R05-05-FOR-1702
R05-05-FOR-1702 - Rundskriv til folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 - Undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade
Rundskriv til folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 – Undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade
Kapitteloversikt
- Innledning
- Formål og avgrensning
-
Helsedirektoratets utfyllende bestemmelser og retningslinjer til § 1 – stønadsberettiget undersøkelse og behandling
- Helsedirektoratets generelle kommentarer til stønadspunktene og takstene
- Stønadspunkt 1 Sjelden medisinsk tilstand
- Stønadspunkt 2 Leppe-kjeve-ganespalte
- Stønadspunkt 3 Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
- Stønadspunkt 4 Infeksjonsforebyggende tannbehandling
- Stønadspunkt 5 Sykdommer og anomalier i munn og kjeve
- Stønadspunkt 6 Periodontitt
- Stønadspunkt 7 Tannutviklingsforstyrrelser
- Stønadspunkt 8 Bittanomalier
- Generelle merknader til stønadspunkt 8
- Stønadspunkt 9 Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon
- Stønadspunkt 10 Hyposalivasjon
- Stønadspunkt 11 Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer
- Stønadspunkt 12 Tannskader ved godkjent yrkesskade
- Stønadspunkt 13 Tannskade ved ulykke som ikke er yrkesskade
- Stønadspunkt 14 Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne
- Stønadspunkt 15 Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven
- Helsedirektoratets kommentarer til § 2 Særlige bestemmelser om takster, stønad og egenandel
- Helsedirektoratets kommentarer til § 3 Tannlegens og tannpleierens kompetanse
- Helsedirektoratets kommentarer til § 5 Stønadskravet
- Tidligere versjoner av rundskrivet
-
Takster for tannbehandling
- Innledning
- A. Generelle tjenester
- B. Forebyggende behandling
- C. Konserverende og endodontisk behandling
- D. Protetisk behandling
- E. Kirurgisk behandling
- F. Periodontal behandling og rehabilitering etter periodontitt
- G. *Kjeveortopedisk behandling
- H. Øvrige behandlinger
- I. Laboratorieprøver og røntgenundersøkelser
Sist endret 01.01.2026.
Innledning
Rundskrivet er omarbeidet i sin helhet av Helsedirektoratet 1. januar 2023. Det ble sist oppdatert 1. juli 2025.
Folketrygdloven kapittel 5 inneholder bestemmelsene om folketrygdens stønad ved helsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i de ulike bestemmelsene i kapittel 5 gitt forskrifter om stønad til dekning av utgifter til helsetjenester.
Helsedirektoratet har ansvaret for forvaltning og fortolkning av folketrygdloven kapittel 5. Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og gjennomfører veiledning, saksbehandling, utbetaling og kontroll.
Med hjemmel i folketrygdloven § 5-6 (tannlegehjelp), § 5-6 a (tannpleierhjelp) og § 5-25 (stønad ved yrkesskade) har departementet gitt forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling, heretter kalt forskrift om stønad til tannbehandling. I tillegg har departementet fastsatt takster for de undersøkelsene og behandlingene som det gis stønad til etter disse bestemmelsene.
Dette rundskrivet
Stortinget har vedtatt en ekstraordinær takstøkning på 10 prosent i 2026, i tillegg til den ordinære prisjusteringen på 3,6 prosent. Hensikten er å redusere pasientenes egenbetaling. Stortinget har bedt regjeringen overvåke prisutviklingen på tannhelsetjenester med mål om at egenbetalingen ikke øker.
Formål og avgrensning
[Endret 7/24, 01/25]
Formålet med og omfanget av stønad etter folketrygdloven kapittel 5 fremgår av folketrygdloven § 5-1 og generelt rundskriv til kapittel 5 [R05-00].
Folketrygdloven § 5-1 fjerde ledd fastslår at det bare kan gis stønad til helsetjenester etter folketrygdlovens bestemmelser når den som gir behandling eller yter tjenester, har direkte oppgjør etter folketrygdloven § 22-2.
Det er som hovedregel et vilkår for stønad etter kapittel 5 at pasienten er medlem av folketrygden, jf. folketrygdloven § 5-2. Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge, medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap reguleres av folketrygdloven kapittel 2. I dette rundskrivet vil medlemmet omtales som «pasienten». Når det gjelder stønad til tannbehandling, er hovedregelen at personer over 28 år selv må betale for tannbehandlingen de har behov for. Formålet med bestemmelsene i folketrygdloven §§ 5-6 og 5-6 a er å gi bestemte grupper som ikke har rettigheter etter andre regler eller ordninger, hel eller delvis stønad til undersøkelse og behandling utført av tannlege/tannpleier.
Hvilke tilstander og tilfeller dette gjelder, er listet opp som stønadspunktene 1-15 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1.
Stønadspunktene kan i hovedsak deles inn i tre grupper:
Annet regelverk som kan gi rett til offentlig finansiert tannbehandling, er
Det gis ikke stønad etter folketrygdloven kapittel 5 hvis pasienten har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven.
Det gis heller ikke stønad etter folketrygdloven kapittel 5 hvis pasienten har rettigheter etter finansierings- og tilskuddsordningen for tilrettelagt tannhelsetilbud (TOO) til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi).
Disse pasientene gis tilbud om tannbehandling fra fylkeskommunene.
Helsedirektoratets utfyllende bestemmelser og retningslinjer til § 1 – stønadsberettiget undersøkelse og behandling
[Endret 01/25, 03/25, 06/25, 1/26]
Helsedirektoratet er i forskrift om folketrygdens stønad til tannbehandling § 1 gitt hjemmel til å fastsette utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer, jf. forskriftens § 1 nest siste ledd.
Helsedirektoratets generelle kommentarer til stønadspunktene og takstene
Folketrygdloven § 5-6 a – tannpleiere
Stønad til nødvendig undersøkelse og behandling hos tannpleiere gis bare ved
Siste faglige endring: 01. januar 2025
Stønadspunkt 1 Sjelden medisinsk tilstand
Med sjeldne medisinske tilstander menes i dette regelverket medfødte enkeltdiagnoser som forekommer i antall opp til 1:10 000 individer eller totalt ca. 500 personer i Norge. Det er et krav at den sjeldne medisinske tilstanden er varig.
De til enhver tid gjeldende tilstandene som er omfattet av dette kriteriet, fremgår av diagnoselisten for sjeldne medisinske tilstander (SMT-listen). Listen er delt i to, A-listen og B-listen. Listene er uttømmende.
Personer med en diagnose som står oppført på A-listen, har krav på stønad til nødvendig tannbehandling.
Personer med en diagnose som står oppført på B-listen, har krav på stønad til nødvendig tannbehandling hvis tannlegen/tannpleieren har dokumentert at tilstanden eller behandlingen av tilstanden har ført til økt behov for tannbehandling.
Eventuell stønad til kjeveortopedisk behandling gis etter dette rundskrivets stønadspunkt 8 hvis ikke vilkårene etter rundskrivets stønadspunkt 6b, 7c, 12 eller 13 er oppfylt.
Helsedirektoratet oppdaterer SMT-listen ved behov. Dette innebærer at tilstander kan tas inn og ut, vurdert i henhold til dette rundskrivets kriterier for sjeldne medisinske tilstander. Endringer vil bli angitt med virkningsdato. Forslag om å inkludere andre tilstander enn de som er angitt i listene, sendes til Helsedirektoratet.
For tilstander som fjernes fra listen, gis det stønad til behandling som er påbegynt innen seks måneder etter at tilstanden er fjernet.
Etter folketrygdloven § 5-6 a gis det også stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier, jf. forskriftens § 1 andre ledd.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
Stønadspunkt 2 Leppe-kjeve-ganespalte
[Endret 1/26]
Det gis stønad til tannbehandling som har sammenheng med behandling av leppe-kjeve-ganespalte (LKG). Ved behandling som er utført av tannlege utenfor sykehus, er det en forutsetning at pasienten er henvist fra sentraliserte LKG-team.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
Stønadspunkt 3 Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
Det gis stønad til tannbehandling som har sammenheng med svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig. Dette gjelder krefttilstander og lokalt aggressive tilstander som direkte påvirker munnhulen/kjevene. Som aggressive tilstander regnes for eksempel store kjevecyster over et område som omfatter/tilsvarer mer enn én tann, benigne svulster og osteomyelitt.
Sykdommen eller behandlingen av sykdommen må ha ført til behov for tannbehandling. Dette må dokumenteres.
Apikal periodontitt eller avgrenset cyste rundt tannrot/-krone omfattes ikke av dette punktet.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
Stønadspunkt 4 Infeksjonsforebyggende tannbehandling
Det kan gis stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kan innebære en alvorlig og livstruende risiko for pasienten. Risikoen må ha sammenheng med pasientens medisinske tilstand og behandling.
Pasientens tilstand og risikovurdering av infeksjonsspredning skal være dokumentert skriftlig ved erklæring fra en lege/sykehusavdeling før den infeksjonsforebyggende behandlingen igangsettes.
Tannlegen/tannpleieren er ansvarlig for at den behandlingen som det gis stønad til, er en behandling som hindrer en alvorlig og livstruende infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munnhulen.
Hvis tenner må fjernes som ledd i den infeksjonsforebyggende behandlingen, kan det gis stønad til nødvendig rehabilitering for å erstatte de tennene som går tapt.
Behandling av marginal periodontitt for pasienter som har rett til stønad etter stønadspunkt 4, dekkes etter vilkårene i stønadspunkt 6a.
Øvrige utgifter dekkes etter honorartakstene.
Stønadspunkt 5 Sykdommer og anomalier i munn og kjeve
Det kan gis stønad til tannbehandling i forbindelse med sykdommer og anomalier i munn og kjeve. Dette punktet omfatter bare behandling som utføres på kirurgisk og/eller oralmedisinsk indikasjon.
For punkt 5 gjelder følgende:
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene, og godkjente egenandeler inngår i frikort for helsetjenester.
Stønadspunkt 6 Periodontitt
a) Behandling av marginal periodontitt og periimplantitt
Det gis ikke stønad til forebyggende tiltak som rutinemessig tannrens eller til behandling av gingivitt.
Stønad gis ved systematisk behandling av marginal periodontitt / periimplantitt der formålet er å oppnå infeksjonskontroll. En systematisk behandling må være målrettet, faglig strukturert og fremgå av en journalført behandlingsplan.
Ved behandling av marginal periodontitt / periimplantitt kan takst 1 benyttes én gang per kalenderår per pasient uavhengig av behandler. Ved henvisning fra en allmenntannlege/tannpleier kan i tillegg én spesialist i periodonti benytte takst 2 én gang per kalenderår per pasient.
I hovedsak gjøres behandlingen etter takst 501. Ved bruk av taksten skal følgende elementer inngå i den systematiske behandlingen:
Takst 501 kan benyttes inntil 14 ganger per kalenderår for samme pasient, uavhengig av hvilken behandler som har sendt krav om refusjon. Antallsbegrensingen gjelder også i de tilfellene taksten benyttes i kombinasjon med takst 502.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene under takstene 501-505. Takster i takstgruppe A, H og I kan brukes i tillegg.
Følgende vilkår må være oppfylt:
Godkjente egenandeler inngår i frikort for helsetjenester.
b) Rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt
Stønad gis i de tilfellene hvor tann/tenner er tapt som følge av grav marginal periodontitt. Årsaken til tanntapet må dokumenteres.
Før rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt kan påbegynnes, skal tannlegen utarbeide både en behandlingsplan og en plan for oppfølging av rehabiliteringen. Planene skal være individuelt tilpasset.
Tannlegen som er ansvarlig for gjennomføring av behandlingen, har ansvaret for å utarbeide planene. Hvis en annen tannlege har ansvar for oppfølgingen, må denne tannlegen utarbeide oppfølgingsplanen.
Planene skal journalføres. Tannlegen skal også beskrive i journalen hvorfor den aktuelle tannen / de aktuelle tennene trekkes og ikke behandles for marginal periodontitt.
I tillegg gjelder følgende:
Utgiftene dekkes i hovedsak etter takstene 509-517. Disse takstene omfatter alle kliniske prosedyrer knyttet direkte til den aktuelle behandlingsmetoden, som for eksempel anestesi, røntgenundersøkelse og tanntekniske arbeider. I tillegg gis det stønad til nødvendig undersøkelse og etterkontroll etter takstene 1-5.
Ved bruk av takst 509-511 må tannlegen dokumentere om protesen skal være midlertidig eller permanent. Blir den midlertidige protesen etter takst 509 beholdt permanent, gis det ikke ny stønad etter takst 510 eller 511.
Ved regenerasjonsbehandling kan også takstene 503 og 504 brukes sammen med takst 514 under dette stønadspunktet.
Takstene 809 og 810 kan brukes av spesialist i kjeve- og ansiktsradiolog, som står ansvarlig for billedtaking og tolkning av bilder.
Takst 401 og 402 kan benyttes i forbindelse med takst 514 når hensikten er å erstatte tapte tenner med implantat.
Etter stønadspunkt 6b gis det ikke stønad for kirurgisk behandling etter takstene 421-423.
Stønadspunkt 7 Tannutviklingsforstyrrelser
Det gis bare stønad til behandling av tannutviklingsforstyrrelser som er av vesentlig betydning for både funksjon og estetikk. Behandlingsbehovet må ha direkte sammenheng med utviklingsforstyrrelsen.
Det gis stønad til behandling av følgende tannutviklingsforstyrrelser:
Til punkt c):
Til punkt f):
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
Stønadspunkt 8 Bittanomalier
[Endret 01/24, 01/25, 01/26]
Det kan gis stønad til tannregulering ved bittanomalier. De bittanomaliene som er stønadsberettigede, er delt opp i tre grupper: a, b og c.
Opplistingen i gruppene gir en uttømmende oversikt over de tilfellene der det gis stønad til kjeveortopedisk behandling ved bittanomalier.
I de ulike gruppene gis følgende stønadssats:
Ved tilstander som er nevnt under bokstavene b og c, må behandlingen være påbegynt senest det året pasienten fyller 20 år.
Gruppe a
Nødvendig bittrehabilitering for å stabilisere behandlingsresultatet ved ortognatisk kirurgi kan dekkes når tenner mangler, uavhengig av årsaken til tanntapet.
Utgiftene dekkes med 100 prosent etter honorartakstene.
Gruppe b
Horisontalt overbitt måles fra incisalkanten på den mest prominente overkjeveincisiv langs okklusjonsplanet til labialflaten av motsvarende underkjeveincisiv.
I blandingstannsett kan denne gruppeplasseringen benyttes selv om ikke mange nok permanente tenner er frembrutt til at det kan registreres kryss- eller saksebitt på tre tannpar. Det må være overveiende sannsynlig at tre eller flere permanente tenner vil bryte frem i kryss-/saksebitt uten tidligbehandling. Kravet til tvangsføring opprettholdes.
Hvis premolarene ikke er fullt frembrutt, forutsettes det at disse overveiende sannsynlig ikke vil kunne nå okklusjonskontakt uten behandling. Utgangspunktet er okklusjon bare på de permanente molarene. Hvis det er kontakt mellom melkemolarer, kvalifiserer dette ikke til gruppe b.
Dette gjelder tenner som ikke bryter frem til normal frembruddstid, og som trenger aktiv fremføring med feste av kirurgisk sleper.
Inverterte sentraler, der en må regne det som sikkert at også lateralene vil bli invertert, anses som likeverdig avvik. Det samme gjelder kant-i-kantbitt av alle fire incisiver.
En tann i fronten som ikke kan trekkes frem, anses likeverdig med tanntap i fronten.
Påbitingen må være palatinal for antagonistens anatomiske kroner (slik at det senere ikke blir kontakt med cingulum). Påbiting av gingiva som dekker cingulum, eller kontakt med papilla incisiva alene, kvalifiserer ikke for gruppering under dette punkt.
Hvis personen ikke har buccal/palatinal påbiting, kan stønad likevel gis ved manglende vertikal støtte i fronten som med stor sannsynlighet senere vil medføre påbiting av slimhinnen. Typisk vil være Angle klasse II, div. 2. Dette gjelder bare pasienter som har startet behandling etter 1. januar 2020.
Utgiftene dekkes med 75 prosent etter honorartakstene.
Gruppe c
I gruppe c stilles det krav om at
Funksjonelle avvik defineres i dette regelverket som
Store vansker med psykisk og sosial mestring defineres i dette regelverket som at pasientens bittavvik er sterkt hemmende for psykisk og sosial mestring.
c11: Horisontalt overbitt 6-9 mm
c11 a) Pasienten har dokumenterte funksjonelle avvik.
c11 b) Pasienten har store vansker med psykisk og sosial mestring.
c11 c) Bittavviket er kombinert med c12.
c12: Stor plassmangel i fronten som er 4 mm eller mer, og kontaktbrudd mellom enkelttenner på minst 2 mm
c12 a) Pasienten har dokumenterte funksjonelle avvik.
c12 b) Pasienten har store vansker med psykisk og sosial mestring.
c12 c) Bittavviket er kombinert med c11 eller c13.
c13: Inverteringer i fronten (fortenner og hjørnetenner)
c13 a) Pasienten har dokumenterte funksjonelle avvik.
c13 b) Pasienten har store vansker med psykisk og sosial mestring.
c13 c) Bittavviket er kombinert med c12.
c14: Diastema mediale som er 3 mm eller større eller markert generelt plassoverskudd i fronten (angis i mm)
Med markert plassoverskudd for stønadsberettiget ytelse menes minst 6 mm.
c14 a) Pasienten har dokumenterte funksjonelle avvik.
c14 b) Pasienten har store vansker med psykisk og sosial mestring.
c15: Åpent bitt som omfatter tre eller flere tannpar
c15 a) Pasienten har dokumenterte funksjonelle avvik.
c15 b) Pasienten har store vansker med psykisk og sosial mestring.
Utgiftene dekkes med 40 prosent etter honorartakstene.
Generelle merknader til stønadspunkt 8
Henvisning til kjeveortoped
[Endret 01/24]
Det er en forutsetning for stønad at pasienten har en korrekt utfylt henvisning fra en tannlege eller tannpleier. Henvisningen må inneholde alle de opplysningene som er nødvendige for å dokumentere at den henvisende behandleren har gjort en selvstendig vurdering av pasientens tilstand og behandlingsbehov. Den henvisende tannlege/tannpleier skal bruke det til enhver tid gjeldende skjemaet «Henvisning til kjeveortopedisk behandling 05-06.10 – bokmål (PDF)» / «Tilvising til kjeveortopedisk behandling 05-06.10 – nynorsk (PDF)».
En henvisning for personer omfattet av gruppene b og c gjelder i 24 måneder fra henvisningsdato. I de tilfellene det er behov for en ny vurdering av behandlingsbehovet, må pasienten få en ny henvisning, jf. forskriftens § 3 andre ledd.
Den behandlende kjeveortopeden skal oppbevare det utfylte henvisningsskjemaet.
Utgifter til rebehandling dekkes bare når det foreligger ny henvisning og tilstanden fortsatt faller inn under vilkårene for stønad i henhold til forskriftens § 1 punkt 8.
Forundersøkelse
Stønad til undersøkelse før oppstart av kjeveortopedisk behandling (inkludert nødvendige laboratorieprøver og røntgenundersøkelser) gis etter honorartakst for gruppe a og etter refusjonstakst for gruppene b og c.
Takst 3 kan ikke brukes ved undersøkelse forut for oppstart av kjeveortopedisk behandling, med unntak av behandling i gruppe a.
Takstbruk ved kjeveortopedisk behandling
For kjeveortopediske tilstander i gruppe a kan takst 703 brukes ved behov. Ved kjeveortopedisk behandling i gruppe b og c kan takst 703 bare benyttes ved oppstart av behandlingen.
Etterkontroller
Det gis bare stønad til etterkontroller for tilstander i gruppe c der selve behandlingen er startet før 1. januar 2020.
Utvidet stønad til utgifter til kjeveortopedisk behandling
Ordningen med utvidet stønad til utgifter til kjeveortopedisk behandling gjelder familier der flere barn enn ett barn har behov for slik behandling. Utvidet stønad gjelder fra det neste barnet (med behov for tannregulering) og de påfølgende søsken. Helsøsken, halvsøsken og fostersøsken defineres som søsken. Stesøsken er ikke definert som søsken i denne sammenhengen.
For at utvidet stønad fra og med det neste barnet skal gjelde, er det et vilkår at det kan dokumenteres at behandlingen av det første barnet har påført familien faktiske utgifter.
Med faktiske utgifter forstås i denne sammenheng differansen mellom honorartakst og det beløpet som tidligere er refundert for stønadsberettiget kjeveortopedisk behandling. Der familien har betalt et mellomlegg i form av differansen mellom honorartakstene og tannlegens pris, regnes ikke denne differansen som en faktisk utgift, jf. forskriftens § 2 siste ledd.
I familier med to eller flere søsken som har behov for kjeveortopedisk behandling av bittavvik under gruppe b eller c, økes stønaden i gruppe b fra 75 prosent til 90 prosent og i gruppe c fra 40 prosent til 60 prosent fra og med det andre barnet.
Påbegynt behandling før 1. januar 2020 – overgangsregler for gruppe c
Ved behandling som er startet før 1. januar 2020, har personer i gruppe c rett til stønad etter tidligere vilkår fram til behandlingen er avsluttet. Følgende tre vilkår må da være oppfylt:
Siste faglige endring: 01. januar 2025
Stønadspunkt 9 Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon
Det kan gis stønad til tannbehandling ved alvorlig patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon. Med alvorlig menes her tilstander som er av vesentlig betydning for både funksjon og estetikk, og som har gitt vesentlig nedsatt tannhelse.
Følgende må dokumenteres i pasientjournalen før behandlingen påbegynnes:
Behandlingen skal planlegges ut fra sykdommens aktivitet og langtidsprognose. Behandlingen skal være mest mulig vevsbesparende.
Plastisk materiale er førstevalget.
Hvis behandleren likevel vurderer at kroneterapi er nødvendig, må begrunnelsen for dette journalføres. Behandleren må også journalføre vurderingen av hvorfor kroneterapi vil føre til en vesentlig funksjonsforbedring sammenliknet med annen behandling.
Det kan bare gis stønad til protetisk behandling for tapte tenner i de tilfellene der den tapte tannen er rotfrakturert som følge av attrisjon.
Det kan også gis stønad ved tilsvarende alvorlig patologisk slitasje av protetisk materiale.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
Stønadspunkt 10 Hyposalivasjon
Det kan gis stønad til tannbehandling i de tilfellene der hyposalivasjon har medført økt kariesaktivitet og den økte kariesaktiviteten har ført til vesentlig nedsatt tannhelse.
Behandleren skal dokumentere følgende i pasientjournalen:
Det kan gjøres unntak fra observasjonstiden på ett år der det foreligger svært forhøyet kariesaktivitet og hvis verdiene for ustimulert saliva er < 0,10 ml/min og for stimulert saliva er < 0,70 ml/min.
Bruk av legemidler som kan gi munntørrhet, er ikke tilstrekkelig til å få stønad etter denne bestemmelsen. Legemiddelbruken må ha ført til hyposalivasjon og økt kariesaktivitet.
Det gis fortrinnsvis stønad til konserverende tannbehandling. Hvis behandleren likevel vurderer at kroneterapi er nødvendig, må begrunnelsen for dette journalføres. Behandleren må også journalføre vurderingen av hvorfor kroneterapi vil føre til en vesentlig funksjonsforbedring sammenliknet med annen behandling.
Hvis tenner går tapt, kan det gis stønad til protetisk behandling for å erstatte tanntapet.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
Stønadspunkt 11 Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer
[Endret 01/25]
Det gis ikke stønad til generell utskifting av tannrestaureringer etter denne bestemmelsen.
Tannlegen skal rapportere til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved å fylle ut og sende inn skjema «Rapportering av uønskede reaksjoner/bivirkninger hos brukere i forbindelse med odontologiske materialer» (bivirkningsgruppen.norceresearch.no), jf. takst 10.
Det kan gis stønad til følgende:
a. Utskifting av tannrestaureringer og avtakbare proteser ved kontaktlesjoner i munnslimhinnen
b. Utskifting av tannrestaureringer og avtakbare proteser ved objektivt allergisk betingede hudlesjoner/slimhinnelesjoner forårsaket av eksisterende tannlegearbeider når lesjonene opptrer utenfor kontaktområdet (fjernreaksjoner)
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
Stønadspunkt 12 Tannskader ved godkjent yrkesskade
Det kan gis stønad til tannskader ved godkjent yrkesskade. Tannlegen skal dokumentere at yrkesskaden er godkjent av NAV.
Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden som den var før ulykken fant sted. Tidligere skader som ikke har sammenheng med yrkesskaden, gir ikke rett til stønad etter denne bestemmelsen.
Det kan gis stønad til kjeveortopedisk behandling når slik behandling alene – eller i kombinasjon med protetisk behandling – gir et tilfredsstillende resultat.
Ifølge folketrygdloven § 5-25 skal det gis full dekning for tannlegehjelp ved yrkesskade/yrkessykdom. Med full dekning menes her stønad etter honorartakster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Siden tannlegene har fri prissetting, kan det innebære at pasienten selv må betale en del av behandlingen.
Stønadspunkt 13 Tannskade ved ulykke som ikke er yrkesskade
Det kan gis stønad til behandling av tannskader ved ulykke som ikke er yrkesskade – se punkt a og b.
Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden som den var før ulykken fant sted. Tidligere skader og defekter som ikke har sammenheng med ulykken, er ikke stønadsberettiget etter dette stønadspunktet.
Det kan gis stønad til kjeveortopedisk behandling når slik behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling gir et tilfredsstillende resultat.
Stønad kan gis i følgende tilfeller:
a) Omfattende tannskade ved ulykke
Det kan gis stønad til behandling av tannskader som er av vesentlig betydning for funksjon og estetikk.
Det kan gis stønad som en engangsytelse når behandlingen er påbegynt innen ett år etter at ulykken fant sted. Unntak fra ettårsregelen kan gjøres der første gangs behandling ble foretatt innen utløpet av det året pasienten fyller 20 år.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
b) Traumatisk tannskade hos en pasient som lider av sykdom som kan gi fallskader
Bestemmelsen omfatter skader oppstått under anfall og ved rebehandling av tidligere skade. Dette må dokumenteres.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
Stønadspunkt 14 Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne
[Endret 07/25, 1/26]
Det kan gis stønad til dekning av utgifter til tannbehandling til personer som på undersøkelses- og behandlingstidspunktet hos tannlegen/tannpleieren har sterkt nedsatt evne til egenomsorg på grunn av varig somatisk eller psykisk sykdom, og/eller varig nedsatt funksjonsevne.
Det kan bare gis stønad i de tilfellene der sykdommen eller tilstanden har ført til sterkt nedsatt evne til egenomsorg over tid, minimum ett år.
Det er tannlegen/tannpleieren som skal vurdere om pasienten har sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Med sterkt nedsatt evne til egenomsorg menes i dette regelverket at pasienten ikke er i stand til å utføre daglig munnstell, og at dette har medført vesentlig nedsatt tannhelse.
Det gis ikke stønad hvis pasienten har rettigheter etter annet regelverk eller andre finansierings- og tilskuddsordninger. Dette medfører for eksempel at det ikke gis stønad etter folketrygdloven på grunnlag av odontofobi. Tannlegen/tannpleieren skal sørge for at det foreligger dokumentasjon på at pasienten ikke har rettigheter etter andre ordninger før behandlingen igangsettes.
Før tannbehandlingen igangsettes, skal det foreligge en skriftlig erklæring fra en lege eller psykolog. Legen eller psykologen skal ikke foreta en odontologisk vurdering. Følgende skal dokumenteres i erklæringen:
På bakgrunn av innholdet i erklæringen fra legen/psykologen må tannlegen/tannpleieren dokumentere hvordan konsekvenser av sykdommen / den nedsatte funksjonsevnen, påvirker pasientens tannhelse.
For kariesskader som skyldes sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne, gis det fortrinnsvis stønad til konserverende tannbehandling.
Hvis behandleren likevel vurderer at kroneterapi er nødvendig, må begrunnelsen for dette journalføres. Behandleren må også journalføre vurderingen av hvorfor kroneterapi vil føre til en vesentlig funksjonsforbedring sammenliknet med annen behandling. Hvis tenner går tapt, kan også utgifter til protetisk behandling for de tapte tennene dekkes.
Det skal journalføres og dokumenteres hvorfor tenner eventuelt går tapt / ikke kan beholdes. Begrunnet prognose for tenner/tannsett som følge av planlagt behandling, skal journalføres.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
Pasienter med psykiske helseplager som etter stønadspunkt 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet.
Stønadspunkt 15 Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven
Det kan gis stønad til personer med helt tannløs underkjeve som på grunn av slag, allmennsykdommer, anatomi eller andre forhold, ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende protese. Det gis stønad til to implantater og en dekkprotese festet til disse implantatene.
Det er et vilkår for stønad at pasienten ikke har rett til stønad etter andre stønadspunkter. Unntak er bare aktuelt hvis endringer i kjevekammen eller andre forhold gjør at pasienten ikke har nødvendig funksjon, slik at tidligere valgt løsning ikke fungerer. Behandleren skal i så fall dokumentere dette før behandlingen igangsettes.
Stønaden gis etter takstene 424 og 320. Ved behov gis også stønad etter takstene 419 og 423.
Til pasienter som faller inn under ovennevnte stønadsordning til protese i underkjeven, og som i tillegg er tannløs i overkjeven, gis stønad til nødvendig ny protese i overkjeven etter takst 321. Det gis ikke stønad til implantatforankring av protese i overkjeven.
Stønad til protese i overkjeven under dette stønadspunktet gis etter honorartakst.
Helsedirektoratets kommentarer til § 2 Særlige bestemmelser om takster, stønad og egenandel
*
Godkjente egenandeler betalt ved undersøkelse og behandling omfattet av forskriften § 1 nr. 5 og 6 omfattes av frikort for helsetjenester. Takets størrelse vedtas av Stortinget. Vedtak om frikort for helsetjenester fattes av Helfo.
Utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak, godtgjøres etter regler i forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Hvis tannbehandlingen er finansiert etter denne forskriften, gis det ikke stønad etter folketrygdloven § 5-6, jf. folketrygdloven § 5-1 tredje ledd.
Stønad til dekning av utgifter til øvrig undersøkelse og behandling for sykdom utført i helseforetak av tannlege og tannpleier, kan dekkes etter bestemmelsene i forskriften til folketrygdloven §§ 5-6 og 5-6 a.
Se takster for tannbehandling.
Helsedirektoratets kommentarer til § 3 Tannlegens og tannpleierens kompetanse
*
Tannlegen og tannpleieren må selv dokumentere at de har nødvendig kompetanse.
Kjeveortopedi
Om kravet til henvisning for kjeveortopedi: Se «Generelle merknader til stønadspunkt 8».
Det er bare spesialister i kjeveortopedi som kan sende inn stønadskrav for kjeveortopedisk behandling.
En utdanningsinstitusjon som utdanner kjeveortopeder, kan sende stønadskrav for behandling utført av en tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi. Forutsetningen er at tannlegen er under veiledning av kjeveortoped ved lærestedet, og at behandlingen er et ledd i utdanningen. Spesialisten har det faglige ansvaret og er ansvarlig for at krav om stønad er i samsvar med gjeldende regelverk og takstbestemmelser.
Implantatbasert protetikk
De ansvarlige for gjennomføringen av behandlingen må sikre at pasienten blir gitt nødvendig etterkontroll og oppfølging.
Helsedirektoratets kommentarer til § 5 Stønadskravet
*
Stønadskravet må inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere kravet.
Krav om stønad fremsettes overfor Helfo i henhold til gjeldende regelverk og avtalen om direkte oppgjør. Se også rundskriv til forskrift om direkte oppgjør for stønad etter folketrygdloven kapittel 5 [R05-FOR-2816].
I privat tannhelsetjeneste inngås avtalen om direkte oppgjør mellom Helfo og den enkelte behandleren (tannlege eller tannpleier). Det betyr at den enkelte behandleren har det økonomiske ansvaret for sine egne oppgjørskrav. Det er ikke tillatt for en behandler å sende inn krav om oppgjør på vegne av andre enn seg selv. For tannleger med midlertidig lisens i veiledet praksis gjelder en spesiell ordning.
I den offentlige tannhelsetjenesten inngås avtalen om direkte oppgjør mellom fylkeskommune og Helfo. For de odontologiske lærestedene inngås avtalen mellom utdanningsinstitusjonen og Helfo. Krav om stønad fremsettes overfor Helfo av tjenesteyteren/behandleren.
Behandleren skal ha innhentet nødvendig dokumentasjon før stønadsberettiget behandling starter. Der det er nødvendig av kontrollhensyn, vil Helfo be behandleren om å fremlegge nødvendig dokumentasjon på at behandlingen var stønadsberettiget.
Det fremgår av helsepersonelloven at den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient. Nærmere regler for journalføring fremgår av pasientjournalforskriften.
Helfo kan avslå krav om stønad og/eller kreve tilbake utbetalt stønad når stønadsretten ikke er dokumentert.
Unge voksne 19-28 år
[Endret 3/23, 01/24, 07/24, 01/25, 03/25, 07/25, 1/26]
Dette punktet i rundskrivet er til vurdering og vil bli avklart senere. Årsaken til dette er behov for avklaring rundt folketrygdens dekning av utgifter for unge voksne i alderen 19-28 år, der denne gruppen har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven.
Tidligere versjoner av rundskrivet
Dette rundskrivet ble omarbeidet i sin helhet og publisert 1. januar 2023.
Rundskrivet blir oppdatert ved behov, og tidligere versjoner fra og med 2023 finner du i pdf-versjoner på siden «Tidligere versjoner».
Eldre versjoner finner du på siden «Versjoner fra før 2023 av rundskriv til folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 og takster for tannbehandling».
Takster for tannbehandling
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i folketrygdloven § 5-6 andre ledd og § 5-6 a første ledd og tannhelsetjenesteloven § 2-2 fjerde ledd.
Takstene gjelder fra 1. januar 2026.
Se også rundskriv til folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 – undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade.
Innledning
[Endret 1/26]
Takstene beskriver de undersøkelsene og behandlingene som det kan gis stønad til etter folketrygdloven §§ 5-6 og 5-6 a.
Det er en forutsetning for stønad at pasienten har en tilstand/sykdom som er beskrevet i rundskrivets stønadspunkter 1-15. Til noen takster er det knyttet merknader som er avgjørende for riktig bruk.
Alle takster er oppgitt i norske kroner.
Stortinget har vedtatt en ekstraordinær takstøkning på 10 prosent i 2026, i tillegg til den ordinære prisjusteringen på 3,6 prosent. Hensikten er å redusere pasientenes egenbetaling. Stortinget har bedt regjeringen overvåke prisutviklingen på tannhelsetjenester med mål om at egenbetalingen ikke øker.
Honorartakst og refusjonstakst
Stønaden gis enten som honorartakst eller refusjonstakst, avhengig av hva som er bestemt under hvert enkelt stønadspunkt i rundskrivet. Honorartakst gir en høyere stønad enn refusjonstakst.
Stønad ved oppnådd frikort for helsetjenester
[Endret 11/23]
Stønaden tilsvarer honorartakst i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling etter stønadspunkt 5 eller 6 utløser godkjent egenandel, og pasienten allerede har oppnådd frikort for helsetjenester.
Aldersgruppen 19–28 år
[Endret 3/23-2, 07/24, 7/25]
Ved behandling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skal unge fra og med det året de fyller 19 år til og med det året de fyller 28 år, ikke betale mer enn 25 prosent av departementets fastsatte honorartakster, inkludert eventuelle utgifter til tanntekniske arbeider, jf. forskrift om vederlag for tannhelsetjenester.
Egenbetaling
Stønadstakstene er maksimalbeløp for hva folketrygden dekker. På grunn av fri prisfastsetting kan imidlertid behandleren kreve et høyere beløp, noe som medfører at pasientens egenbetaling kan variere.
Pasienten skal få tilstrekkelig informasjon om tannlegens/tannpleierens pris/honorar, stønad fra folketrygden og egenbetaling, jf. prisopplysningsforskriften.
Egenandel
[Endret 11/23]
Det er bare undersøkelse og behandling etter stønadspunktene 5 og 6 som utløser godkjent egenandel. Godkjent egenandel inngår i opptjeningen til frikort for helsetjenester.
Hvis behandleren tar mindre betalt enn departementets takster, rapporteres uansett godkjent egenandel i ordningen med frikort for helsetjenester.
Spesialisttakster
Takster markert med * kan bare utløses av godkjente spesialister, jf. § 3 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling.
A. Generelle tjenester
[Endret 7/23, 10/23, 01/24, 01/25]
Merknad til A. Generelle tjenester:
Ved stønadspunktene 1 og 4 kan det gis stønad etter takstene 1-3 selv om det ikke skal gis ytterligere behandling.
Takstene 1 og 2: Undersøkelse og diagnostikk
Takstene 1 og 2 inkluderer alle nødvendige kliniske prosedyrer for anamnese og for å stille diagnose. Takstene omfatter også skriftlige terapiforslag, behandlingsplaner og oppfølgingsplaner samt henvisninger og epikriser.
Takst 2 kan benyttes av godkjente spesialister, tannleger med godkjent videreutdanning i klinisk odontologi og tannleger med godkjent utdanning i implantatprotetikk. Taksten kan bare brukes ved undersøkelser og eventuelle behandlinger som krever den aktuelle spesialistkompetansen. Taksten kan ikke brukes ved forundersøkelse for kjeveortopedisk behandling.
Ved henvisning fra en allmenntannlege eller tannpleier kan spesialisten bruke takst 2 når hensikten med undersøkelsen er å vurdere om det er behov for stønadsberettiget behandling. Taksten kan brukes uavhengig av om behandling må utføres eller ikke.
Takst 3: Omfattende undersøkelse og diagnostikk hos spesialist
Takst 3 kan brukes i stedet for takst 2 i tilfeller som krever en mer omfattende klinisk undersøkelse/utredning, jf. merknadene til takstene 1 og 2.
Taksten kan bare brukes ved undersøkelser og eventuelle behandlinger som krever den aktuelle spesialistkompetansen.
Taksten inkluderer alle nødvendige prosedyrer for å stille diagnose. Taksten omfatter også arbeid knyttet til behandlingen uten at pasienten er til stede, som terapiforslag, behandlingsplaner, oppfølgingsplaner, henvisninger, epikriser og eventuelle konsultasjoner per brev eller telefon.
Taksten kan også benyttes ved utredning, diagnostikk og rådgivning om behandlingsplan og oppfølgingsplan for stønadsberettiget tannbehandling, der behandlingen og oppfølgingen utføres av annen tannlege. Taksten kan utløses selv om det ikke igangsettes behandling.
Taksten kan benyttes av godkjente spesialister, tannleger med godkjent videreutdanning i klinisk odontologi og tannleger med godkjent utdanning i implantatprotetikk.
Taksten kan benyttes av inntil tre spesialister ved interdisiplinære kliniske undersøkelser av samme pasient.
Takst 3 kan ikke kombineres med takst 2.
Takst 4: Enkel etterkontroll
Takst 4 kan benyttes ved etterkontroll av kirurgiske inngrep, periodontal behandling og oralmedisinske undersøkelser.
Tannleger kan benytte taksten for inntil to etterkontroller. Taksten er basert på et tidsforbruk på inntil 10 minutter.
Tannpleiere kan benytte taksten ved
Takst 5: Omfattende etterkontroll
Takst 5 kan benyttes ved etterkontroll av kirurgiske inngrep og oralmedisinske undersøkelser.
Tannleger kan benytte taksten for inntil fire etterkontroller. Taksten forutsetter et tidsforbruk på mer enn 10 minutter.
Takst 6: Lokal og regional anestesi
Takst 6 kan benyttes av tannleger og tannpleiere når de setter lokal og/eller regional anestesi i forbindelse med behandling som er stønadsberettiget.
Taksten skal dekke nødvendig anestesi ved injeksjon innenfor det aktuelle behandlingsområdet. Taksten kan bare brukes én gang i dette området for hver behandlingsseanse.
Taksten kan ikke brukes
Takst 7: Tilleggstakst for oral premedikasjon
Takst 7 kan benyttes av tannleger ved ekstra kostnader knyttet til oral premedikasjon i forbindelse med behandlinger som er stønadsberettiget.
Taksten kan bare brukes ved premedikasjon som virker beroligende og/eller angstdempende.
Takst 8: Tilleggstakst ved lystgassanalgesi
Takst 8 kan benyttes av tannleger ved ekstra utgifter til lystgassanalgesi i forbindelse med behandling som er stønadsberettiget. Lystgassanalgesi kan bare benyttes av tannleger som har tillatelse og norsk autorisasjon for bruk av lystgass ved tannbehandling.
Taksten kan bare brukes én gang per behandlingsseanse og omfatter hele behandlingsprosedyren.
Takst 9: Tilleggstakst ved tannbehandling under narkose
Takst 9 kan benyttes av tannleger ved ekstra medgått tid til narkose i forbindelse med stønadsberettiget tannbehandling.
Tidstaksten gjelder for inntil 60 minutter og omfatter tiden pasienten er under behandling eller oppvåkning.
Taksten kan repeteres én gang med hele takstbeløpet. Flere repetisjoner dekkes med 50 prosent av honorartakst eller refusjonstakst.
Takst 10: Rapportering til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer
Takst 10 kan benyttes av tannleger ved utfylling og innsending av skjemaet «Rapportering av uønskede reaksjoner/bivirkninger hos brukere i forbindelse med odontologiske materialer https://norceresearch.s3.amazonaws.com/Henvisning-til-Bivirkningsgruppen.pdf https://norceresearch.s3.amazonaws.com/Henvisning-til-Bivirkningsgruppen.pdf». Skjemaet er utarbeidet av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer.
B. Forebyggende behandling
[Endret 7/23, 01/24, 01/25]
Merknader til B. Forebyggende behandling:
Takst 101: Opplæring til egenomsorg og forebyggende behandling
Takst 101 kan benyttes av tannleger og tannpleiere i sammenheng med stønadspunktene 1, 4, 10 og 14. Taksten kan benyttes ved disse stønadspunktene uten at det gjøres annen behandling.
Taksten omfatter individuell opplæring til pasienten om egenomsorg og forebyggende behandling, samt nødvendige forebyggende kliniske prosedyrer.
Taksten forutsetter et tidsforbruk på minimum 20 minutter. Ved tidsbruk ut over 40 minutter kan taksten repeteres én gang per dag for samme person.
Taksten kan ikke kombineres med takst 207.
C. Konserverende og endodontisk behandling
[Endret 7/23, 01/24, 01/25]
Merknader til C. Konserverende behandling:
Takstene 201-203 og takst 205 innbefatter all behandling, til og med ferdig fylling. Det gis ikke ekstra stønad for provisorisk fylling.
201: Preparering og fylling, 1 flate (klasse I, III, V)
Takst 201 gjelder fyllinger som omfatter hele fissursystemet på premolarer og molarer (også når fissuren strekker seg ned på bukkal- eller lingualflaten), samt øvrige enflatefyllinger av normal utstrekning.
Flere fyllinger i samme fissursystem regnes som én fylling.
Takst 204: Midlertidig fylling/fiksering
Takst 204 kan brukes ved spesielt dype fyllinger når formålet er å observere utviklingen, eller ved fylling i diagnostisk øyemed (lokalisering av pulpitt). Se også de innledende kommentarene til gruppe C.
Taksten kan også benyttes ved fiksering av tenner i forbindelse med tanntraumer, jf. forskriftens § 1 stønadspunkt 12 og 13.
Takst 205: Oppbygging av tannkrone i plastisk materiale
Takst 205 kan benyttes ved oppbygging av tannkrone når dette gjøres klinisk med plastisk materiale.
Takst 206: Stiftforankring i rotkanal ved fyllingsterapi
Takst 206 gjelder utgifter til stiftforankring i rotkanal og kan kombineres med takst 203 og 205.
Takst 207: Non-operativ behandling av kariessykdom
Takst 207 kan benyttes ved kariesbehandling som ikke innebærer irreversibelt inngrep i tannemalje/dentin.
Taksten kan bare brukes én gang pr. behandlingsseanse.
Taksten kan ikke kombineres med takst 101.
Takst 210-212: Rotfylling
Takstene 210-212 inkluderer alle kliniske prosedyrer som er nødvendig for å ferdigstille en rotfylling. Takstene kan også brukes ved revisjon av gamle rotfyllinger.
Takstene inkluderer nødvendig anestesi og røntgenbilder.
Ortograd rotfylling som utføres samtidig med rotspissamputasjon, honoreres etter takst 408 eller 409.
D. Protetisk behandling
[Endret 7/23, 01/24, 01/25]
Merknader til D. Protetisk behandling:
Takstene for fast protetikk omfatter all behandling i forbindelse med fremstilling og fastsetting av krone- og broarbeider, inkludert forbehandling og etterkontroll.
Takstene omfatter også suprakonstruksjoner for orale implantater, teleskoperende broer og andre krone- og broarbeider.
Bruk av takstene 301-314 forutsetter at behandlingen omfatter tannteknisk arbeid, og at utgifter til dette arbeidet er inkludert i takstene. Tannteknisk arbeid omfatter enten laboratoriefremstilt arbeid eller CAD/CAM-fremstilte arbeider.
Hvis tannteknisk arbeid ikke inngår i behandlingen, er arbeidet å betrakte som konserverende behandling. I slike tilfeller skal takstene 201-207 benyttes.
Innlegg i kompositt omfattes ikke av takstene 301-304.
Takst 301: Metall-/keraminnlegg, én flate
Takst 301 gjelder metall-/keraminnlegg, én flate.
Takst 303: Metall-/keraminnlegg, tre flater og skallfasetter/laminater
Takst 303 omfatter all behandling i forbindelse med framstilling og fastsetting av skallfasetter/laminater, inkludert forbehandling og etterkontroll.
Takst 304: Permanent helkrone i metall/keram, eller metall-/keraminnlegg med fire flater og mer
Takst 304 gjelder permanent helkrone og innlegg. Eventuell stiftforankring inngår i taksten.
Takst 305: Resinsementert bro (etsebro)
Takst 305 omfatter all behandling i forbindelse med fremstilling og fastsetting av resinsementerte broer, inkludert forbehandling og etterkontroll.
Takst 306: Støpt konus eller rotkappe, inkludert stift og trykknappfeste for implantatbasert dekkprotese
Takst 306 dekker støpt konus som krever ekstra seanse for avtrykk og sementering. Ved delt konus brukes taksten én gang.
Taksten omfatter også rotkappe, radikulærforankring og innerhette ved teleskopkrone samt trykknappfeste for implantatbasert dekkprotese.
Takst *308: Implantatbasert krone/pilar i bro, inkludert distanse
Takst 308 omfatter tannleges innsetting og tilpasning av permanent implantatdistanse og utgifter til komponenter.
Takst 310: Helprotese, over- eller underkjeven
Takst 310 omfatter alle arbeidsmomenter som er nødvendig for å ferdigstille protesen. Taksten gjelder per kjeve. Taksten kan også brukes ved obturatorprotese.
Takst 311: Helsett
Takst 311 omfatter alle arbeidsmomenter som er nødvendig for å ferdigstille protesearbeidet.
Takst 312: Partiell protese
Takst 312 gjelder partiell protese med støpt skjelett. Taksten omfatter alle arbeidsmomenter som er nødvendig for å ferdigstille protesearbeidet. Taksten gjelder per kjeve.
Takst 313: Rebasering og reparasjon av proteser samt enkle laboratoriefremstilte proteser
Takst 313 omfatter alle former for rebasering av avtagbare plateproteser. Taksten kan også brukes ved rebasering/reparasjon av defekte proteser.
Taksten kan også benyttes inntil to ganger ved framstilling av enkle laboratorieframstilte proteser. Taksten kan også brukes ved midlertidige proteser.
Taksten omfatter alle arbeidsmomenter som er nødvendig for å ferdigstille protesearbeidet. Taksten gjelder per kjeve.
Takst 314: Dekkproteser
Takst 314 omfatter alle kliniske prosedyrer knyttet direkte til behandlingen. Taksten kan kombineres med takst 306.
Takst *315: Stent
Takst 315 benyttes ved fremstilling og bruk av stent som guide ved implantatoperasjoner (takst 421 og 422).
Takst 316: Tannteknisk arbeid ved avansert protetikk i særskilte tilfeller
Takst 316 kan benyttes ved ekstra høye utgifter til tanntekniske arbeider i særlig kompliserte tilfeller ved stønadspunkt 1, 2, 3 og 7c (ved oligodonti).
Med særlig kompliserte tilfeller menes tilfeller der utgifter til tanntekniske arbeider går ut over de utgiftene til tannteknisk arbeid som inngår i honorartakster etter broarbeider ved bruk av takstene 304 og 307 (fast protetikk) og ved takstene 310, 312, 313 og 314 (avtagbar protetikk). Dette inkluderer obturatorproteser.
Takst *320: Dekkprotese i kombinasjon med to implantater til personer med helt tannløs underkjeve
Takst 320 dekker alle elementer ved undersøkelse, diagnostikk og behandling med implantatforankret dekkprotese (prosedyretakst) ved tilstander etter stønadspunkt 15. Taksten kan ikke kombineres med andre takster enn 321, 419, 423 og 424.
Takst 321: Hel overkjeveprotese
Takst 321 dekker alle elementer ved undersøkelse, diagnostikk og behandling i de tilfellene pasienten har behov for hel overkjeveprotese i forbindelse med behandling med implantatforankret dekkprotese etter stønadspunkt 15.
E. Kirurgisk behandling
[Endret 7/23, 10/23, 01/24, 01/25]
Merknad til E. Kirurgisk behandling:
Hvis det i samme behandlingsseanse gjøres flere inngrep etter takstene 403-407 og 410-418, dekkes utgiftene etter refusjons-/honorartakst for det mest omfattende inngrepet og med 50 prosent av refusjons-/honorartakst for øvrige inngrep.
Takstene omfatter eventuell bruk av prefabrikata.
Takst 401: Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot
Takst 401 omfatter spalting av røtter, utskraping av alveol og tiljevning av benkanter, og fjernelse av røtter hvor oppklapping er unødvendig. Taksten kan bare benyttes én gang per tann.
Taksten kan ikke brukes i sammenheng med behandling av sykdommer og anomalier i munn og kjeve etter stønadspunkt 5.
Taksten kan brukes i kombinasjon med takst 514.
Takst 402: Ukomplisert ekstraksjon av ytterligere tann eller rot i samme behandlingsseanse
Takst 402 forutsetter bruk av 401.
Takst 403: Biopsi/eksisjon
Takst 403 kan benyttes ved biopsi og kirurgisk behandling av bløtvevsskader, eller ved eksisjon av hard- eller bløtvevsutvekster hvor det ikke er indikasjon for biopsi.
Takst 404: Incisjon av abscess
Takst 404 kan ikke kombineres med takstene 405, 406, 407 eller 410.
Takst 405: Fjerning av retinert tann / dyptliggende rot
Takst 405 forutsetter operativ fjerning av tann eller tannrot der det er behov for oppklapping og fjerning av kjeveben.
Taksten omfatter også eventuell deling av tann/røtter, fjerning av annet vev med utskraping og suturering.
Taksten kan bare benyttes én gang per tann.
Taksten kan ikke kombineres med takstene 404, 410 eller 418.
Takst 410: Cystostomi/eksplorasjon
Takst 410 kan også brukes ved undersøkende kirurgisk oppklapping hvor diagnosen er ukjent (eksplorasjon). Taksten kan ikke kombineres med takstene 404, 405, 406 eller 407.
Takst 413: Plastisk operasjon for lukking av åpning til antrum
Takst 413 benyttes ved plastisk operasjon for lukking av åpning til antrum. Skjer lukkingen ved bruk av sutur uten plastisk operasjon, dekkes utgiftene etter takst 404.
Takst 414: Operative inngrep med bred åpning til antrum
Takst 414 kan brukes ved operative inngrep av patologiske prosesser og som innebærer bred åpning til antrum.
Takst 415: Cystectomi/dekortikering
Takst 415 kan brukes ved operativ fjerning av større cyste som ikke faller inn under takst 405, det vil si for kjevecyste over et område som i størrelse tilsvarer mer enn én tann. Hvis tann/tenner fjernes i samme seanse, debiteres fjerningen av tann/tenner med 50 prosent av refusjons-/honorartakst.
Takst 416: Blottleggelse av retinert tann med/uten feste i forbindelse med kjeveortopedi
Takst 416 kan brukes ved blottlegging av retinerte tenner i forbindelse med kjeveortopedi.
Takst 418: Bløtvevsplastikk
Takst 418 kan brukes ved fjerning av fibrøs kjevekam, hypertrofisk fibrøst bindevev ved benresorpsjon med videre.
Taksten kan ikke brukes ved frilegging av prepareringsgrenser eller tilhelingsskruer ved implantatbehandling.
Taksten kan ikke brukes i kombinasjon med takst 405.
Takst *419: Rekonstruksjon med benvolumsøkning av kjevekam med bentransplantasjon mv.
Takst 419 kan bare benyttes i kombinasjon med takst 421, 422, 423 og 424 (kirurgisk implantatbehandling), og taksten kan ikke brukes ved behandling etter stønadspunkt 5 (sykdommer og anomalier i munn og kjeve).
Takst 419 trenger ikke å være benyttet samme dag som takstene 421, 422, 423 og 424, men det må være journalført at denne behandlingen også skal utføres.
Takst *421 og *422: Kirurgisk implantatbehandling
I takstene 421 og 422 inngår studiemodeller, kliniske foto, innsetting av fiksturer og innsetting av distanse/tilhelingsdistanse.
Takst 422 skal brukes for hvert enkelt implantat ut over første implantat og som innsettes i samme behandlingsseanse.
Takstene 421 og 422 kan ikke brukes ved behandling etter stønadspunkt 5 (sykdommer og anomalier i munn og kjeve) eller stønadspunkt 6b (rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt).
Takst *423: Tillegg for materiale for vevsregenerasjon eller tillegg for bentransplantasjon ved kirurgisk tannimplantatbehandling
Takst 423 kan benyttes ved behov for oppbygging med vevsregenererende materiale i forbindelse med takst 419, 421, 422 og 424. Med vevsregenererende materiale menes alloplastisk materiale eller kunstig benvev.
Engangsinstrumenter for innsamling av benmateriale dekkes også av taksten.
Taksten kan også brukes ved oppbygging av kjeveben med bentransplantasjon.
Takst *424: To implantater ved tannløs underkjeve
Takst 424 dekker alle elementer i forbindelse med undersøkelse, diagnostikk og behandling med to implantater som feste for dekkprotese (prosedyretakst) ved tilstander etter stønadspunkt 15.
Taksten kan bare benyttes i kombinasjon med takst 320, 419 og 423.
F. Periodontal behandling og rehabilitering etter periodontitt
[Endret 7/23, 10/23, 01/24, 01/25]
Merknad til F. Periodontal behandling og rehabilitering etter periodontitt:
Takstene 501-504 gjelder også ved behandling av periimplantitt.
Takst 501: Behandling av marginal periodontitt
Takst 501 forutsetter en tidsbruk på minimum 30 minutter.
Taksten kan benyttes inntil 14 ganger per kalenderår for samme pasient. Begrensingen gjelder selv om taksten benyttes i kombinasjon med takst 502.
Takst 502: Tillegg for kirurgisk inngrep ved behandling av marginal periodontitt
Takst 502 dekker kliniske prosedyrer og materialer.
Taksten kan bare benyttes i kombinasjon med takstene 501, 503 og 504.
Takst *503: Regenerasjonsbehandling ved festetap som skyldes marginal periodontitt / periimplantitt
Taksten 503 kan benyttes i kombinasjon med takstene 502, 504 og 514.
Takst 503 trenger ikke å benyttes samme dag som takst 514, men det må journalføres at denne behandlingen også skal utføres.
Takst *504: Tillegg for materiale ved vevsregenerasjon eller tillegg ved bentransplantasjon
Takst 504 kan bare benyttes i kombinasjon med 502, 503 og 514.
Engangsinstrumenter for innsamling av benmateriale dekkes også av taksten.
Takst 505: Fiksering / midlertidig løsning
Takst 505 kan benyttes ved behov for fiksering av tenner som et ledd i den systematiske behandlingen av marginal periodontitt.
Taksten kan bare benyttes én gang per seanse.
Takst 509: Immediatprotese/midlertidig protese/utvidelse av eksisterende protese
Takst 509 kan benyttes ved
Takst 510: Partiell protese
Takst 510 kan benyttes ved fremstilling av partiell protese (delprotese). I tillegg kan det gis én refusjon etter takst 513 hvis fremstilling av denne delprotesen krever fast protetikk som forankring.
Takst *514: Kirurgisk innsetting av implantat – per implantat
Takst 514 omfatter kirurgisk innsetting av implantat samt fikstur og tilhelingsdistanse. Taksten gjelder bare ett implantat per tapt tann.
Takst *516: Tillegg for permanent distanse ved implantatforankret protetikk
Takst 516 kan benyttes ved fremstilling/innsetting av implantatforankret protetikk. Taksten kan også kombineres med takst 512.
Takst *517: Kjeveortopedisk rehabilitering ved marginal periodontitt
Takst 517 kan benyttes ved kjeveortopedisk rehabilitering av tannsettet. Det er ikke et krav at tenner er gått tapt. Taksten kan bare benyttes én gang per kjeve.
G. *Kjeveortopedisk behandling
[Endret 7/23, 01/24, 01/25, 1/26]
Alignere kjeveortopedisk behandling SMT
Refusjon for kjeveortopedisk behandling gis etter en prosentsats av honorartaksten, avhengig av bittavvikets alvorlighetsgrad, jf. rundskrivet til folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 – undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade, stønadspunkt 8.
Merknader til G. Kjeveortopedisk behandling
[Endret 01/25, 1/26]
Alle prosedyrer i kjeveortopedisk behandling er dekket av 600-takstene. Hovedregelen er at bare 600-takstene skal benyttes for kjeveortopedisk behandling.
600-takstene kan ikke kombineres med takstgruppe A, H og I. Det er gjort enkelte unntak fra dette i stønadsgruppe 8a. Unntakene er omtalt i merknadene til den enkelte takst.
Takst *600 Forundersøkelse
[Endret 01/25, 1/26]
Taksten inkluderer alle nødvendige kliniske og røntgenologiske prosedyrer.
Stønad gis etter honorartakst for stønadsgruppe 8a. og etter refusjonstakst for stønadsgruppene 8b og 8c.
Takst *601 Behandlingsplanlegging
[Endret 01/25, 1/26]
Taksten inkluderer alle kliniske og røntgenologiske prosedyrer samt studiemodeller og kliniske foto.
Taksten kan ikke kombineres med takstgruppe A/H/I, med unntak for stønadsgruppe 8a.
Taksten omfatter behandlingsplanlegging, vurdering av diagnostiske data, foto og røntgenundersøkelse i forbindelse med planleggingen, henvisning til tannlege for forberedende behandling, henvisning til annen spesialist og tilbakemelding til henvisende tannlege.
Taksten omfatter samtale med pasienten og foreldre/foresatt om valg av behandlingsforslag med aktuelle forutsetninger og konsekvenser.
Behandlingsplanlegging skal være utført av spesialist i kjeveortopedi.
Taksten kan utløses én gang per pasient, med unntak for sentraliserte LKG-team, som kan utløse taksten flere ganger i et behandlingsforløp for pasient i stønadsgruppe 8a1 og 8a2.
Takst 601 kan ikke kombineres med takst 3 for samme pasient, med unntak for stønadsgruppe 8a.
Takst *608a Enkel avtakbar apparatur og spesialutstyr/tilleggsmateriell
Taksten omfatter fremstilling og tilpasning av enklere avtakbar apparatur og spesialutstyr.
Eksempler på hva taksten kan omfatte, er enkle retensjonsplater / enkle fikserte plater, spesialutstyr som enkle og kompliserte ganebuer, lipbumper, HG med drag, ansiktsmaske/Delaire og tilsvarende, MALU eller tilsvarende per stk.
Takst *608b Komplisert avtakbar apparatur og miniskruer / intraossøse implantater
Taksten omfatter fremstilling og tilpasning av komplisert avtakbar apparatur og spesialutstyr.
Eksempler på hva taksten kan omfatte, er aktivator / Twinblock-typer samt spesialutstyr som apparatur for Rapid palatal expansion.
Taksten omfatter også miniskruer / intraossøse implantater / miniimplantat, uavhengig av antall skruer (engangsstønad).
Takst *609a Fast apparatur i en hel kjeve
Taksten omfatter tilpasning og påsetting av fast apparatur i én hel kjeve.
Taksten inkluderer aktuell informasjon og veiledning til pasient.
Taksten inkluderer nødvendig materiell av type brackets, bånd og bue.
Takst *609b Komplett sett alignere
Taksten omfatter innsetting og tilpasning av komplett sett av alignere pr. pasient (engangsstønad).
Taksten inkluderer alle prosedyrer i forbindelse med bestilling, fremstilling og utlevering av alignere.
Taksten kan ikke kombineres med takst 610b.
Takst *610a Bittutviklingskontroll/behandlingskontroll uten apparatjustering
Taksten omfatter bittutviklingskontroller samt kontroll av fast og avtakbar apparatur / alignere i aktiv behandling.
Takst *610b Behandlingskontroller/oppfølgingskontroller med apparatjustering
Taksten omfatter behandlingskontroller med apparatjustering i aktiv behandling.
Taksten kan benyttes ved påsetting av seksjonsapparatur i de tilfeller der apparatur i hel kjeve ikke er aktuelt.
Taksten kan ikke repeteres i samme behandlingsseanse.
Takst *611 Behandlingsavslutning pr. kjeve
Taksten omfatter fjerning av apparatur og innsetting av retensjonsbue.
Taksten kombineres med takst 608a når retensjonsplate benyttes.
Takst *612 Etterkontroll
[Endret 01/25, 1/26]
Det kan gis stønad til inntil 6 etterkontroller for tilstander i stønadsgruppe 8a3, 8b eller 8c1-c6 for personer som har påbegynt behandling før 1. januar 2020.
For pasienter som behandles / er behandlet for LKG / kraniofaciale lidelser av sentraliserte LKG-team, er det ingen alders- eller antallsbegrensning når det gjelder etterkontroller.
Taksten kan ikke kombineres med takst 611.
Takst *613 Komplisert apparatur stønadsgruppe 8a1 og 8a2 og kjeveortopedisk behandling med alignere for pasienter med sjelden medisinsk tilstand (SMT)
[Endret 01/25, 1/26]
Taksten omfatter ekstra høye utgifter til tanntekniske arbeider for stønadsgruppe 8a1 og 8a2, og kjeveortopedisk behandling med alignere for pasienter med SMT.
Taksten er som hovedregel forbeholdt sentraliserte LKG-team eller kjeveortopeder ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse.
Taksten kan benyttes av annen kjeveortoped når behandling utføres av kjeveortoped på henvisning fra Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse.
Taksten omfatter utgifter til tanntekniske arbeider som går ut over de utgifter til tannteknisk arbeid som inngår i takstene 608a eller 608b.
Taksten omfatter de samme prosedyrer som takstene 608a og 608b.
For pasienter med SMT dekkes alignere kun der annet behandlingsalternativ ikke er mulig. Før bruk av alignere må kjeveortoped ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse dokumentere at annet behandlingsalternativ ikke er mulig.
For SMT-pasienter gis stønad ut fra hvilken stønadsgruppe pasienten tilhører:
[Tilføyd 1/26]
Taksten kan benyttes for behandling på stønadsgruppe 8a1 eller 8a2 for aktiv behandling ut over det som dekkes av takstene 610a eller 610b.
Taksten kan benyttes når behandling enten utføres av sentrale LKG-team eller av kjeveortoped på henvisning fra sentrale LKG-team.
Bruk av takst 614 forutsetter en tidsbruk på minimum 10 minutter. Taksten kan repeteres for hvert ytterligere 10. minutt behandlingen pågår.
H. Øvrige behandlinger
[Endret 7/23, 01/24, 01/25]
Merknad til H. Øvrige behandlinger:
Takst 702: Studiemodell, per kjeve
Takst 702 omfatter studiemodeller av en hel kjeve. Avtrykk er inkludert i taksten.
Taksten kan ikke kombineres med takst 705.
Takst 703: Soklet artikulerende modell, per sett
Takst 703 inkluderer avtrykk og modeller av begge kjever, samt sokling.
For kjeveortopediske tilstander i gruppe a kan taksten brukes ved behov.
Taksten kan også benyttes ved digitale modeller.
Takst 705: Undersøkelse, behandling og etterkontroll ved symptomer på temporomandibulær dysfunksjon
Takst 705 inkluderer nødvendig undersøkelse, diagnostikk og eventuell behandling med hard heldekkende bittskinne (prosedyretakst).
Taksten kan ikke benyttes når behandling med bittskinne er rettet mot snorking eller beskyttelse av tannsubstans eller protetisk materiale.
Taksten kan kombineres med takst 706.
Takst *706: Injeksjon i kjeveledd ved smerte og nedsatt funksjon
Takst 706 kan benyttes i kombinasjon med takst 705.
Taksten kan bare benyttes av spesialister i oral kirurgi og oral medisin og av spesialister i maxillofacial kirurgi.
Takst 707: Enkel akrylskinne til bruk ved kortisonbehandling, per skinne
Takst 707 kan brukes når kortisonbehandling i gingiva (tannkjøttet) eller fluorbehandling av tenner forutsetter bruk av akrylskinne.
I. Laboratorieprøver og røntgenundersøkelser
[Endret 7/23, 10/23, 01/24, 01/25]
Merknad til I. Laboratorieprøver og røntgenundersøkelser:
Takst 804: Panoramarøntgen (ortopantomografi), per bilde
Takst 804 kan benyttes hvis det er diagnostisk nødvendig med full oversikt over begge kjever, eller der enklere opptak ikke lar seg gjennomføre.
Takst 806: Skallerøntgen profil, eventuelt flere plan
For kjeveortopediske tilstander i gruppe a kan takst 806 benyttes ved behov.
Takst *809 og *810: CT/MR/ultralyd/sialografi kjeve/ansiktsskjelett inkl. bløtvev
Takstene 809 og 810 kan bare brukes av spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi. Spesialisten er ansvarlig for berettigelse av undersøkelsen, analysen og tolkningen av undersøkelsen. Taksten omfatter svar til den som har henvist til undersøkelsen, samt utgiftene til røntgen- og ultralydundersøkelsen. Hvem som kan være operatør ved undersøkelsen, følger av bestemmelsene i strålevernforskriften.
Takst 811: Analyse av prøver til mikrobiologisk laboratorieundersøkelse
Takst 811 omfatter oralmikrobiologiske laboratorietjenester (anaerob og aerob dyrkning, inkludert identifikasjon av sopp og tarmbakterier, resistensbestemmelse og molekylærbiologisk identifikasjon) som tar sikte på å avdekke komplekse mikrobiologiske tilstander ved odontogene infeksjoner og ved slimhinnelidelser.
Taksten kan bare benyttes i kombinasjon med takst 801.