandet viser til høringsnotat av 3. juli 2024. I høringen følger departementet opp forslag fra ekspertutvalget som i 2022 og 2023 gjennomgikk allmennlegetjenesten, og foreslår enkelte endringer blant annet i spesialistforskriften. I tillegg foreslås endringer i andre forskrifter som hovedsakelig vedrører den kommunale helsetjenesten og allmennlegetjenesten. Sykehuset Innlandet kommenterer primært de endringene som vil få direkte følger for LIS 1-tjenesten i sykehus. Sykehuset Innlandet støtter det foreslåtte hovedgrepet i ny § 11 tredje ledd om at helseforetak og kommuner gis anledning til å opprette LIS 1-stillinger. LIS 1 er i dag den eneste sentralt regulerte stillingskategorien for leger, og tilgang på LIS 1-stillinger utgjør fortsatt en trang flaskehals i spesialiseringsløpene. Det er langt flere søkere enn LIS 1-stillinger, og mange må vente unødig på å komme i gang med spesialisering. Samtidig er antall søkere til LIS 2- og 3-stillinger raskt fallende, også i spesialiteter som for kort tid siden rekrutterte godt. Som departementet kommenterer, er det utbredt at leger som venter på LIS 1-tjeneste, tilsettes i en eller annen form for vikariat (kalt turnusventere, LIS 0, LUT (leger uten turnus) etc.) Pr. september 2024 er 20 leger tilsatt i slik stillingskategori i Sykehuset Innlandet; 10 i psykisk helsevern/TSB og 10 i somatiske fag. Det er sterkt ønskelig å få disse inn i spesialiseringsløp. Flere av disse – ikke minst innen psykisk helsevern – ønsker også selv å spesialisere seg innenfor det de i dag jobber med. Sykehuset Innlandet er et stort helseforetak med 35 spesialiteter. LIS 1 blir per i dag stort sett eksponert for medisin og kirurgi, og i noen grad psykiatri. Hvis vi får tilgang på flere LIS1, vil det være mulig å tilby en bredere tjeneste hvor LIS 1 kan få erfaring fra flere spesialiteter. Dette vil heve kompetansen til LIS 1, og kan også være med å rekruttere til mindre spesialiteter. Det er noen bekymringer og praktisk utfordringer med å åpne for egenopprettede LIS 1-stillinger. Helsedirektoratets rolle i å følge med på om endringen fører til ytterligere sentralisering av legearbeidskraften, understrekes. Departementet ber spesifikt om innspill på tiltak som kan bidra til å motvirke en eventuell geografisk skjevfordeling. Ett mulig tiltak vil i så fall være en søknadsprosess for godkjenning av nyopprettede stillinger enten av regionale helseforetak eller på direktoratsnivå. Sykehuset Innlandet støtter imidlertid tilnærmingen med at det i første omgang ikke legges opp til en slik godkjenningsprosess, men at nasjonale myndigheter følger nøye med på utviklingen. Sykehuset Innlandet forstår behovet for at antall LIS 1-stillinger er harmonisert mellom helseforetak og kommuner. Praktisk erfaring tilsier likevel at LIS 1-tjeneste ikke er strømlinjedeformede utdanningsforløp. Det er alltid en viss ubalanse av ulike grunner. Det kan skyldes avbrudd i forløpet hos den enkelte LIS pga. sykdom, fødselspermisjon, ikke oppnådd læringsmål mm., eller endrede behov hos de samarbeidende kommuner. Regelmessig mangler det LIS 1 til 1-5 kommuneplasser i vårt distrikt når tjenesten i kommunen begynner. Innimellom melder også kommuner ønsker om flere LIS 1 enn tidligere avtalt. Det er også eksempler på at kommuner henvender seg for å be om at deres «turnusventere» får LIS 1-stilling i sykehuset, slik at de kommer i gang med spesialisering. Overgangen fra foretak til kommuner er allerede i dag et omfattende puslespill. Det er sannsynlig at det må være en viss forutsigbarhet og gjensidig forpliktelse over tid mellom foretak og kommuner også om egenopprettede LIS 1-stillinger. Helsefellesskapet er en naturlig arena å håndtere dette gjennom, men Statsforvalter vil også måtte ha en rolle i å følge opp de kommunale forpliktelsene til å ta imot LIS 1 i egenopprettede stillinger. Departementet foreslår at egenopprettede LIS 1-stillinger kan lyses ut og ha oppstart utenom de sentrale utlysningene. I praksis vil nok dette bli så krevende å håndtere logistisk både for helseforetak og kommuner at det neppe vil bli gjennomført i noe omfang. Den forslåtte endringen i § 12 er følgelig kanskje unødvendig. Når det gjelder den foreslåtte endringen i § 2 andre ledd («rekkefølgekravet») støtter Sykehuset Innlandet at hovedregelen må være som tidligere med sykehustjeneste først, men at det i særskilte tilfeller kan gis unntak. Det framkommer imidlertid ikke av høringsnotatet hvilken instans som skal vurdere et slikt unntak og på hvilket tidspunkt i spesialiseringsløpet det skal skje, og med hvilke kriterier. Det vil være svært uheldig om den enkelte LIS først får vurdert og avgjort om hen kvalifiserer for et slikt unntak når den endelige søknaden om spesialistgodkjenning behandles. Sykehuset Innlandet støtter den foreslåtte endringen i Spesialistforskriftens § 3, der myndigheten til å beslutte endringer i legespesialitetene flyttes fra Helsedirektoratet til departementsnivå, med den begrunnelse som er angitt i høringsnotatet. Avslutningsvis vil Sykehuset Innlandet understreke at tilstrekkelig kompetanse og god kvalitet i primærhelsetjenesten er avgjørende for at spesialisthelsetjenesten skal kunne ivareta sine oppgaver. Følgelig er Sykehuset Innlandet tilfreds med at flere av de forslagene fra ekspertutvalget som tar sikte på å bedre utdanningskapasiteten i ASA-spesialitetene, følges opp med regelverksendring. Ny legespesialistutdanning har nå virket i henholdsvis sju år for del 1 og fem år for del 2 og 3, og man begynner å vinne mye erfaring med hvordan den virker i praksis. Tida er kanskje inne for en større evaluering av effektene, nemlig om den nye legespesialistutdanningen i praksis har blitt den kvalitets- og ansvarsreformen som var tilsiktet. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
