Sameloven – samel

Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)

§
53 paragrafer
📚
6 kapitler
📝
36 endringer
Rettsområder: Samerett
Praksisområder: Samerett
Sanksjonert/Vedtatt: 12.06.1987
I kraft: 24.02.1989
Departement: Kommunal- og distriktsdepartementet
📄 Last ned Word 📃 Last ned PDF
📈 Endringshistorikk
36 endringer, 2001-2024
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24

Kapittel 1. Allmenne bestemmelser.

§ 1-1

Lovens formål. Forholdet til folkeretten

Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 1-4

Statens økonomiske ansvar.

De særlige utgifter som påføres fylkeskommuner og kommuner ved valg til Sametinget dekkes av staten.
Kongen gir forskrift om gjennomføring av første ledd.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Kapittel 2. Sametinget.

§ 2-1

Sametingets arbeidsområde og myndighet.

Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe.
Sametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde. Det kan av eget tiltak også legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner m.v.
Sametinget kan delegeres myndighet til å forvalte de bevilgninger som bevilges til samiske formål over det årlige statsbudsjett. Departementet fastsetter reglement for Sametingets økonomiforvaltning. Sametinget kan gi forskrift om fordeling og bruk av tilskudd.
Sametinget har beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven eller fastsatt på annen måte.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2-2

Innhenting av uttalelse fra Sametinget.

Andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2-3

Valgmåte, valgtidspunkt og valgperiode.

Valg til Sametinget holdes som direkte valg.
Valget holdes som forholdsvalg når mer enn ett forslag til valgliste blir godkjent i en valgkrets. I andre tilfelle holdes valget som flertallsvalg.
Valget holdes på samme dag som stortingsvalg. I kommuner med mindre enn 30 manntallsførte er det kun adgang til å avlegge forhåndsstemme ved sametingsvalget.
Sametinget velges for et tidsrom av fire år. Valgperioden reknes fra første oktober i valgåret.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2-4

Valgkretser og mandatfordeling.

Ved valg til Sametinget velges medlemmer med varamedlemmer fra følgende valgkretser:
  1. Østre valgkrets/Nuortaguovllu válgabiire: kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke
  2. Ávjovári valgkrets/Ávjovári válgabiire: kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke
  3. Nordre valgkrets/Davveguovllu válgabiire: kommunene Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og kommunene Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke
  4. Gáisi valgkrets/Gáiseguovllu válgabiire: kommunene Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Senja og Sørreisa i Troms fylke
  5. Vesthavet valgkrets/Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire: kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Tjeldsund, Ibestad, Harstad og Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke
  6. Sørsamisk valgkrets/Åarjel-Saepmie veeljemegievlie: kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, Trøndelag fylke, kommunene Surnadal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Innlandet fylke
  7. Sør-Norge valgkrets/Lulli-Norgga válgabiire: de kommunene i Møre og Romsdal og Innlandet fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold og Oslo.
Det skal velges 39 representanter til Sametinget. Valgkretsene tildeles først to mandater hver. Deretter fordeles de øvrige 25 mandatene forholdsmessig mellom valgkretsene på grunnlag av antall manntallsførte etter fordelingsmåten fastsatt i valgloven § 11-3 tredje og fjerde ledd. Sør-Norge valgkrets skal likevel ikke tildeles flere mandater enn valgkretsen ville fått dersom alle 39 mandater var fordelt forholdsmessig mellom valgkretsene.
Kongen gir forskrift med utfyllende bestemmelser om mandatfordelingen og kandidatkåring.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2-6

Sametingets valgmanntall.

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten
  1. har samisk som hjemmespråk, eller
  2. har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
  3. er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.
Begjæring om innføring i Sametingets valgmanntall rettes til Sametinget.
Sametingets valgmanntall utarbeides av Sametinget på grunnlag av folkeregisteret, valgmanntallet ved siste sametingsvalg og de krav om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden. Sametingets valgmanntall skal føres kommunevis.
Når en person er innført i Sametingets valgmanntall, kan dette registreres i folkeregisteret. Denne registrering skal være tilgjengelig kun for den myndighet som har ansvaret for gjennomføring av valg til Sameting, eller etter samtykke fra Sametinget.
Sametingets valgmanntall kan føres ved hjelp av EDB.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2-7

Valgbarhet og forslagsrett.

Valgbar til Sametinget er alle som er innført i Sametingets valgmanntall i kretsen. De som skal velges, må dessuten være innført i folkeregisteret som bosatt i kretsen på valgdagen. Personale ved Sametingets administrasjon er likevel ikke valgbare.
Forslagsrett i valgkretsene har alle som er innført i Sametingets valgmanntall i kretsen. Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst 30 samer med forslagsrett.
En gruppe, parti eller liknende sammenslutning kan søke Sametinget om å bli registrert med et bestemt partinavn. Begjæring om registrering skal være ledsaget av underskrifter fra minst 200 personer som har stemme- og forslagsrett ved valg til Sametinget. Vedtak om registrering kan ikke påklages. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om vilkårene og framgangsmåten ved registrering.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2-8

Plikt til å motta valg, fritaksgrunner og møteplikt.

Alle som har rett til å stille til valg til Sametinget, har plikt til å motta valget med mindre de blir fritatt etter reglene i andre ledd.
Rett til å kreve seg fritatt for valg har alle som
  1. har fylt seksti år innen valgårets utløp, eller
  2. har gjort tjeneste som medlem av Sametinget de siste fire år, eller
  3. overfor Sametingets valgnemnd godtgjør at de ikke vil kunne skjøtte sine plikter som medlem av Sametinget uten uforholdsmessig vanskelighet.
Person som er valgt som medlem av Sametinget eller organ nedsatt av Sametinget, plikter å delta i Sametingets eller respektive organs møter med mindre det foreligger gyldig forfall.
Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang det er nødvendig på grunn av pliktene i Sametinget eller i det organ vedkommende er oppnevnt medlem i.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2-9

Fritak og uttreden i valgperioden.

Medlemmer av Sametinget som ikke kan skjøtte sine plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet, kan av Sametinget etter søknad fritas fra vervet for en bestemt tid eller for resten av valgperioden.
Medlemmer som blir ansatt i Sametingets administrasjon, trer ut av Sametinget for resten av valgperioden.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2-12

Sametingets administrasjon, organisering og saksbehandling.

Sametinget skal ha en egen administrasjon. Personalet ved administrasjonen ansettes av Sametinget.
Sametingets ansatte personell skal være underlagt den lovgivning som gjelder for statens tjenestemenn så langt det passer.
Sametinget kan opprette de styrer, råd eller utvalg som Sametinget finner hensiktsmessig og, såfremt ikke annet fremgår, delegere myndighet til disse.
Enkeltvedtak fattet av styre, råd eller utvalg oppnevnt av Sametinget, kan i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser påklages til Sametinget eller særskilt klagenemnd oppnevnt av Sametinget.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2-15

Pensjonsordning

Medlemmer av Sametinget som utøver sitt verv på fulltid, har rett til pensjon etter en egen pensjonsordning. Kongen kan i forskrift bestemme at også andre medlemmer av Sametinget skal ha rett til pensjon.
Kongen gir nærmere forskrift om beregningen av pensjonsrettighetene og om gjennomføringen av pensjonsordningen.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Kapittel 3. Samiske språk

§ 3-1

Definisjoner

I dette kapitlet menes med:
  1. forvaltningsområdet for samiske språk: kommuner inndelt i kategoriene språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner, og fylkeskommuner, som Kongen i forskrift har fastsatt at skal inngå i forvaltningsområdet for samiske språk,
  2. offentlig organ: ethvert organ for stat og kommune som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter en av kommunene i forvaltningsområdet for samiske språk, og fylkeskommuner som Kongen i forskrift har fastsatt at skal inngå i forvaltningsområdet for samiske språk.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-2

Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema

Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samiske språk av det departementet som har ansvaret for loven eller forskriften. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for å oversette lokale forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning til samiske språk.
Kunngjøringer fra offentlige organer som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet for samiske språk, skal skje både på samisk og norsk. Ansvaret ligger hos det organet som offentliggjør kunngjøringen.
Papirbaserte og digitale skjema til bruk overfor et offentlig organ i forvaltningsområdet for samiske språk skal foreligge både på samisk og norsk. Dette gjelder likevel ikke landsomfattende organer. Ansvaret ligger hos det organet som utarbeider skjemaet.
Det offentlige organet skal vurdere hvilket eller hvilke språk det skal oversettes til. I vurderingen skal det tas hensyn til hvem informasjonen retter seg mot og hva informasjonen dreier seg om.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-3

Rett til svar på samisk

Den som henvender seg skriftlig på samisk til en språkutviklingskommune, språkvitaliseringskommune eller fylkeskommune i forvaltningsområdet for samiske språk, har rett til skriftlig svar på samisk. Det samme gjelder ved skriftlige henvendelser til et statlig organ som har en språkutviklingskommune eller en språkvitaliseringskommune i sin tjenestekrets.
Den som henvender seg muntlig på samisk til en språkutviklingskommune, har rett til samtidig muntlig svar på samisk. Det samme gjelder ved muntlige henvendelser på samisk til en fylkeskommunal tannklinikk eller til et lokalt statlig organ, som har tjenestekrets i en språkutviklingskommune. Retten gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til offentlig ansatte som utfører oppdrag utenfor organets kontor.
Den som henvender seg muntlig på samisk til en språkvitaliseringskommune, har rett til muntlig svar på samisk. Det samme gjelder ved muntlige henvendelser på samisk til en fylkeskommunal tannklinikk eller til et lokalt statlig organ, som har tjenestekrets i en språkvitaliseringskommune. Retten gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til offentlig ansatte som utfører oppdrag utenfor organets kontor.
Den enkelte har rett til svar på samisk på det eller de samiske språkene som er i bruk og som har tradisjonell geografisk tilknytning til det offentlige organets tjenestekrets.
Rett til svar på samisk gjelder ikke overfor offentlige organer som er landsomfattende, med mindre annet følger av forskrift fastsatt av Kongen.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-4

Domstoler

For domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet for samiske språk, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:
  1. Enhver har rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom motparten samtykker.
  2. Enhver har rett til å henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangslovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse. Har domstolen plikt til å nedtegne henvendelsen, kan den som fremmer henvendelsen, kreve at nedtegnelsen skjer på samisk. Et slikt krav bryter ingen frist. Nr. 1 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende.
  3. Enhver har rett til å tale samisk i rettsmøter. Skal noen som ikke kan samisk delta i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent.
  4. Når en part begjærer det, kan rettens leder bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk. Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende.
  5. Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme at også rettsboken skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk.
  6. Domstolen sørger for at rettsbøker som er skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det. Et slikt krav bryter ingen frist.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-4 a

Husleietvistutvalget

Reglene i § 3-4 første ledd nr. 1 og nr. 2 gjelder også i Husleietvistutvalget. Reglene i § 3-4 første ledd nr. 3 og nr. 4 gjelder så langt de passer for saker som er gjenstand for muntlig behandling eller mekling i Husleietvistutvalget. Husleietvistutvalget skal sørge for at vedtak eller forlik skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det. For kostnader til oversettelser gjelder rettsgebyrloven § 2 andre ledd tredje punktum.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-4 b

Politi og påtalemyndighet

For politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet for samiske språk, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:
  1. Enhver har rett til å tale samisk i avhør på organets kontor.
  2. Enhver har rett til å bruke samisk ved muntlig anmeldelse og rettsmiddelerklæring.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-4 c

Kriminalomsorgen

For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:
  1. Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten.
  2. Innsatte har rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende.
  3. § 3-5 gjelder tilsvarende for innsatte.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-5

Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og omsorgsinstitusjoner

Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner i språkutviklingskommuner og i språkvitaliseringskommuner, har rett til å bli betjent på samisk.
Retten gjelder ikke overfor landsomfattende offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner, med mindre det følger av forskrift fastsatt av Kongen.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-8

Rett til opplæring i samisk

Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-9

Samisk i kommuneadministrasjonen og folkevalgte organer

I språkutviklingskommuner skal samisk være likestilt med norsk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret. Kommunestyret kan selv bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i andre folkevalgte organer, med unntak av direkte valgte kommunedelsutvalg og interkommunale folkevalgte organer.
I øvrige kommuner kan kommunestyret selv bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den interne kommunale administrasjonen, og i folkevalgte organer med unntak av direkte valgte kommunedelsutvalg og interkommunale folkevalgte organer.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-11

Klage

Dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i dette kapitlet, kan den som saken direkte gjelder, klage til det organet som er nærmest overordnet det organet klagen angår. Statsforvalteren er klageinstans når klagen angår kommunale eller fylkeskommunale organ.
Også landsomfattende samiske organisasjoner og landsomfattende offentlige organer med oppgaver av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen, har klagerett i slike saker. Det samme gjelder i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-13

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Fylkeskommuner og kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk skal drøfte utfordringer for samisk språk i regional planstrategi og kommunens planstrategi, jf. plan- og bygningsloven §§ 7-1 og 10-1. Overordnede mål for å styrke samisk språk skal fastsettes i regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-1. Kommunen skal fastsette sine mål for å styrke samisk språk som en tematisk kommunedelplan eller i kommuneplanens samfunnsdel, jf. plan- og bygningsloven § 11-1 tredje ledd og § 11-2.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-14

Rekruttering av ansatte med samiskspråklig kompetanse

Kommuner, fylkeskommuner og statlige offentlige organer som har behov for ansatte med samisk språkkunnskap for å kunne utføre sine oppgaver, kan etterspørre samisk språkkunnskap som en ønsket eller nødvendig kvalifikasjon når det lyses ut stillinger.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3-15

Forskriftshjemler

Kongen gir forskrift om hvilke kommuner og fylkeskommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samiske språk, og hvilke kommuner som skal regnes som språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner.
Kongen kan gi forskrift om at bestemmelsene i dette kapittelet også skal gjelde helt eller delvis for andre statlige offentlige organer, fylkeskommunale enheter eller for privat rettssubjekt når det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift på vegne av stat, fylkeskommune eller kommune.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Kapittel 4 Konsultasjoner

§ 4-1

Saker som er gjenstand for konsultasjoner

Bestemmelsene i kapitlet her gjelder for lovgivning, forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Bestemmelsene gjelder ikke for saker om statsbudsjettet.
Bestemmelsene i kapitlet her gjelder ikke for saker av generell karakter som må antas å ville påvirke hele samfunnet på samme måte.
I saker som er knyttet til naturgrunnlaget for samisk kultur, gjelder bestemmelsene i kapitlet her for tiltak og beslutninger som planlegges iverksatt i tradisjonelle samiske områder, eller som kan få virkning på samisk materiell kulturutøvelse i tradisjonelle samiske områder.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 4-4

Konsultasjonsplikt for fylkeskommuner og kommuner

Fylkeskommuner og kommuner har plikt til å konsultere representanter for berørte samiske interesser i saker om lokale forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte.
Bestemmelsene i kapitlet her gjelder for øvrig så langt de passer.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 4-5

Varsling om saker som kan bli gjenstand for konsultasjoner

Den som har konsultasjonsplikt, skal varsle Sametinget og andre med konsultasjonsrett om saker som kan bli gjenstand for konsultasjoner, jf. § 4-1. Er varsling ikke gitt, kan Sametinget på eget initiativ anmode om konsultasjoner i slike saker.
Sametinget og andre med konsultasjonsrett skal innen rimelig tid svare på om de ønsker konsultasjoner i den aktuelle saken. Sametinget kan også gi sin vurdering av om andre enn Sametinget bør konsulteres i saken.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 4-6

Innholdet i og formålet med konsultasjonene

Konsultasjonene skal gjennomføres i god tro og med formål om å oppnå enighet. Det organet som har konsultasjonsplikt, skal gi full informasjon om relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken.
Konsultasjonene skal begynne så tidlig at partene har reell mulighet til å oppnå enighet om beslutningen.
Konsultasjonene skal ikke avsluttes så lenge partene antar at det er mulig å oppnå enighet om saken.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 4-7

Protokoll

Det skal føres protokoll fra konsultasjonene. I protokollen skal det redegjøres for hva saken gjelder, partenes vurderinger og standpunkter og konklusjonene i saken. Det skal tydelig framgå om det er oppnådd enighet.
Den samiske partens vurderinger i saken skal følge saken fram til endelig beslutning.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Kapittel 5. Overgangsregler og ikrafttredelse.

Vedlegg. Samisk oversettelse

Vedlegg

Vedlegg. Samisk oversettelse
Se her for å lese loven på nordsamisk: Åpne PDF
Oversettelsen av sameloven er levert av Kommunal- og distriktsdepartementet. Oversettelsen er à jour per 1. august 2024.

Stortingsdokumenter og NOU-er som refererer til denne loven. Klikk for å se voteringer og originaldokumenter.

Proposisjoner

Proposisjon Prop. 108 L (2019-2020), Innst. 253 L (2020-2021), Lovvedtak 89 (2020-2021)
→

Lov om språk (språklova)

2019-2020 Behandlet Familie- og kulturkomiteen
Proposisjon Prop. 1 S (2020-2021), Innst. 9 S (2020-2021)
→

Statsbudsjettet 2021

2020-2021 Behandlet Energi- og miljøkomiteen
Proposisjon Prop. 90 L (2010-2011), Innst. 423 L (2010-2011), Lovvedtak 64 (2010-2011)
→

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

2010-2011 Behandlet Helse- og omsorgskomiteen
Proposisjon Ot.prp. nr. 43 (2007-2008), Innst. O. nr. 73 (2007-2008), beslutning. O. nr. 89 (2007-2008)
→

Lov om endringer i sameloven

2007-2008 Behandlet Kommunal- og forvaltningskomiteen
Proposisjon Budsjett-innst. S. nr. 14 (1997-98), jf. St.prp. nr. 1(1997-98) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98))
✓ 28
→

Svalbardbudsjettet for budsjetterminen 1998

1997-98 Behandlet Utenrikskomiteen 1 votering
Proposisjon Budsjett-innst. S. I (1997-98)
✓ 50
→

Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1. januar1998-31. desember 1998

1997-98 Behandlet Finanskomiteen 2 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 7 (1996-97), Innst. O. nr. 59 (1996-97), beslutning. O. nr. 80 (1996-97)
✓ 4 ✗ 4
→

Lov om endringer i alkoholloven

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen 8 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 24 (1996-97), Innst. O. nr. 52 (1996-97), beslutning. O. nr. 75 (1996-97)
✓ 2 ✗ 4
→

Lov om endringar i lov av 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar etter EØS-avtalen

1996-97 Behandlet Næringskomiteen 3 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 1 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. II (1996-97)
✓ 5 ✗ 5
→

Bevilgninger på statsbudsjettet for 1997

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 10 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 23 (1996-97), Innst. S. nr. 90 (1996-97)
✓ 2 ✗ 2
→

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 av 28. juni 1996 om endring av vedlegg XVIII til EØS-avtalen

1996-97 Behandlet Kommunalkomiteen 4 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 20 (1996-97) unntatt kap. 2530, 2540 og 2541, Innst. S. nr. 56 (1996-97)
✓ 105 ✗ 330
→

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen 29 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 20 (1996-97) kap. 2530, Innst. S. nr. 51 (1996-97)
✓ 6 ✗ 4
→

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996

1996-97 Behandlet Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 5 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 13 (1996-97), Innst. S. nr. 67 (1996-97)
→

Endringer i statsbudsjettet for 1996 under enkelte kapitler under Sosial- og helsedepartementet

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen
Proposisjon Ot.prp. nr. 10 (1996-97), Innst. O. nr. 39 (1996-97), beslutning. O. nr. 53-54 (1996-97)
✓ 1
→

Kraftverkbeskatning, endring av overgangsregler

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 1 votering
Proposisjon St.prp. nr. 16 (1996-97), Innst. S. nr. 76 (1996-97)
→

Endringar på statsbudsjettet for 1996 under kapittel administrerte av Kyrkje- og utdannings- og forskingsdepartementet

1996-97 Behandlet Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 11 (1996-97), Innst. S. nr. 50 (1996-97)
→

Endringer av løyvingar på statsbudsjettet for 1996 under Finans- og tolldepartementet

1996-97 Behandlet Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 14 (1996-97), Innst. S. nr. 71 (1996-97)
→

Endringar i løyvingar mv i forsvarsbudsjettet for 1996

1996-97 Behandlet Forsvarskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 8 (1996-97) unntatt kap. 1124, 4124 og 5571, Innst. S. nr. 63 (1996-97)
→

Endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 under Landbruksdepartementet

1996-97 Behandlet Næringskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 18 (1996-97), Innst. S. nr. 54 (1996-97)
✓ 9
→

Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 1 votering
Proposisjon St.prp. nr. 5 (1996-97), Innst. S. nr. 36 (1996-97)
→

Samtykke til å sette i kraft en overenskomst mellom de nordiske land til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Helsingfors den 23. september 1996

1996-97 Behandlet Finanskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 1 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. 11 (1996-97)
✓ 7 ✗ 2
→

Bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Sosial- og helsedepartementet

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen 9 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. 11, Tillegg nr. 1 (1996-97)
✓ 3
→

Endringer på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Sosial- og helsedepartementet

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen 3 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 1 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. 12 (1996-97)
✓ 2
→

Bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

1996-97 Behandlet Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 2 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 2 (1996-97), Innst. S. nr. 31 (1996-97)
→

Endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.

1996-97 Behandlet Samferdselskomiteen
2024
I kraft: 01. August 2024

Ikraftsetting av lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Kunngjøring: forskrift/2024-05-31-1028
🔗 Se endringsloven
I kraft: 18. June 2024

Ikraftsetting av lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Kunngjøring: forskrift/2024-05-31-1028
🔗 Se endringsloven
I kraft: 01. May 2024

Delt ikraftsetjing av lov 16. juni 2023 nr. 62 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)

Kunngjøring: forskrift/2024-03-22-553
🔗 Se endringsloven
I kraft: 05. April 2024

Delt ikraftsetjing av lov 16. juni 2023 nr. 62 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)

Kunngjøring: forskrift/2024-03-22-553
🔗 Se endringsloven
I kraft: 01. January 2024

Ikraftsetting av lov 9. juni 2023 nr. 28 om endringer i sameloven (endringer i språkregler)

Kunngjøring: forskrift/2023-06-09-807
🔗 Se endringsloven
2023
I kraft: 16. June 2023

Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (tidsbegrenset uførestønad).

Kunngjøring: lov/2003-06-20-55
🔗 Se endringsloven
I kraft: 09. June 2023

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62° N i 2003.

Kunngjøring: forskrift/2003-02-28-265
🔗 Se endringsloven
I kraft: 09. June 2023

Vedtak om endring i vedtekter for Norsk Tipping AS

Kunngjøring: forskrift/2015-04-23-517
🔗 Se endringsloven
I kraft: 09. June 2023

Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av virksomheter utenfor sykehus for sterilisering av kvinner og om innberetning til departementet om sterilisering.

Kunngjøring: forskrift/2006-09-25-1089
🔗 Se endringsloven
2021
I kraft: 01. July 2021

Ikraftsetting av lov 11. juni 2021 nr. 76 om endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)

Kunngjøring: forskrift/2021-06-11-1870
🔗 Se endringsloven
I kraft: 11. June 2021

Forskrift om endring i dyreimportforskriften for å gjennomføre endringer av tredjelandslista, forordning (EU) 2022/2183

Kunngjøring: forskrift/2022-11-09-1936
🔗 Se endringsloven
I kraft: 11. June 2021

Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll – opprettelse av den europeiske unions referanselaboratorier for mat, fôr og levende dyr

Kunngjøring: forskrift/2022-10-03-1702
🔗 Se endringsloven
I kraft: 01. June 2021

Ikraftsetjing av lov 7. mai 2021 nr. 34 om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Kunngjøring: forskrift/2021-05-07-1416
🔗 Se endringsloven
I kraft: 07. May 2021

Forskrift om endring i forskrift om regler for valg av menighetsråd og leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet (kirkevalgreglene)

Kunngjøring: forskrift/2022-11-11-1952
🔗 Se endringsloven
I kraft: 07. May 2021

Vedtak om endring i kampaktivitetslisten

Kunngjøring: forskrift/2022-09-28-1676
🔗 Se endringsloven
I kraft: 01. January 2021

Ikraftsetting av lov 23. juni 2020 nr. 114 om endringer i sameloven (endringer som følge av kommune- og regionreformen)

Kunngjøring: forskrift/2020-06-23-1286
🔗 Se endringsloven
2020
I kraft: 18. December 2020

Ikraftsetting av midlertidig lov 18. desember 2020 nr. 152 om endringer i sameloven for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 (adgang til elektroniske underskrifter på listeforslag)

Kunngjøring: forskrift/2020-12-18-2839
🔗 Se endringsloven
I kraft: 18. December 2020

Forskrift om endring i forskrift om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk

Kunngjøring: forskrift/2017-03-21-363
🔗 Se endringsloven
I kraft: 18. December 2020

Forskrift om endring i forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta

Kunngjøring: forskrift/2022-12-19-2352
🔗 Se endringsloven
I kraft: 23. June 2020

Forskrift om endring i forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger

Kunngjøring: forskrift/2017-06-01-691
🔗 Se endringsloven
I kraft: 23. June 2020

Forskrift om opphevelse av forskrift om veiledende satser for fastsetting av gebyr for uttalelser i henhold til byggeforskrift 1987 kapittel 14:15.

Kunngjøring: forskrift/2002-03-25-306
🔗 Se endringsloven
2008
I kraft: 27. June 2008

Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)

Kunngjøring: forskrift/2025-06-20-1113
🔗 Se endringsloven
I kraft: 27. June 2008

Lov om endringer i sameloven

Kunngjøring: lov/2008-06-27-51
🔗 Se endringsloven
2005
I kraft: 17. June 2005

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk.

Kunngjøring: forskrift/2004-06-14-890
🔗 Se endringsloven
I kraft: 15. April 2005

Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2010

Kunngjøring: forskrift/2010-02-26-249
🔗 Se endringsloven
I kraft: 15. April 2005

Lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).

Kunngjøring: lov/2005-04-15-19
🔗 Se endringsloven
2004
I kraft: 14. May 2004

Lov om endringer i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).

Kunngjøring: lov/2004-05-14-26
🔗 Se endringsloven
I kraft: 14. May 2004

Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

Kunngjøring: forskrift/2020-11-06-2294
🔗 Se endringsloven
2003
I kraft: 20. June 2003

Lov om informasjonstilgang m.m. for utvalg som skal undersøke saker om overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020

Kunngjøring: lov/2021-06-18-119
🔗 Se endringsloven
I kraft: 11. April 2003

Lov om endring i samelova m.m.

Kunngjøring: lov/2003-04-11-22
🔗 Se endringsloven
I kraft: 11. April 2003

Forskrift om endring i forskrift om studier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kunngjøring: forskrift/2021-03-11-1025
🔗 Se endringsloven
2002
I kraft: 13. December 2002

Forskrift om bruk av ferdskriver for elektronisk overvåking av fangst av hval.

Kunngjøring: forskrift/2007-03-14-297
🔗 Se endringsloven
2001
I kraft: 15. June 2001

Forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2005.

Kunngjøring: forskrift/2004-12-16-1659
🔗 Se endringsloven
I kraft: 15. June 2001

Lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).

Kunngjøring: lov/2001-06-15-69
🔗 Se endringsloven
I kraft: 01. June 2001

Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, innførsel og utførsel av oksesæd.

Kunngjøring: forskrift/2004-01-09-118
🔗 Se endringsloven
I kraft: 01. June 2001

Lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).

Kunngjøring: lov/2001-06-01-29
🔗 Se endringsloven

Stortingsvoteringer knyttet til denne loven. Se hvordan partiene stemte.

Vedtatt 20.06.2025
✓ 0 ✗ 0
→

Innstillingens tilråding.

Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån
Forkastet 18.06.2025
✓ 7 ✗ 93
→

Forslag nr. 52 på vegne av MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 69
Forkastet 18.06.2025
✓ 8 ✗ 90
→

Forslag nr. 51 på vegne av R og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 71
Forkastet 18.06.2025
✓ 11 ✗ 91
→

Forslag nr. 50 på vegne av SV og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 13 ✗ 89
→

Forslag nr. 49 på vegne av SV og R.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 15 ✗ 87
→

Forslag nr. 47 på vegne av SV, V og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 20 ✗ 82
→

Forslag nr. 48 på vegne av SV, V og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 15 ✗ 87
→

Forslag nr. 44 - 46 på vegne av SV, R og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 20 ✗ 82
→

Forslag nr. 36 - 43 på vegne av SV, R, V og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 34 ✗ 68
→

Forslag nr. 53 på vegne av H.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 24 ✗ 78
→

Forslag nr. 35 på vegne av H og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 27 ✗ 75
→

Forslag nr. 31 - 34 på vegne av H og V.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 28 ✗ 74
→

Forslag nr. 25 og 27 - 30 på vegne av H, V og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 34 ✗ 68
→

Forslag nr. 26 på vegne av H, V og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 34 ✗ 68
→

Forslag nr. 24 på vegne av Sp, SV og R.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 34 ✗ 67
→

Forslag nr. 23 på vegne av H og FrP.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 68
Forkastet 18.06.2025
✓ 34 ✗ 67
→

Forslag nr. 22 på vegne av Sp, SV, R og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 68
Forkastet 18.06.2025
✓ 32 ✗ 70
→

Forslag nr. 21 på vegne av FrP, SV, R, V og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 42 ✗ 60
→

Forslag nr. 20 på vegne av H, SV, V og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67
Forkastet 18.06.2025
✓ 38 ✗ 64
→

Forslag nr. 11 - 17 på vegne av H, FrP og V.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 67

Rundskriv og tolkninger fra offentlige myndigheter som omhandler denne loven.

Regjeringen Departementsrundskriv

H-3/16 Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsbudsjett 2017 – Rundskriv om behandling og samordning av samiske saker

22.01.2016
3/2013 Kommunal- og distriktsdepartementet

Rundskriv om endring i forskrift om valg til Sametinget – Om underretning til velgere som bare kan avgi forhåndsstemme til sametingsvalget

18.03.2013

Statsbudsjettet 2013 – Rundskriv om behandling og samordning av samiske saker

01.01.2013
12/3764 Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsbudsjettet 2014 – Rundskriv om behandling og samordning av samiske saker

21.12.2012

Statsbudsjettet 2012 - Behandling og samordning av samiske saker

01.01.2012

Statsbudsjettet 2011 - Behandling og samordning av samiske saker

01.01.2011

Statsbudsjettet 2010 – Behandling og samordning av samiske saker

01.01.2010

A-38/2008 - Statsbudsjettet 2009 – Behandling og samordning av samiske saker

01.01.2008

A-18/2007 Behandling og samordning av samiske saker i departementene

01.01.2007

A-6/2006 Statsbudsjettet 2007 - behandling og samordning av samiske saker

01.01.2006

Rundskriv H-01/05

01.01.2005

Rundskriv H-18/04

01.01.2004

Rundskriv F-007-04 Forskriftsendringer om timetallsøkningen i norsk og matematikk på grunnskolens småskoletrinn

01.01.2004

Rundskriv H-34/03

01.01.2003

Rundskriv H-22/03

01.01.2003

Rundskriv H-19/02

01.01.2002

Rundskriv H-40/01

01.01.2001

I-20/2001

01.01.2001

Rundskriv H-02/01

01.01.2001

Rundskriv H-13/00

01.01.2000