Dato: 08.10.2024 Svartype: Med merknad Ombudene støtter lovforslagets alternativ der det innsettes en ny bokstav for å ivareta hjemmel til å gripe inn fysisk ved psykiske krenkelser. Vi støtter lovforslaget om at vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever skal tilføres i loven. Bakgrunn 6.4 Adgang til å gripe inn for å avverge psykiske krenkelser Departementet foreslår å inkludere psykiske krenkelser i § 13-4 første ledd bokstav a, slik at denne bestemmelsen både inkluderer fysiske og psykiske krenkelser. Departementet foreslår å at dette gjøres ved å stryke ordet “fysisk” i § 13-4. Ombudene støtter forslaget om å åpne opp for fysisk inngripen dersom en elev krenker en annen psykisk, men mener at kun å stryke “fysisk” i § 13-4 ikke er tilstrekkelig. Ombudene støtter derfor departementets alternative forslag der det settes inn et nytt bokstavpunkt i bestemmelsen som gir en egen hjemmel til å gripe inn fysisk dersom eleven utsetter noen for psykiske krenkelser. Begrunnelsen for ombudenes støtte er at dette vil gi mindre rom for tolkninger. Ombudet ønsker å presisere at det er en vesensforskjell i vurderingen bak å gripe inn ved psykiske og fysiske krenkelse. Med to adskilte punkter kan man gi ulike presiseringer og terskeleksempler som vil bidra til å sikre prinsippet om likhet for loven. Vi mener det er sannsynlig at selv om hensikten med å fjerne ordet “fysisk” er å åpne opp for hjemmel ved både fysiske og psykiske krenkelser, vil mange likevel tolke det til fysiske krenkelser. Ved å sette inn et nytt bokstavpunk som dekker psykiske krenkelser, vil det ikke være noen tvil om at disse krenkelsene også kan gi hjemmel for å gripe inn fysisk. 5 Kriteriet for å gripe inn for å avverge at en elev ødelegger eller vesentlig forstyrrer opplæringen Ombudene støtter forslaget fra departementet om at ordet “vesentlig” tas med i lovteksten. På den måten skiller vi mellom alvorlige hendelser og mindre forstyrrelser, samt understreker at disse situasjonene skal håndteres ulikt. Ordet “vesentlig” må gi rom for tolkning og bør derfor ikke presiseres ytterligere i lovteksten siden dette viser til en situasjon som skal vurderes helhetlig og konkret. Likevel er det krevende å gjøre slike vurderinger, så tydelige presiseringer og konkrete terskeleksempel på graden og karakteren av tenkte situasjoner bør gis, eks. gjennom en veileder. Ombudene ser det som avgjørende at implementering av endringene i lovverket sikrer at kapittel 13 forstås helhetlig og ses i sammenheng med kap. 10, 11 og 12. Ombudene ser at endringsforslagene styrker forutsetningene for lik anvendelse av lovverket og i større grad sikrer barnets beste i presiseringene som blir lagt. Generelle kommentarer Hensikten med å gi generelle kommentarer i denne høringen er å påpeke at ombudene ser det som nødvendig at visse forhold må være på plass for at implementeringen av loven om fysisk inngripen ikke skal føre til mer utrygghet for elevene og at loven skal forstås og praktiseres så likt som mulig. Det forutsettes at rapporteringsplikten sikrer at en fysisk inngripen utløser undersøkelsesplikten jmf § 12.4. Dette vil i større grad sikre at fysisk inngripen ikke blir benyttet uten at det i etterkant gjøres undersøkelser utover de individene som er direkte berørt i henhold til §13-5. Ombudene ønsker å påpeke at det å åpne opp for muligheten til å gripe inn fysisk ikke i seg selv vil løse de utfordringene i skolen som gjør at nødvendigheten av å gripe inn oppstår. I lovteksten står det at alle mindre inngripende tiltak skal være prøvd før lærer griper fysisk inn. Ombudene etterlyser at mindre inngripende tiltak, forstått som mindre inngripende på vegne av elevene, prioriteres for å ivareta forebyggingsprinsippet. Videre ønsker ombudene å understreke at der den ansatte vurderer at det ikke er mulig å gripe inn i en situasjon der en elev krenker en annen, er det viktig at det blir gjort andre grep slik at krenkelsene blir stoppet. Det bør også dokumenteres hvorfor den ansatte ikke grep inn, da dette er svært belastende for den eller de som blir utsatt for krenkelser av en slik karakter at de voksne vurderer at de ikke kan gripe inn i og stoppe der og da. Overordnet ser ombudene behovet for gode veiledere og at det prioriteres å sikre en implementering som gjør det mulig for skoler og kommuner å forvalte dette lovverket til beste for elevene. Sendt inn av: Mobbeombudene i Finnmark, Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Vestland , Rogaland, Telemark, Vestfold, Oslo og Innlandet Elev – og læringsombudene i Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Rogaland, Vestfold og Innlandet Oppvekstombudet i Agder Ombudet for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
