# Rundskriv: Kommentarer til forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften). F02.07.2015 nr. 867
Myndighet| NAV – Arbeids- og velferdsetaten
---|---
Dato| 2016-01-06
Doknr/publisert| R11A-00-FOR
Sammendrag| Rundskriv: Kommentarer til forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften). [02.07.2015 nr. 867](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867)
Henvisninger: [Folketrygdloven (1997) kap 11a](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/kap11a), [kap15](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/kap15) | [Arbeidsmarkedsloven (2004) §13](https://lovdata.no/nav/lov/2004-12-10-76/%C2%A713) | [Tilleggsstønadsforskriften (2015) §1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71), [§2](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72), [§3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73), [§4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74), [§5](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75), [§6](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76), [§7](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A77), [§8](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78), [§9](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A79), [§10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710), [§11](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A711), [§12](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712), [§13](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A713), [§14](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A714), [§15](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715), [§16](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A716), [§17](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A717), [§18](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A718)
Saksgang| Sist endret: 2018-04-03
## Kapitteloversikt
* [§ 1. Vilkår for stønad](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_1)
* [Innledning](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_1-1)
* [§ 1 – første ledd bokstav a – Personer med nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom, skade eller lyte](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_1-2)
* [§ 1 – første ledd bokstav b – Felles om tilleggsstønader til enslige mødre og fedre](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_1-3)
* [§ 1 – første ledd bokstav c – Tidligere familiepleiere](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_1-4)
* [§ 1 – første ledd bokstav d – Felles om tilleggsstønader til gjenlevende ektefeller](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_1-5)
* [§ 1 – første ledd bokstav e – Personer som gjennomfører tiltak med rettigheter etter arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_1-6)
* [§ 1 andre ledd – Arbeidssøkere](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_1-7)
* [§ 2. Definisjon av tiltak](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_2)
* [Tiltak](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_2-1)
* [Utdanning](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_2-2)
* [Arbeidsrettet utredning](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_2-3)
* [Medisinsk behandling og utredning](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_2-4)
* [§ 3. Stønader til reise til deltakere på tiltak og arbeidsret](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_3)
* [Vilkår](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_3-1)
* [§ 3 – første ledd bokstav a – Daglig reise](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_3-2)
* [§ 3 – første ledd bokstav b – Reise til og fra obligatoriske samlinger](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_3-3)
* [§ 3 – første ledd bokstav c – Reise til og fra tiltaksstedet ved oppstart og avslutning](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_3-4)
* [§ 3 – første ledd bokstav d – Hjemreise](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_3-5)
* [§ 3 – første ledd bokstav e – Reiser etter bokstav c og d for barn under 18 år](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_3-6)
* [§ 3 – andre ledd – Stønad til reiser ved arbeidsrettet utredning](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_3-7)
* [§ 4. Stønad til reise for å fremme geografisk mobilitet](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_4)
* [§ 4 første ledd – Vilkår for stønaden](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_4-1)
* [§ 4 andre ledd – Uforskyldt ledig](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_4-2)
* [§ 4 tredje ledd – Når kan stønad gis](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_4-3)
* [§ 4 fjerde ledd – Nærmere retningslinjer for prioriteringer](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_4-4)
* [§ 5. Beregning av stønad til reise](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_5)
* [§ 5 første ledd – Billigste reisemåte](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_5-1)
* [§ 5 andre ledd – Unntak fra billigste reisemåte](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_5-2)
* [§ 5 tredje ledd – Stønad til dekning av drosjeutgifter](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_5-3)
* [Utbetaling](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_5-4)
* [§ 6 Stønad til flytting](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_6)
* [Vilkår](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_6-1)
* [§ 6 første ledd – Flytting for å delta på tiltak](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_6-2)
* [§ 6 andre ledd – Flytting i forbindelse med oppstart i arbeid](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_6-3)
* [§ 7. Beregning av stønad til flytting](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_7)
* [§ 7 første ledd – Bruk av transportør](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_7-1)
* [§ 7 andre ledd – Bruker velger å flytte selv](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_7-2)
* [§ 8 Stønad til bolig og overnatting](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_8)
* [§ 8 første ledd – Deltar på tiltak eller arbeidsrettet utredning](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_8-1)
* [§ 8 andre ledd bokstav a – Utgifter til bolig i tillegg til boutgifter på hjemstedet](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_8-2)
* [§ 8 andre ledd bokstav b – Høyere boutgifter på tiltaksstedet](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_8-3)
* [§ 9 Beregning av stønad til bolig og overnatting](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_9)
* [§ 9 andre ledd – Bruker mottar bostøtte](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_9-1)
* [§ 10 Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_10)
* [§ 10 første ledd – Stønad til tilsyn for barn](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_10-1)
* [§ 10 første ledd bokstav a – Barn med vesentlig tilsynsbehov](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_10-2)
* [§ 10 første ledd bokstav b – Borte fra hjemmet i lenger perioder eller til andre tidspunkt enn vanlig](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_10-3)
* [§ 10 andre ledd – Stønad til tilsyn for andre familiemedlemmer](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_10-4)
* [§ 10 tredje ledd – Stønad til tilsyn ved arbeidsrettet utredning/reell arbeidssøkere](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_10-5)
* [§ 10 fjerde ledd – Begge foreldre eller flere pårørende deltar på tiltak](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_10-6)
* [Forholdet til stønad til barnetilsyn etter § 15-10](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_10-7)
* [§ 11 Beregning av stønad til tilsyn for barn mm](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_11)
* [§ 11 første ledd – Tilsyn for barn](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_11-1)
* [§ 11 andre ledd – Tilsyn for andre familiemedlemmer](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_11-2)
* [Utbetaling](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_11-3)
* [§ 12 Stønad til læremidler](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_12)
* [Hva er nødvendige utgifter til læremidler](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_12-1)
* [Dekkes etter andre bestemmelser](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_12-2)
* [Rettigheter etter opplæringslova](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_12-3)
* [§ 13 Beregning av stønad til læremidler](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_13)
* [Skolegang/kurs av kortere varighet enn et skoleår:](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_13-1)
* [Unntak – dekning av faktiske utgifter til læremidler](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_13-2)
* [Utbetaling](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_13-3)
* [§ 14 Fravær fra fastsatt aktivitet](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_14)
* [§ 15 Framsetting av krav](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_15)
* [§ 15 første ledd – Må fremsette søknad](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_15-1)
* [§ 15 andre ledd – Frister for fremsetting av krav](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_15-2)
* [§ 15 tredje ledd – Søknad om stønad for å fremme geografisk mobilitet, jf. § 1 andre ledd](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_15-3)
* [§ 16 Klageadgang mv.](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_16)
* [§ 16 første ledd – Klage etter folketrygdloven § 21-12](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_16-1)
* [§ 16 andre ledd – Klage etter arbeidsmarkedsloven](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_16-2)
* [§ 17 Ikrafttredelse m.v.](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_17)
* [§ 18 Overgangsregler](r11a-00-for.1.html#KAPITTEL_18)
Sist endret 03.04.2019, jf. overskriftene:
Brukere som faller utenfor målgruppen for personer med nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom, skade eller lyte
Enslige mødre og fedre som er under utdanning
[§ 2](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72) Definisjon av tiltak, underoverskrift «Arbeidsrettet utredning»
[§ 5](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75) første ledd – Billigste reisemåte
## § 1. Vilkår for stønad
[FOR-2015-07-02-867-§1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
### Innledning
[Endret 4/18]
Tilleggsstønadsforskriften gir rett til tilleggsstønader til grupper av brukere med ulike rettigheter til å motta livsoppholdsstønad fra NAV. Forskriften harmoniserer både reglene for å vurdere om en bruker har rett til å motta tilleggsstønader, og reglene for beregning av stønadenes størrelse.
Gruppene med rett etter forskriften kan deles opp i ulike målgrupper. Målgruppene defineres ut ifra hvilken livsoppholdsytelse brukerne enten mottar eller har rett til å motta. Det er ikke et kriterium for rett etter forskriften at bruker mottar ytelse til livsopphold, det er tilstrekkelig at bruker fyller vilkårene for ytelsen. Det at bruker er å anse som reell arbeidssøker kan også plassere bruker i tre av målgruppene som kan gi rett til tilleggsstønader.
Målgruppene er:
* Person med nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom (folketrygdloven kap.11)
* Enslig mor eller far under utdanning (folketrygdloven kap.15)
* Enslig mor eller far som søker arbeid (folketrygdloven kap. 15)
* Tidligere familiepleier under utdanning (folketrygdloven kap.16)
* Gjenlevende ektefelle under utdanning (folketrygdloven kap.17)
* Gjenlevende ektefelle som søker arbeid (folketrygdloven kap.17)
* Mottaker av tiltakspenger (arbeidsmarkedsloven)
* Mottaker av dagpenger (arbeidsmarkedsloven/ folketrygdloven kap. 4)
* Arbeidssøker (arbeidsmarkedsloven)
_Målgruppe 9 er ikke knyttet opp mot retten til livsoppholdsytelser og omfatter arbeidssøkere med og uten livsoppholdsytelse. Brukere som er omfattet av målgruppene 2-8, kan være arbeidssøkere og derved også omfattet av målgruppe 9._
_Brukere i målgruppe 1 har nedsatt arbeidsevne og anses ikke som arbeidssøkere. De er derfor ikke omfattet av målgruppe 9. Brukere som mottar AAP iperioden som arbeidssøker er ikke omfattet av målgruppe 1, men de er arbeidssøker i målgruppe 9._
_En bruker som har rett til eller mottar flere livsoppholdsytelser samtidig kan tilhøre flere målgrupper. Dersom søknaden ikke kan innvilges etter første målgruppe, må saken også vurderes etter de øvrige målgrupper._
### § 1 – første ledd bokstav a – Personer med nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom, skade eller lyte
[FOR-2015-07-02-867-§1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
[Endret 4/18]
Brukere som er innenfor målgruppen for personer med nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom, skade eller lyte
Den første målgruppen med rettigheter etter tilleggsstønadsforskriften er brukere som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak og som fyller vilkårene for tilleggsstønader i folketrygdloven _kapittel 11 A_. I denne gruppen finnes hovedsakelig brukere som mottar arbeidsavklaringspenger under gjennomføring av tiltak. Også brukere som ikke mottar arbeidsavklaringspenger, men som oppfyller vilkårene i folketrygdloven _kapittel 1 A_ , vil være i denne målgruppen.
Medlemmer som mottar uføretrygd etter folketrygdloven kap. 12 kan motta tilleggsstønader etter folketrygdloven _kapittel 11 A_ og tilleggsstønadsforskriften dersom de deltar på et arbeidsrettet tiltak som sannsynligvis vil øke arbeidsinntekten utover beløpsgrensen og få redusert utbetalingsgrad.
#### Brukere som faller utenfor målgruppen for personer med nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom, skade eller lyte
[Endret 4/18, 2/19, 4/19]
Personer som mottar arbeidsavklaringspenger med hjemmel i folketrygdloven § 11-17 i perioden som arbeidssøker vil ikke ha rett til å motta tilleggsstønader, ettersom denne gruppen av brukere ikke oppfyller vilkårene i folketrygdloven § 11-A3.
Brukere som oppfyller vilkårene i folketrygdloven § _11 A-3_ , men som har valgt å motta sykepenger som høyeste ytelse, vil ikke ha rett til å motta tilleggsstønader, jf. folketrygdloven § _11 A-4_ andre ledd. Heller ikke brukere som mottar lønn i forbindelse med tiltaksgjennomføring vil ha rett til å motta tilleggsstønader, jf. folketrygdloven § _11 A-4_ andre ledd. Brukere som mottar lønn fra annet deltidsarbeid vil likevel kunne ha rett til å motta tilleggsstønader.
I perioder hvor bruker ikke gjennomfører tiltak etter avtale med NAV vil bruker ikke ha rett til å motta tilleggsstønader. Dette vil for eksempel kunne skje i perioder hvor bruker gjennomfører egenfinansierte perioder av et utdanningsløp eller i perioder hvor bruker mottar foreldrepenger i stedet for arbeidsavklaringspenger.
### § 1 – første ledd bokstav b – Felles om tilleggsstønader til enslige mødre og fedre
[FOR-2015-07-02-867-§1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
To ulike grupper av enslige mødre og fedre kan ha rett til å motta stønader etter tilleggsstønadsforskriften; brukere som er under utdanning og brukere som er arbeidssøkere. Det er to hovedvilkår som er felles for disse gruppene, i tillegg at det gjelder særlige vilkår for hver av dem.
De to felles hovedvilkårene er at
* bruker er enslig mor eller far. I dette ligger at bruker må fylle vilkårene i folketrygdloven § 15-2 til § 15-4, og at
* bruker har rett til livsoppholdsytelsen overgangsstønad. Merk at det likevel ikke er krav om at bruker faktisk må motta overgangsstønad, det er tilstrekkelig at retten til stønaden er tilstede. Vilkårene for at en enslig mor eller far skal kunne ha rett til å motta overgangsstønad fremgår av folketrygdloven §§ 15-5 til 15-8.
Dersom bruker har søkt om både stønad til livsopphold etter folketrygdloven kap. 15 og tilleggsstønader, må det være fattet vedtak i livsoppholdssaken før søknad om tilleggsstønader kan behandles. Dersom bruker verken mottar eller søker om stønad til livsopphold, men kun om tilleggsstønader, må det foreligge et notat hvor det fremgår at bruker fyller vilkårene for å motta livsopphold, før det kan fattes vedtak om tilleggsstønader.
Under følger de særskilte vilkårene som gjelder for hver av de to målgruppene for enslige mødre og fedre.
#### Enslige mødre og fedre som er under utdanning
[Endret 4/19]
Målgruppe nummer _en_ er enslige mødre eller fedre som gjennomfører godkjent utdanning og fyller vilkårene for tilleggsstønader i [folketrygdloven § 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11). Enslige mødre og fedre gjennomfører ikke utdanning som et arbeidsrettet tiltak etter tiltaksforskriften. Det er likevel et krav for rett til tilleggsstønader at NAV har godkjent brukers gjennomføring av utdanning som nødvendig og hensiktsmessig for at bruker skal kunne få eller beholde arbeid, jf. § 15-6 første ledd bokstav c og [§ 5](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75) i forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15. Bruker kan kun tilstås tilleggsstønader dersom skriftlig godkjenning av utdanningsaktiviteten foreligger.
Se [rundskrivet til § 15-6](https://www.nav.no/rettskildene/rundskriv/15-6-plikt-til-yrkesrettet-aktivitet) og tilhørende forskrift
Bruker må gjennomføre utdanning på minst halvparten av full tid for å ha rett til å motta overgangsstønad og tilleggsstønader, jf. folketrygdloven § 15-6 tredje ledd.
#### Enslige mødre og fedre som er arbeidssøkere
Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer kan gis til målgruppen for enslig mor eller far som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reelle arbeidssøkere og som har arbeidssøking som sin yrkesrettede aktivitet.
De generelle kravene som stilles for at en bruker skal kunne anses som en reell arbeidssøker fremgår av folketrygdloven § 4-5. Kravene som stilles til en enslig mor eller far som er arbeidssøker er mindre strenge enn kravene som stilles til andre arbeidssøkere, jf. folketrygdloven § 15-6 og forskrift om stønad til enslig mor eller far [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
En enslig mor eller far vil være å anse som reell arbeidssøker dersom bruker er villig til å
* ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
* ta ethvert arbeid hvor reisetiden utgjør opptil én time hver vei med offentlig transport mellom hjem og arbeidsplass,
* ta arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, og
* delta på arbeidsmarkedstiltak.
Enslige mødre og fedre har rett til å reservere seg mot kvelds-, natt- eller helgearbeid, og fortsatt være å anse som reelle arbeidssøkere.
### § 1 – første ledd bokstav c – Tidligere familiepleiere
[FOR-2015-07-02-867-§1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
Målgruppe fire gjelder tidligere familiepleiere som gjennomfører godkjent utdanning og fyller vilkårene for tilleggsstønader i folketrygdloven § 16-9 jf. [§ 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11).
Vilkårene for å kunne anses som en tidligere familiepleier fremgår av folketrygdloven §§ 16-1 til 16-6.
Lenke til rundskrivet til kap. 16 [[R16-00-A16](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r16-00-a16)]
Det stilles nærmere krav til medlemskap i folketrygden for både den som ble pleid og til familiepleieren.
Tilsynet og pleien må være avsluttet og ha:
* vært nødvendig
* vart i minst fem år
* gjort det umulig for bruker å arbeide og forsørge seg selv under pleietiden
* medført at bruker ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid når pleieforholdet er slutt.
Dersom bruker har søkt om stønad til livsopphold etter folketrygdloven kap. 16, må det være fattet vedtak i denne saken før søknad om tilleggsstønad kan behandles. Dersom bruker verken mottar eller søker om stønad til livsopphold, men kun om tilleggsstønader, må det foreligge et notat hvor det fremgår at bruker fyller vilkårene for å motta livsopphold, før det kan fattes vedtak om tilleggsstønader.
Utdanningsaktiviteten skal godkjennes etter de samme reglene som for enslig mor eller far. Se avsnitt om enslige mødre og fedre under utdanning ovenfor.
### § 1 – første ledd bokstav d – Felles om tilleggsstønader til gjenlevende ektefeller
[FOR-2015-07-02-867-§1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
Som for enslige mødre og fedre, er det to ulike grupper av gjenlevende ektefeller som kan ha rett til å motta stønader etter tilleggsstønadsforskriften; brukere som er under utdanning og brukere som er arbeidssøkere.
De felles vilkårene for å kunne plasseres i en av målgruppene i [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav d er at bruker er en gjenlevende ektefelle. I dette ligger at bruker må fylle vilkårene i folketrygdloven kapittel 17.
Følgende grupper kan få ytelser som gjenlevende:
* gjenlevende ektefelle
* gjenlevende partner
* gjenlevende samboer
* gjenlevende skilt ektefelle
* gjenlevende skilt partner
* gjenlevende tidligere samboer
* gjenlevende person som ble underholdt av avdøde og har omsorg for avdødes barn, forutsatt at dødsfallet skyldes yrkesskade.
Se rundskriv til kapittel 17
Dersom bruker har søkt om stønad til livsopphold etter folketrygdloven kap. 17, må det være fattet vedtak i denne saken før søknad om tilleggsstønader kan behandles. Dersom bruker verken mottar eller søker om stønad til livsopphold, men kun om tilleggsstønader, må det foreligge et notat hvor det fremgår at bruker fyller vilkårene for å motta livsopphold, før det kan fattes vedtak om tilleggsstønader.
Under følger de særskilte vilkårene som gjelder for hver av de to målgruppene for gjenlevende ektefeller.
#### Gjenlevende ektefeller som er under utdanning
Målgruppe fem er gjenlevende ektefeller som gjennomfører godkjent utdanning og fyller vilkårene for tilleggsstønader i folketrygdloven § 17-9, jf. [§ 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11). Gjenlevende ektefelle gjennomfører ikke utdanning som et arbeidsrettet tiltak etter tiltaksforskriften. Det er likevel et krav for rett til tilleggsstønader at NAV har godkjent brukers gjennomføring av utdanning som nødvendig og hensiktsmessig for at bruker skal kunne få eller beholde arbeid. Bruker kan kun tilstås tilleggsstønader dersom godkjenning av utdanningsaktiviteten foreligger.
Utdanningsaktiviteten skal godkjennes etter de samme reglene som for enslig mor eller far. Se avsnitt om enslige mødre og fedre under utdanning ovenfor.
#### Gjenlevende ektefeller som er arbeidssøkere
Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer kan gis til målgruppen for gjenlevende ektefeller som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reelle arbeidssøkere og som har arbeidssøking som sin yrkesrettede aktivitet.
De generelle kravene som stilles for at en bruker skal kunne anses som en reell arbeidssøker fremgår av folketrygdloven § 4-5. Kravene som stilles til en gjenlevende ektefelle som er arbeidssøker er mindre strenge enn kravene som stilles til andre arbeidssøkere, jf. [folketrygdloven § 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11) og forskrift om stønad til enslig mor eller far [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
En gjenlevende ektefelle vil være å anse som reell arbeidssøker dersom bruker er villig til å
* ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
* ta ethvert arbeid hvor reisetiden utgjør opptil én time hver vei med offentlig transport mellom hjem og arbeidsplass,
* ta arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, og
* delta på arbeidsmarkedstiltak.
Gjenlevende ektefeller har rett til å reservere seg mot kvelds-, natt- eller helgearbeid, og fortsatt være å anse som reelle arbeidssøkere.
### § 1 – første ledd bokstav e – Personer som gjennomfører tiltak med rettigheter etter arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd
[FOR-2015-07-02-867-§1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
Deltakere på arbeidsmarkedstiltak som fyller vilkårene for tilleggsstønader i arbeidsmarkedsloven [§ 13](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A713) andre ledd, utgjør en sammensatt gruppe. Ut ifra hvilke typer tilleggsstønader brukerne kan ha rett til å motta, er denne gruppen delt i to målgrupper.
Den første målgruppen gjelder mottakere av tiltakspenger, personer som deltar på Kvalifiseringsprogrammet og personer som sitter i fengsel og som ellers ville hatt rett til å motta tiltakspenger.
Den andre målgruppen gjelder dagpengemottakere som deltar på tiltak. Denne gruppen kan motta tilleggsstønader for å få dekket reiseutgifter som brukerne har på grunn av tiltaksgjennomføringen sin. Dagpengemottakere på tiltak vil ikke kunne ha rett til å motta andre typer tilleggstønader.
Brukere som mottar lønn i forbindelse med tiltaksgjennomføring vil ikke ha rett til å motta tiltakspenger, jf. tiltakspengeforskriften [§ 8](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78). Disse brukerne vil heller ikke ha rett til å motta tilleggsstønader. Brukere som mottar lønn fra annet deltidsarbeid vil likevel kunne ha rett til å motta tilleggsstønader.
Deltakere på Introduksjonsprogrammet faller utenfor denne målgruppen. Mottar en deltaker på Introduksjonsprogrammet tiltakspenger vil denne brukeren falle innenfor målgruppen.
### § 1 andre ledd – Arbeidssøkere
[FOR-2015-07-02-867-§1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
Den siste målgruppen som kan motta tilleggsstønader er reelle arbeidssøkere som fyller vilkårene i arbeidsmarkedsloven [§ 13](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A713) tredje ledd. Denne gruppen kan søke om stønad til dekning av utgifter til reise og/eller flytting for å få fremme geografisk mobilitet og fleksibilitet på arbeidsmarkedet
For å oppfylle vilkårene i forskriften [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd må bruker
* være registrert som reell arbeidssøker hos NAV, jf. folketrygdloven §§ 4-5 og 4-8,
* være helt eller delvis uforskyldt arbeidsløs,
* ikke kunne få arbeid på hjemstedet, og
* være villig til å ta arbeid annet sted i Norge, Norden eller EØS området.
Alle brukere som søker om å få dekket reise som arbeidssøkere må fylle vilkårene i forskriftens [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd. Tilsvarende gjelder dersom bruker søker om å få dekket flytteutgifter i kraft av å være arbeidssøker. Dersom en enslig mor eller far eller en gjenlevende ektefelle som er arbeidssøker søker om å få dekket reise- eller flytteutgifter i kraft av å være arbeidssøker, må også disse brukerne vurderes etter [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd dersom stønad til reise eller flytting til arbeidssøkere skal kunne innvilges.
## § 2. Definisjon av tiltak
[FOR-2015-07-02-867-§2](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72)
### Tiltak
Med tiltak menes i denne sammenheng arbeidsrettede tiltak som omfattes av forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. Tiltak i denne sammenheng kan også være egenetablering.
### Utdanning
For enslig mor eller far, tidligere familiepleier eller gjenlevende ektefelle som skal motta tilleggsstønader under gjennomføring av aktivitet, er det kun utdanning eller arbeidssøking som er godkjent aktivitet som gir rett til tilleggsstønader.
Det er et krav for rett til tilleggsstønader ved utdanning at NAV har godkjent gjennomføringen av utdanningen som nødvendig og hensiktsmessig for at bruker skal kunne få eller beholde arbeid. Bruker kan kun tilstås tilleggsstønader dersom det fremgår at utdanningsaktiviteten er godkjent. For vurdering av godkjenning av utdanning vises det til rundskrivet til folketrygdloven § 15-6 med tilhørende forskrift.
### _Arbeidsrettet utredning_
[Tilføyd 12/16, endret 4/19]
Brukere som fyller vilkårene i [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) bokstav a kan motta stønad til utgifter til _barnetilsyn,_ reise og overnatting ved arbeidsrettet utredning. Med arbeidsrettet utredning menes _for eksempel_ henvisning til NAV Arbeidsrådgivning (ARK) eller NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse.
### Medisinsk behandling og utredning
Medisinsk behandling og medisinsk utredning anses ikke som arbeidsrettet aktivitet etter tilleggsstønadsforskriften.
## § 3. Stønader til reise til deltakere på tiltak og arbeidsret
[FOR-2015-07-02-867-§3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
Stønad etter [§ 3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73) skal dekke bruker sine nødvendige utgifter til reise ved gjennomføring av arbeidsrettede tiltak og arbeidsrettet utredning.
Brukere som er reelle arbeidssøkere og mottar ytelse etter folketrygdloven kap 15 og 17, jf.
[§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) bokstav b og d, og arbeidssøkere, jf. [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd, har ikke rett til stønader etter [§ 3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73).
Utgifter til ledsager dekkes ikke etter [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
### Vilkår
Utgiftene til reise etter [§ 3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73) må være nødvendige for å kunne gjennomføre godkjent aktivitet for at bruker skal kunne tilstås stønad til reiseutgifter.
### § 3 – første ledd bokstav a – Daglig reise
[FOR-2015-07-02-867-§3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
[Endret 2/16]
Bruker som deltar på en arbeidsrettet aktivitet eller er under arbeidsrettet utredning, har rett på stønad til dekning av nødvendige reiseutgifter mellom bosted og aktivitetssted.
Med daglig reise menes reise mellom bosted og aktivitetssted hvor bruker reiser frem og tilbake på samme dag.
Dersom bruker bor nær stedet der tiltaket gjennomføres, er det vanligvis ikke nødvendig å gi tilskudd til dekning av daglige reiseutgifter. Avstanden mellom bostedet og aktivitetsstedet må som hovedregel være mer enn seks kilometer hver vei før det kan ytes stønad til daglig reise. Ved beregning av avstanden legges korteste gangavstand til grunn. Det kan gis stønad der avstanden er kortere enn seks kilometer dersom bruker på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom har et særskilt behov for transport. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring hvor årsaken til at bruker har et særskilt behov for transport må fremgå.
_Dersom det benyttes kjente tjenester på internett hvor reiseavstand kan beregnes for å fastslå avstanden bruker skal reise og ulike verktøy gir ulike svar, skal valg av beregningsverktøy gjøres til gunst for bruker. Det vil si at ved avvik mellom beregningsverktøy skal som hovedregel lengste målte avstand legges til grunn._
#### Lærlinger som får dekt daglig reise gjennom lærlingekontrakt
Lærlinger som får dekt daglig reise gjennom sin lærlingekontrakt, har ikke rett til stønad til daglig reise. NAV må innhente kopi av lærlingekontrakt før det avgjøres om bruker kan tilstås stønad til daglig reise.
#### Skoleelever som får dekt skyssutgifter
Skoleelever som får dekt skyssutgifter etter opplæringslova, kan ikke velge å si fra seg denne retten for heller å motta stønad til daglig reise etter bokstav a.
Ordinære elever i videregående skole som må bruke kollektive transportmidler eller egen bil til skolen har krav på dekning av skyssutgifter, jf. opplæringslova § 7-2. Vilkåret er at veilengden er minst seks kilometer en vei. Brukere som omfattes av denne bestemmelsen, har ikke rett til stønad til daglig reise etter bokstav a.
Ordinære elever med varig eller midlertidig funksjonshemming har krav på dekning av sine reiseutgifter etter opplæringslova § 7-3 uavhengig av reiseavstand. Disse vil ikke ha rett til stønad til daglig reise etter bokstav a.
#### Voksne som gjennomfører videregående opplæring som er tilrettelagt for voksne
Brukere som kommer inn under denne gruppen har ikke krav på dekning av reiseutgiftene etter opplæringslova og vil kunne ha rett på stønad til daglig reise etter bokstav a.
#### Grunnstønad til transport eller drift av bil
Dersom bruker har fått innvilget grunnstønad til drift av bil, er det normalt ikke nødvendig med ytterligere tilskudd til dekning av reiseutgiftene. Stønad til daglig reise etter bokstav a kan imidlertid ytes dersom reiseutgiftene under tiltaksgjennomføringen er særlig tyngende og tilståelse derfor kan antas å ha en vesentlig betydning for gjennomføringen av tiltaket. Det samme gjelder brukere som mottar grunnstønad til transport, men ikke har fått innvilget stønad til bil fra folketrygden.
### § 3 – første ledd bokstav b – Reise til og fra obligatoriske samlinger
[FOR-2015-07-02-867-§3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
Det kan gis stønad til dekning av nødvendige reiseutgifter til og fra obligatoriske samlinger. Dette vil i hovedsak gjelde brukere som har fått godkjent utdanning som arbeidsrettet aktivitet.
Med reise til og fra obligatoriske samlinger menes reise mellom bosted og aktivitetsstedet hvor bruker ikke reiser frem og tilbake på samme dag. Avstanden mellom bostedet og aktivitetsstedet må være mer enn 30 kilometer hver vei før det kan ytes stønad til etter bokstav b.
Hvis bruker i forbindelse med godkjent aktivitet må gjennomføre opptaksintervju, opptaksprøve eller avlegge eksamen borte fra sitt bosted, kan det gis stønad til dekning av reiseutgiftene.
#### Studiereiser
Bruker kan ikke få reisestønad etter bokstav b i forbindelse med studiereiser. Utgifter til studiereiser som er nødvendige for å kunne ta eksamen vil nå inntas som en del av tilskuddet til arrangøren av det aktuelle opplæringstiltaket, og gis som tilskudd etter kap. 7 i tiltaksforskriften. Brukere som fyller vilkårene i kap 15, 16 og 17, jf. [§ 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11), har ikke rett til å få dekket eventuelle utgifter til studiereiser.
### § 3 – første ledd bokstav c – Reise til og fra tiltaksstedet ved oppstart og avslutning
[FOR-2015-07-02-867-§3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
Det kan ytes stønad til reise ved oppstart og avslutning for brukere som må bo midlertidig borte fra hjemmet for å delta på arbeidsrettet aktivitet.
### § 3 – første ledd bokstav d – Hjemreise
[FOR-2015-07-02-867-§3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
Det kan ytes stønad til hjemreise for brukere som må bo midlertidig borte fra hjemmet for å delta på arbeidsrettet aktivitet. Formålet med bestemmelsen er å kompensere for merutgiftene som oppstår fordi bruker må bo borte fra hjemmet under gjennomføringen av arbeidsrettet aktivitet.
Som hovedregel gis det stønad til fire hjemreiser (tur/retur) per år. Hvis tiltaksperioden varer under ett år, reduseres antall reiser forholdsmessig. Tiltaket bør således ha en viss varighet for det kan tilstås en hjemreise.
Det gis stønad til åtte hjemreiser (tur/retur) per år dersom bruker har barn som ikke har fullført fjerde skoleår og som blir igjen på hjemstedet. Hvis tiltaksperioden varer under ett år, reduseres antall reiser forholdsmessig.
I særlige tilfeller kan det gis stønad til flere hjemreiser (tur/retur). Familiemessige eller behandlingsmessige årsaker er eksempler på slike spesielle tilfeller.
Med familiemessige årsaker menes for eksempel når brukers barn og/eller ektefelle av helsemessige årsaker har behov for at bruker er hjemme oftere. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring. Også andre tungtveiende årsaker kan gi grunnlag for å tilstå stønad til flere hjemreiser. Antall hjemreiser må vurderes i det konkrete tilfellet.
Med behandlingsmessige årsaker menes tilfeller hvor bruker på grunn av helsesituasjonen har behov for flere hjemreiser for eksempel for behandling. Forholdet må dokumenteres ved legeerklæring.
### § 3 – første ledd bokstav e – Reiser etter bokstav c og d for barn under 18 år
[FOR-2015-07-02-867-§3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
Det kan gis stønad til reise etter bokstav c og d for barn under 18 år som flytter med bruker til tiltaksstedet. Det gis ikke stønad til reise til ektefelle/samboer som flytter med bruker til tiltaksstedet.
### § 3 – andre ledd – Stønad til reiser ved arbeidsrettet utredning
[FOR-2015-07-02-867-§3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
[Endret 12/16]
Det kan gis stønad etter første ledd ved arbeidsrettet utredning _for brukere som er omfattet av[§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) bokstav e_. Med arbeidsrettet utredning menes henvisning til NAV Arbeidsrådgivning eller NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. _Utredningen gjennomføres som hovedregel i løpet av en til to dager._ Reiser i forbindelse med medisinsk utredning dekkes ikke etter denne bestemmelsen.
## § 4. Stønad til reise for å fremme geografisk mobilitet
[FOR-2015-07-02-867-§4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)
Arbeidssøkere etter [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd som uforskyldt ikke får arbeid på hjemstedet kan få stønad til reise etter [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
Brukere som tidligere har mottatt stønad etter [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd, må fylle vilkårene i [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd for at reise skal gis etter [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
Utgifter til ledsager dekkes ikke etter [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
### § 4 første ledd – Vilkår for stønaden
[FOR-2015-07-02-867-§4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)
[Endret 2/16]
Stønad kan etter [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74) gis til brukere som er:
* registrert som reelle arbeidssøkere hos NAV, jf. folketrygdloven §§ 4-5 og 4-8, og
* er helt eller delvis uforskyldt arbeidsløse og
* ikke kan få arbeid på hjemstedet og
* er villig til å ta arbeid annet sted i Norge, Norden eller EØS området.
Reiseutgiftene må være nødvendige og reiseavstanden må være 50 kilometer eller mer hver vei. Ved beregningen av reiseavstanden legges korteste kjørevei til grunn. _Dersom det benyttes kjente tjenester på internett hvor reiseavstand kan beregnes for å fastslå avstanden bruker skal reise og ulike verktøy gir ulike svar, skal valg av beregningsverktøy gjøres til gunst for bruker. Det vil si at ved avvik mellom beregningsverktøy skal som hovedregel lengste målte avstand legges til grunn._
_Bruker_ må være registrert som arbeidssøker hos NAV på tidspunktet reisen finner sted.
Ved vurderingen hvorvidt bruker kan få arbeid på hjemstedet må det legges vekt på om bruker har vært registrert som arbeidssøker hos NAV noe tid uten å være formidlet til ny jobb, eventuelt om brukers kompetanse på annen måte kan vurderes som utilstrekkelig i forhold til det lokale arbeidsmarked. Vurderingen må fremgå av vedtaket.
Brukere som er i ferd med å avvikle en selvstendig næringsvirksomhet på fraflyttingsstedet og i den sammenheng registrerer seg som arbeidssøker hos NAV, er også omfattet.
Stillingen på det nye arbeidsstedet må være meldt til NAV eller være offentlig utlyst/kunngjort på annen måte.
Brukere som får reiseutgiftene dekket av arbeidsgiveren eller på annen måte etter lov, avtale eller praksis, fyller ikke vilkårene i [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74) da de ikke lenger har en utgift. Dersom bruker kun får dekket deler av reiseutgiftene, vil bruker kunne få dekket de resterende utgiftene etter [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
### § 4 andre ledd – Uforskyldt ledig
[FOR-2015-07-02-867-§4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)
Ved uforskyldt ledig menes at bruker ikke med rimelighet kunne unngått å bli ledig ved å handle annerledes. «Rimelig grunn» vurderingen er tilsvarende praksis etter folketrygdloven § 4-10 og § 4-20. Det innebærer for eksempel at ledighet pga. sykdom som gjør at bruker ikke lenger kan stå i stillingen, ikke rammes. Det samme gjelder dersom man ikke har bestått prøvetiden i en jobb, at bruker slutter i arbeidet pga. mobbing, trakassering eller dersom det foreligger vesentlig brudd på arbeidsmiljøloven på arbeidsplassen. Forholdene må dokumenteres.
Ved vurderingen om at bruker er uforskyldt ledig, skal NAV ikke legge vekt på forhold som ligger lengre tilbake enn åtte uker. Fristen løper fra det tidspunktet stillingen faktisk opphører/utløpet av oppsigelsestid/man ikke lenger kunne ha stått i stillingen.
### § 4 tredje ledd – Når kan stønad gis
[FOR-2015-07-02-867-§4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)
Stønad kan gis
* ved innkalling til NAV i forbindelse med oppfølging for å komme i arbeid
* i forbindelse med jobbintervju på annet sted enn bosted, og
* i forbindelse med tiltredelse på nytt arbeidssted.
Ved innkalling til NAV i forbindelse med oppfølging for å komme i arbeid menes kun innkallinger i forbindelse med jobbsøking/formidlingsrelaterte innkallinger, ikke innkallinger til samtaler i forbindelse med ytelsesforvaltning, tiltaksgjennomføring etc. Ved innkalling til/deltakelse på jobbmesser o.l. som er i regi av andre enn NAV, gis det ikke stønad etter tredje ledd.
Reise ved jobbintervju/tiltredelse på nytt arbeidssted utbetales i utgangspunktet etterskuddsvis på bakgrunn av kvittering. Jobbintervjuet må dokumenteres.
### § 4 fjerde ledd – Nærmere retningslinjer for prioriteringer
[FOR-2015-07-02-867-§4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)
Stønad etter [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74) er et rammestyrt arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som kan benyttes når det er bevilget penger til formålet. Geografisk mobilitet kan være nødvendig for at den enkelte arbeidssøker skal få arbeid, eller for å skaffe arbeidskraft til et område i landet hvor det er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er opp til NAV å prioritere og fordele midlene der behovet og effekten er størst, innenfor de budsjettmessige rammene som foreligger.
Det er viktig at NAVs virkemiddelbruk fremstår som helhetlig og basert på rimelig skjønn. Fordeling av budsjettmidlene for å fremme geografisk mobilitet skal skje i tråd med sentrale og lokale føringer i arbeidsmarkedspolitikken. Stønaden skal benyttes som et aktivt virkemiddel rettet mot brukere og distrikter med særlige utfordringer. Vurdering av den enkelte brukers bistandsbehov er derfor også et moment som må vektlegges.
## § 5. Beregning av stønad til reise
[FOR-2015-07-02-867-§5](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75)
Stønad til daglig reise utbetales for faktiske dager bruker deltar på tiltaket. Brukere som gjennomfører deltidsutdanning og som har behov for å benytte for eksempel utdanningsstedets bibliotek, lesesal o.l. de dagene bruker ikke har undervisning, vil kunne får dekket stønad til daglig reise også disse dagene. Bruker må begrunne behovet for selvstudie utenfor hjemmet.
### § 5 første ledd – Billigste reisemåte
[FOR-2015-07-02-867-§5](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75)
[Endret 2/16, 4/19]
Stønaden til reise etter [§ 3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73) og [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74) skal dekke utgiftene ved den billigste reisemåten med et rutegående transportmiddel. Utgiftene må dokumenteres og stønaden utbeta _les ett_ erskuddsvis, på bakgrunn av fremlagte kvitteringer. Månedskort til buss vil som oftest utbetales forskuddsvis.
I vurderingen av hva som er billigste alternativ i valget mellom månedskort, klippekort og enkelt billetter må man være oppmerksom på at det i noen tilfeller vil være en kombinasjon av disse. Det kan være tilfeller hvor varigheten av aktiviteten ikke samsvarer med perioden for månedskort. Det kan for eksempel medføre at det gis stønad til månedskort for to måneder og enkeltbilletter for tre dager. Denne vurderingen skal gjøres ved fastsettelse av betalingsplan for vedtak om daglig reise med rutegående transportmiddel.
Dersom bruker velger å benytte privat bil uten at vilkårene i andre ledd er oppfylt, kan bruker likevel få dekket utgiftene tilsvarende billigste rutegående transportmiddel.
### § 5 andre ledd – Unntak fra billigste reisemåte
[FOR-2015-07-02-867-§5](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75)
[Endret 2/16]
Bruker som på grunn av kommunikasjonsforholdene er nødt til å bruke privat bil til/fra tiltaksstedet, kan få dekket utgiftene til bruk av privat bil etter faste satser. Behovet for bruk av privat bil kan skyldes manglende kollektive transportmidler, eller at avgangene/korrespondansen ikke passer.
Dersom bruker på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom ikke kan benytte vanlige kollektive transportmidler kan utgiftene til bruk av privat bil dekkes. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring.
Hvis bruker må bringe og hente barn i barnehage/SFO eller hos dagmamma/-pappa, kan bruk av egen bil godkjennes, forutsatt at en annen løsning vil ta urimelig mye tid og medføre vansker av betydning. Flere steder er skoleskyssordningen (gratis befordring av skolebarn fra bosted til/fra skole) lagt opp slik at skolebussen kun går i skoletiden og bruk av privat bil kan da være nødvendig for å bringe/hente barn på SFO. Ved godkjenning av egen bil for å bringe og hente barn i barnehage/SFO er det kun avstanden mellom bosted og aktivitetsstedet som dekkes. Det innebærer at dersom det å bringe/hente barn medfører ekstra reiseavstand, dekkes ikke den ekstra reiseavstanden av NAV.
Dersom bruker får godkjent bruk av privat bil, dekkes reiseutgifter med _fast kronesats per kilometer, se oversikt over satser på nav.no._ Stønadsdekningen er begrenset til den faktiske avstanden mellom bosted og aktivitetssted. Andre nødvendige utgifter som bompenger, piggdekkavgift, parkeringsutgifter dekkes også. Disse utgiftene trenger man ikke dokumentere ved kvittering, unntatt parkeringsutgifter over kr 100 per dag som må dokumenteres med kvittering.
### § 5 tredje ledd – Stønad til dekning av drosjeutgifter
[FOR-2015-07-02-867-§5](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75)
Dersom det ikke er praktisk mulig å bruke et rutegående transportmiddel eller privat bil, dekkes utgifter til drosje til/fra aktivitetsstedet. Dette kan skyldes manglende kollektive transportmidler, eller at avgangene/korrespondansen ikke passer og at bruker heller ikke har mulighet til å bruke egen bil. NAV dekker ikke bruk av leiebil.
Brukere som på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom er avhengig av å bli hentet hjemme eller på tiltaksstedet kan få dekket utgifter til drosje til/fra aktivitetsstedet. Forutsetningen er at det foreligger en legeerklæring der det fremgår hvorfor drosje til/fra aktivitetsstedet er nødvendig på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom.
### Utbetaling
Månedskort til offentlig transport utbetales forskuddsvis.
Dersom bruker har fått innvilget stønad daglige reise ved bruk av privat bil utbetales reiseutgiftene etter innsendte kjørelister. Bruker kan velge ukentlig eller månedlig innsending av kjørelister. Selv om bruker har valgt ukentlig innsending kan bruker likevel velge å sende inn opplysninger for flere uker av gangen i ettertid.
Dersom bruker har fått innvilget stønad ved bruk av privat bil etter bokstav b) til d) må utgiftens størrelse være oppgitt før det fattes vedtak.
Dersom bruker har fått innvilget stønad til fly, tog o.l. må utgiftens størrelse være oppgitt og dokumentert før det kan fattes vedtak. Det innebærer at stønaden ikke kan utbetales før bruker har levert kvittering for reisen, eller framlagt annen dokumentasjon som viser utgiftens størrelse.
Dersom bruker har fått innvilget bruk av drosje, kan bruker velge selv å legge ut for turene, og få dekning i etterkant fra NAV. Alternativt kan det inngås avtale mellom NAV og drosjeselskapet om at regning kan sendes til NAV, og at NAV deretter utbetaler direkte til drosjeselskapet. Avtalen må være inngått før gjennomføring av aktiviteten starter og kun gjelde for perioden hvor bruker har reelt behov for å reise med drosje.
## § 6 Stønad til flytting
[FOR-2015-07-02-867-§6](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76)
Stønad etter [§ 6](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) første ledd skal dekke brukers utgifter til flytting i forbindelse med gjennomføring av tiltak som nevnt i [§ 2](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72), jf. [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71).
Stønad etter [§ 6](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) andre ledd skal dekke brukers nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet for å starte i arbeid et annet sted i Norge, Norden eller i EØS området.
### Vilkår
Utgiftene til flytting etter [§ 6](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) må være nødvendige for at bruker skal kunne tilstås stønad til dekning av flytteutgiftene.
### § 6 første ledd – Flytting for å delta på tiltak
[FOR-2015-07-02-867-§6](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76)
Brukere som må flytte fra hjemstedet for å kunne gjennomføre en godkjent arbeidsrettet aktivitet har rett på stønad til dekning av flytteutgiftene.
Så lenge det er en ny arbeidsrettet aktivitet som gjør at bruker må flytte, kan det tilstås stønad til flytting flere ganger i forbindelse med arbeidsrettet aktivitet. Dette omfatter både utgifter i forbindelse med flytting til tiltakssted og utgifter i forbindelse med flytting tilbake til hjemstedet.
Brukere som er reelle arbeidssøkere og mottar ytelse etter folketrygdloven kap 15 og 17, jf.
[§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) bokstav b og d, og arbeidssøkere etter [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd, har ikke rett til stønader til flytting etter [§ 6](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) første ledd.
### § 6 andre ledd – Flytting i forbindelse med oppstart i arbeid
[FOR-2015-07-02-867-§6](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76)
Brukere som må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid et annet sted i Norge, Norden eller EØS, kan gis stønad til flytting. Det er et vilkår at bruker uforskyldt ikke kan få arbeid på hjemstedet samt at bruker er registrert som arbeidssøker hos NAV.
Først må det vurderes om bruker uforskyldt ikke kan få arbeid på hjemstedet og deretter må det vurderes om bruker må flytte for å starte i nytt arbeid. Det er i tillegg et vilkår at stillingen på det nye arbeidsstedet må vært meldt til NAV eller være offentlig utlyst/kunngjort på annen måte.
Ved vurderingen av om bruker uforskyldt ikke kan få arbeid på hjemstedet må det ta hensyn til flere momenter som for eksempel:
* om bruker ikke selvforskyldt er blitt arbeidsledig
* har bruker søkt flere jobber på hjemstedet i perioden bruker har vært registrert som arbeidssøker hos NAV
* hvor lang tid har bruker søkt arbeid på hjemstedet/vært forsøkt formidlet til arbeid på hjemstedet
* brukers kompetanse sett opp mot arbeidsmarkedet på hjemstedet.
Med selvforskyldt ledig menes at bruker ikke med rimelighet kunne unngått å bli ledig ved å handle annerledes. Det må vurderes om det foreligger rimelig grunn til at tidligere arbeidsforhold opphørte. «Rimelig grunn» vurderingen er tilsvarende praksis etter folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20. Det innebærer for eksempel at ledighet pga. sykdom som gjør at bruker ikke lenger kan fortsette i jobben, ikke anes som selvforskyldt ledighet. Det samme gjelder dersom man ikke har bestått prøvetiden i en jobb, at bruker slutter i arbeidet pga. mobbing, trakassering eller dersom det foreligger vesentlig brudd på arbeidsmiljøloven på arbeidsplassen. Forholdene må dokumenteres.
Ved vurderingen om at bruker er uforskyldt ledig, skal NAV ikke legge vekt på forhold som ligger lengre tilbake enn åtte uker. Fristen løper fra det tidspunktet stillingen faktisk opphører/utløpet av oppsigelsestid/man ikke lenger kunne ha stått i stillingen og frem til bruker søker om stønad til flytting.
Ved vurderingen av hvor lang tid bruker har søkt jobber på hjemstedet/vært forsøkt formidlet til arbeid på hjemstedet må dette inngå i en helhetsvurdering, men perioden bør ikke være mindre enn åtte uker. Brukers jobbsøking på hjemstedet kan dokumenteres ved for eksempel jobblogg eller brev hvor det fremgår at jobbsøknad er mottatt. NAV må videre vurdere om jobbene som bruker har søkt er relevante i forhold til brukers kompetanse.
Ved vurderingen av hvorvidt bruker må flytte for å ta nytt arbeid må det ta hensyn til flere momenter som for eksempel:
* er det nye arbeidsstedet i naturlig pendleravstand fra bostedet
* arbeidets varighet.
Ved vurderingen av hva som er naturlig pendleravstand må man se på alle forhold knyttet til den enkelte bruker, hvorvidt bruker har eneansvar for barn, må kjøre en omvei for å levere barn i barnehage/skole, om pendlingen avhenger av ferjeforbindelse etc.
Varigheten på arbeidet på tilflyttingsstedet bør i utgangspunktet ikke være mindre enn tolv måneder. Det må imidlertid ses hen til hvor lenge bruker har stått tilmeldt NAV uten å ha vært i arbeid samt brukers kompetanse.
Dersom bruker bor et sted, men ikke ønsker å ta imot tilbud om høvelig arbeid på dette stedet fordi han/hun heller vil flytte til en annen del av landet, så kan ikke flyttestønaden innvilges selv om bruker får et konkret tilbud om høvelig arbeid på det andre stedet.
Søkere som får flytteutgiftene dekket av arbeidsgiveren eller på annen måte etter lov, avtale eller praksis, fyller ikke vilkårene i [§ 6](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) andre ledd da de ikke lenger har en utgift. Dersom bruker kun får dekket deler av flytteutgiftene, vil bruker kunne få dekket de resterende utgiftene etter andre ledd.
## § 7. Beregning av stønad til flytting
[FOR-2015-07-02-867-§7](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A77)
Første ledd regulerer bruk av transportør ved flytting, mens andre ledd regulerer de tilfellene bruker velger å flytte selv.
Brukere som får dekket utgiftene til flytting av arbeidsgiveren eller på annen måte etter lov, avtale eller praksis har ikke rett til stønad til flytting etter [§ 7](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A77).
### § 7 første ledd – Bruk av transportør
[FOR-2015-07-02-867-§7](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A77)
Dersom bruker velger å benytte transportør ved flytting, må bruker innhente to skriftlige pristilbud fra transport- eller flyttebyrå. NAV dekker laveste anbud.
Det er bare nødvendige utgifter som dekkes. Med dette menes utgifter som er rimelige og som naturlig inngår som et ledd i flytteprosessen. Flytteutgifter vil derfor kun omfatte utgifter til transport av innbo o.l.
Utgiftene dekkes etter regning på grunnlag av innhentet pristilbud og NAV dekker utgiftene etter laveste pristilbud.
### § 7 andre ledd – Bruker velger å flytte selv
[FOR-2015-07-02-867-§7](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A77)
Dersom bruker velger å flytte selv dekkes kun utgiftene til kjøring med egen bil én vei med kr 2,26 per kilometer, jf. [§ 5](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75) andre ledd. Nødvendige utgifter som påløper i forbindelse med reisen som bompenger, piggdekkavgift og parkering, kan også dekkes.
Dersom bruker, etter å ha innhentet to skriftlige pristilbud, velger å flytte selv dekkes nødvendige utgiftene opptil laveste pristilbud. Bruker får da dekket kjøring etter samme sats som i [§ 5](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75) på bakgrunn av fremlagte kjørelister. Nødvendige utgifter som påløper i forbindelse med reisen som bompenger, piggdekkavgift og parkering, kan også dekkes. I tillegg kan bruker, ved å fremlegge kvittering, få dekket leie til tilhenger o.l. begrenset oppad til laveste pristilbud.
Det tilstås ikke utgifter til leid hjelp når bruker velger å flytte selv. Det dekkes heller ikke utgifter til kost og losji i forbindelse med flyttingen.
## § 8 Stønad til bolig og overnatting
[FOR-2015-07-02-867-§8](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78)
Bruker kan få stønad til merutgifter til bolig begrenset oppad til et maksimalbeløp per måned.
### § 8 første ledd – Deltar på tiltak eller arbeidsrettet utredning
[FOR-2015-07-02-867-§8](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78)
[Endret 2/16, 12/16]
Det gis stønad til nødvendige merutgifter til bolig eller overnatting for brukere som må bo borte under gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak/utdanning eller arbeidsrettet utredning, jf. [§ 2](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72). Hvis bruker må gjennomføre opptaksintervju, opptaksprøve eller avlegge eksamen borte fra sitt bosted, kan det gis stønad til dekning av overnattingsutgiftene.
_Det gis stønad til nødvendige merugfiter til overnatting for brukere som omfattes av[§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) bokstav e og som må bo borte i forbindelse med arbeidsrettet utredning, jf. [§ 2](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72). Utredning gjennomføres som hovedregel i løpet av en til to dager._
Utgifter til bolig og overnatting må dokumenteres med for eksempel husleiekontrakt, oversikt over renteutgifter på lån til boligen, strøm eller utgifter til hotell, motell, hytte etc.
#### Studiereiser
Bruker kan ikke få stønad til overnattingsutgifter etter [§ 8](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78) i forbindelse med studiereiser som er nødvendige for å kunne ta eksamen. Slike utgifter vil nå inntas som en del av tilskuddet til arrangøren av det aktuelle opplæringstiltaket, og gis som tilskudd etter kapitel 7 i tiltaksforskriften. Brukere som fyller vilkårene i kap. 15, 16 og 17, jf. [§ 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11), har ikke rett til å få dekket eventuelle utgifter til studiereiser.
### § 8 andre ledd bokstav a – Utgifter til bolig i tillegg til boutgifter på hjemstedet
[FOR-2015-07-02-867-§8](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78)
Det kan gis stønad til boutgifter for brukere som har boutgifter på hjemstedet og som i tillegg får nødvendige utgifter til bolig på aktivitetsstedet som følge av tiltaksgjennomføring/utdanningen. Dette vil gjelde brukere som velger å beholde bolig på hjemstedet og som må bo borte fra hjemmet for å gjennomføre tiltaket/utdanningen.
Bruker må dokumentere utgifter både på hjemsted og aktivitetsstedet. Eventuelle inntekter av utleie av bolig på hjemstedet går til fradrag og kan medføre at bruker ikke har utgifter til bolig på hjemstedet. Ved vurdering av hva som er nødvendig merutgifter må det vurderes om aktivitetsstedet er i naturlig pendleravstand fra bostedet. Ved vurderingen av hva som er naturlig pendleravstand må man se på alle forhold knyttet til den enkelte bruker, hvorvidt bruker har eneansvar for barn, må kjøre en omvei for å levere barn i barnehage/skole, om pendlingen avhenger av ferjeforbindelse etc.
### § 8 andre ledd bokstav b – Høyere boutgifter på tiltaksstedet
[FOR-2015-07-02-867-§8](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78)
Det kan gis stønad til boutgifter til brukere som får høyere boutgifter på utdannings- tiltaksstedet enn hva de hadde på hjemstedet. Dette vil gjelde for brukere som velger å flytte fra hjemstedet til aktivitetsstedet og som ikke lenger har utgifter til bolig på hjemstedet.
Når det gjelder boutgifter, så er det ikke krav om at bruker har hatt boutgifter på hjemstedet. Når bruker får en boutgift/overnattingsutgift på aktivitetsstedet, vil det foreligge en merutgift uavhengig av om bruker tidligere hadde utgifter til bolig på hjemstedet.
Som utgangspunkt tas det bare hensyn til nødvendige boutgifter. Det må derfor alltid vurderes hva som er nødvendig i det enkelte tilfellet. Ved vurdering av hva som er nødvendig merutgifter må det blant annet vurderes om aktivitetsstedet er i naturlig pendleravstand fra bostedet. Ved vurderingen av hva som er naturlig pendleravstand må man se på alle forhold knyttet til den enkelte bruker, hvorvidt bruker har eneansvar for barn, må kjøre en omvei for å levere barn i barnehage/skole, om pendlingen avhenger av ferjeforbindelse etc.
Bruker må dokumentere eventuelle tidligere boutgifter på hjemstedet, samt boutgiftene på aktivitetsstedet. Med boutgifter menes her husleie, renter på boliglån, utgifter til strøm og brensel og forsikring av hus. Avdrag på boliglån skal ikke medtas. Dersom bruker deler bolig med andre voksne personer, må boutgiftene deles likt mellom beboerne.
Bruker vil ha en merutgift dersom utgiftene til bolig på aktivitetsstedet er høyere enn tidligere utgifter til bolig på hjemstedet. Eventuelle inntekter av utleie av bolig på hjemstedet går til fradrag fra utgiftene til bolig på aktivitetsstedet.
#### Opphold på institusjon, kompetansesenter eller lignende
Ved opphold på institusjon, kompetansesenter eller lignende dekker NAV kun utgifter/egenandeler som omfatter undervisning/skolepenger, ikke utgifter til kost og/eller losji. Bruker vil kunne ha krav på stønad til boutgifter etter forskrift om tilleggsstønader. Utgifter til kost må dekkes av bruker sin livsoppholdsytelse.
Dersom bruker har fått godkjent et tiltak på skole, kurs eller bedrift og har behov for vernet botilbud, kan bare vanlige utgifter til leie av hybel / leilighet dekkes – ikke utgifter som gjelder personell/assistanse.
Utgifter til opphold ved vanlig skoleinternat kan bare dekkes i den utstrekning dette ikke kommer inn under skolemyndighetenes ansvar, se opplæringslova.
## § 9 Beregning av stønad til bolig og overnatting
[FOR-2015-07-02-867-§9](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A79)
[Endret 2/16]
Det kan gis stønad til faktiske merutgifter som bruker har til bolig og overnatting begrenset oppad til _et fast beløp pr. måned, se oversikt over satser på nav.no._ Det betyr at både størrelsen på de dokumenterte utgiftene og maksbeløpet per måned vil være bestemmende for stønadsbeløpet.
_Dersom en bruker av helsemessige årsaker har høyere merutgifter til bolig og overnatting sammenlignet med andre i samme situasjon, kan bruker få dekket de faktiske utgiftene til bolig og overnatting på aktivitetsstedet. Beløpsbegrensningen for hvor høye utgifter som dekkes per måned gjelder ikke for denne gruppen._
Brukere som må bo borte fra hjemmet i kortere perioder vil ikke ha faste merutgifter til bolig/overnatting. Disse vil kunne få dekket de faktiske merutgifter til bolig/ overnatting per måned for de periodene de må bo borte fra hjemmet, begrenset oppad til maksimalbeløpet per måned.
Dersom bruker har en fast månedlig merutgift til bolig, utbetales stønaden én gang per måned.
For brukere som får en merutgift til bolig eller overnatting ved kortere opphold borte fra hjemmet, utbetales stønaden etterskuddsvis etter kvittering/dokumentasjon.
### § 9 andre ledd – Bruker mottar bostøtte
[FOR-2015-07-02-867-§9](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A79)
Brukere som har rett til bostøtte til dekning av de samme boutgiftene etter bustøttelova har ikke rett til stønad til bolig. Brukere som mottar slik bostøtte kan likevel ha en merutgift dersom de for eksempel har utgifter til overnatting i kortere perioder på grunn av godkjent aktivitet. Disse merutgiftene kan bruker få dekket i henhold til første ledd.
## § 10 Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer
[FOR-2015-07-02-867-§10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
Stønad etter [§ 10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710) skal dekke bruker sine nødvendige utgifter til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer i forbindelse med gjennomføring av tiltak som nevnt i [§ 2](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72), jf. [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71). Det gis også stønad til barnetilsyn til arbeidsrettet utredning. Tilsynsutgiftene må dokumenteres.
Stønad etter [§ 10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710) kan også gis til enslig mor eller far/gjenlevende ektefelle som er tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og som har arbeidssøking som yrkesrettet aktivitet, jf. [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) bokstav b og d.
### § 10 første ledd – Stønad til tilsyn for barn
[FOR-2015-07-02-867-§10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
[Endret 2/16]
Brukere som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak har rett til stønad til dekning av nødvendige utgifter til tilsyn for barn som ikke har fullført fjerde skoleår. _Det er et vilkår at leid hjelp er nødvendig._
Det er et vilkår for stønad etter første ledd at bruker har overlatt tilsynet av barnet/barna til andre på grunn av gjennomføring av arbeidsrettet tiltak eller arbeidsrettet utredning. Bruker er da selv forhindret fra å passe barnet/barna og får derfor en utgift til barnetilsyn. Det gis kun stønad til barnetilsyn for egne barn. Det vil si biologiske og adopterte barn. Det gis ikke stønad til barnetilsyn for samboers særkullsbarn selv om disse hører til samme husstand.
I tillegg ytes det stønad til barnetilsyn for fosterbarn dersom brukeren har forsørget fosterbarn de siste to årene før krav om stønad settes fram. NAV kan fravike kravet om at fosterbarn skal ha vært forsørget de siste to årene før krav om stønad til barnetilsyn settes fram, hvis særlige forhold tilsier dette. Slike særlige forhold kan for eksempel være når fosterhjemsordningen er av varig karakter. Dersom det ytes barnetrygd for barnet til fosterforeldre, regnes fosterhjemsordningen for å være av varig _karakter._
aller fleste barnehager pålegger foreldrene å ta ut barnet i fire uker i løpet av et barnehageår i tillegg til planleggingsdager, og disse fire ukene skal være betalingsfrie. De fleste barnehager praktiserer derfor elleve måneder med betaling og en måned betalingsfri per år. Tilsvarende gjelder for SFO som holder stengt fire uker om sommeren. For at det skal tilstås stønad til barnetilsyn for tolv måneder i året må bruker dokumentere utgifter til annet tilsyn enn barnehage/SFO eller dokumentasjon som viser at de faktisk betaler for barnehageplass tolv måneder per år.
#### Krav til barnepasseren / den leide hjelpen
Dersom det benyttes privat barnepass, kan den leide private hjelpen ikke være medlem av samme husstand som bruker selv, og heller ikke under 18 år.
Stønad til barnetilsyn kan tilstås i de tilfeller der bruker arbeider i samme barnehage, skolefritidsordning eller familiebarnehage som barnet er. I slike tilfeller anses barnehagen, skolefritidsordning eller familiebarnehagen for å ha tilsynet med barnet. Dette vil for eksempel være aktuelt for stønadsmottakere som er førskolelærere og arbeider i samme barnehage som barnet er.
### § 10 første ledd bokstav a – Barn med vesentlig tilsynsbehov
[FOR-2015-07-02-867-§10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
Etter fjerde skoleår kan det gis stønad når barnet trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Behovet for vesentlig mer tilsyn må dokumenteres med attest fra lege, pedagogisk-psykologisk tjeneste e.l. Omfanget av tilsynsbehovet skal fremgå av attesten, og de problemer som sykdommen eller forholdene for øvrig består av, må beskrives. Dokumentasjonen må særlig beskrive tilsynsbehov og forhold omkring dette barnet sammenlignet med barn på samme alder. Hvor grensen går for at barn trenger vesentlig mer tilsyn enn jevnaldrende, må vurderes i det enkelte tilfellet. På den ene siden er det klart at hvis barnet bare for eksempel trenger ekstra hjelp til lekselesing, er dette ikke nok. Sykdom, funksjonshemning, store sosiale problemer og psykisk belastning, for eksempel ved tap av den andre av foreldrene, kan imidlertid legges til grunn for vurderingen av tilsynsbehovet.
### § 10 første ledd bokstav b – Borte fra hjemmet i lenger perioder eller til andre tidspunkt enn vanlig
[FOR-2015-07-02-867-§10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
Det kan også gis stønad til barnetilsyn etter fjerde skoleår når bruker på grunn av arbeidsrettede tiltak må være borte fra hjemmet og fraværet er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig arbeidsdag medfører.
Behovet for tilsyn vurderes i forhold til barnets alder og fraværets karakter og omfang. Det er lagt til grunn at stønad til barnetilsyn på grunn av uregelmessig eller langvarig fravær fra hjemmet vanligvis ikke kan gis ut over det tidspunkt barnet har fullført tiårig skole. Det kan likevel forekomme tilfeller hvor den andre forelder har fravær av en slik karakter at stønad til barnetilsyn kan gis, for eksempel hvis den andre forelder er sjømann, nordsjøarbeidere o.l.
For at fraværet skal anses som mer langvarig enn vanlig, må det overstige ti timer per dag. Som uregelmessig fravær regnes fravær om kvelden og natten, skiftarbeid, helgearbeid, turnustjeneste. Forholdene må dokumenteres.
### § 10 andre ledd – Stønad til tilsyn for andre familiemedlemmer
[FOR-2015-07-02-867-§10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
Brukere som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak har rett til stønad til dekning av nødvendige utgifter til pleie og tilsyn for andre familiemedlemmer. Pleie og tilsynsbehovet må dokumenteres ved erklæring fra lege eller annen sakkyndig.
Som familiemedlemmer anses som hovedregel ektefelle, samboer og foreldre, jf. folketrygdloven § 1-5.
### § 10 tredje ledd – Stønad til tilsyn ved arbeidsrettet utredning/reell arbeidssøkere
[FOR-2015-07-02-867-§10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
Det kan gis stønad etter første og andre ledd ved arbeidsrettet utredning i forbindelse med tiltak. Med arbeidsrettet utredning menes henvisning til NAV Arbeidsrådgivning eller NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Barnetilsyn i forbindelse med medisinsk utredning dekkes ikke etter denne bestemmelsen.
Det kan også gis stønad etter første og andre ledd til enslig mor eller far/gjenlevende ektefelle som er tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og som har arbeidssøking som yrkesrettet aktivitet. Det er et vilkår for rett til stønad til tilsyn av barn og andre familiemedlemmer at forsørgeren til enhver tid er registrert som reell arbeidssøker hos NAV, jf. forskrift om stønad til enslig mor eller far [§ 4](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74). For å kunne anses som reell arbeidssøker, må bruker overholde meldeplikten i § 15-6 tredje ledd. Dersom meldeplikten ikke opprettholdes kan dette medføre at tilleggsstønaden stanses, se tilleggsstønadsforskriften [§ 14](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A714)).
### § 10 fjerde ledd – Begge foreldre eller flere pårørende deltar på tiltak
[FOR-2015-07-02-867-§10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
Det gis kun ett tilsynstillegg per barn. Det innebærer at dersom begge foreldre fyller vilkårene for stønad til barnetilsyn, utbetales stønaden kun til en av foreldrene. Ved delt omsorg tilstås stønaden til den som først satte frem søknad, eventuelt til den som etter enighet mellom foreldrene oppgis som rette mottaker.
Hvis flere pårørende deltar på tiltak gis stønad til tilsyn for samme familiemedlem til kun én av de pårørende. Stønaden tilstås til den som først satte frem søknad, eventuelt til den som etter enighet mellom partene oppgis som rette mottaker.
### Forholdet til stønad til barnetilsyn etter § 15-10
[Endret 2/16, 4/18]
_Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far og gjenlevende ektefellesom er i arbeid jf. folketrygdloven § 15-10, må ikke forveksles med tilleggsstønad til barnetilsyn etter forskrift om tilleggsstønader._
_Dersom NAV mottar en søknad om barnetilsyn fra en enslig mor eller far eller gjenlevende ektefelle som er helt eller delvis i arbeid, må NAV vurdere om søknaden skal behandles etter tilleggsstønadsforskriften og/eller folketrygdloven § 15-10._
Brukere som gjennomfører godkjent utdanning og fyller vilkårene for tilleggsstønader i [folketrygdloven § 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11) og samtidig fyller vilkårene for stønad til barnetilsyn på grunn av arbeid etter folketrygdloven § 15-10, har ikke rett til _tilleggs_ stønad til barnetilsyn etter [§ 10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710) dersom bruker kun har n tilsynsordning, for eksempel barnehage. Bruker kan ikke frasi seg retten til stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-10 for å motta _tilleggs_ stønad til barnetilsyn etter [§ 10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710).
Dersom bruker har to tilsynsordninger vil bruker kunne fylle vilkårene for _tilleggs_ stønad til barnetilsyn etter [§ 10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710). Dette vil være i de tilfellene bruker gjennomfører godkjent utdanning/er reell arbeidssøker og fyller vilkårene i [folketrygdloven § 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11) og i tillegg jobber for eksempel ettermiddag/kveld/natt/ helger og må ha dagmamma eller annen tilsynsordning i tillegg til barnehage. Bruker vil i slike tilfeller kunne få _tilleggs_ stønad til barnetilsyn etter [§ 10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710) for nødvendige utgifter til den tilsynsordningen som knytter seg til utdanningen/arbeidssøkingen og få dekket stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-10 for utgifter til den andre tilsynsordningen som knytter seg til arbeid.
Eksempel:
Bruker gjennomfører utdanning og har nødvendige tilsynsutgifter til barnehage de dagene han/hun gjennomfører utdanningen. I tillegg jobber bruker er par ettermiddager og annen hver helg og har da tilsynsutgifter til dagmamma. Bruker vil da kunne få stønad til barnetilsyn for nødvendige barnehageutgifter etter [§ 6](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) for de dagene bruker gjennomfører utdanning og stønad til dagmammautgifter etter folketrygdloven § 15-10.
Enslig mor/far eller gjenlevende ektefelle som er arbeidssøker, men som også er ringevikar skal vurderes som arbeidssøker. Dette fordi en ringevikar ikke har en fast tilknytning til arbeidslivet. Bruker kan da ha rett til å motta stønad til barnetilsyn etter [§ 10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710).
## § 11 Beregning av stønad til tilsyn for barn mm
[FOR-2015-07-02-867-§11](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A711)
Tilsynstillegg ytes etter to satser, høy sats og lav sats. Utgiftene til tilsyn må dokumenteres overfor NAV, men stønaden utbetales med en fast sats uavhengig av størrelsen på utgiften. Dette gjelder også i tilfeller hvor foreldrebetalingen er redusert på grunn av lav inntekt etter forskrift til barnehageloven.
Det utbetales stønad for alle dager med avtalt tiltak. Dersom bruker deltar på tiltak tre dager per uke, har bruker kun rett til barnetilsyn for disse tre dagene. Brukere som gjennomfører deltidsutdanning og som har behov for å benytte for eksempel utdanningsstedets bibliotek, lesesal, lese på egenhånd o.l. de dagene bruker ikke har undervisning, vil kunne får dekket stønad til barnetilsyn også disse dagene. Bruker må begrunne behovet for selvstudium ut ifra studieomfanget og sine forutsetninger for å kunne gjennomføre studiet.
Stønaden ytes ikke hvis barnet/familiemedlemmet eller forsørgeren/den pårørende mottar annen særlig stønad til pass av barnet/familiemedlemmet. Dette kan for eksempel være:
* Hjelpestønad etter folketrygdloven kapittel 6.
* Tidligere familiepleier som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven kap. 16 og som fyller vilkårene for stønad til tilsyn etter [§ 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11)
* Gjenlevende ektefelle som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven kap. 17 og som fyller vilkårene for stønad til tilsyn etter [§ 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11)
* Enslig mor eller far som fyller vilkårene for stønad til tilsyn etter [folketrygdloven § 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11)
Forutsetningen er imidlertid at stønaden skal dekke samme formål. Hjelpestønad til særskilt tilsyn og pleie er ment å kompensere utgifter/skaffe seg privat hjelp for å avhjelpe et særskilt, personlig hjelpebehov. Med «særskilt» menes det ekstra behovet for hjelp som vedkommende har i forhold til friske personer. Det behov for hjelp som også friske personer har, skal holdes utenfor ved vurderingen av hjelpebehovets omfang.
Kontantstøtte regnes ikke som annen særlig stønad til pass av barnet.
### § 11 første ledd – Tilsyn for barn
[FOR-2015-07-02-867-§11](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A711)
[Endret 2/16]
Stønad til tilsyn for første barn _dekkes med høy sats_ per dag _mens stønad_ for hvert av de andre barna _dekkes med lav sats per dag. Se oversikter over satser på nav.no_
### § 11 andre ledd – Tilsyn for andre familiemedlemmer
[FOR-2015-07-02-867-§11](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A711)
[Endret 2/16]
Stønad til tilsyn for andre familiemedlemmer er _tilsvarende høy sats for stønad til tilsyn av barn. Se oversikt over satser på nav.no._
### Utbetaling
Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer utbetales én gang per måned.
## § 12 Stønad til læremidler
[FOR-2015-07-02-867-§12](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712)
Formålet med stønaden er å dekke brukers utgifter til bøker og undervisningsmateriell ved arbeidsrettede tiltak i skole, kurs eller bedrift.
Bruker må gjennomgå utdanning som ledd i et arbeidsrettet tiltak. Utdanningen kan foregå i skole, bedrift, hos kursleverandør eller lignende. ADL-trening i folkehøgskole regnes som aktiv behandling, og ikke som arbeidsrettet tiltak.
### Hva er nødvendige utgifter til læremidler
[Endret 12/16]
Utgifter til læremidler dekkes etter faste satser, jf. [§ 13](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A713). Stønaden skal dekke utgifter til lærebøker/kladdebøker, internettkostnader, _programvare til datamaskin_ , utgifter til frivillig medlemskap i elev-/studentorganisasjoner, kopiering, annet undervisningsmateriell o.l. Dette omfatter også arbeidsmateriell ved gjennomføring av praktisk opplæring/fagprøve slik som for eksempel blomster, metaller, verktøy, verneutstyr, arbeidsklær o.l.
For AMO-kurs inngår vanligvis læremidler i prisen på tiltaket. Men for personer som får tildelt Individuell AMO eller AMO-enkeltplass kan det påløpe ekstra kostnader til læremidler. I slike tilfeller kan det tilstås stønad til bøker og undervisningsmateriell etter [§ 12](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712).
### Dekkes etter andre bestemmelser
Skolepenger/kursavgift omfattes ikke av [§ 12](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712), men tilstås som tilskudd til utdanningstiltak, jf. forskrift om arbeidsrettede tiltak § 7-4 eller etter [folketrygdloven § 15-11](https://lovdata.no/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11) fjerde ledd.
Med skolepenger/kursavgift menes semesteravgift, eksamensgebyr og utgifter som direkte relaterer seg til det å gi undervisning/opplæring, for eksempel utgifter til undervisningskrefter, undervisningslokaler og øvrige driftsutgifter som utdanningsstedet har for å få levert en opplæringstjeneste. Autorisasjonsgebyr og påmeldingsavgifter som er en forutsetning for å starte og fullføre tiltaket og gå opp til avsluttende prøve/eksamen anses også som skolepenger/kursavgift. Ved noen undervisningsinstitusjoner omfatter utgifter til skolepenger/kursavgift både betaling for undervisning og læremidler. Det er kun den delen av skolepengene/kursavgiften som er betaling for læremidler som kan dekkes etter [§ 12](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712).
Stønad til læremidler skal ikke dekke utgifter til hjelpemidler. Disse utgiftene må i tilfelle dekkes av stønad til hjelpemidler i henhold til folketrygdloven § 10-7.
Det gis ikke stønad til ordinært datautstyr etter tilleggsstønadsforskriften. Utgifter til spesialtilpasset datautstyr eller tilrettelegging av ordinært datautstyr, kan bruker søke stønad til etter folketrygdloven § 10-7.
### Rettigheter etter opplæringslova
Fylkeskommunen er ansvarlig for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. Dette gjelder både for elever med ungdomsrett etter opplæringslova § 3-1 og voksne etter § 4A-3. For elever med ungdomsrett er det i tillegg innført et ikke-behovsprøv stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning. Dette skal være med på å dekke utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr som for eksempel egenandel til leie og kjøp av PC, klær i forbindelse med yrkesfag, idrettsutstyr eller kalkulator. Siden stipendet ikke er behovsprøvd, betyr det at også personer som mottar en folketrygdytelse kan motta stipendet uten reduksjon. Elever med ungdomsrett kan derfor ikke få stønad til læremidler etter [§ 12](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712).
Elever med voksenrett kan ikke få utstyrsstipend, og må dekke utgifter til nødvendig individuelt utstyr som for eksempel kladdebøker, kalkulator o.l. selv. Lærlinger og lærekandidater er ikke omfattet av ordningen med gratis læremidler. Elever med voksenrett og lærlinger/lærekandidater kan derfor få stønad til bøker og undervisningsmateriell etter [§ 12](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712).
## § 13 Beregning av stønad til læremidler
[FOR-2015-07-02-867-§13](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A713)
[Endret 2/16]
Stønad til læremidler (bøker og undervisningsmateriell) ytes med en fast sats per måned. _Det kan ytes stønad for det antall måneder som bruker gjennomfører utdanning i løpet av et år. Det skal ikke ytes stønad for måneder som bruker ikke gjennomfører utdanning, f.eks. i perioden mellom to skoleår/semester. Satsene_ fastsettes av departementet, og det benyttes to standardsatser:
* lav _månedssats_ gjelder for elever i videregående skole/folkehøyskole/forkurs til høyere utdanning
* høy _månedssats_ gjelder for elever ved fagskole/høyskoler/universitet.
_Se oversikt over satser på nav.no._
Brukere som gjennomfører utdanning som er normert til 51 prosent eller mer av et fulltidsstudium har rett til å motta hel sats av enten høy eller lav sats. Brukere som gjennomfører utdanning som er normert til 50 prosent eller mindre har kun rett til å motta halv sats av satsene angitt ovenfor. Utdanningens normerte varighet er ikke av betydning for vurderingen av om bruker skal motta hel eller halv sats av stønad til _læremidler._
_Nasjonalt_ organ for kvalitet i utdanningen sine retningslinjer kan benyttes for å avklare om studiet er på høyere eller lavere nivå. Se [www.nokut.no](http://www.nokut.no/)
Læremidler i forbindelse med kurs som ikke gir formell studiekompetanse (for eksempel AOF-kurs og enkelte NKI-kurs), dekkes etter lav sats.
Det skal ikke foretas noen behovsprøving av standardbeløp som skal dekke utgifter til læremidler. Den enkelte stønadsmottaker er ansvarlig for disponeringen av beløpet, som skal dekke utgifter til lærebøker/kladdebøker, internettkostnader, datautstyr og annet undervisningsmateriell. Dette omfatter også arbeidsmateriell ved gjennomføring av praktisk opplæring/fagprøve slik som for eksempel blomster, metaller, verktøy, verneutstyr, arbeidsklær o.l.
### Skolegang/kurs av kortere varighet enn et skoleår:
Antall måneder skole/kurs er normert til er avgjørende for hvor mange måneder det skal ytes stønad til læremidler for. Skole/kurs som er normert til et halvt år, gir rett til stønad til læremidler for fem måneder. Ved flere kortvarige kurs ytes det stønad forholdsvis etter kursenes normerte varighet, dog begrenset til maksimalt full sats i løpet av ett skoleår.
Brukere som gjennomfører utdanningen på lengre eller kortere tid enn normert:
Dersom en bruker gjennomfører skolegang/kurs på kortere tid enn normert, skal han tilstås stønad til læremidler til normert antall skoleår/semester. Det samme vil gjelde dersom en bruker gjennomfører skolegang/kurs på lengre tid enn normert.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen sine retningslinjer kan benyttes for å avklare hva som kan anses som normert tid for studiet. Se [www.nokut.no](http://www.nokut.no/)
### Unntak – dekning av faktiske utgifter til læremidler
I henhold til forskrift om tilleggsstønader kan man i visse tilfeller få dekket de faktiske utgiftene til bøker og undervisningsmateriell. Det avgjørende er om bruker på grunn av sin funksjonshemming har høyere utgifter til bøker og undervisningsmateriell enn andre elever og derfor har behov for stønad utover standardbeløpet. Dersom bruker har slik funksjonshemming skal alle brukers utgifter til læremidler dekkes.
Hvis det er tilfellet, må det foretas en vurdering av hva som er nødvendige ekstrautgifter i forhold til godkjent utdanning. Bruker trenger for eksempel dobbelt sett med lærebøker, lærebøker med større skrift eller lærebøker innlest på lydbok. Om det er nødvendig å innhente legeerklæring o.l. for å dokumentere et behov for tilleggsstønad, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.
Det er to trinn i vurderingen. Først må man se på om bruker, pga. funksjonshemmingen, har høyere utgifter til skolemateriell enn andre. Deretter må man vurdere hva som er nødvendige ekstrautgifter for å dekke brukers behov.
### Utbetaling
Tildelingen av stønaden bør skje ved skoleårets/semesterets begynnelse. Som utgangspunkt bør stønad for hele skoleåret utbetales samlet, selv om stønaden ytes med en fast sats per måned.
Stønaden utbetales normalt sett til bruker. NAV kan ikke uten brukers samtykke utbetale stønaden direkte til undervisningsstedet.
## § 14 Fravær fra fastsatt aktivitet
[FOR-2015-07-02-867-§14](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A714)
Tilleggsstønader kan kun innvilges for perioder hvor bruker gjennomfører en arbeidsrettet aktivitet. Disse aktivitetene kan være tiltak, utredning knyttet til eventuell fremtidig tiltaksgjennomføring, utdanning og arbeidssøking. Dersom tiltaksgjennomføring avbrytes skal tilleggsstønadene stanses. Vurderingen av om tiltaksgjennomføring skal avbrytes følger av forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. § 1-12. Vurderingen av om gjennomføring av utdanning har blitt avbrutt må foretas med hjemmel i folketrygdloven kapittel 15. Vurderingen av om en bruker fortsatt er å anse som en reell arbeidssøker og fortsatt har rett til å motta tilleggsstønader fremgår av de ulike vurderingene i rundskrivet til forskriften [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71).
Tilleggsstønader til enslig mor eller far som er reell arbeidssøker kan ikke stanses uten at det er gjort en vurdering av om bruker fortsatt er å anse som reell arbeidssøker/ ikke har overholdt meldeplikten. Se rundskrivet til folketrygdloven § 15-6 angående denne vurderingen.
Dersom en enslig mor eller far som er arbeidssøker nekter å ta imot tilbudt arbeid, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til NAV må det vurderes midlertidig bortfall av rett til tilleggsstønader, jf. folketrygdloven § 15-12. Dersom den enslige moren eller faren har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til stønader etter dette kapittelet eller unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til tilleggsstønader kan utestenging ilegges, jf. folketrygdloven § 15-12.
Selv om bruker ikke deltar på aktivitet på faste eller bevegelige helligdager vil bruker få utbetalt tilleggsstønader for slike dager dersom helligdagene faller på en ukedag som bruker skulle ha gjennomført aktivitet. Dersom bruker gjennomfører samme aktivitet både før og etter sommerferie vil bruker kunne få tilleggsstønader for dokumenterte utgifter som bruker har i ferieperioden fra aktiviteten.
Dersom bruker har fått utbetalt tilleggsstønader og deretter avbrutt aktivitetsgjennomføringen, bør tilbakekreving kun vurderes dersom bruker ikke allerede har benyttet utbetalt stønad til å dekke formålet som stønaden ble utbetalt for å dekke.
## § 15 Framsetting av krav
[FOR-2015-07-02-867-§15](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715)
Det fremgår av første ledd at alle som omfattes av [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) må sette frem krav for å få en tilleggsstønad.
Dersom bruker gjennomfører flere aktiviteter, må bruker må bruker søke om tilleggsstønader for hver av aktivitetene.
Dersom aktiviteten bruker gjennomfører blir forlenget, må bruker søke på nytt om tilleggsstønader for den perioden som aktiviteten forlenges.
I de tilfellene bruker av ulike årsaker har avbrutt avtalt aktivitet og tilleggsstønadene er stanset, kan tilleggsstønadene igangsettes fra det tidspunkt bruker igjen fyller vilkårene dersom dette er innenfor opprinnelig vedtaksperiode. Bruker vil da kunne motta tilleggsstønader ut den opprinnelige vedtaksperioden.
Andre ledd regulerer frister for fremsetting av krav og fra hvilket tidspunkt stønaden kan utbetales fra. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun brukere som er innvilget tilleggsstønader etter [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav a) til d).
Når krav anses for å være satt frem
Tidspunktet for når et krav anses for å være fremsatt vil som hovedregel være dagen:
1. kravskjemaet/søknaden er levert ved personlig fremmøte,
2. kravskjemaet/søknaden, sendt per post til NAV-kontoret, når de mottas minus to virkedager for postgang,
3. kravskjemaet/søknaden, sendt til skanningssentralen, når de er skannet minus to virkedager for postgang eller
4. kravskjemaet/søknaden er sendt elektronisk til riktig elektronisk adresse.
Dersom et krav sendt per post eller til skanningssentralen mottas på en onsdag, blir kravdato mandag. Mottas kravet på en tirsdag, blir kravdato fredag. Tilsvarende blir kravdato torsdag, dersom kravet er mottatt på en mandag.
Dagen for kravsfremsettelse kan være av avgjørende betydning både for å kunne avgjøre om fristen for å fremsette krav er overholdt, og for å kunne gi en månedsytelse fra riktig måned.
Det hender at krav blir fremsatt uten særlig dokumentasjon fordi medlemmet vil forsikre seg om at kravet ikke blir avslått som for sent fremsatt. NAV-kontoret bør da sette en frist for fremskaffelse av den nødvendige dokumentasjon, for eksempel en regning eller kvittering. Dersom dokumentasjonen ikke kommer innen den opprinnelige fristen, eventuelt den fristen NAV-kontoret har satt, kan kravet avslås på grunn av at det ikke er dokumentert at vilkårene for ytelsen er til stede, jf. folketrygdloven § 21-3 og 21-7 for bruker som omfattes av [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav a) til d). Etter praksis benyttes reglene i folketrygdloven §§ 21-3 og 21-7 analogisk for [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav e og [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd.
### § 15 første ledd – Må fremsette søknad
[FOR-2015-07-02-867-§15](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715)
Det er et vilkår for rett til tilleggsstønader at bruker leverer søknad om stønad. Søknaden fremsettes elektronisk på [www.nav.no](http://www.nav.no/). For brukere som trenger spesiell veiledning eller som ikke kan logge seg på med nivå 4 på [www.nav.no](http://www.nav.no/), kan veileder ved NAV-kontoret skrive ut papirsøknad som bruker må fylle ut.
### § 15 andre ledd – Frister for fremsetting av krav
[FOR-2015-07-02-867-§15](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715)
[Endret 2/16]
Brukere som mottar en folketrygdytelse, jf. [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav a) til d) er omfattet av folketrygdloven § 22-13. Det innebærer at disse vil kunne få etterbetalt stønad forut for krav dato dersom vilkårene for rett til stønad er oppfylt i denne perioden. Stønader som gis som engangsbeløp reguleres i folketrygdloven § 22-13 andre ledd. Stønad som gis per dag eller måned er regulert i folketrygdloven § 22-13 tredje ledd.
Etter folketrygdloven § 22-13 sjette ledd vil brukere i særskilte tilfeller også kunne få etterbetalt stønad utover det som fremgår av andre og tredje ledd.
Bruker som er omfattet _av[§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)_ andre ledd omfattes ikke av folketrygdloven § 22-13. Stønad til brukere _etter[§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)_ andre ledd, kan gis stønad fra den dagen bruker leverer søknaden til NAV.
_Brukere som omfattes av[§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav e omfattes heller ikke av folketrygdloven § 22-13. For disse brukerne kommer de vanlige foreldelsesreglene til anvendelse, jf. foreldelsesloven [§ 2](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72) og [§ 3](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)._
_Vanlige foreldelsesregler gjelder også dersom bruker har fått innvilget tilleggsstønad, men hvor utbetaling er betinget av at bruker sender inn dokumentasjon på utgift i etterkant av innvilgelse, jf. foreldelsesloven[§§ 2](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72) og 3. Dette er i hovedsak kun aktuelt i saker hvor bruker har fått innvilget daglig reise med egen bil og hvor utbetaling først foretas når bruker har sendt inn kjøreliste._
### § 15 tredje ledd – Søknad om stønad for å fremme geografisk mobilitet, jf. § 1 andre ledd
[FOR-2015-07-02-867-§15](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715)
Brukere som omfattes av [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd og som søker om stønad til reise etter [§ 5](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75) må som hovedregel søke om stønad til reise før reisen foretas.
Søknad kan likevel fremmes etter at reisen er foretatt
* dersom bruker kan påberope seg manglende orientering fra NAV om adgangen til å få slik stønad, eller
* i forbindelse med tiltredelse på nytt arbeidssted dersom NAV har formidlet bruker fra et annet land til arbeid her i landet.
Ved vurderingen av hvorvidt bruker har fått manglende orientering fra NAV vil momenter som hvilken informasjon bruker har fått skriftlig eller muntlig fra NAV, hvorvidt bruker har vært i kontakt med NAV og konkret spurt om mulighet for stønad til reise i forbindelse med innkalling til NAV, jobbintervju eller tiltredelse på nytt arbeidssted, være av betydning.
## § 16 Klageadgang mv.
[FOR-2015-07-02-867-§16](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A716)
Vedtak etter tilleggsstønadsforskriften kan påklages til NAV Klageinstans. Klagen skal fremmes for NAV-kontoret der bruker oppholder seg.
### § 16 første ledd – Klage etter folketrygdloven § 21-12
[FOR-2015-07-02-867-§16](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A716)
For brukere som har fått vedtak om tilleggsstønader etter [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav a til d gjelder reglene om klage og anke i folketrygdloven § 21-12.
Fristen for å fremsette klage er seks uker, se folketrygdloven § 21-12 med tilhørende rundskriv.
Vedtak fattet av NAV Klageinstans kan påankes til Trygderetten, jf. trygderettsloven [§ 12](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712). Fristen for å fremsette anke er seks uker, se trygderettsloven [§ 10](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710).
### § 16 andre ledd – Klage etter arbeidsmarkedsloven
[FOR-2015-07-02-867-§16](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A716)
For brukere som har fått vedtak om tilleggsstønader etter [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav e og [§ 1](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd gjelder reglene om klage i arbeidsmarkedsloven [§ 17](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A717).
Fristen for å fremsette klage er seks uker, se arbeidsmarkedsloven [§ 17](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A717). For øvrig gjelder de alminnelig saksbehandlingsregler som følger av arbeidsmarkedsloven kap. 6. Det innebærer at, med unntak av klagefristen lengde, er det forvaltningsloven regler for behandling av klage som gjelder, se Hovednummer 36 – Forvaltningsloven kap. VI.
Vedtak etter arbeidsmarkedsloven kan ikke påankes til Trygderetten.
## § 17 Ikrafttredelse m.v.
[FOR-2015-07-02-867-§17](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A717)
*
## § 18 Overgangsregler
[FOR-2015-07-02-867-§18](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A718)
[Endret 4/18]
Den nye forskriften gjelder for vedtak som fattes med virkningstidspunkt, altså fra-dato, fra og med 1. januar 2016. Det er virkningstidspunktet for tilleggsstønaden, og ikke dato for når søknad settes frem eller vedtak fattes, som er styrende for om et vedtak skal fattes etter gammelt regelverk eller etter tilleggsstønadsforskriften. Både ved engangsstønader og løpende stønader vil det være datoen som bruker fyller vilkår for stønaden fra som er avgjørende for hvilket regelverk som skal anvendes.
Brukere som har løpende vedtak om ytelser tilsvarende tilleggsstønadene i henhold til tidligere regelverk kan beholde stønadene ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 31. desember 2015, dersom vedtaket har virkningstidspunkt før denne datoen. Overgangsbestemmelsen er lik for alle brukere som omfattes av tilleggsstønadsforskriften.
_Vær oppmerksom på at det i tillegg er gitt egne overgangsregler for stønad etter folketrygdloven kap 15, 16 og 17 i[forskrift av 2. juli 2015 nr 869](https://lovdata.no/nav/forskrift/2015-07-02-869)._
# Rundskriv: Kommentarer til forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften). F02.07.2015 nr. 867
Myndighet| NAV – Arbeids- og velferdsetaten
---|---
Dato| 2016-01-06
Doknr/publisert| R11A-00-FOR
Sammendrag| Rundskriv: Kommentarer til forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften). [02.07.2015 nr. 867](/nav/forskrift/2015-07-02-867)
Henvisninger: [Folketrygdloven (1997) kap 11a](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11a), [kap15](/nav/lov/1997-02-28-19/kap15) | [Tilleggsstønadsforskriften (2015)](/nav/forskrift/2015-07-02-867) | [Arbeidsmarkedsloven (2004) §13](/nav/lov/2004-12-10-76/%C2%A713) | [Tilleggsstønadsforskriften (2015) §1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71), [§2](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72), [§3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73), [§4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74), [§5](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75), [§6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76), [§7](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A77), [§8](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78), [§9](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A79), [§10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710), [§11](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A711), [§12](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712), [§13](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A713), [§14](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A714), [§15](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715), [§16](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A716), [§17](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A717), [§18](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A718)
Sist endret| 2025-12-12
## Kapitteloversikt
* § 1. Vilkår for stønad
* Innledning
* § 1 – første ledd bokstav a – Personer med nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom, skade eller lyte
* § 1 – første ledd bokstav b – Felles om tilleggsstønader til enslige mødre og fedre
* § 1 – første ledd bokstav c – Tidligere familiepleiere
* § 1 – første ledd bokstav d – Felles om tilleggsstønader til gjenlevende ektefeller
* § 1 – andre ledd – Personer som gjennomfører arbeidsmarkedstiltak med rettigheter etter arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd
* § 1 tredje ledd – Arbeidssøkere
* § 2. Definisjon av tiltak [Opphevet]
* § 3. Stønader til reise
* Vilkår
* § 3 – første ledd bokstav a – Daglige reiser
* § 3 – første ledd bokstav b – Reise til og fra obligatoriske samlinger
* § 3 – første ledd bokstav c – Reise til og fra tiltaks- eller utdanningsstedet ved oppstart og avslutning
* § 3 – første ledd bokstav d – Hjemreise
* § 3 – første ledd bokstav e – Reiser etter bokstav c og d for barn under 18 år
* § 3 – andre ledd – Stønad til reiser ved arbeidsrettet utredning
* § 4. Stønad til reise for å fremme geografisk mobilitet
* § 4 første ledd – Vilkår for stønaden
* § 4 andre ledd – Uforskyldt ledig
* § 4 tredje ledd – Når kan stønad gis
* § 4 fjerde ledd – Nærmere retningslinjer for prioriteringer
* § 5. Beregning av stønad til reise
* § 5 første ledd – Billigste reisemåte
* § 5 andre ledd – Unntak fra billigste reisemåte
* § 5 tredje ledd – Stønad til dekning av drosjeutgifter
* Utbetaling
* § 6 Stønad til flytting
* Vilkår
* § 6 første ledd – Flytting for å delta på tiltak
* § 6 andre og tredje ledd – Flytting i forbindelse med oppstart i arbeid
* § 7. Beregning av stønad til flytting
* § 7 første ledd – Bruk av transportør
* § 7 andre ledd – Bruker velger å flytte selv
* § 8 Stønad til bolig eller overnatting
* § 8 første ledd – Deltar på tiltak eller arbeidsrettet utredning
* § 8 andre ledd bokstav a – Utgifter til bolig eller overnatting i tillegg til boutgifter på hjemstedet
* § 8 andre ledd bokstav b – Høyere boutgifter på tiltaksstedet
* § 9 Beregning av stønad til bolig og overnatting
* § 9 andre ledd – Bruker mottar bostøtte
* § 10 Stønad til tilsyn for barn
* § 10 første ledd – Stønad til tilsyn for barn
* § 10 første ledd bokstav a – Barn med vesentlig tilsynsbehov
* § 10 første ledd bokstav b – Borte fra hjemmet i lenger perioder eller til andre tidspunkt enn vanlig
* § 10 andre ledd – Stønad til tilsyn ved arbeidsrettet utredning/reell arbeidssøkere
* § 10 tredje ledd – Begge foreldre deltar på arbeidsrettet tiltak eller gjennomfører godkjent utdanning
* Forholdet til stønad til barnetilsyn etter § 15-10
* § 11 Beregning av stønad til tilsyn for barn
* § 11 første ledd – Tilsyn for barn
* § 11 andre ledd – Fradrag for kontantstøtte
* Utbetaling
* § 11 tredje ledd – Kontroll av utbetaling kontantstøtte
* § 12 Stønad til læremidler
* Hva er nødvendige utgifter til læremidler
* Dekkes etter andre bestemmelser
* Rettigheter etter opplæringslova
* § 13 Beregning av stønad til læremidler
* Skolegang/kurs av kortere varighet enn et skoleår:
* Unntak – dekning av faktiske utgifter til læremidler
* Utbetaling
* § 14 Fravær fra fastsatt aktivitet
* § 15 Framsetting av krav
* § 15 første ledd – Må fremsette søknad
* § 15 andre ledd – Frister for fremsetting av krav
* § 15 tredje ledd – Søknad om stønad for å fremme geografisk mobilitet, jf. § 1 tredje ledd
* § 16 Klageadgang mv.
* § 16 første ledd – Klage etter folketrygdloven § 21-12
* § 16 andre ledd – Klage etter arbeidsmarkedsloven
* Overgangsregler
Sist endret 12.12.2025, se § 3 og avsnitt markert 12/25
## § 1. Vilkår for stønad
[FOR-2015-07-02-867-§1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
### Innledning
[Endret 4/18, 1/20]
Tilleggsstønadsforskriften gir rett til tilleggsstønader til grupper av brukere med ulike rettigheter til å motta livsoppholdsstønad fra NAV. Forskriften harmoniserer både reglene for å vurdere om en bruker har rett til å motta tilleggsstønader, og reglene for beregning av stønadenes størrel _se._
_Gruppene med rett etter forskriften kan deles opp i ulike målgrupper._
_Må_ lgruppene er:
1. _Person med nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom ([folketrygdloven § 11A-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711a-4), jf. [§ 11A-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711a-3))_
2. _Enslig mor eller far som søker arbeid eller er under utdanning ([folketrygdloven § 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11))_
3. _Tidligere familiepleier under utdanning ([folketrygdloven § 16-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A716-9), jf. [§ 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11))_
4. _Gjenlevende ektefelle som søker arbeid eller er under utdanning ([folketrygdloven § 17-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A717-9), jf. [§ 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11))_
5. _Mottaker av tiltakspenger, kvalifiseringsstønad og dagpenger[(arbeidsmarkedsloven)](/nav/lov/2004-12-10-76)_
6. _Arbeidssøker[(arbeidsmarkedsloven)](/nav/lov/2004-12-10-76)_
Målgruppe _6_ er ikke knyttet opp mot retten til livsoppholdsytelser og omfatter arbeidssøkere med og uten livsoppholdsytelse. Brukere som er omfattet av målgruppene 2-_5_ , kan være arbeidssøkere og derved også omfattet av målgruppe _6_.
Brukere i målgruppe 1 har nedsatt arbeidsevne og anses ikke som arbeidssøkere. De er derfor ikke omfattet av målgruppe _6_. Brukere som mottar AAP _etter[folketrygdloven § 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17),_ i perioden som arbeidssøker er ikke omfattet av målgruppe 1, men de er arbeidssøker i målgruppe _6_.
En bruker _kan fylle vilkårene i_ flere målgrupper _samtidig_. Dersom søknaden ikke kan innvilges etter første målgruppe, må saken også vurderes etter de øvrige målgrupper. _Bruker skal alltid plasseres i øverst mulig målgruppe, slik at bruker kan ha rett på flest mulig tilleggsstønader._
### § 1 – første ledd bokstav a – Personer med nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom, skade eller lyte
[FOR-2015-07-02-867-§1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
[Endret 4/18, 1/20, 09/24]
Den første målgruppen med rettigheter etter tilleggsstønadsforskriften er brukere som har nedsatt arbeidsevne som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak og som fyller vilkårene for tilleggsstønader i [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) § 11 A-4, jf. § 11 A-3. I denne gruppen vil det hovedsakelig være brukere som mottar arbeidsavklaringspenger under gjennomføring av tiltak.
Det er ikke er krav om at brukere i denne målgruppen må ha rett til en livsoppholdsytelse. Det er tilstrekkelig at de fylle vilkårene i [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) § 11 A-3 og § 11 A-4
Brukere som har fått opphør av AAP etter [folketrygdloven § 11-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-12), maksimal stønadsperiode, vil i mange tilfeller fremdeles ha nedsatt arbeidsevne. Disse vil fylle vilkårene i [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) § 11 A-3 selv om retten til AAP er opphørt.
Brukere som ikke mottar tiltakspenger, men som oppfyller vilkårene i [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) kapittel § 11 A-3 og § 11 A-4, vil også være i denne målgruppen.
Brukere som er tiltakspengemottakere, eller mottar kvalifiseringsstønad, men som har nedsatt arbeidsevne og fyller vilkårene i [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) § 11 A-3 og § 11 A-4 vil kunne motta tilleggsstønader etter målgruppen nedsatt arbeidsevne.
Brukere som mottar uføretrygd etter [folketrygdloven kap. 12](/nav/lov/1997-02-28-19/kap12) _som deltar på arbeidsrettet tiltak_ kan motta tilleggsstønader etter [folketrygdloven kapittel 11 A](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11a) og [tilleggsstønadsforskrifte _n._](/nav/forskrift/2015-07-02-867) _Dette gjelder likevel ikke varig tilrettelagt arbeid etter tiltaksforskriften kapittel 14, se rundskriv til § 11 A-4 under overskriften “Innledning”._
#### Brukere som faller utenfor målgruppen for personer med nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom, skade eller lyte
[Endret 4/18, 2/19, 4/19, 1/20]
Personer som mottar arbeidsavklaringspenger med hjemmel i [folketrygdloven § 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17) i perioden som arbeidssøker vil ikke ha rett til å motta tilleggsstønader, ettersom denne gruppen av brukere ikke oppfyller vilkårene i [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) § _11 A-3_.
Brukere som oppfyller vilkårene i [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) § 11 A-3, men som har valgt å motta sykepeng _er vi_ l ikke ha rett til å motta tilleggsstønader, jf. [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) § 11 A-4 andre ledd. Heller ikke brukere som mottar lønn i forbindelse med tiltaksgjennomføring vil ha rett til å motta tilleggsstønader, jf. [folketrygdloven](/nav/lov/1997-02-28-19) § 11 A-4 andre ledd. Brukere som mottar lønn fra annet deltidsarbeid vil likevel kunne ha rett til å motta tilleggsstønader.
I perioder hvor bruker ikke gjennomfører tiltak etter avtale med NAV vil bruker ikke ha rett til å motta tilleggsstønader. Dette vil for eksempel kunne skje i perioder hvor bruker gjennomfører egenfinansierte perioder av et utdanningsløp eller i perioder hvor bruker mottar foreldrepenger i stedet for arbeidsavklaringspenger.
### § 1 – første ledd bokstav b – Felles om tilleggsstønader til enslige mødre og fedre
[FOR-2015-07-02-867-§1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
[Endret 1/20]
To ulike grupper av enslige mødre og fedre kan ha rett til å motta stønader etter tilleggsstønadsforskriften; brukere som _gjennomfører godkjent_ utdanning og brukere som er arbeidssøkere. Det er to hovedvilkår som er felles for disse gruppene, i tillegg at det gjelder særlige vilkår for hver av dem.
De to felles hovedvilkårene er at
* bruker er enslig mor eller far. I dette ligger at bruker må fylle vilkårene i [folketrygdloven § 15-2](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-2) til [§ 15-4](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-4), og at
* bruker har rett til livsoppholdsytelsen overgangsstønad. Merk at det likevel ikke er krav om at bruker faktisk må motta overgangsstønad, det er tilstrekkelig at retten til stønaden er tilstede. Vilkårene for at en enslig mor eller far skal kunne ha rett til å motta overgangsstønad fremgår av [folketrygdloven §§ 15-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-5) til [15-8](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-8).
Dersom bruker har søkt om både stønad til livsopphold etter folketrygdloven kap. 15 og tilleggsstønader, må det være fattet vedtak i livsoppholdssaken før søknad om tilleggsstønader kan behandles. Dersom bruker verken mottar eller søker om stønad til livsopphold, men kun om tilleggsstønader, må det foreligge et notat hvor det fremgår at bruker fyller vilkårene for å motta livsopphold, før det kan fattes vedtak om tilleggsstønader.
Under følger de særskilte vilkårene som gjelder for hver av de to målgruppene for enslige mødre og fedre.
#### Enslige mødre og fedre som _gjennomfører godkjent_ utdanning
[Endret 4/19, 1/20]
Målgruppe _to_ er enslige mødre eller fedre som gjennomfører godkjent utdanning og fyller vilkårene for tilleggsstønader i [folketrygdloven § 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11). Enslige mødre og fedre gjennomfører ikke utdanning som et arbeids _markeds_ tiltak etter tiltaksforskriften. Det er likevel et krav for rett til tilleggsstønader at NAV har godkjent brukers gjennomføring av utdanning som nødvendig og hensiktsmessig for at bruker skal kunne få eller beholde arbeid, jf. _folketrygdloven_ § 15-6 første ledd bokstav c og [§ 5](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75) i forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15. Bruker kan kun tilstås tilleggsstønader dersom skriftlig godkjenning av utdanningsaktiviteten foreligger.
Se [rundskrivet til § 15-6](https://www.nav.no/rettskildene/rundskriv/15-6-plikt-til-yrkesrettet-aktivitet) og tilhørende forskrift
Bruker må gjennomføre utdanning på minst halvparten av full tid for å ha rett til å motta overgangsstønad og tilleggsstønader, jf. [folketrygdloven § 15-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-6) tredje ledd.
#### Enslige mødre og fedre som er arbeidssøkere
[Endret 1/20, 2/20]
Endringer 2/20 gjelder fra 01.03.2020
Stønad til tilsyn for bar _n k_ an gis til enslig mor eller far som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reelle arbeidssøkere og som har arbeidssøking som sin yrkesrettede aktivitet.
De generelle kravene som stilles for at en bruker skal kunne anses som en reell arbeidssøker fremgår av [folketrygdloven § 4-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A74-5). Kravene som stilles til en enslig mor eller far som er arbeidssøker er mindre strenge enn kravene som stilles til andre arbeidssøkere, jf. [folketrygdloven § 15-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-6) og forskrift om stønad til enslig mor eller far [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
En enslig mor eller far vil være å anse som reell arbeidssøker dersom bruker er villig til å
* ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
* ta ethvert arbeid hvor reisetiden utgjør opptil én time hver vei med offentlig transport mellom hjem og arbeidsplass,
* ta arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, og
* delta på arbeidsmarkedstiltak.
Enslige mødre og fedre har rett til å reservere seg mot kvelds-, natt- eller helgearbeid, og fortsatt være å anse som reelle arbeidssøkere.
### § 1 – første ledd bokstav c – Tidligere familiepleiere
[FOR-2015-07-02-867-§1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
[Endret 1/20]
Målgruppe _tre_ gjelder tidligere familiepleiere som gjennomfører godkjent utdanning og fyller vilkårene for tilleggsstønader i folketrygdloven § 16-9 jf. [§ 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11).
Vilkårene for å kunne anses som en tidligere familiepleier fremgår av [folketrygdloven §§ 16-1](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A716-1) til [16-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A716-6).
Se rundskriv til folketrygdloven kapittel 16 [[R16-00](/nav/rundskriv/r16-00)]
Det stilles nærmere krav til medlemskap i folketrygden for både den som ble pleid og til familiepleieren.
Tilsynet og pleien må være avsluttet og ha:
* vært nødvendig
* vart i minst fem år
* gjort det umulig for bruker å arbeide og forsørge seg selv under pleietiden
* medført at bruker ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid når pleieforholdet er slutt.
Dersom bruker har søkt om stønad til livsopphold etter folketrygdloven kap. 16, må det være fattet vedtak i denne saken før søknad om tilleggsstønad kan behandles. Dersom bruker verken mottar eller søker om stønad til livsopphold, men kun om tilleggsstønader, må det foreligge et notat hvor det fremgår at bruker fyller vilkårene for å motta livsopphold, før det kan fattes vedtak om tilleggsstønader.
Utdanningsaktiviteten skal godkjennes etter de samme reglene som for enslig mor eller far. Se avsnitt om enslige mødre og fedre under utdanning ovenfor.
### § 1 – første ledd bokstav d – Felles om tilleggsstønader til gjenlevende ektefeller
[FOR-2015-07-02-867-§1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
[Endret 1/20]
Som for enslige mødre og fedre, er det to ulike grupper av gjenlevende ektefeller som kan ha rett til å motta stønader etter tilleggsstønadsforskriften; brukere som er under utdanning og brukere som er arbeidssøkere.
De felles vilkårene for å kunne plasseres i en av målgruppene i [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav d er at bruker er en gjenlevende ektefelle. I dette ligger at bruker må fylle vilkårene i [folketrygdloven kapittel 17](/nav/lov/1997-02-28-19/kap17).
Følgende grupper kan få ytelser som gjenlevende:
* gjenlevende ektefelle
* gjenlevende partner
* gjenlevende samboer
* gjenlevende skilt ektefelle
* gjenlevende skilt partner
* gjenlevende tidligere samboer
* gjenlevende person som ble underholdt av avdøde og har omsorg for avdødes barn, forutsatt at dødsfallet skyldes yrkesskade.
Se rundskriv til _folketrygdloven_ kapittel 17 [[R17-00](/nav/rundskriv/r17-00)]
Dersom bruker har søkt om stønad til livsopphold etter folketrygdloven kap. 17, må det være fattet vedtak i denne saken før søknad om tilleggsstønader kan behandles. Dersom bruker verken mottar eller søker om stønad til livsopphold, men kun om tilleggsstønader, må det foreligge et notat hvor det fremgår at bruker fyller vilkårene for å motta livsopphold, før det kan fattes vedtak om tilleggsstønader.
Under følger de særskilte vilkårene som gjelder for hver av de to målgruppene for gjenlevende ektefeller.
#### Gjenlevende ektefeller som er under utdanning
[Endret 1/20]
Målgruppe _fire_ er gjenlevende ektefeller som gjennomfører godkjent utdanning og fyller vilkårene for tilleggsstønader i folketrygdloven § 17-9, jf. [§ 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11). Gjenlevende ektefelle gjennomfører ikke utdanning som et _arbeidsmarkeds_ tiltak etter tiltaksforskriften. Det er likevel et krav for rett til tilleggsstønader at NAV har godkjent brukers gjennomføring av utdanning som nødvendig og hensiktsmessig for at bruker skal kunne få eller beholde arbeid. Bruker kan kun tilstås tilleggsstønader dersom godkjenning av utdanningsaktiviteten foreligger.
Utdanningsaktiviteten skal godkjennes etter de samme reglene som for enslig mor eller far. Se avsnitt om enslige mødre og fedre under utdanning ovenfor.
#### Gjenlevende ektefeller som er arbeidssøkere
[Endret 2/20]
Endringer 2/20 gjelder fra 01.03.2020
Stønad til tilsyn for bar _n k_ an gis til gjenlevende ektefeller som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reelle arbeidssøkere og som har arbeidssøking som sin yrkesrettede aktivitet.
De generelle kravene som stilles for at en bruker skal kunne anses som en reell arbeidssøker fremgår av [folketrygdloven § 4-5](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A74-5). Kravene som stilles til en gjenlevende ektefelle som er arbeidssøker er mindre strenge enn kravene som stilles til andre arbeidssøkere, jf. [folketrygdloven § 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11) og forskrift om stønad til enslig mor eller far [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
En gjenlevende ektefelle vil være å anse som reell arbeidssøker dersom bruker er villig til å
* ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
* ta ethvert arbeid hvor reisetiden utgjør opptil én time hver vei med offentlig transport mellom hjem og arbeidsplass,
* ta arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, og
* delta på arbeidsmarkedstiltak.
Gjenlevende ektefeller har rett til å reservere seg mot kvelds-, natt- eller helgearbeid, og fortsatt være å anse som reelle arbeidssøkere.
### § 1 – _andre ledd_ – Personer som gjennomfører _arbeidsmarkeds_ tiltak med rettigheter etter arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd
[FOR-2015-07-02-867-§1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
Deltakere på arbeidsmarkedstiltak som fyller vilkårene for tilleggsstønader i arbeidsmarkedsloven [§ 13](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A713) andre ledd, utgjør en sammensatt gruppe.
* _Dagpenge_ mottakere som deltar på _arbeidsmarkedstiltak_
* _Mottakere av tiltakspenger_
* _Personer som mottar kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven kapittel 4_
* _P_ ersoner som sitter i fengsel og som ellers ville hatt rett til å motta tiltakspenger _etter arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd._
_Denne målgruppen kan kun få dekket reiseutgiftene som brukeren har på grunn av tiltaksgjennomføringen. De har ikke rett til å motta andre typer tilleggsstønader enn reise etter[§ 3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)._
_Brukere som er tiltakspengemottakere eller mottar kvalifiseringsstønad, men som har nedsatt arbeidsevne og fyller vilkårene i folketrygdloven kapittel 11 A vil kunne motta tilleggsstønader etter målgruppe nedsatt arbeidsevne._
_Br_ ukere som mottar lønn i forbindelse med tiltaksgjennomføring vil ikke ha rett til å motta tiltakspenger, jf. tiltakspengeforskriften [§ 8](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78). Disse brukerne vil heller ikke ha rett til å motta tilleggsstønader. Brukere som mottar lønn fra annet deltidsarbeid vil likevel kunne ha rett til å motta tilleggsstønader _til reise_.
Deltakere på Introduksjonsprogrammet faller utenfor denne målgruppen. Mottar en deltaker på Introduksjonsprogrammet tiltakspenger vil denne brukeren falle innenfor målgruppen.
### § 1 _tredje_ ledd – Arbeidssøkere
[FOR-2015-07-02-867-§1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71)
Den siste målgruppen som kan motta tilleggsstønader er reelle arbeidssøkere som fyller vilkårene i arbeidsmarkedsloven § 13 tredje ledd. Denne gruppen kan søke om stønad til dekning av utgifter til reise og/eller flytting _etter §§ 4 og 6 tredje ledd_ for å få fremme _sin_ geografisk mobilit _et på_ arbeidsmarkedet
For å oppfylle vilkårene i forskriften [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) tredje ledd må bruker
* være registrert som reell arbeidssøker hos NAV, jf. folketrygdloven §§ 4-5 og 4-8,
* være uforskyldt arbeidsløs _, se definisjon under[§ 4 andre ledd](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)_
* ikke kunne få arbeid på hjemstedet, og
* være villig til å ta arbeid annet sted i Norge, Norden eller EØS område _t._
_De_ rsom en enslig mor eller far eller en gjenlevende ektefelle som er arbeidssøker søker om å få dekket reise- eller flytteutgifter i kraft av å være arbeidssøker, må også disse brukerne vurderes etter [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd dersom stønad til reise eller flytting til arbeidssøkere skal kunne innvilges.
_Personer som mottar AAP etter[folketrygdloven § 11-17](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A711-17), i perioden de søker arbeid, vil også være reelle arbeidssøkere. Disse brukerne må også vurderes etter § 1 tredje ledd dersom stønad til reise og/eller flytting til arbeidssøkere skal kunne innvilges._
## § 2. Definisjon av tiltak [Opphevet]
[FOR-2015-07-02-867-§2](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A72)
## § 3. Stønader til reis _e_
[FOR-2015-07-02-867-§3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
[Endret 1/20, 12/25]
_P_ ersoner som har nedsatt arbeidsevne og som deltar p _å a_ rbeidsrettet tiltak, enslige eller gjenlevende ([folketrygdloven kapittel 15](/nav/lov/1997-02-28-19/kap15), [16](/nav/lov/1997-02-28-19/kap16) og [17](/nav/lov/1997-02-28-19/kap17)) som gjennomfører godkjent utdanning, og deltakere på arbeidsmarkedstiltak som gir rett til rett til reisestønad etter [arbeidsmarkedsloven § 13](/nav/lov/2004-12-10-76/%C2%A713) andre ledd, har krav på stønad til dekning av nødvendig utgifter til reise etter [§ 3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
Stønad etter § 3 skal dekke bruker sine nødvendige utgifter til reise ved gjennomføring av tiltak eller godkjent utdanning og arbeidsrettet utredning i denne forbindelse.
Brukere som er reelle arbeidssøkere og mottar ytelse etter folketrygdloven kapittel 15 og 17, jf. [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) bokstav b og d, og arbeidssøkere, jf. [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) tredje ledd, har ikke rett til stønader etter [§ 3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73).
Utgifter til ledsager dekkes ikke etter [§ 3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
### Vilkår
Utgiftene til reise etter [§ 3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73) må være nødvendige for å kunne gjennomføre godkjent aktivitet for at bruker skal kunne tilstås stønad til reiseutgifter.
### § 3 – første ledd bokstav a – Daglig _e_ reise _r_
[FOR-2015-07-02-867-§3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
[Endret 2/16, 1/20, 12/25]
Bruker som deltar på et tiltak eller gjennomfører godkjent utdanning, har rett på stønad til dekning av nødvendige reiseutgifter mellom bosted og aktivitetssted.
Med daglig _e_ reise _r_ menes reise mellom bosted og aktivitetssted hvor bruker reiser frem og tilbake på samme dag.
Dersom bruker bor nær stedet der tiltaket gjennomføres, er det vanligvis ikke nødvendig å gi tilskudd til dekning av daglige reiseutgifter. Reiseavstanden mellom bostedet og aktivitetsstedet må som hovedregel vær _e s_ eks kilometer _eller mer_ hver vei før det kan ytes stønad til daglig _e_ reise _r_. Ved beregning av reiseavstanden legges korteste _kjøreavstand t_ il grunn. Det kan gis stønad der reiseavstanden er kortere enn seks kilometer dersom bruker på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom har et særskilt behov for transport. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring hvor årsaken til at bruker har et særskilt behov for transport må fremg _å._
#### _L_ ærlinger som får dek _ket_ daglig reise gjennom lærlingekontrakt
Lærlinger som får dek _ket_ daglig reise gjennom sin lærlingekontrakt, har ikke rett til stønad til daglig reise. NAV må innhente kopi av lærlingekontrakt før det avgjøres om bruker kan tilstås stønad til daglig reise.
#### Skoleelever som får dek _ket_ skyssutgifter
[Endret 1/20]
Skoleelever som får dek _ket_ skyssutgifter etter opplæringslova, kan ikke velge å si fra seg denne retten for heller å motta stønad til daglig reise etter bokstav a.
Ordinære elever i videregående skole som må bruke kollektive transportmidler eller egen bil til skolen har krav på dekning av skyssutgifter, jf. [opplæringslova § 7-2](/nav/lov/1998-07-17-61/%C2%A77-2). Vilkåret er at veilengden er minst seks kilometer en vei. Brukere som omfattes av denne bestemmelsen, har ikke rett til stønad til daglig reise etter bokstav a.
Ordinære elever med varig eller midlertidig funksjonshemming har krav på dekning av sine reiseutgifter etter [opplæringslova § 7-3](/nav/lov/1998-07-17-61/%C2%A77-3) uavhengig av reiseavstand. Disse vil ikke ha rett til stønad til daglig reise etter bokstav a.
#### Voksne som gjennomfører videregående opplæring som er tilrettelagt for voksne
Brukere som kommer inn under denne gruppen har ikke krav på dekning av reiseutgiftene etter opplæringslova og vil kunne ha rett på stønad til daglig reise etter bokstav a.
#### Grunnstønad til transport eller drift av bil
Dersom bruker har fått innvilget grunnstønad til drift av bil, er det normalt ikke nødvendig med ytterligere tilskudd til dekning av reiseutgiftene. Stønad til daglig reise etter bokstav a kan imidlertid ytes dersom reiseutgiftene under tiltaksgjennomføringen er særlig tyngende og tilståelse derfor kan antas å ha en vesentlig betydning for gjennomføringen av tiltaket. Det samme gjelder brukere som mottar grunnstønad til transport, men ikke har fått innvilget stønad til bil fra folketrygden.
### § 3 – første ledd bokstav b – Reise til og fra obligatoriske samlinger
[FOR-2015-07-02-867-§3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
[Endret 1/20]
Det kan gis stønad til dekning av nødvendige reiseutgifter til og fra obligatoriske samlinger. Dette vil i hovedsak gjelde brukere som _gjennomfører utdanning som arbeidsmarkedstiltak eller utdanning som godkjent av NAV. Informasjonsmøte i forkant av for eksempel arbeidsmarkedsopplæring regnes ikke som en obligatorisk samling._
Med reise til og fra obligatoriske samlinger menes reise mellom bosted og aktivitetsstedet hvor bruker ikke reiser frem og tilbake på samme dag. Avstanden mellom bostedet og aktivitetsstedet må være mer enn 30 kilometer hver vei før det kan ytes stønad til etter bokstav b.
Hvis bruker i forbindelse med godkjent aktivitet må gjennomføre opptaksintervju, opptaksprøve eller avlegge eksamen borte fra sitt bosted, kan det gis stønad til dekning av reiseutgiftene.
#### Studiereiser
Bruker kan ikke få reisestønad etter bokstav b i forbindelse med studiereiser. Utgifter til studiereiser som er nødvendige for å kunne ta eksamen vil nå inntas som en del av tilskuddet til arrangøren av det aktuelle opplæringstiltaket, og gis som tilskudd etter kap. 7 i tiltaksforskriften. Brukere som fyller vilkårene i kapittel 15, 16 og 17, jf. [§ 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11), har ikke rett til å få dekket eventuelle utgifter til studiereiser.
### § 3 – første ledd bokstav c – Reise til og fra tiltaks _\- eller utdannings_ stedet ved oppstart og avslutning
[FOR-2015-07-02-867-§3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
[Endret 1/20]
Det kan ytes stønad til reise ved oppstart og avslutning for brukere som må bo midlertidig borte fra hjemmet for å delta på _tiltak eller gjennomføre godkjent utdanning._
### § 3 – første ledd bokstav d – Hjemreise
[FOR-2015-07-02-867-§3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
[Endret 1/20]
Det kan ytes stønad til hjemreise _når_ bruke _re må b_ o midlertidig borte fra hjemmet for å delta på _tiltak eller gjennomføre godkjent utdanning._ Formålet med bestemmelsen er å kompensere for merutgiftene som oppstår fordi bruker må bo borte fra hjemmet under gjennomføringen av arbeidsrettet aktivitet.
Som hovedregel gis det stønad til fire hjemreiser (tur/retur) per år. Hvis tiltaksperioden varer under ett år, reduseres antall reiser forholdsmessig. Tiltaket bør således ha en viss varighet for det kan tilstås en hjemreise.
Det gis stønad til åtte hjemreiser (tur/retur) per år dersom bruker har barn som ikke har fullført fjerde skoleår og som blir igjen på hjemstedet. Hvis tiltaksperioden varer under ett år, reduseres antall reiser forholdsmessig.
I særlige tilfeller kan det gis stønad til flere hjemreiser (tur/retur). Familiemessige eller behandlingsmessige årsaker er eksempler på slike spesielle tilfeller.
Med familiemessige årsaker menes for eksempel når brukers barn og/eller ektefelle av helsemessige årsaker har behov for at bruker er hjemme oftere. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring. Også andre tungtveiende årsaker kan gi grunnlag for å tilstå stønad til flere hjemreiser. Antall hjemreiser må vurderes i det konkrete tilfellet.
Med behandlingsmessige årsaker menes tilfeller hvor bruker på grunn av helsesituasjonen har behov for flere hjemreiser for eksempel for behandling. Forholdet må dokumenteres ved legeerklæring.
### § 3 – første ledd bokstav e – Reiser etter bokstav c og d for barn under 18 år
[FOR-2015-07-02-867-§3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
[Endret 1/20]
Det kan gis stønad til reise etter bokstav c og d for barn under 18 år som flytter med bruker til tiltaks _\- eller utdannings_ stedet. Det gis ikke stønad til reise til ektefelle/samboer som flytter med bruker til tiltaks _\- eller utdannings_ stedet.
### § 3 – andre ledd – Stønad til reiser ved arbeidsrettet utredning
[FOR-2015-07-02-867-§3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)
[Endret 12/16, 1/20]
Det kan gis stønad etter første ledd ved arbeidsrettet utredning _i forbindelse med tiltak eller utdanning. Me_ d arbeidsrettet utredning menes _for eksempel_ henvisning til NAV Arbeidsrådgivning eller NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Utredningen gjennomføres som hovedregel i løpet av en til to dager. Reiser i forbindelse med medisinsk utredning dekkes ikke etter denne bestemmelsen.
## § 4. Stønad til reise for å fremme geografisk mobilitet
[FOR-2015-07-02-867-§4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)
[Endret 1/20]
Arbeidssøkere etter [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) _tredje_ ledd som uforskyldt ikke får arbeid på hjemstedet kan få stønad til reise etter [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
Brukere som tidligere har mottatt stønad etter [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd, må fylle vilkårene i [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) _tredje_ ledd for at reise skal gis etter [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
Utgifter til ledsager dekkes ikke etter [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
### § 4 første ledd – Vilkår for stønaden
[FOR-2015-07-02-867-§4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)
[Endret 2/16, 1/20]
Stønad kan etter [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74) gis til brukere som er:
* registrert som reelle arbeidssøkere hos NAV, jf. folketrygdloven §§ 4-5 og 4-8, og
* e _r uf_ orskyldt arbeidsløse og
* ikke kan få arbeid på hjemstedet og
* er villig til å ta arbeid annet sted i Norge, Norden eller EØS området.
Reiseutgiftene må være nødvendige og reiseavstanden må være 50 kilometer eller mer hver vei. Ved beregningen av reiseavstanden legges korteste kjørevei til grunn. Dersom det benyttes kjente tjenester på internett hvor reiseavstand kan beregnes for å fastslå avstanden bruker skal reise og ulike verktøy gir ulike svar, skal valg av beregningsverktøy gjøres til gunst for bruker. Det vil si at ved avvik mellom beregningsverktøy skal som hovedregel lengste målte avstand legges til grunn.
Bruker må være registrert som arbeidssøker hos NAV på tidspunktet reisen finner sted.
Ved vurderingen hvorvidt bruker kan få arbeid på hjemstedet må det legges vekt på om bruker har vært registrert som arbeidssøker hos NAV noe tid uten å være formidlet til ny jobb, eventuelt om brukers kompetanse på annen måte kan vurderes som utilstrekkelig i forhold til det lokale arbeidsmarked. Vurderingen må fremgå av vedtaket.
Brukere som er i ferd med å avvikle en selvstendig næringsvirksomhet på fraflyttingsstedet og i den sammenheng registrerer seg som arbeidssøker hos NAV, er også omfattet.
Stillingen på det nye arbeidsstedet må være meldt til NAV eller være offentlig utlyst/kunngjort på annen måte.
Brukere som får reiseutgiftene dekket av arbeidsgiveren eller på annen måte etter lov, avtale eller praksis, fyller ikke vilkårene i [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74) da de ikke lenger har en utgift. Dersom bruker kun får dekket deler av reiseutgiftene, vil bruker kunne få dekket de resterende utgiftene etter [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74).
### § 4 andre ledd – Uforskyldt ledig
[FOR-2015-07-02-867-§4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)
[Endret 1/20]
_M_ ed uforskyldt ledig menes at bruker ikke med rimelighet kunne unngått å bli ledig ved å handle annerledes. «Rimelig grunn» vurdering _en ti_ lsvare _r_ praksis etter folketrygdloven § 4-10 og § 4-20. Det innebærer for eksempel at ledighet pga. sykdom som gjør at bruker ikke lenger kan stå i stillingen, ikke rammes. Det samme gjelder dersom man ikke har bestått prøvetiden i en jobb, at bruker slutter i arbeidet pga. mobbing, trakassering eller dersom det foreligger vesentlig brudd på arbeidsmiljøloven på arbeidsplassen. Forholdene må dokumenteres.
Ved vurderingen om at bruker er uforskyldt ledig, skal NAV ikke legge vekt på forhold som ligger lengre tilbake enn åtte uker. Fristen løper fra det tidspunktet stillingen faktisk opphører/utløpet av oppsigelsestid/man ikke lenger kunne ha stått i stillingen.
### § 4 tredje ledd – Når kan stønad gis
[FOR-2015-07-02-867-§4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)
[Endret 1/20]
Stønad kan gis
* ved innkalling til NAV i forbindelse med oppfølging for å komme i arbeid
* i forbindelse med jobbintervju på annet sted enn bosted, og
* i forbindelse med tiltredelse på nytt arbeidssted.
Ved innkalling til NAV i forbindelse med oppfølging for å komme i arbeid menes kun innkallinger i forbindelse med jobbsøking/formidlingsrelaterte innkallinger, ikke innkallinger til samtaler i forbindelse med ytelsesforvaltning, tiltaksgjennomføring etc. Ved innkalling til/deltakelse på jobbmesser o.l. som er i regi av andre enn NAV, gis det ikke stønad etter tredje ledd.
Reise ved jobbintervju/tiltredelse på nytt arbeidssted utbetal _es et_ terskuddsvis på bakgrunn av kvittering. Jobbintervjuet må dokumenteres.
### § 4 fjerde ledd – Nærmere retningslinjer for prioriteringer
[FOR-2015-07-02-867-§4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74)
Stønad etter [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74) er et rammestyrt arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som kan benyttes når det er bevilget penger til formålet. Geografisk mobilitet kan være nødvendig for at den enkelte arbeidssøker skal få arbeid, eller for å skaffe arbeidskraft til et område i landet hvor det er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er opp til NAV å prioritere og fordele midlene der behovet og effekten er størst, innenfor de budsjettmessige rammene som foreligger.
Det er viktig at NAVs virkemiddelbruk fremstår som helhetlig og basert på rimelig skjønn. Fordeling av budsjettmidlene for å fremme geografisk mobilitet skal skje i tråd med sentrale og lokale føringer i arbeidsmarkedspolitikken. Stønaden skal benyttes som et aktivt virkemiddel rettet mot brukere og distrikter med særlige utfordringer. Vurdering av den enkelte brukers bistandsbehov er derfor også et moment som må vektlegges.
## § 5. Beregning av stønad til reise
[FOR-2015-07-02-867-§5](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75)
Stønad til daglig reise utbetales for faktiske dager bruker deltar på tiltaket. Brukere som gjennomfører deltidsutdanning og som har behov for å benytte for eksempel utdanningsstedets bibliotek, lesesal o.l. de dagene bruker ikke har undervisning, vil kunne får dekket stønad til daglig reise også disse dagene. Bruker må begrunne behovet for selvstudie utenfor hjemmet.
### § 5 første ledd – Billigste reisemåte
[FOR-2015-07-02-867-§5](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75)
[Endret 2/16, 4/19]
Stønaden til reise etter [§ 3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73) og [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74) skal dekke utgiftene ved den billigste reisemåten med et rutegående transportmiddel. Utgiftene må dokumenteres og stønaden utbeta _les ett_ erskuddsvis, på bakgrunn av fremlagte kvitteringer. Månedskort til buss vil som oftest utbetales forskuddsvis.
I vurderingen av hva som er billigste alternativ i valget mellom månedskort, klippekort og enkelt billetter må man være oppmerksom på at det i noen tilfeller vil være en kombinasjon av disse. Det kan være tilfeller hvor varigheten av aktiviteten ikke samsvarer med perioden for månedskort. Det kan for eksempel medføre at det gis stønad til månedskort for to måneder og enkeltbilletter for tre dager. Denne vurderingen skal gjøres ved fastsettelse av betalingsplan for vedtak om daglig reise med rutegående transportmiddel.
Dersom bruker velger å benytte privat bil uten at vilkårene i andre ledd er oppfylt, kan bruker likevel få dekket utgiftene tilsvarende billigste rutegående transportmiddel.
### § 5 andre ledd – Unntak fra billigste reisemåte
[FOR-2015-07-02-867-§5](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75)
[Endret 2/16, 1/20]
Bruker som på grunn av kommunikasjonsforholdene er nødt til å bruke privat bil til/fra tiltaksstedet, kan få dekket utgiftene til bruk av privat bil etter faste satser. Behovet for bruk av privat bil kan skyldes manglende kollektive transportmidler, eller at avgangene/korrespondansen ikke passer.
Dersom bruker på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom ikke kan benytte vanlige kollektive transportmidler kan utgiftene til bruk av privat bil dekkes. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring.
Hvis bruker må bringe og hente barn i barnehage/SFO eller hos dagmamma/-pappa, kan bruk av egen bil godkjennes, forutsatt at en annen løsning vil ta urimelig mye tid og medføre vansker av betydning. Flere steder er skoleskyssordningen (gratis befordring av skolebarn fra bosted til/fra skole) lagt opp slik at skolebussen kun går i skoletiden og bruk av privat bil kan da være nødvendig for å bringe/hente barn på SFO. Ved godkjenning av egen bil for å bringe og hente barn i barnehage/SFO er det kun _reise_ avstanden mellom bosted og aktivitetsstedet som dekkes. Det innebærer at dersom det å bringe/hente barn medfører ekstra reiseavstand, dekkes ikke den ekstra reiseavstanden av NAV.
Dersom bruker får godkjent bruk av privat bil, dekkes reiseutgifter med fast kronesats per kilometer, se oversikt over satser på nav.no. Stønadsdekningen er begrenset til den faktiske _reise_ avstanden mellom bosted og aktivitetssted. Andre nødvendige utgifter som bompenger, piggdekkavgift, parkeringsutgifter dekkes også. Disse utgiftene trenger man ikke dokumentere ved kvittering, unntatt parkeringsutgifter over kr 100 per dag som må dokumenteres med kvittering.
### § 5 tredje ledd – Stønad til dekning av drosjeutgifter
[FOR-2015-07-02-867-§5](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75)
Dersom det ikke er praktisk mulig å bruke et rutegående transportmiddel eller privat bil, dekkes utgifter til drosje til/fra aktivitetsstedet. Dette kan skyldes manglende kollektive transportmidler, eller at avgangene/korrespondansen ikke passer og at bruker heller ikke har mulighet til å bruke egen bil. NAV dekker ikke bruk av leiebil.
Brukere som på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom er avhengig av å bli hentet hjemme eller på tiltaksstedet kan få dekket utgifter til drosje til/fra aktivitetsstedet. Forutsetningen er at det foreligger en legeerklæring der det fremgår hvorfor drosje til/fra aktivitetsstedet er nødvendig på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom.
### Utbetaling
[Endret 1/20]
Månedskort til offentlig transport utbetales forskuddsvis.
Dersom bruker har fått innvilget stønad daglige reise ved bruk av privat bil utbetales reiseutgiftene etter innsendte kjørelister. Bruker kan velge ukentlig eller månedlig innsending av kjørelister. Selv om bruker har valgt ukentlig innsending kan bruker likevel velge å sende inn opplysninger for flere uker av gangen i ettertid.
Dersom bruker har fått innvilget stønad ved bruk av privat bil etter _[§ 3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73)_ bokstav b) til d) må utgiftens størrelse være oppgitt før det fattes vedtak.
Dersom bruker har fått innvilget stønad til fly, tog o.l. må utgiftens størrelse være oppgitt og dokumentert før det kan fattes vedtak. Det innebærer at stønaden ikke kan utbetales før bruker har levert kvittering for reisen, eller framlagt annen dokumentasjon som viser utgiftens størrelse.
Dersom bruker har fått innvilget bruk av drosje, kan bruker velge selv å legge ut for turene, og få dekning i etterkant fra NAV. Alternativt kan det inngås avtale mellom NAV og drosjeselskapet om at regning kan sendes til NAV, og at NAV deretter utbetaler direkte til drosjeselskapet. Avtalen må være inngått før gjennomføring av aktiviteten starter og kun gjelde for perioden hvor bruker har reelt behov for å reise med drosje.
## § 6 Stønad til flytting
[FOR-2015-07-02-867-§6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76)
[Endret 1/20]
_Personer som er omfattet av[§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd har ikke rett til stønad til flytting etter § 6._
Stønad etter [§ 6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) første ledd _kan gis til_
* _brukere som er omfattet av § første ledd 1 bokstav a som må flytte fra hjemstedet for å delta i et arbeidsrettet tiltak og_
* _brukere som er omfattet av[§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav b, c og d som må flytte fra hjemstedet for å gjennomføre godkjent utdanning_
Stønad etter [§ 6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) andre ledd _kan gis til_
* _brukere som er omfattet av[§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav a, b, c og d som flytter i forbindelse med arbeid etter at det arbeidsrettede tiltaket eller utdanningen er gjennomført_
* _brukere som er omfattet av[§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav b, c og d kan i tillegg få stønad etter [§ 6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) andre ledd dersom de må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid et annet sted, se [folketrygdloven §§ 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11) andre ledd, [16-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A716-9) og [17-9](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A717-9)_
### Vilkår
[Endret 12/24]
Utgiftene til flytting etter [§ 6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) må være nødvendige for at bruker skal kunne tilstås stønad til dekning av flytteutgiftene.
_Brukere som får stønad vurdert etter § 6 første eller andre ledd må søke innen seks måneder etter at vedkommende tidligst kunne fremsatt søknad._
_Brukere som får stønad vurdert etter arbeidsmarkedsloven og § 6 tredje ledd må som hovedregel søke før flyttingen finner sted._
_Det vises til kommentarene til § 15 andre ledd og tredje ledd._
### § 6 første ledd – Flytting for å delta på tiltak
[FOR-2015-07-02-867-§6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76)
[Endret 1/20]
Brukere som må flytte fra hjemstedet for å kunne gjennomføre _et arbeidsrettet tiltak eller godkjent utdanning_ har rett på stønad til dekning av flytteutgiftene.
Så lenge det er en ny arbeidsrettet aktivitet som gjør at bruker må flytte, kan det tilstås stønad til flytting flere ganger i forbindelse med arbeidsrettet aktivitet. Dette omfatter både utgifter i forbindelse med flytting til tiltakssted og utgifter i forbindelse med flytting tilbake til hjemstedet.
Brukere som er reelle arbeidssøkere og mottar ytelse etter folketrygdloven kap 15 og 17, jf. [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) bokstav b og d, _samt brukere som er omfattet av § 1 andre og tredje ledd_ , har ikke rett til stønader til flytting etter [§ 6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) første ledd.
### § 6 andre _og tredje_ ledd – Flytting i forbindelse med oppstart i arbeid
[FOR-2015-07-02-867-§6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76)
[FOR-2015-07-02-867-§6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76)
_Bruker med nedsatt arbeidsevne og enslige eller gjenlevende som flytter i forbindelse med arbeid etter at det arbeidsrettede tiltaket eller utdanningen er gjennomført kan gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til flyttingen. Enslige eller gjenlevende kan i tillegg få stønad til flytting dersom de må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid på et annet sted._
_En arbeidssøker_ som må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid et annet sted i Norge, Norden eller EØS, kan gis stønad til flytt _ing._
_De_ t er et vilkår at bruker uforskyldt ikke kan få arbeid på hjemstedet samt at bruker er registrert som arbeidssøker hos NAV.
Først må det vurderes om bruker uforskyldt ikke kan få arbeid på hjemstedet og deretter må det vurderes om bruker må flytte for å starte i nytt arbeid. Det er i tillegg et vilkår at stillingen på det nye arbeidsstedet må vært meldt til NAV eller være offentlig utlyst/kunngjort på annen måte.
Ved vurderingen av om bruker uforskyldt ikke kan få arbeid på hjemstedet må det ta hensyn til flere momenter som for eksempel:
* om bruker er _selvforskyldt_ arbeidsledig
* _om_ bruker _har_ søkt flere jobber på hjemstedet i perioden bruker har vært registrert som arbeidssøker hos NAV
* hvor lang tid har bruker søkt arbeid på hjemstedet/vært forsøkt formidlet til arbeid på hjemstedet
* brukers kompetanse sett opp mot arbeidsmarkedet på hjemstedet.
Med selvforskyldt ledig menes at bruker ikke med rimelighet kunne unngått å bli ledig ved å handle annerledes. Det må vurderes om det foreligger rimelig grunn til at tidligere arbeidsforhold opphørte. «Rimelig grunn» vurderingen er tilsvarende praksis etter folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20. Det innebærer for eksempel at ledighet pga. sykdom som gjør at bruker ikke lenger kan fortsette i jobben, ikke anes som selvforskyldt ledighet. Det samme gjelder dersom man ikke har bestått prøvetiden i en jobb, at bruker slutter i arbeidet pga. mobbing, trakassering eller dersom det foreligger vesentlig brudd på arbeidsmiljøloven på arbeidsplassen. Forholdene må dokumenteres.
Ved vurderingen om at bruker er uforskyldt ledig, skal NAV ikke legge vekt på forhold som ligger lengre tilbake enn åtte uker. Fristen løper fra det tidspunktet stillingen faktisk opphører/utløpet av oppsigelsestid/man ikke lenger kunne ha stått i stillingen og frem til bruker søker om stønad til flytting.
Ved vurderingen av hvor lang tid bruker har søkt jobber på hjemstedet/vært forsøkt formidlet til arbeid på hjemstedet må dette inngå i en helhetsvurdering, men perioden bør ikke være mindre enn åtte uker. Brukers jobbsøking på hjemstedet kan dokumenteres ved for eksempel jobblogg eller brev hvor det fremgår at jobbsøknad er mottatt. NAV må videre vurdere om jobbene som bruker har søkt er relevante i forhold til brukers kompetanse.
Ved vurderingen av hvorvidt bruker må flytte for å ta nytt arbeid må det ta hensyn til flere momenter som for eksempel:
* er det nye arbeidsstedet i naturlig pendleravstand fra bostedet
* arbeidets varighet.
Ved vurderingen av hva som er naturlig pendleravstand må man se på alle forhold knyttet til den enkelte bruker, hvorvidt bruker har eneansvar for barn, må kjøre en omvei for å levere barn i barnehage/skole, om pendlingen avhenger av ferjeforbindelse etc.
Varigheten på arbeidet på tilflyttingsstedet bør i utgangspunktet ikke være mindre enn tolv måneder. Det må imidlertid ses hen til hvor lenge bruker har stått tilmeldt NAV uten å ha vært i arbeid samt brukers kompetanse.
Dersom bruker bor et sted, men ikke ønsker å ta imot tilbud om høvelig arbeid på dette stedet fordi han/hun heller vil flytte til en annen del av landet, så kan ikke flyttestønaden innvilges selv om bruker får et konkret tilbud om høvelig arbeid på det andre stedet.
Søkere som får flytteutgiftene dekket av arbeidsgiveren eller på annen måte etter lov, avtale eller praksis, fyller ikke vilkårene i [§ 6](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76) andre _eller tredje_ ledd da de ikke lenger har en utgift. Dersom bruker kun får dekket deler av flytteutgiftene, vil bruker kunne få dekket de resterende utgiftene etter andre _eller tredje_ ledd.
## § 7. Beregning av stønad til flytting
[FOR-2015-07-02-867-§7](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A77)
Første ledd regulerer bruk av transportør ved flytting, mens andre ledd regulerer de tilfellene bruker velger å flytte selv.
Brukere som får dekket utgiftene til flytting av arbeidsgiveren eller på annen måte etter lov, avtale eller praksis har ikke rett til stønad til flytting etter [§ 7](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A77).
### § 7 første ledd – Bruk av transportør
[FOR-2015-07-02-867-§7](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A77)
Dersom bruker velger å benytte transportør ved flytting, må bruker innhente to skriftlige pristilbud fra transport- eller flyttebyrå. NAV dekker laveste anbud.
Det er bare nødvendige utgifter som dekkes. Med dette menes utgifter som er rimelige og som naturlig inngår som et ledd i flytteprosessen. Flytteutgifter vil derfor kun omfatte utgifter til transport av innbo o.l.
Utgiftene dekkes etter regning på grunnlag av innhentet pristilbud og NAV dekker utgiftene etter laveste pristilbud.
### § 7 andre ledd – Bruker velger å flytte selv
[FOR-2015-07-02-867-§7](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A77)
[Endret 8/19, 1/20]
Dersom bruker velger å flytte selv dekkes kun utgiftene til kjøring med egen bil én vei _med samme sats og samme kostnad som i_ [§ 5](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75) andre ledd. Nødvendige utgifter som påløper i forbindelse med reisen som bompenger, piggdekkavgift og parkering, kan også dekkes.
Dersom bruker, etter å ha innhentet to skriftlige pristilbud, velger å flytte selv dekkes nødvendige utgiftene opptil _beløpet i det_ laveste pristilbud. Bruker får da dekket kjøring etter samme sats som i [§ 5](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A75) _andre ledd_ på bakgrunn av fremlagte kjørelister. Nødvendige utgifter som påløper i forbindelse med reisen som bompenger, piggdekkavgift og parkering, kan også dekkes. I tillegg kan bruker, ved å fremlegge kvittering, få dekket leie til tilhenger o.l. begrenset oppad til laveste pristilbud.
Det tilstås ikke utgifter til leid hjelp når bruker velger å flytte selv. Det dekkes heller ikke utgifter til kost og losji i forbindelse med flyttingen.
## § 8 Stønad til bolig _eller_ overnatting
[FOR-2015-07-02-867-§8](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78)
### _§ 8_ første ledd – Deltar på tiltak eller arbeidsrettet utredning
[FOR-2015-07-02-867-§8](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78)
[Endret 2/16, 12/16, 1/20]
_Personer som er omfattet av[§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre (og tredje) ledd har ikke rett til stønad til bolig eller overnatting etter [§ 8.](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78)_
_Personer med nedsatt arbeidsevne som deltar på arbeidsrettet tiltak, og enslige eller gjenlevende etter folketrygdloven kapittel 15, 16 og 17 som gjennomfører godkjent utdanning har krav på stønad til dekning av nødvendige merutgifter til bolig eller overnatting som følge av tiltaksdeltakelsen._
_Det gis også stønad til bolig eller overnatting ved arbeidsrettet utredning i forbindelse med et arbeidsrettet tiltak eller godkjent utdanning._
_Hv_ is bruker må gjennomføre opptaksintervju, opptaksprøve eller avlegge eksamen borte fra sitt bosted, kan det gis stønad til dekning av overnattingsutgiftene.
Utgifter til bolig og overnatting må dokumenteres med for eksempel husleiekontrakt, oversikt over renteutgifter på lån til boligen, strøm eller utgifter til hotell, motell, hytte etc.
#### Studiereiser
[Endret 1/20]
Bruker kan ikke få stønad til overnattingsutgifter etter [§ 8.](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78) i forbindelse med studiereiser som er nødvendige for å kunne ta eksamen. Slike utgifter vil nå inntas som en del av tilskuddet til arrangøren av det aktuelle opplæringstiltaket, og gis som tilskudd etter kapitel 7 i tiltaksforskrift _en._
### § 8 andre ledd bokstav a – Utgifter til bolig _eller overnatting_ i tillegg til boutgifter på hjemstedet
[FOR-2015-07-02-867-§8](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78)
[Endret 1/20]
Det kan gis stønad til boutgifter for brukere som har boutgifter på hjemstedet og som i tillegg får nødvendige utgifter til bolig _eller overnatting_ på aktivitetsstedet som følge av tiltaksgjennomføring/utdanningen. Dette vil gjelde brukere som velger å beholde bolig på hjemstedet og som må bo borte fra hjemmet for å gjennomføre tiltaket/utdanningen.
Bruker må dokumentere utgifter både på hjemsted og aktivitetsstedet. Eventuelle inntekter av utleie av bolig på hjemstedet går til fradrag og kan medføre at bruker ikke har utgifter til bolig på hjemstedet. Ved vurdering av hva som er nødvendig merutgifter må det vurderes om aktivitetsstedet er i naturlig pendleravstand fra bostedet. Ved vurderingen av hva som er naturlig pendleravstand må man se på alle forhold knyttet til den enkelte bruker, hvorvidt bruker har eneansvar for barn, må kjøre en omvei for å levere barn i barnehage/skole, om pendlingen avhenger av ferjeforbindelse etc.
### § 8 andre ledd bokstav b – Høyere boutgifter på tiltaksstedet
[FOR-2015-07-02-867-§8](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A78)
Det kan gis stønad til boutgifter til brukere som får høyere boutgifter på utdannings- tiltaksstedet enn hva de hadde på hjemstedet. Dette vil gjelde for brukere som velger å flytte fra hjemstedet til aktivitetsstedet og som ikke lenger har utgifter til bolig på hjemstedet.
Når det gjelder boutgifter, så er det ikke krav om at bruker har hatt boutgifter på hjemstedet. Når bruker får en boutgift/overnattingsutgift på aktivitetsstedet, vil det foreligge en merutgift uavhengig av om bruker tidligere hadde utgifter til bolig på hjemstedet.
Som utgangspunkt tas det bare hensyn til nødvendige boutgifter. Det må derfor alltid vurderes hva som er nødvendig i det enkelte tilfellet. Ved vurdering av hva som er nødvendig merutgifter må det blant annet vurderes om aktivitetsstedet er i naturlig pendleravstand fra bostedet. Ved vurderingen av hva som er naturlig pendleravstand må man se på alle forhold knyttet til den enkelte bruker, hvorvidt bruker har eneansvar for barn, må kjøre en omvei for å levere barn i barnehage/skole, om pendlingen avhenger av ferjeforbindelse etc.
Bruker må dokumentere eventuelle tidligere boutgifter på hjemstedet, samt boutgiftene på aktivitetsstedet. Med boutgifter menes her husleie, renter på boliglån, utgifter til strøm og brensel og forsikring av hus. Avdrag på boliglån skal ikke medtas. Dersom bruker deler bolig med andre voksne personer, må boutgiftene deles likt mellom beboerne.
Bruker vil ha en merutgift dersom utgiftene til bolig på aktivitetsstedet er høyere enn tidligere utgifter til bolig på hjemstedet. Eventuelle inntekter av utleie av bolig på hjemstedet går til fradrag fra utgiftene til bolig på aktivitetsstedet.
#### Opphold på institusjon, kompetansesenter eller lignende
Ved opphold på institusjon, kompetansesenter eller lignende dekker NAV kun utgifter/egenandeler som omfatter undervisning/skolepenger, ikke utgifter til kost og/eller losji. Bruker vil kunne ha krav på stønad til boutgifter etter forskrift om tilleggsstønader. Utgifter til kost må dekkes av bruker sin livsoppholdsytelse.
Dersom bruker har fått godkjent et tiltak på skole, kurs eller bedrift og har behov for vernet botilbud, kan bare vanlige utgifter til leie av hybel / leilighet dekkes – ikke utgifter som gjelder personell/assistanse.
Utgifter til opphold ved vanlig skoleinternat kan bare dekkes i den utstrekning dette ikke kommer inn under skolemyndighetenes ansvar, se opplæringslova.
## § 9 Beregning av stønad til bolig og overnatting
[FOR-2015-07-02-867-§9](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A79)
[Endret 2/16, 1/20, 6/25]
Bruker kan få stønad til merutgifter til bolig begrenset oppad til et maksimalbeløp per måned _, se oversikt over satser på nav.no._
_Det er i utgangspunktet naturlig at «per måned» forstås som kalendermåned, slik at de faktiske merutgiftene kan dekkes med et beløp oppad begrenset til et maksimalbeløp per kalendermåned._
_Det fremgår imidlertid av folketrygdloven § 22-10 at tilleggsstønader utbetales som engangsbeløp eller som løpende ytelser, se § 22-10 fjerde ledd bokstav b og c. Når tilleggsstønadsforskriften § 9 tolkes i samsvar med reglene i folketrygdloven § 22-10, er Navs tolkning at retten til tilleggsstønader gjennomgående er knyttet til utgifter som påløper ved gjennomføring av tiltak eller utdanning. Dette innebærer at det er aktiviteten som styrer når rett til stønad oppstår og slutter. Dette gjelder alle stønader som gis etter tilleggsstønadsforskriften._
_Det fremgår klart av systematikken i folketrygdloven § 22-10 at tilleggsstønader ikke er månedsytelser. Ettersom rettsreglene i folketrygdloven har høyere rang enn reglene i tilleggsstønadsforskriften, er Navs tolkning at «per måned» i tilleggsstønadsforskriften § 9 ikke kan forstås som kalendermåned. Nav praksis er at per måned i tilleggsstønadsforskriften § 9 tolkes som per 30-dagers periode. Dette innebærer at maksimalbeløpet i § 9 beregnes på grunnlag av utgifter fra dato til dato, der «fra dato» er lik oppstartsdato for aktiviteten, og «til dato» settes til siste dag for aktiviteten._
_Faste utgifter til bolig påløper ofte per kalendermåned. Faste utgifter til bolig er normalt de samme i 30 dagers perioder beregnet fra dato til dato som per kalendermåned, og det at Nav beregner maksimalbeløp per 30 dagers periode får derfor ingen praktisk betydning. Navs praksis er at fullt maksimalbeløp utbetales også ved siste utbetalingsdato, selv om perioden stønaden utbetales for ofte er kortere enn 30 dager._
_Nav beregner og utbetaler stønad for å dekke nødvendige merutgifter til overnatting etter at aktiviteten er gjennomført og utgiftene påløpt. Når stønad gis for å dekke nødvendige merutgifter til overnatting, vil det variere fra sak til sak om maksbeløp beregnet per kalendermåned eller per 30-dagers periode vil gi den gunstigste beregningen. For å sikre ensartet praksis, i samsvar med det ulovfestede likebehandlingsprinsippet i forvaltningsretten, må stønad etter § 9 beregnes på samme måte i alle saker. Dette innebærer at maksimalbeløpet beregnes per 30-dagers periode._
_Navs tolkning er basert på at reglene i tilleggsstønadsforskriften må tolkes i lys av reglene i folketrygdloven, og systematikken i regelverket._
_D_ ersom en bruker av helsemessige årsaker har høyere merutgifter til bolig eller overnatting der det arbeidsrettede tiltaket, godkjente utdanningen eller den arbeidsrettede utredningen gjennomføres sammenlignet med andre i samme situasjon, kan bruker få dekket de faktiske merutgiftene til bolig eller overnatting på aktivitetsstedet. Beløpsbegrensningen for hvor høye utgifter som dekkes per måned gjelder ikke for denne gruppen.
Brukere som må bo borte fra hjemmet i kortere perioder vil ikke ha faste merutgifter til bolig/overnatting. Disse vil kunne få dekket de faktiske merutgifter til bolig/ overnatting per måned for de periodene de må bo borte fra hjemmet, begrenset oppad til maksimalbeløpet per måned.
Dersom bruker har en fast månedlig merutgift til bolig, utbetales stønaden én gang per måned.
For brukere som får en merutgift til bolig eller overnatting ved kortere opphold borte fra hjemmet, utbetales stønaden etterskuddsvis etter kvittering/dokumentasjon.
### § 9 andre ledd – Bruker mottar bostøtte
[FOR-2015-07-02-867-§9](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A79)
Brukere som har rett til bostøtte til dekning av de samme boutgiftene etter bustøttelova har ikke rett til stønad til bolig. Brukere som mottar slik bostøtte kan likevel ha en merutgift dersom de for eksempel har utgifter til overnatting i kortere perioder på grunn av godkjent aktivitet. Disse merutgiftene kan bruker få dekket i henhold til første ledd.
## § 10 Stønad til tilsyn for barn
[FOR-2015-07-02-867-§10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
[Endret 1/20, 2/20, 5/22]
Endringer 2/20 gjelder fra 01.03.2020
Personer som er omfattet av [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre (og tredje) ledd har ikke rett til stønad til tilsyn etter [§ 10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710).
Stønad etter [§ 10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710) skal dekke nødvendige utgifter til tilsyn for barn i forbindelse med gjennomføring av arbeidsrettet tiltak eller godkjent utdanning for brukere som er omfattet av [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd. Det gis også stønad til barnetilsyn til arbeidsrettet utrednin _g_.
_S_ tønad etter [§ 10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710) kan også gis til enslig mor eller far/gjenlevende ektefelle som er tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og som har arbeidssøking som yrkesrettet aktivitet, jf. [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav b og d.
### § 10 første ledd – Stønad til tilsyn for barn
[FOR-2015-07-02-867-§10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
[Endret 2/16, 1/20, 5/22]
#### _Nødvendige utgifter_
[Endret 5/22]
_Antall dager per uke/måned med avtalt arbeidsrettet aktivitet er styrende for vurderingen av hva som anses som nødvendige utgifter._
_Tilsynsutgiftene må dokumenteres._
#### Krav til barnepasseren / den leide hjelpen
[Endret 5/22]
_Det er i utgangspunktet uten betydning om barnepasser er i nær slekt og/eller er medlem av samme husstand som stønadsmottakeren og barnet. Det ytes likevel ikke barnetilsyn dersom barnet passes av den andre av foreldrene, herunder adoptiv- og fosterforeldre, -eller en person med foreldreansvar for barnet. I slike tilfeller anses ikke tilsynet som overlatt til andre._
_Dersom tilsynet utføres av barn, følger den nedre aldersgrensen av bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 11-1 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 12._
#### Barnet
[Tilføyd 5/22]
Det kan gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til tilsyn for barn som ikke har fullført fjerde skoleår.
Det gis stønad til barnetilsyn for egne barn. Det vil si biologiske og adopterte barn. Det gis ikke stønad til barnetilsyn for samboers særkullsbarn selv om disse hører til samme husstand.
I tillegg ytes det stønad til barnetilsyn for fosterbarn dersom brukeren har forsørget fosterbarn de siste to årene før krav om stønad settes fram. NAV kan fravike kravet om at fosterbarn skal ha vært forsørget de siste to årene før krav om stønad til barnetilsyn settes fram, hvis særlige forhold tilsier dette. Slike særlige forhold kan for eksempel være når fosterhjemsordningen er av varig karakter. Dersom det ytes barnetrygd for barnet til fosterforeldre, regnes fosterhjemsordningen for å være av varig karakter.
### § 10 første ledd bokstav a – Barn med vesentlig tilsynsbehov
[FOR-2015-07-02-867-§10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
Etter fjerde skoleår kan det gis stønad når barnet trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Behovet for vesentlig mer tilsyn må dokumenteres med attest fra lege, pedagogisk-psykologisk tjeneste e.l. Omfanget av tilsynsbehovet skal fremgå av attesten, og de problemer som sykdommen eller forholdene for øvrig består av, må beskrives. Dokumentasjonen må særlig beskrive tilsynsbehov og forhold omkring dette barnet sammenlignet med barn på samme alder. Hvor grensen går for at barn trenger vesentlig mer tilsyn enn jevnaldrende, må vurderes i det enkelte tilfellet. På den ene siden er det klart at hvis barnet bare for eksempel trenger ekstra hjelp til lekselesing, er dette ikke nok. Sykdom, funksjonshemning, store sosiale problemer og psykisk belastning, for eksempel ved tap av den andre av foreldrene, kan imidlertid legges til grunn for vurderingen av tilsynsbehovet.
### § 10 første ledd bokstav b – Borte fra hjemmet i lenger perioder eller til andre tidspunkt enn vanlig
[FOR-2015-07-02-867-§10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
[Endret 1/20]
Det kan også gis stønad til barnetilsyn etter fjerde skoleår når bruker på grunn av arbeidsrettede tiltak _eller godkjent utdanning_ må være borte fra hjemmet og fraværet er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig arbeidsdag medfører.
Behovet for tilsyn vurderes i forhold til barnets alder og fraværets karakter og omfang. Det er lagt til grunn at stønad til barnetilsyn på grunn av uregelmessig eller langvarig fravær fra hjemmet vanligvis ikke kan gis ut over det tidspunkt barnet har fullført tiårig skole. Det kan likevel forekomme tilfeller hvor den andre forelder har fravær av en slik karakter at stønad til barnetilsyn kan gis, for eksempel hvis den andre forelder er sjømann, nordsjøarbeidere o.l.
For at fraværet skal anses som mer langvarig enn vanlig, må det overstige ti timer per dag. Som uregelmessig fravær regnes fravær om kvelden og natten, skiftarbeid, helgearbeid, turnustjeneste. Forholdene må dokumenteres.
### § 10 _andre_ ledd – Stønad til tilsyn ved arbeidsrettet utredning/reell arbeidssøkere
[FOR-2015-07-02-867-§10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
[Endret 1/20, 2/20]
Endringer 2/20 gjelder fra 01.03.2020
Det kan gis stønad etter først _e l_ edd ved arbeidsrettet utredning i forbindelse med arbeidsrettet tiltak eller godkjent utdanning. Med arbeidsrettet utredning menes for eksempel henvisning til NAV Arbeidsrådgivning eller NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Barnetilsyn i forbindelse med medisinsk utredning dekkes ikke etter denne bestemmelsen.
Det kan også gis stønad etter først _e l_ edd til enslig mor eller far/gjenlevende ektefelle som er tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og som har arbeidssøking som yrkesrettet aktivitet. Det er et vilkår for rett til stønad til tilsyn av bar _n a_ t forsørgeren til enhver tid er registrert som reell arbeidssøker hos NAV, jf. forskrift om stønad til enslig mor eller far [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74). For å kunne anses som reell arbeidssøker, må bruker overholde meldeplikten i § 15-6 tredje ledd. Dersom meldeplikten ikke opprettholdes kan dette medføre at tilleggsstønaden stanses, se tilleggsstønadsforskriften [§ 14](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A714)).
### § 10 _tredje_ ledd – Begge foreldr _e d_ eltar på arbeidsrettet tiltak eller gjennomfører godkjent utdanning
[FOR-2015-07-02-867-§10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710)
[Endret 1/20, 2/20]
Endringer 2/20 gjelder fra 01.03.2020
Det gis kun ett tilsynstillegg per barn. Det innebærer at dersom begge foreldre fyller vilkårene for stønad til barnetilsyn, utbetales stønaden kun til en av foreldrene. Ved delt omsorg tilstås stønaden til den som først satte frem søknad, eventuelt til den som etter enighet mellom foreldrene oppgis som rette mottake _r._
### _F_ orholdet til stønad til barnetilsyn etter § 15-10
[Endret 2/16, 4/18, 1/20]
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far og gjenlevende ektefellesom er i arbeid jf. folketrygdloven § 15-10, må ikke forveksles med tilleggsstønad til barnetilsyn etter forskrift om tilleggsstønader.
Dersom NAV mottar en søknad om barnetilsyn fra en enslig mor eller far eller gjenlevende ektefelle som er helt eller delvis i arbeid, må NAV vurdere om søknaden skal behandles etter [tilleggsstønadsforskriften](/nav/forskrift/2015-07-02-867) og/eller [folketrygdloven § 15-10](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-10).
Brukere som gjennomfører godkjent utdanning og fyller vilkårene for tilleggsstønader i [folketrygdloven § 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11) og samtidig fyller vilkårene for stønad til barnetilsyn på grunn av arbeid etter folketrygdloven § 15-10, har ikke rett til _tilleggs_ stønad til barnetilsyn etter [§ 10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710) dersom bruker kun har n tilsynsordning, for eksempel barneha _ge._
_De_ rsom bruker har to tilsynsordninger vil bruker kunne fylle vilkårene for tilleggsstønad til barnetilsyn etter [§ 10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710). Dette vil være i de tilfellene bruker gjennomfører godkjent utdanning/er reell arbeidssøker og fyller vilkårene i [folketrygdloven § 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11) og i tillegg jobber for eksempel ettermiddag/kveld/natt/ helger og må ha dagmamma eller annen tilsynsordning i tillegg til barnehage. Bruker vil i slike tilfeller kunne få tilleggsstønad til barnetilsyn etter [§ 10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710) for nødvendige utgifter til den tilsynsordningen som knytter seg til utdanningen/arbeidssøkingen og få dekket stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-10 for utgifter til den andre tilsynsordningen som knytter seg til arbeid.
Eksempel:
Bruker gjennomfører utdanning og har nødvendige tilsynsutgifter til barnehage de dagene han/hun gjennomfører utdanningen. I tillegg jobber bruker er par ettermiddager og annen hver helg og har da tilsynsutgifter til dagmamma. Bruker vil da kunne få stønad til barnetilsyn for nødvendige barnehageutgifter etter [§ 10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710) for de dagene bruker gjennomfører utdanning og stønad til dagmammautgifter etter folketrygdloven § 15-10.
Enslig mor/far eller gjenlevende ektefelle som er arbeidssøker, men som også er ringevikar skal vurderes som arbeidssøker. Dette fordi en ringevikar ikke har en fast tilknytning til arbeidslivet. Bruker kan da ha rett til å motta stønad til barnetilsyn etter [§ 10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710).
## § 11 Beregning av stønad til tilsyn for barn
[FOR-2015-07-02-867-§11](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A711)
### § 11 første ledd – Tilsyn for barn
[FOR-2015-07-02-867-§11](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A711)
[Endret 2/16, 1/20, 2/20, 5/22]
Endringer 2/20 gjelder fra 01.03.2020
Stønad til barnetilsyn beregnes til 64 prosent av de faktiske tilsynsutgiftene oppad begrenset til et fast beløp per måned. _Det er tre ulike makssatser avhengig av antall barn, se oversikt over satser på nav.no._
Månedsbeløpet omregnes til en dagsat _s_.
_Det_ utbetales stønad for alle dager med avtalt tiltak. Dersom bruker deltar på tiltak tre dager per uke, har bruker kun rett til barnetilsyn for disse tre dagene. Brukere som gjennomfører deltidsutdanning og som har behov for å benytte for eksempel utdanningsstedets bibliotek, lesesal, lese på egenhånd o.l. de dagene bruker ikke har undervisning, vil kunne får dekket stønad til barnetilsyn også disse dagene. Bruker må begrunne behovet for selvstudium ut ifra studieomfanget og sine forutsetninger for å kunne gjennomføre studiet.
Stønaden ytes ikke hvis barne _t e_ ller forsørgere _n m_ ottar annen særlig stønad til pass av barne _t. D_ ette kan for eksempel være:
* Hjelpestønad etter folketrygdloven kapittel 6.
* Tidligere familiepleier som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven kap. 16 og som fyller vilkårene for stønad til tilsyn etter [§ 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11)
* Gjenlevende ektefelle som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven kap. 17 og som fyller vilkårene for stønad til tilsyn etter [§ 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11)
* Enslig mor eller far som fyller vilkårene for stønad til tilsyn etter [folketrygdloven § 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11)
Forutsetningen er imidlertid at stønaden skal dekke samme formål. Hjelpestønad til særskilt tilsyn og pleie er ment å kompensere utgifter/skaffe seg privat hjelp for å avhjelpe et særskilt, personlig hjelpebehov. Med «særskilt» menes det ekstra behovet for hjelp som vedkommende har i forhold til friske personer. Det behov for hjelp som også friske personer har, skal holdes utenfor ved vurderingen av hjelpebehovets omfan _g._
### _§_ 11 andre ledd – _Fradrag for kontantstøtte_
[FOR-2015-07-02-867-§11](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A711)
[Endret 2/16, 1/20, 2/20]
Endringer 2/20 gjelder fra 01.03.2020
_Før stønad til barnetilsyn beregnes etter § 11 første ledd skal månedsbeløpet som er innvilget i kontantstøtte for brukers barn trekkes fra de dokumenterte månedlige utgiftene til barnetilsyn. Kontantstøtte kommer til fradrag i tilsynsutgifter både til barn som det utbetales kontantstøtte for, og for andre barn som bruker har omsorgen for. Dette gjelder selv om kontantstøtten utbetales til en annen person som bruker og barnet bor sammen med, for eksempel barnets bestemor. Dette gjelder selv om bruker ikke har søkt om stønad til barnetilsyn for barnet det utbetales kontantstøtte for._
_Det avgjørende er om det utbetales kontantstøtte til et eller flere av brukes barn og at den som mottar kontantstøtten bor sammen med bruker og barnet._
_Har bruker tilsynsutgifter til ett eller flere barn skal kontantstøtten trekkes fra den totale utgiften bruker har til barnetilsyn før NAV beregner hva bruker kan få i stønad til barnetilsyn._
_Eksempel 1._
_Peder Ås har fire barn. Det er innvilget 80 prosent kontantstøtte for et barn. Han bor sammen med Kari og kontantstøtten utbetales til henne. Kontantstøtten utgjør 6 000 kroner per måned. Peder Ås har søkt om stønad til barnetilsyn for tre av barna og dokumentert en utgift på totalt 9 500 kroner per måned._
_Når NAV skal beregne hvor mye Peder Ås har rett til i stønad til barnetilsyn, må vi først trekke fra kontantstøtten som utbetales til Kari. Det vil at kontantstøtten på 6 000 kroner trekkes fra Peder Ås sine tilsynsutgifter på 9 500 kroner. Peder Ås har etter dette 3 500 kroner i tilsynsutgifter og kan få dekket 64 prosent av disse utgiftene som utgjør 2 240 kroner per måned begrenset oppad til maksimalt årsbeløp for tre barn eller flere. Månedsbeløpet omregnes til en dagsats. Dagsatsen får man ved å dividere månedsbeløpet på 21,67 dager_
_Eksempel 2_
_Peder ÅS har to barn og han bor ikke sammen med barnas mor Kari. Det ene barnet bor sammen med Peder Ås og det andre barnet bor sammen med Kari. Kari mottar kontantstøtte for barnet som bor hos henne. Peder Ås søker om stønad til barnetilsyn for barnet som bor hos han. Fordi Kari og Peder Ås ikke bor sammen, kommer ikke kontantstøtte til fratrekk når man beregner Peder Ås sin stønad til barnetilsyn._
_Ved beregning av stønad til barnetilsyn tilbake i tid for måneder det er utbetalt kontantstøtte for, skal kontantstøtten trekkes fra tilsynsutgiftene måned for måned frem til det gjøres vedtak om stønad til barnetilsyn._
_Dersom kontantstøtten reduseres eller bortfaller etter at det er gjort vedtak om stønad til barnetilsyn, kan bruker få rett til økt utbetaling av stønad til barnetilsyn fra samme måned som kontantstøtten ble redusert/falt bort. Dette gjelder uavhengig av resultatet i en eventuell tilbakebetalingssak angående kontantstøtte. For å få rett til økt utbetaling av stønad til barnetilsyn, må bruker melde fra om endringen som gir grunn til økt utbetaling. Hvor langt tilbake i tid stønad kan etterbetales, må vurderes ut fra reglene i[folketrygdloven § 22-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A722-13)._
_Dersom bruker får innvilget kontantstøtte etter at hun/han har fått innvilget stønad til barnetilsyn, har bruker rett til å beholde uredusert stønad til barnetilsyn frem til det tidspunkt det gjøres vedtak om kontantstøtte. Etterbetaling av kontantstøtte medfører ikke at bruker har fått feilutbetalt stønad til barnetilsyn._
### Utbetaling
[Endret 2/20]
Endringer 2/20 gjelder fra 01.03.2020
Stønad til tilsyn for bar _n u_ tbetales én gang per måned.
### § 11 tredje ledd – Kontroll av utbetaling kontantstøtte
[FOR-2015-07-02-867-§11](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A711)
[Tilføyd 2/20]
Endring gjelder fra 01.03.2020
NAV må sjekke om det utbetales kontantstøtte til brukers barn og hvorvidt kontantstøtten utbetales til bruker eller noen som bor sammen med bruker og barnet.
## § 12 Stønad til læremidler
[FOR-2015-07-02-867-§12](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712)
[Endret 1/20, 9/24]
Personer som er omfattet av [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd (og tredje ledd) har ikke rett til stønad til læremidler etter [§ 12](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712).
Formålet med stønaden er å dekke utgifter til _læremidler_ ved arbeidsmarkedstiltak i skole, kurs eller bedrift eller ved gjennomføring av godkjent utdanning for brukere som er omfattet av [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første led _d._
_B_ ruker må enten gjennomføre utdanning som et arbeidsmarkedstiltak eller gjennomføre utdanning som er godkjent etter folketrygdloven kapittel 15, 16 og 17. Dersom utdanningen gjennomføres som et arbeidsmarkedstiltak kan dette foregå i skole, bedrift, hos kursleverandør eller lignende. ADL-trening i folkehøgskole regnes som aktiv behandling, og ikke som arbeidsmarkeds tiltak.
### Hva er nødvendige utgifter til læremidler
[Endret 12/16]
Utgifter til læremidler dekkes etter faste satser, jf. [§ 13](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A713). Stønaden skal dekke utgifter til lærebøker/kladdebøker, internettkostnader, _programvare til datamaskin_ , utgifter til frivillig medlemskap i elev-/studentorganisasjoner, kopiering, annet undervisningsmateriell o.l. Dette omfatter også arbeidsmateriell ved gjennomføring av praktisk opplæring/fagprøve slik som for eksempel blomster, metaller, verktøy, verneutstyr, arbeidsklær o.l.
For AMO-kurs inngår vanligvis læremidler i prisen på tiltaket. Men for personer som får tildelt Individuell AMO eller AMO-enkeltplass kan det påløpe ekstra kostnader til læremidler. I slike tilfeller kan det tilstås stønad til bøker og undervisningsmateriell etter [§ 12](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712).
### Dekkes etter andre bestemmelser
[Endret 1/20]
Skolepenger/kursavgift omfattes ikke av [§ 12](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712), men tilstås som tilskudd til utdanningstiltak, jf. forskrift om arbeidsrettede tiltak § 7-_5_ eller etter [folketrygdloven § 15-11](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-11) fjerde ledd.
Med skolepenger/kursavgift menes semesteravgift, eksamensgebyr og utgifter som direkte relaterer seg til det å gi undervisning/opplæring, for eksempel utgifter til undervisningskrefter, undervisningslokaler og øvrige driftsutgifter som utdanningsstedet har for å få levert en opplæringstjeneste. Autorisasjonsgebyr og påmeldingsavgifter som er en forutsetning for å starte og fullføre tiltaket og gå opp til avsluttende prøve/eksamen anses også som skolepenger/kursavgift. Ved noen undervisningsinstitusjoner omfatter utgifter til skolepenger/kursavgift både betaling for undervisning og læremidler. Det er kun den delen av skolepengene/kursavgiften som er betaling for læremidler som kan dekkes etter [§ 12](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712).
Stønad til læremidler skal ikke dekke utgifter til hjelpemidler. Disse utgiftene må i tilfelle dekkes av stønad til hjelpemidler i henhold til [folketrygdloven § 10-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A710-7).
Det gis ikke stønad til ordinært datautstyr etter [tilleggsstønadsforskriften](/nav/forskrift/2015-07-02-867). Utgifter til spesialtilpasset datautstyr eller tilrettelegging av ordinært datautstyr, kan bruker søke stønad til etter [folketrygdloven § 10-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A710-7).
### Rettigheter etter opplæringslova
[Endret 09/24]
Fylkeskommunen er ansvarlig for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. Dette gjelder både for elever _under 21 år etter[opplæringsloven § 5-8](/nav/lov/2023-06-09-30/%C2%A75-8),_ og voksne etter [§ 18-9](/nav/lov/2023-06-09-30/%C2%A718-9) jf. [§ 5-8](/nav/lov/2023-06-09-30/%C2%A75-8).
_E_ lever _under 21 år kan_ i tillegg _få utstyrsstipend fra_ Statens lånekasse for utdanning _, se[forskrift om utdanningsstøtte § 50](/nav/forskrift/2020-04-15-798/%C2%A750). Aldersbegrensningen fremgår av overskriften til del 2 av forskriften. Utstyrsstipendet_ skal være med på å dekke utgifter som elevene har ti _l n_ ødvendig individuelt utstyr som for eksempel egenandel til leie og kjøp av PC, klær i forbindelse med yrkesfag, idrettsutstyr eller kalkulato _r. E_ lever _under 21 år som tar videregående opplæring_ kan derfor ikke få stønad til læremidler etter [§ 12](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712).
Elever _over 21 år, lærlinger, og lærekandidater_ kan ikke få utstyrsstipend _. Disse_ kan derfor få stønad til _læremidler_ etter [§ 12](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712).
## § 13 Beregning av stønad til læremidler
[FOR-2015-07-02-867-§13](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A713)
[Endret 2/16, 6/25]
Stønad til læremidler (bøker og undervisningsmateriell) ytes med en fast sats per måned.
_Navs tolkning er at per måned skal forstås som per 30-dagers periode, se nærmere omtale i rundskriv til tilleggsstønadsforskriften § 9._
Det kan ytes stønad for det antall måneder som bruker gjennomfører utdanning i løpet av et år. Det skal ikke ytes stønad for måneder som bruker ikke gjennomfører utdanning, f.eks. i perioden mellom to skoleår/semester. Satsene fastsettes av departementet, og det benyttes to standardsatser:
* lav månedssats gjelder for elever i videregående skole/folkehøyskole/forkurs til høyere utdanning
* høy månedssats gjelder for elever ved fagskole/høyskoler/universitet.
Se [oversikt over satser på nav.no](https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/tiltakspenger).
Brukere som gjennomfører utdanning som er normert til 51 prosent eller mer av et fulltidsstudium har rett til å motta hel sats av enten høy eller lav sats. Brukere som gjennomfører utdanning som er normert til 50 prosent eller mindre har kun rett til å motta halv sats av satsene angitt ovenfor. Utdanningens normerte varighet er ikke av betydning for vurderingen av om bruker skal motta hel eller halv sats av stønad til læremidler.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen sine retningslinjer kan benyttes for å avklare om studiet er på høyere eller lavere nivå. Se [www.nokut.no](https://www.nokut.no/)
Læremidler i forbindelse med kurs som ikke gir formell studiekompetanse (for eksempel AOF-kurs og enkelte NKI-kurs), dekkes etter lav sats.
Det skal ikke foretas noen behovsprøving av standardbeløp som skal dekke utgifter til læremidler. Den enkelte stønadsmottaker er ansvarlig for disponeringen av beløpet, som skal dekke utgifter til lærebøker/kladdebøker, internettkostnader, datautstyr og annet undervisningsmateriell. Dette omfatter også arbeidsmateriell ved gjennomføring av praktisk opplæring/fagprøve slik som for eksempel blomster, metaller, verktøy, verneutstyr, arbeidsklær o.l.
### Skolegang/kurs av kortere varighet enn et skoleår:
[Endret 6/25]
_Det ytes stønad for det antall måneder som bruker gjennomfører utdanning/opplæring i løpet av et år. Departementet har besluttet at stønad til læremidler skal gis for maksimalt 10 måneder per skoleår. Dette fremgår av brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet 16. juni 2025 ([vedlagt](/static/NAV/r11a-00-for-vedlegg.PDF?timestamp=0)). V_e _d k_ ortvarige kurs ytes det stønad forholdsvis etter kursene _s v_ arighet, _oppad begrenset til 10 måneder per skoleår_.
### _U_ nntak – dekning av faktiske utgifter til læremidler
I henhold til forskrift om tilleggsstønader kan man i visse tilfeller få dekket de faktiske utgiftene til bøker og undervisningsmateriell. Det avgjørende er om bruker på grunn av sin funksjonshemming har høyere utgifter til bøker og undervisningsmateriell enn andre elever og derfor har behov for stønad utover standardbeløpet. Dersom bruker har slik funksjonshemming skal alle brukers utgifter til læremidler dekkes.
Hvis det er tilfellet, må det foretas en vurdering av hva som er nødvendige ekstrautgifter i forhold til godkjent utdanning. Bruker trenger for eksempel dobbelt sett med lærebøker, lærebøker med større skrift eller lærebøker innlest på lydbok. Om det er nødvendig å innhente legeerklæring o.l. for å dokumentere et behov for tilleggsstønad, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.
Det er to trinn i vurderingen. Først må man se på om bruker, pga. funksjonshemmingen, har høyere utgifter til skolemateriell enn andre. Deretter må man vurdere hva som er nødvendige ekstrautgifter for å dekke brukers behov.
### Utbetaling
[Endret 6/25]
_Stønaden utbetales som hovedregel v_ ed skoleårets/semesterets begynnels _e._
## § 14 Fravær fra fastsatt aktivitet
[FOR-2015-07-02-867-§14](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A714)
[Endret 1/20]
Tilleggsstønader kan kun innvilges for perioder hvor bruker gjennomfører en arbeidsrettet aktivitet _eller godkjent utdanning_. Disse aktivitetene kan være tiltak, utredning knyttet til eventuell fremtidig tiltaksgjennomføring, _egenetablering,_ utdanning og arbeidssøking. Dersom tiltaksgjennomføring _eller godkjent utdanningen_ avbrytes skal tilleggsstønadene stanses. Vurderingen av om tiltaksgjennomføring skal avbrytes følger av forskrift om _arbeidsmarkeds_ tiltak mv. § 1-12. Vurderingen av om gjennomføring av utdanning har blitt avbrutt må foretas med hjemmel i folketrygdloven kapittel 15. Vurderingen av om en bruker fortsatt er å anse som en reell arbeidssøker og fortsatt har rett til å motta tilleggsstønader fremgår av de ulike vurderingene i rundskrivet til forskriften [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) _første ledd bokstav b og d._
Tilleggsstønader til enslig mor eller far _/gjenlevende_ som er reell arbeidssøker kan ikke stanses uten at det er gjort en vurdering av om bruker fortsatt er å anse som reell arbeidssøker/ ikke har overholdt meldeplikten. Se rundskrivet til [folketrygdloven § 15-6](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-6) angående denne vurderingen.
Dersom en enslig mor eller far som er arbeidssøker nekter å ta imot tilbudt arbeid, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til NAV må det vurderes midlertidig bortfall av rett til tilleggsstønader, jf. [folketrygdloven § 15-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-12). Dersom den enslige moren eller faren har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til stønader etter dette kapittelet eller unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til tilleggsstønader kan utestenging ilegges, jf. [folketrygdloven § 15-12](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A715-12).
Selv om bruker ikke deltar på aktivitet på faste eller bevegelige helligdager vil bruker få utbetalt tilleggsstønader for slike dager dersom helligdagene faller på en ukedag som bruker skulle ha gjennomført aktivitet. Dersom bruker gjennomfører samme aktivitet både før og etter sommerferie vil bruker kunne få tilleggsstønader for dokumenterte utgifter som bruker har i ferieperioden fra aktiviteten.
Dersom bruker har fått utbetalt tilleggsstønader og deretter avbrutt aktivitetsgjennomføringen, bør tilbakekreving kun vurderes dersom bruker ikke allerede har benyttet utbetalt stønad til å dekke formålet som stønaden ble utbetalt for å dekke.
## § 15 Framsetting av krav
[FOR-2015-07-02-867-§15](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715)
[Endret 1/20]
Det fremgår av første ledd at alle som omfattes av [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) må sette frem krav for å få en tilleggsstønad _på den måten NAV bestemmer._
Dersom bruker gjennomfører flere aktiviteter, må bruker må bruker søke om tilleggsstønader for hver av aktivitetene.
Dersom aktiviteten bruker gjennomfører blir forlenget, må bruker søke på nytt om tilleggsstønader for den perioden som aktiviteten forlenges.
I de tilfellene bruker av ulike årsaker har avbrutt avtalt aktivitet og tilleggsstønadene er stanset, kan tilleggsstønadene igangsettes fra det tidspunkt bruker igjen fyller vilkårene dersom dette er innenfor opprinnelig vedtaksperiode. Bruker vil da kunne motta tilleggsstønader ut den opprinnelige vedtaksperioden.
Andre ledd regulerer frister for fremsetting av krav og fra hvilket tidspunkt stønaden kan utbetales fra. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun brukere som er innvilget tilleggsstønader etter [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) _(§ 1 første ledd bokstav a til d)_.
Når krav anses for å være satt frem
Tidspunktet for når et krav anses for å være fremsatt vil som hovedregel være dagen:
1. kravskjemaet/søknaden er levert ved personlig fremmøte,
2. kravskjemaet/søknaden, sendt per post til NAV-kontoret, når de mottas minus to virkedager for postgang,
3. kravskjemaet/søknaden, sendt til skanningssentralen, når de er skannet minus to virkedager for postgang eller
4. kravskjemaet/søknaden er sendt elektronisk til riktig elektronisk adresse.
Dersom et krav sendt per post eller til skanningssentralen mottas på en onsdag, blir kravdato mandag. Mottas kravet på en tirsdag, blir kravdato fredag. Tilsvarende blir kravdato torsdag, dersom kravet er mottatt på en mandag.
Dagen for kravsfremsettelse kan være av avgjørende betydning både for å kunne avgjøre om fristen for å fremsette krav er overholdt, og for å kunne gi en månedsytelse fra riktig måned.
Det hender at krav blir fremsatt uten særlig dokumentasjon fordi medlemmet vil forsikre seg om at kravet ikke blir avslått som for sent fremsatt. NAV-kontoret bør da sette en frist for fremskaffelse av den nødvendige dokumentasjon, for eksempel en regning eller kvittering. Dersom dokumentasjonen ikke kommer innen den opprinnelige fristen, eventuelt den fristen NAV-kontoret har satt, kan kravet avslås på grunn av at det ikke er dokumentert at vilkårene for ytelsen er til stede, jf. [folketrygdloven § 21-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-3) og [21-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-7) for bruker som omfattes av [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav a) til d). Etter praksis benyttes reglene i [folketrygdloven §§ 21-3](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-3) og [21-7](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A721-7) analogisk for [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav e og [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) andre ledd.
### § 15 første ledd – Må fremsette søknad
[FOR-2015-07-02-867-§15](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715)
Det er et vilkår for rett til tilleggsstønader at bruker leverer søknad om stønad. Søknaden fremsettes elektronisk på [www.nav.no](https://www.nav.no/). For brukere som trenger spesiell veiledning eller som ikke kan logge seg på med nivå 4 på [www.nav.no](https://www.nav.no/), kan veileder ved NAV-kontoret skrive ut papirsøknad som bruker må fylle ut.
### § 15 andre ledd – Frister for fremsetting av krav
[FOR-2015-07-02-867-§15](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715)
[Endret 2/16, 1/20, 7/21, 12/24]
Bruker som innvilges tilleggsstønader etter folketrygdloven (§ 1 første ledd bokstav a til d) er omfattet av folketrygdloven § 22-13. Det innebærer at disse vil kunne få etterbetalt stønad forut for krav dato dersom vilkårene for rett til stønad er oppfylt i denne perioden.
Stønader som gis som engangsbeløp reguleres i folketrygdloven § 22-13 andre ledd _og krav må fremsettes innen seks måneder etter at vedkommende tidligst kunne fremsette søknad. Det må foretas en konkret skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak om når kravet tidligst kunne ha vært fremsatt. Dette skal tolkes strengt, jf. rundskrivet til folketrygdloven § 22-13 annet ledd_.
Stønad som gis per dag eller måned er regulert i folketrygdloven § 22-13 tredje ledd _og kan gis i inntil tre måneder før den måneden brukeren søkte om tilleggsstønaden. Forutsetningen er at bruker oppfyller vilkårene for stønaden i denne perioden_.
Etter [folketrygdloven § 22-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A722-13) syvende ledd vil brukere i særskilte tilfeller også kunne få etterbetalt stønad utover det som fremgår av andre og tredje ledd.
#### Brukere som er omfattet av arbeidsmarkedsloven
[Overskrift tilføyd 7/21. Innhold endret 7/21, 12/24]
_Stønad som gis etter_ [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) _a_ ndr _e l_ edd _gis etter arbeidsmarkedsloven. Reglene om frister for fremsetting av krav i[folketrygdloven § 22-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A722-13) gjelder derfor ikke_.
_Deltakere i arbeidsmarkedstiltak som mottar tiltakspenger, dagpenger eller kvalifiseringsstønad kan få dekket stønad til reiseutgifter etter[arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd](/nav/lov/2004-12-10-76/%C2%A713)._
_Etter[§ 15 andre ledd](/nav/lov/2004-12-10-76/%C2%A715) må søknad om reisestønad settes frem innen tre måneder etter den måneden reisen fant sted._
_NAV ga tidligere kun slik stønad fra den dag søknad var mottatt. Sivilombudsmannen kom i en uttalelse av 10.12.2020 (SOM-2019-3750) til at det ikke gjelder noen frist for å søke om reisestønad til deltakere på arbeidsmarkedstiltak som får dekning etter[§ 1 andre ledd](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71), jf. [§ 3](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A73). Uttalelsen medførte at [tilleggsstønadsforskriften § 15](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715) ble endret fra 05.11.2023_.
_I perioden fra SOM-uttalelsen av 10.12.2020 og frem til forskriften ble endret 05.11.2023, har Arbeids- og sosialdepartementet bedt om at regelen praktiseres i tråd med uttalelsen slik at det ikke er noen frist for å søke. I saker som gjelder søknad om stønad fra tiden før 10.12.2020, gjelder gammel praksis om at stønad kun gis fra det tidspunkt det er søkt._
Vanlige foreldelsesregler gjelder dersom bruker har fått innvilget tilleggsstønad, men hvor utbetaling er betinget av at bruker sender inn dokumentasjon på utgift i etterkant av innvilgelse, jf. [foreldelsesloven § 2](/nav/lov/1979-05-18-18/%C2%A72) og [§ 3](/nav/lov/1979-05-18-18/%C2%A73). Dette er særlig aktuelt i saker hvor bruker har fått innvilget daglig reise med egen bil og hvor utbetaling først foretas når bruker har sendt inn kjøreliste med oversikt over gjennomførte reiser.
### § 15 tredje ledd – Søknad om stønad for å fremme geografisk mobilitet, jf. § 1 tredje ledd
[FOR-2015-07-02-867-§15](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A715)
[Endret 1/20, 7/21, 12/24]
_Stønad som gis etter § 1 tredje ledd gis etter arbeidsmarkedsloven. Reglene om frister for fremsetting av krav i[folketrygdloven § 22-13](/nav/lov/1997-02-28-19/%C2%A722-13) gjelder derfor ikke._
_Søknad om stønad som gis for å fremme geografisk mobilitet på arbeidsmarkedet etter[arbeidsmarkedsloven § 13 tredje ledd](/nav/lov/2004-12-10-76/%C2%A713), jf. [tilleggsstønadsforskriften § 1 tredje ledd](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71), [§ 4](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A74) og [§ 6 tredje ledd](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A76), skal som hovedregel settes frem før reisen eller flyttingen finner sted._
Søknad kan likevel fremmes etter at reisen _eller flyttingen_ er foretatt
* dersom bruker kan påberope seg manglende orientering fra NAV om adgangen til å få slik stønad, eller
* i forbindelse med tiltredelse på nytt arbeidssted dersom NAV har formidlet bruker fra et annet land til arbeid her i landet.
Ved vurderingen av hvorvidt bruker har fått manglende orientering fra NAV vil momenter som hvilken informasjon bruker har fått skriftlig eller muntlig fra NAV, hvorvidt bruker har vært i kontakt med NAV og konkret spurt om mulighet for stønad til reise i forbindelse med innkalling til NAV, jobbintervju eller tiltredelse på nytt arbeidssted, være av betydning.
## § 16 Klageadgang mv.
[FOR-2015-07-02-867-§16](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A716)
Vedtak etter tilleggsstønadsforskriften kan påklages til NAV Klageinstans. Klagen skal fremmes for NAV-kontoret der bruker oppholder seg.
### § 16 første ledd – Klage etter folketrygdloven § 21-12
[FOR-2015-07-02-867-§16](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A716)
For brukere som har fått vedtak om tilleggsstønader etter [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) første ledd bokstav a til d gjelder reglene om klage og anke i folketrygdloven § 21-12.
Fristen for å fremsette klage er seks uker, se folketrygdloven § 21-12 med tilhørende rundskriv.
Vedtak fattet av NAV Klageinstans kan påankes til Trygderetten, jf. trygderettsloven [§ 12](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A712). Fristen for å fremsette anke er seks uker, se trygderettsloven [§ 10](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A710).
### § 16 andre ledd – Klage etter arbeidsmarkedsloven
[FOR-2015-07-02-867-§16](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A716)
[Endret 1/20]
For brukere som har fått vedtak om tilleggsstønader etter [§ 1](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A71) _andre og tredje_ ledd bokstav gjelder reglene om klage i arbeidsmarkedsloven [§ 17](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A717).
Fristen for å fremsette klage er seks uker, se arbeidsmarkedsloven [§ 17](/nav/forskrift/2015-07-02-867/%C2%A717). For øvrig gjelder de alminnelig saksbehandlingsregler som følger av arbeidsmarkedsloven kap. 6. Det innebærer at, med unntak av klagefristen lengde, er det forvaltningsloven regler for behandling av klage som gjelder, se Hovednummer 36 – Forvaltningsloven kap. VI.
Vedtak etter arbeidsmarkedsloven kan ikke påankes til Trygderetten.
## Overgangsregler
[Tilføyd 1/20, 2/20]
Endringer 2/20 gjelder fra 01.03.2020
_Det er vedtatt overgangsregler til endring i tilleggsstønadsforskriften fra 1. mars 2020_
_Overgangsreglene lyder slik:_
«** _Overgangsregler til endringene 1. mars 2020 om forholdet til kontantstøtte – tilleggsstønad til barnetilsyn etter[folketrygdloven kapittel 11A](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11a), [15](/nav/lov/1997-02-28-19/kap15), [16](/nav/lov/1997-02-28-19/kap16) og [17](/nav/lov/1997-02-28-19/kap17)_**
_Den som allerede mottar stønad til tilsyn av barn per 29. februar 2020 kan, uten hensyn til utbetaling av kontantstøtte, beholde stønaden ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 29. februar 2020 dersom vedtaksperioden hadde virkningstidspunkt 29. februar 2020 eller tidligere. Det samme gjelder den som søker om stønad til tilsyn av barn og får et vedtak med virkningstidspunkt 29. februar 2020 eller tidligere._
**_Overgangsregler til endring 1. mars 2020 om avvikling av tilleggsstønad til pleie og tilsyn av andre familiemedlemmer etter[folketrygdloven kapittel 11A](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11a), [15](/nav/lov/1997-02-28-19/kap15), [16](/nav/lov/1997-02-28-19/kap16) og [17](/nav/lov/1997-02-28-19/kap17)_**
_Den som allerede mottar stønad til pleie og tilsyn av andre familiemedlemmer enn barn per 29. februar 2020 kan beholde stønaden ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 29. februar 2020 dersom vedtaket hadde virkningstidspunkt 29. februar 2020 eller tidligere. Det samme gjelder den som søker om stønad til pleie og tilsyn av andre familiemedlemmer enn barn før 29. februar 2020 og får et vedtak m ed virkningstidspunkt 29. februar 2020 eller tidligere_
Det er vedtatt overgangsregler til endringer i [tilleggsstønadsforskriften](/nav/forskrift/2015-07-02-867) fra 1. januar 2020
Overgangsreglene lyder slik:
**«Overgangsregler til endringene 1. januar 2020 i stønad til barnetilsyn som gis etter[folketrygdloven kapittel 11 A](/nav/lov/1997-02-28-19/kap11a), [15](/nav/lov/1997-02-28-19/kap15), [16](/nav/lov/1997-02-28-19/kap16) og [17](/nav/lov/1997-02-28-19/kap17)**
Den som allerede mottar stønad til tilsyn av barn per 31. desember 2019 kan beholde stønaden ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 31. desember 2019 dersom vedtaket hadde virkningstidspunkt 31. desember 2019 eller tidligere. Det samme gjelder den som søker om stønad til tilsyn av barn og får et vedtak med virkningstidspunkt 31. desember 2019 eller tidligere.»
**«Overgangsregler til endringene 1. januar 2020 i tilleggsstønadene som gis etter[arbeidsmarkedsloven](/nav/lov/2004-12-10-76)**
Den som allerede mottar stønad til bolig eller overnatting, stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer, stønad til læremidler etter [arbeidsmarkedsloven § 13](/nav/lov/2004-12-10-76/%C2%A713) per 31. desember 2019, kan beholde stønadene ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 31. desember 2019 dersom vedtaket hadde virkningstidspunkt 31. desember 2019 eller tidligere. Det samme gjelder den som søker om disse stønadene før 1. januar 2020 og får et vedtak med virkningstidspunkt 31. desember 2019 eller tidligere.»
