Våre bemerkninger
Vi viser til høring om endring i opplæringsloven § 13-4 og privatskoleloven § 3-10 b, der det foreslås å tilføye en ny bokstav d som tillater fysisk inngripen når en elev “vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever”. FFO ønsker å uttrykke våre bekymringer og komme med bemerkninger til forslaget.
Først ønsker FFO å presisere at vi anerkjenner at det er utfordringer i skolen tilknyttet håndteringen av elever i et klasserom. Det er forståelig at lærere og andre ansatte i skolen må balansere flere hensyn samtidig, inkludert å sikre et trygt og godt læringsmiljø for alle elever. I vårt høringssvar ønsker vi å belyse og gjøre departementet oppmerksomme på situasjonen for funksjonshemmede elever.
Selv om intensjonen om å sikre et godt og trygt læringsmiljø er god, bør man være forsiktige med å innføre deler av bestemmelser som kan risikere enda mer og urettmessige fysiske inngrep overfor elever som går utover deres rettssikkerhet. FFO støtter ikke forslaget om å åpne for tilfeller for fysisk inngripen i de tilfellene en elev “vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever”. Det er flere grunner til dette.
Vi ser positivt på at CRPD (FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) er omtalt i høringsnotatet. Likevel er FFO bekymret for hvordan den foreslåtte tilføyingen av bokstav d i opplæringsloven § 13-4 og privatskoleloven § 3-10 b vil bli praktisert i virkeligheten. En sentral bekymring for tilføyingen knytter seg til risikoen for at fysisk inngripen kan bli praktisert på en måte som er diskriminerende, særlig overfor funksjonshemmede elever. I denne sammenhengen er det særlig CRPD artikkel 7 (Barn med nedsatt funksjonsevne) og artikkel 24 (Utdanning) som gjør seg gjeldende. Disse artiklene sikrer at funksjonshemmede har rett til å bli hørt og barnets beste skal tillegges vekt i alle saker som angår dem. I tillegg til å nyte alle menneskerettigheter og friheter fullt ut, samt retten til en inkluderende utdanning på lik linje med andre barn, med sikte på ikke-diskriminering.
FFO synes det er kritikkverdig at CRPD artikkel 3 (Generelle prinsipper) og artikkel 5 (Likhet og ikke-diskriminering) ikke er drøftet i høringsnotatet. Disse artiklene utgjør grunnpilarene i CRPD. De er ikke bare enkeltstående artikler, men grunnleggende prinsipper som gjennomsyrer hele konvensjonen. Artikkel 3 setter rammene for hvordan rettighetene i CRPD skal forstås og ivaretas, mens artikkel 5 sikrer at likeverd og ikke-diskriminering er en gjennomgående forutsetning for alle tiltak som knytter seg til funksjonshemmede. Når disse fundamentale prinsippene ikke drøftes grundig i forbindelse med lovforslaget, reises det alvorlige spørsmål om hvordan man har vurdert risikoen for diskriminering i den praktiske anvendelsen av den foreslåtte lovendringen. Uten en klar og eksplisitt drøfting av hvordan artikkel 3 og artikkel 5 skal ivaretas i praksis, er det en risiko for at lovendringen kan føre til diskriminerende praksis av funksjonshemmede elever, selv om intensjonen ikke er slik. Det vil derfor kunne undergrave CRPDs mål om å “sikre full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og fremme respekten for deres iboende verdighet”, jf. CRPD artikkel 1.
Et annet viktig aspekt er plikten til rimelig tilrettelegging, jf. CRPD artikkel 24 2. bokstav c. Dette omhandler at skoler er forpliktet til å tilpasse utdanningen til den enkeltes behov, slik at man kan delta i utdanningen på lik linje med andre. Fysisk inngripen i opplæringsloven § 13-4 bokstav d og privatskoleloven § 3-10 b bokstav d når en elev “vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever” vil fort kunne stride med denne plikten. FFO anerkjenner at departementet i sitt høringsnotat til en viss grad behandler dette, men vi mener at høringsnotatet mangler en mer inngående drøftelse av denne problematikken. Det er de ansatte på skolen som har hovedansvaret for det psykososiale miljøet i klasserommet og på skolen. Når en elev tilsynelatende “vesentlig forstyrrer” de andre elevene, handler det i mange tilfeller om at eleven ikke blir sett, hørt eller fulgt opp i tilstrekkelig grad i forkant av hendelsen.
Når skolen ikke klarer å møte elevenes behov for tilgjengelighet og tilrettelegging i skolehverdagen, kan det resultere i at en betydelig frustrasjon bygges opp hos elever. Eksempelvis kan for få ansatte og for store klasser kunne føre til støy og utrygghet som kan trigge angst og utløse utagerende adferd for elev. Dette er bare noen av flere ulike utfordringer elever med funksjonshemming kan møte, da behovene fra elev til elev er individuelle. Lærerne ønsker å opprettholde en rolig læringsatmosfære, men kan feiltolke elevens frustrasjon som en forstyrrende atferd. Dette vil kunne føre til en eskalering, der lærerne hyppigere og med stadig mer alvorlig bruk av fysisk inngripen håndterer situasjoner som kunne vært løst med nødvendig tilrettelegging. I verste fall kan lovendringsforslaget virke mot sin hensikt om et bedre læringsmiljø, og føre til økt marginalisering og ekskludering av funksjonshemmede elever.
Eleven vil kunne anses som “forstyrrende” for undervisningen, uten at det nødvendigvis er anerkjent at atferden muligens er et resultat av funksjonshemmingen, og et underliggende behov for tilrettelegging som ikke blir møtt. Atferd kan endre seg hos elever som har en diagnose, men som opplever en endring i symptomer eller atferd av helsemessige årsaker eller i forbindelse med overganger og endringer i hverdagen. En betydelig andel av elever med lære- og skrivevansker, kognitive utfordringer eller nevroutviklingsforstyrrelser får diagnosen relativt sent i skoleløpet. Da eleven ikke har fått diagnosen eller tilretteleggingstiltakene enda, vil atferden lettere kunne feiltolkes og misforstås. Elever med tilretteleggingsbehov kan risikere å “miste” muligheten til å bli møtt med nødvendig forståelse, støtte, og tilrettelegging, og i stedet bli møtt med fysisk inngripen. FFO er bekymret for at funksjonshemmede elever som enda ikke har fått en diagnose, er i en overgangsprosess, eller er i prosess med å få vurdert rett til spesialundervisning, vil bli utsatt for mer fysisk inngripen enn andre elever. Det vil være en diskriminerende praksis.
Fysisk inngripen vil i tilfeller hvor opplæringsloven § 13-4 bokstav d og privatskoleloven § 3-10 b bokstav d gjør seg gjeldende, kunne eskalere situasjonen, snarere enn å løse den. Det bemerkes at dersom man åpner for fysisk inngripen i tilfeller når en elev “vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever”, er det alltid en iboende risiko for at denne makten kan misbrukes. FFO mener at forslaget sender ut et uheldig signal om at det er akseptabelt å bruke fysisk inngripen for å opprettholde ro og orden i undervisningen. På bakgrunn av overnevnte situasjonsbeskrivelse, vil dette være uheldig, da det kan bidra til en praksis hvor fysisk inngripen i slike tilfeller blir normalisert.
En annen bemerkning, er at for funksjonshemmede elever, kan fysisk inngripen oppleves som skremmende eller krenkende på grunn av en følelse av å miste kontroll over eller har misforstått situasjonen. Elever har ulike behov, og det er viktig at disse behovene blir sett og møtt.
FFOs skoleundersøkelse (2022) viser at mange barn med funksjonsnedsettelser ikke opplever seg selv som en del av det sosiale miljøet på skolen – til tross for hva skoleledere tror. Det fremkommer av undersøkelsen at det er en urovekkende stor forskjell i hvordan foresatte og skoleledere opplever undervisningen barn med funksjonsnedsettelser får. Nærmere halvparten av barn og foresatte forteller om en skole hvor undervisningen ikke er tilpasset barnets behov, og hvor lærere, spesialpedagoger og assistenter mangler riktig kompetanse. Videre, viser skoleundersøkelsen at 8 av 10 skoleledere sier seg enig i at skolens ledelse og lærere har behov for mer kompetanse om elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.(https://www.ffo.no/aktuelt/kampanjer/utfordringer-pa-repeat-vil-vi-noen-gang-fa-en-skole-for-alle-elever)
Ansatte i skolen må ha kompetanse til å møte og løse elevenes utfordringer på en måte som er respektfull, effektiv og i tråd med prinsippene om likestilling og ikke-diskriminering. Mangelfull kompetanse rundt faglig tilnærming og elevenes behov, vil kunne føre til en eskalering av situasjonen. FFO oppfordrer til en faglig tilnærming basert på tillitsfulle relasjoner mellom de ansatte, elevene og foresatte. Det er avgjørende å beskytte alle elevers rettigheter, inkludert at elevene behandles med respekt og verdighet. Et tiltak som kan være aktuelt er kompetansebygging. FFO mener at innholdet i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering må inkluderes i lektorutdanningen. Lærerne må bli styrket til å kunne møte helt vanlige utfordringer man møter i enhver klasse, for alle klasser er sammensatte. Faglig dyktighet og kompetanse er essensielt for å faktisk kunne møte disse vanlige utfordringene. Her er det viktig å presisere at skoleeiere også har en sentral rolle. Videre, vil dialog også være et sentralt virkemiddel, for å virke forebyggende, men samtidig øke kompetansen og kunnskapen rundt elevenes individuelle behov.
Det er en fare for at departementets forslag kan bli brukt som en løsning på utfordringer med ordensforstyrrelser i skolen, i stedet for å ta tak i roten på de reelle utfordringene og gjøre de nødvendige tilpasningene som elevene har behov for, og konvensjonen/loven krever. Tiltakene som kan gjøres vil kunne bidra til et mer inkluderende og støttende miljø for alle elever.
FFO oppfordrer til at forslaget om å inkludere bokstav d i opplæringsloven § 13-4 og privatskoleloven § 3-10 b bokstav d forkastes. Vi mener at behovet for å sikre et godt læringsmiljø i undervisningen ikke bør gå på bekostning av elevens rettssikkerhet. Vi anbefaler i stedet at det satses på alternative faglige pedagogiske metoder og tilnærminger, som ivaretar alle elevers behov på en inkluderende og respektfull måte. Alle elever fortjener et trygt og støttende læringsmiljø som respekterer deres rettigheter og menneskeverd.
Først ønsker FFO å presisere at vi anerkjenner at det er utfordringer i skolen tilknyttet håndteringen av elever i et klasserom. Det er forståelig at lærere og andre ansatte i skolen må balansere flere hensyn samtidig, inkludert å sikre et trygt og godt læringsmiljø for alle elever. I vårt høringssvar ønsker vi å belyse og gjøre departementet oppmerksomme på situasjonen for funksjonshemmede elever.
Selv om intensjonen om å sikre et godt og trygt læringsmiljø er god, bør man være forsiktige med å innføre deler av bestemmelser som kan risikere enda mer og urettmessige fysiske inngrep overfor elever som går utover deres rettssikkerhet. FFO støtter ikke forslaget om å åpne for tilfeller for fysisk inngripen i de tilfellene en elev “vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever”. Det er flere grunner til dette.
Vi ser positivt på at CRPD (FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) er omtalt i høringsnotatet. Likevel er FFO bekymret for hvordan den foreslåtte tilføyingen av bokstav d i opplæringsloven § 13-4 og privatskoleloven § 3-10 b vil bli praktisert i virkeligheten. En sentral bekymring for tilføyingen knytter seg til risikoen for at fysisk inngripen kan bli praktisert på en måte som er diskriminerende, særlig overfor funksjonshemmede elever. I denne sammenhengen er det særlig CRPD artikkel 7 (Barn med nedsatt funksjonsevne) og artikkel 24 (Utdanning) som gjør seg gjeldende. Disse artiklene sikrer at funksjonshemmede har rett til å bli hørt og barnets beste skal tillegges vekt i alle saker som angår dem. I tillegg til å nyte alle menneskerettigheter og friheter fullt ut, samt retten til en inkluderende utdanning på lik linje med andre barn, med sikte på ikke-diskriminering.
FFO synes det er kritikkverdig at CRPD artikkel 3 (Generelle prinsipper) og artikkel 5 (Likhet og ikke-diskriminering) ikke er drøftet i høringsnotatet. Disse artiklene utgjør grunnpilarene i CRPD. De er ikke bare enkeltstående artikler, men grunnleggende prinsipper som gjennomsyrer hele konvensjonen. Artikkel 3 setter rammene for hvordan rettighetene i CRPD skal forstås og ivaretas, mens artikkel 5 sikrer at likeverd og ikke-diskriminering er en gjennomgående forutsetning for alle tiltak som knytter seg til funksjonshemmede. Når disse fundamentale prinsippene ikke drøftes grundig i forbindelse med lovforslaget, reises det alvorlige spørsmål om hvordan man har vurdert risikoen for diskriminering i den praktiske anvendelsen av den foreslåtte lovendringen. Uten en klar og eksplisitt drøfting av hvordan artikkel 3 og artikkel 5 skal ivaretas i praksis, er det en risiko for at lovendringen kan føre til diskriminerende praksis av funksjonshemmede elever, selv om intensjonen ikke er slik. Det vil derfor kunne undergrave CRPDs mål om å “sikre full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og fremme respekten for deres iboende verdighet”, jf. CRPD artikkel 1.
Et annet viktig aspekt er plikten til rimelig tilrettelegging, jf. CRPD artikkel 24 2. bokstav c. Dette omhandler at skoler er forpliktet til å tilpasse utdanningen til den enkeltes behov, slik at man kan delta i utdanningen på lik linje med andre. Fysisk inngripen i opplæringsloven § 13-4 bokstav d og privatskoleloven § 3-10 b bokstav d når en elev “vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever” vil fort kunne stride med denne plikten. FFO anerkjenner at departementet i sitt høringsnotat til en viss grad behandler dette, men vi mener at høringsnotatet mangler en mer inngående drøftelse av denne problematikken. Det er de ansatte på skolen som har hovedansvaret for det psykososiale miljøet i klasserommet og på skolen. Når en elev tilsynelatende “vesentlig forstyrrer” de andre elevene, handler det i mange tilfeller om at eleven ikke blir sett, hørt eller fulgt opp i tilstrekkelig grad i forkant av hendelsen.
Når skolen ikke klarer å møte elevenes behov for tilgjengelighet og tilrettelegging i skolehverdagen, kan det resultere i at en betydelig frustrasjon bygges opp hos elever. Eksempelvis kan for få ansatte og for store klasser kunne føre til støy og utrygghet som kan trigge angst og utløse utagerende adferd for elev. Dette er bare noen av flere ulike utfordringer elever med funksjonshemming kan møte, da behovene fra elev til elev er individuelle. Lærerne ønsker å opprettholde en rolig læringsatmosfære, men kan feiltolke elevens frustrasjon som en forstyrrende atferd. Dette vil kunne føre til en eskalering, der lærerne hyppigere og med stadig mer alvorlig bruk av fysisk inngripen håndterer situasjoner som kunne vært løst med nødvendig tilrettelegging. I verste fall kan lovendringsforslaget virke mot sin hensikt om et bedre læringsmiljø, og føre til økt marginalisering og ekskludering av funksjonshemmede elever.
Eleven vil kunne anses som “forstyrrende” for undervisningen, uten at det nødvendigvis er anerkjent at atferden muligens er et resultat av funksjonshemmingen, og et underliggende behov for tilrettelegging som ikke blir møtt. Atferd kan endre seg hos elever som har en diagnose, men som opplever en endring i symptomer eller atferd av helsemessige årsaker eller i forbindelse med overganger og endringer i hverdagen. En betydelig andel av elever med lære- og skrivevansker, kognitive utfordringer eller nevroutviklingsforstyrrelser får diagnosen relativt sent i skoleløpet. Da eleven ikke har fått diagnosen eller tilretteleggingstiltakene enda, vil atferden lettere kunne feiltolkes og misforstås. Elever med tilretteleggingsbehov kan risikere å “miste” muligheten til å bli møtt med nødvendig forståelse, støtte, og tilrettelegging, og i stedet bli møtt med fysisk inngripen. FFO er bekymret for at funksjonshemmede elever som enda ikke har fått en diagnose, er i en overgangsprosess, eller er i prosess med å få vurdert rett til spesialundervisning, vil bli utsatt for mer fysisk inngripen enn andre elever. Det vil være en diskriminerende praksis.
Fysisk inngripen vil i tilfeller hvor opplæringsloven § 13-4 bokstav d og privatskoleloven § 3-10 b bokstav d gjør seg gjeldende, kunne eskalere situasjonen, snarere enn å løse den. Det bemerkes at dersom man åpner for fysisk inngripen i tilfeller når en elev “vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever”, er det alltid en iboende risiko for at denne makten kan misbrukes. FFO mener at forslaget sender ut et uheldig signal om at det er akseptabelt å bruke fysisk inngripen for å opprettholde ro og orden i undervisningen. På bakgrunn av overnevnte situasjonsbeskrivelse, vil dette være uheldig, da det kan bidra til en praksis hvor fysisk inngripen i slike tilfeller blir normalisert.
En annen bemerkning, er at for funksjonshemmede elever, kan fysisk inngripen oppleves som skremmende eller krenkende på grunn av en følelse av å miste kontroll over eller har misforstått situasjonen. Elever har ulike behov, og det er viktig at disse behovene blir sett og møtt.
FFOs skoleundersøkelse (2022) viser at mange barn med funksjonsnedsettelser ikke opplever seg selv som en del av det sosiale miljøet på skolen – til tross for hva skoleledere tror. Det fremkommer av undersøkelsen at det er en urovekkende stor forskjell i hvordan foresatte og skoleledere opplever undervisningen barn med funksjonsnedsettelser får. Nærmere halvparten av barn og foresatte forteller om en skole hvor undervisningen ikke er tilpasset barnets behov, og hvor lærere, spesialpedagoger og assistenter mangler riktig kompetanse. Videre, viser skoleundersøkelsen at 8 av 10 skoleledere sier seg enig i at skolens ledelse og lærere har behov for mer kompetanse om elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.(https://www.ffo.no/aktuelt/kampanjer/utfordringer-pa-repeat-vil-vi-noen-gang-fa-en-skole-for-alle-elever)
Ansatte i skolen må ha kompetanse til å møte og løse elevenes utfordringer på en måte som er respektfull, effektiv og i tråd med prinsippene om likestilling og ikke-diskriminering. Mangelfull kompetanse rundt faglig tilnærming og elevenes behov, vil kunne føre til en eskalering av situasjonen. FFO oppfordrer til en faglig tilnærming basert på tillitsfulle relasjoner mellom de ansatte, elevene og foresatte. Det er avgjørende å beskytte alle elevers rettigheter, inkludert at elevene behandles med respekt og verdighet. Et tiltak som kan være aktuelt er kompetansebygging. FFO mener at innholdet i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering må inkluderes i lektorutdanningen. Lærerne må bli styrket til å kunne møte helt vanlige utfordringer man møter i enhver klasse, for alle klasser er sammensatte. Faglig dyktighet og kompetanse er essensielt for å faktisk kunne møte disse vanlige utfordringene. Her er det viktig å presisere at skoleeiere også har en sentral rolle. Videre, vil dialog også være et sentralt virkemiddel, for å virke forebyggende, men samtidig øke kompetansen og kunnskapen rundt elevenes individuelle behov.
Det er en fare for at departementets forslag kan bli brukt som en løsning på utfordringer med ordensforstyrrelser i skolen, i stedet for å ta tak i roten på de reelle utfordringene og gjøre de nødvendige tilpasningene som elevene har behov for, og konvensjonen/loven krever. Tiltakene som kan gjøres vil kunne bidra til et mer inkluderende og støttende miljø for alle elever.
FFO oppfordrer til at forslaget om å inkludere bokstav d i opplæringsloven § 13-4 og privatskoleloven § 3-10 b bokstav d forkastes. Vi mener at behovet for å sikre et godt læringsmiljø i undervisningen ikke bør gå på bekostning av elevens rettssikkerhet. Vi anbefaler i stedet at det satses på alternative faglige pedagogiske metoder og tilnærminger, som ivaretar alle elevers behov på en inkluderende og respektfull måte. Alle elever fortjener et trygt og støttende læringsmiljø som respekterer deres rettigheter og menneskeverd.
Med vennlig hilsen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon