Dato: 11.10.2024 Svartype: Med merknad Virke Produsentforeningen viser til høringsbrev fra Kultur- og likestillingsdepartementet 31. juni 2024 med utkast til forskrift om Fond for lyd og bilde. Den nye forskriften er ment å erstatte forskrift 31. mars 2009 nr. 381 om tilskudd fra Fond for lyd og bilde (FLB), som foreslås opphevet fra samme tidspunkt som ny forskrift eventuelt trer i kraft, tentativt 1. januar 2025. Vi takker for muligheten til å komme med kommentarer i høringen. Etter vår vurdering er det store og omfattende endringer som nå foreslås, og som vil få særlig stor innvirkning på finansieringen av produksjon og formidling av norske dokumentarfilmer og kortfilmer. For å synliggjøre denne konsekvensen er det nødvendig å se på fondets rolle for den audiovisuelle bransjen i dag. FLB har en sentral rolle for prosjektfinansiering av norske kort- og dokumentarfilmprosjekter. Fondet har siden 2015 bevilget i overkant av 89 millioner kroner til norske dokumentarfilmer, som gir omtrent 10 millioner årlig. I samme periode har fondet bevilget i overkant av 60 millioner til norske kortfilmer, som gir omtrent 6 millioner årlig. Disse beløpene inkludere både prosjektstøtte og tilskudd til formidling. Selv om beløpene som bevilges per prosjekt ikke er store, har de svært stor betydning for både realiseringen og lanseringen av prosjektene. I mange tilfeller er støtten fra FLB til markedsføring den eneste muligheten for å nå ut til et større publikum med norske kortfilmer og dokumentarer. Det er her også verdt å merke seg at produksjonsselskaper som fokuserer på formatene kortfilm og dokumentar generelt har lave driftsmarginer, som gjør at midlene fra fondet har en spesielt viktig funksjon. Relativt små støttebeløp på 2-300 000 kroner fra fondet kan være avgjørende for å få nok soliditet i prosjektet til å gjennomføre produksjoner, og støtten blir derfor direkte utløsende for at norske dokumentar- og kortfilmer blir produsert og distribuert til et norsk publikum. Departementets vurdering er at FLB i dag fungerer godt og i tråd med formålet. Det er vi enige i, og vi vil derfor oppfordre til varsomhet med å gjøre så store endringer i ordningen som det som foreslås. Hovedhensikten i høringssaken er å gjøre tilpasninger i forskriften som samsvarer med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Spørsmålet departementet løfter, er om bestemmelsen i dagens forskrift § 2 («Opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter som bor og hovedsakelig har sitt virke i Norge kan søke») er i tråd med EØS-avtalen artikkel 4, som forbyr nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling. Generelt sett er det ikke gitt at slike bo- og virkekrav er i strid med diskrimineringsforbudet i EØS art. 4, slik Rognstad-utredningen også er sitert på i høringsnotatet. Rognstads anbefaling er imidlertid følgende: «For å sikre at ordningen er i samsvar med EØS-reglene bør man etter min mening oppheve det formelle bo- og virkekravet i forskriften for fondet for lyd og bilde. Samtidig kan man ha kriterier som innebærer at bare rettighetshavere som potensielt får verkene sine privatkopiert i Norge, får tilgang til ordningen. De kulturpolitiske hensynene som begrunner ordningen, må også kunne varetas innenfor rammen av den.» Departementet viser til denne tolkningen som grunnlag for å foreslå at bo- og virkekravet endres. Dersom endringen trer i kraft, betyr at ordningen fra 1. januar 2025 vil åpne for at alle aktuelle aktører innenfor EØS-området kan søke om midler fra FLBs tilskuddsordninger på lik linje, og uten videre krav til norsk delaktighet. Utredningen som legges til grunn for departementets forslag gir liten grunn til å tro at det er et handlingsrom når det gjelder å åpne fondsordningen for aktører innenfor andre EØS-land. I tillegg gjøres det endring i tildelingskriteriene, der det ikke lenger skal vektlegges at støtten skal fremme ny norsk produksjon og fremførelse, men kun ny produksjon og fremførelse. Vi mener det bør vurderes å se på Forskrift for audiovisuell produksjon når det gjelder nasjonalitetskrav. Heller ikke her er det direkte krav til at selskap og opphavere skal være norske eller basert i Norge. Men denne forskriftens kulturtest gjør at tilskuddene tydelig rettes mot innhold for det norske markedet. Dette kan også tas inn i forskriften til FLB. I høringsnotatets punkt 4 vurderer departementet at: «Forslaget innebærer mindre justeringer som i utgangspunktet ikke medfører administrative eller økonomiske konsekvenser. Dersom søkertallet skulle vise seg å øke drastisk som følge av endringen av bo- og virkekravet, vil det kunne få administrative og administrativt økonomiske konsekvenser for styret for fondet, fagutvalgene og Kulturdirektoratet. En eventuell økning som følge av endringen kan også få konsekvenser for de som er søkeberettigede etter dagens forskrift. Det er ikke mulig å anslå hvor store de eventuelle konsekvensene vil være, fordi det har direkte sammenheng med søknadsmassen, som det ikke lar seg gjøre å anslå om eller hvor mye vil øke.» Det er ingen signaler fra departementet om en økning av fondsstørrelsen som følge av en potensielt større søknadsmengde fra hele EØS i lys av denne endringen. Det kan være rimelig å anta at en økning av søkermassen vil oppleves forskjellig fra de forskjellige kunstfeltene innen EØS-området, og at filmbransjen her kan skille seg ut grunnet en stadig mer profesjonalisert og internasjonalt rettet jakt på prosjektfinansiering og størrelsen og omfanget på filmbransjens prosjektbudsjetter. Det er samtidig stort press på offentlige finansieringsordninger over hele Europa, og som en konsekvens av dette en stadig søken etter muligheter for overnasjonale finansieringsordninger. En eventuell konsekvensutredning burde derfor se på tilsvarende søknadsordninger innenfor EØS-området for å finne et sammenlikningsgrunnlag. Høringsnotatet viser ikke til noen videre konsekvensutredning eller tiltak som kan imøtekomme slike eventuelle konsekvenser. Vi mener også at Rognstad sine avveininger burde gi grunnlag for en slik konsekvensutredning, der en også ser på alternative løsninger for å innrette seg etter EØS-grunnlaget. Oppsummert vil det for norske produsenter av dokumentar-og kortfilm være en svært negativ endring å måtte konkurrere med hele EØS om toppfinansieringen fra FLB. Vi etterspør derfor en tydelig konsekvensutredning. Det er nå revisorkrav på alle tilskudd som overskrider 100 000 kroner. Departementet foreslår at dette erstattes av en regel som gir styret for fondet hjemmel til å fastsette et krav om revisorbekreftelse, heller enn å heve denne terskelen, for å være bedre rustet for fremtidig samfunns- og prisutvikling. Dette er vi positive til. Vi viser ellers til høringssvar fra Norwaco Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen
