Høringssvar fra Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk) er landets største kvenske interesseorganisasjon med over 1600 medlemmer spredt over hele landet. Vi jobber for kvenske interesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, og arbeider for å ta vare på og utvikle kvensk språk og kultur, og for å styrke kvensk identitet.
Det kvenske folket er ett av de opprinnelige folkene på Nordkalotten. Det tradisjonelle kvenske området er fra Bottenviken og nordover til Ishavet, fra Lofoten til Kolahalvøya i nordøst. I Norge er de tradisjonelle kvenske bosetningsområdene i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland. I dag bor kvenene over hele Norge, og det er aktive kvenske miljøer spredt fra nord til sør.
Norge er forpliktet til å beskytte den kvenske folkegruppa og kvensk språk og kultur gjennom en rekke lover og avtaler. Blant annet har norske myndigheter gjennom Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at kvener skal kunne bevare og videreutvikle sin egenart, sitt språk og sin kultur. Ifølge FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter , artikkel 27 (SP 27), skal de som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. Det er viktig å merke seg at konvensjonen er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, og bestemmelsene i konvensjonen går foran annen norsk lovgivning ved eventuell motstrid.
Vi takker for det tilsendte utkastet til forskrift om Fond for lyd og bilde, og ønsker å kommentere forslaget til endring knyttet til EØS-reglene.
Rongstadrapporten belyser EØS-relaterte konsekvenser for norsk privatkopiering, men belyser ikke hvilke konsekvenser endringene vil ha for brukerne av Fond for lyd og bilde sine ordninger. Det nye regelverket vil kunne medføre vesentlige endringer for kunst- og kulturvirksomheter. Fond for lyd og bilde er en viktig del av finansieringsordningen for kunst- og kulturfeltet og Nkf-Rk mener det vil tjene kulturlivet dersom man tar seg tid til å se nærmere på ordningens formål, og også undersøker konsekvenser/ser på alternative løsninger før man innfører omfattende endringer.
En utilsiktet konsekvens av den foreslåtte endringen vil være at en åpning for søknader fra EØS-land vil gjøre norske minoriteter enda mer sårbare i konkurranse med øvrige søkere. Avbøtende tiltak bør derfor undersøkes. Vi vil spesielt peke på at Norge gjennom SP art. 27 har forpliktet seg til å verne både nasjonale minoriteters og urfolks rett til kulturutøvelse. På bakgrunn av dette skal de to gruppene i all hovedsak likebehandles når det gjelder saker som berører kunst og kulturuttrykk, herunder rettigheter knyttet til dette. Vi mener at dette hensynet også må gjelde kollektive kompensasjonsordninger for rettighetshavere. Å ivareta minoriteters kulturuttrykk krever kunnskapsbasert innsats og særlige tiltak. Saklig forskjellsbehandling er i mange tilfeller nødvendig for å oppnå likeverd. Med henvisning til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, mener vi at ingen andre enn Norge kan ta ansvar for å gjenopprette skadene som fornorskningspolitikken har påført urfolks og nasjonale minoriteters kulturuttrykk.
Vi mener at Norges mulighet til å beskytte urfolk og nasjonale minoriteter bør utredes før de nye reglene trer i kraft. Sett i lys av de varslede endringene, ber vi om
Vi etterlyser også at konsekvensene av å endre ordningens innretning og praksis på et grunnleggende nivå blir undersøkt (Høringsnotat, Forskrift Fond for lyd og bilde s. 6, tredje avsnitt). Kanskje fondet i større grad kan bidra til å oppfylle norske kulturpolitiske mål dersom siste ledd i §1, Formål med tilskudd for Fond for lyd og bilde endres.
Vi tror hele kulturfeltet vil tjene på at en bredere anlagt utredning gjennomføres. Etter vår oppfatning vil dette også være i harmoni med forvaltningslovens anvisning om utredningsplikten.
Det kvenske folket er ett av de opprinnelige folkene på Nordkalotten. Det tradisjonelle kvenske området er fra Bottenviken og nordover til Ishavet, fra Lofoten til Kolahalvøya i nordøst. I Norge er de tradisjonelle kvenske bosetningsområdene i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland. I dag bor kvenene over hele Norge, og det er aktive kvenske miljøer spredt fra nord til sør.
Norge er forpliktet til å beskytte den kvenske folkegruppa og kvensk språk og kultur gjennom en rekke lover og avtaler. Blant annet har norske myndigheter gjennom Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at kvener skal kunne bevare og videreutvikle sin egenart, sitt språk og sin kultur. Ifølge FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter , artikkel 27 (SP 27), skal de som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. Det er viktig å merke seg at konvensjonen er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, og bestemmelsene i konvensjonen går foran annen norsk lovgivning ved eventuell motstrid.
Vi takker for det tilsendte utkastet til forskrift om Fond for lyd og bilde, og ønsker å kommentere forslaget til endring knyttet til EØS-reglene.
Rongstadrapporten belyser EØS-relaterte konsekvenser for norsk privatkopiering, men belyser ikke hvilke konsekvenser endringene vil ha for brukerne av Fond for lyd og bilde sine ordninger. Det nye regelverket vil kunne medføre vesentlige endringer for kunst- og kulturvirksomheter. Fond for lyd og bilde er en viktig del av finansieringsordningen for kunst- og kulturfeltet og Nkf-Rk mener det vil tjene kulturlivet dersom man tar seg tid til å se nærmere på ordningens formål, og også undersøker konsekvenser/ser på alternative løsninger før man innfører omfattende endringer.
En utilsiktet konsekvens av den foreslåtte endringen vil være at en åpning for søknader fra EØS-land vil gjøre norske minoriteter enda mer sårbare i konkurranse med øvrige søkere. Avbøtende tiltak bør derfor undersøkes. Vi vil spesielt peke på at Norge gjennom SP art. 27 har forpliktet seg til å verne både nasjonale minoriteters og urfolks rett til kulturutøvelse. På bakgrunn av dette skal de to gruppene i all hovedsak likebehandles når det gjelder saker som berører kunst og kulturuttrykk, herunder rettigheter knyttet til dette. Vi mener at dette hensynet også må gjelde kollektive kompensasjonsordninger for rettighetshavere. Å ivareta minoriteters kulturuttrykk krever kunnskapsbasert innsats og særlige tiltak. Saklig forskjellsbehandling er i mange tilfeller nødvendig for å oppnå likeverd. Med henvisning til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, mener vi at ingen andre enn Norge kan ta ansvar for å gjenopprette skadene som fornorskningspolitikken har påført urfolks og nasjonale minoriteters kulturuttrykk.
Vi mener at Norges mulighet til å beskytte urfolk og nasjonale minoriteter bør utredes før de nye reglene trer i kraft. Sett i lys av de varslede endringene, ber vi om
Vi etterlyser også at konsekvensene av å endre ordningens innretning og praksis på et grunnleggende nivå blir undersøkt (Høringsnotat, Forskrift Fond for lyd og bilde s. 6, tredje avsnitt). Kanskje fondet i større grad kan bidra til å oppfylle norske kulturpolitiske mål dersom siste ledd i §1, Formål med tilskudd for Fond for lyd og bilde endres.
Vi tror hele kulturfeltet vil tjene på at en bredere anlagt utredning gjennomføres. Etter vår oppfatning vil dette også være i harmoni med forvaltningslovens anvisning om utredningsplikten.