Rundskrivet er totalrevidert av Helsedirektoratet 1. desember 2022.
Det ble sist oppdatert 01. januar 2026.
De nyeste oppdateringene i hvert kapittel/underkapittel er markert i kursiv. I tillegg vil den nyeste oppdateringen i hvert kapittel fremgå av datoen nederst på hver enkelt side. Nederst på forsiden av rundskrivet ligger lenke til tidligere versjoner av rundskrivet.
Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i de ulike bestemmelsene i gitt forskrifter om stønad til dekning av utgifter til helsetjenester.
Bestemmelser om formål og omfang ved stønad etter folketrygdloven kapittel 5 fremgår av og rundskriv til folketrygdloven § 5-1.
Det er som hovedregel et vilkår for stønad etter kapittel 5 at en person er medlem av folketrygden, jf. . Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge, medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap reguleres av folketrygdloven kapittel 2. I dette rundskrivet vil medlemmet enten omtales som «brukeren» eller «pasienten».
Hvis utgifter til helsetjenester dekkes etter annen lovgiving, gis det ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. § 5-1. Se rundskriv til folketrygdloven § 5-1 for utdypende informasjon.
Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og forvalter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester.
Her finner du versjonen av rundskrivet som gjaldt før 1. desember 2022.
Trygden kan gi bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre lover, jf. . Helsedirektoratet fastsetter i dette rundskrivet nærmere retningslinjer for bidrag, jf. § 2 .
Det kan ikke gis bidrag etter folketrygdloven § 5-22 til andre formål enn det som er beskrevet i dette rundskrivet. Helsedirektoratets retningslinjer er uttømmende.
For ytelser mottatt i utlandet og som ikke er særskilt nevnt i dette rundskrivet, viser vi til med tilhørende forskrifter og rundskriv.
[Sist endret 01/26]
Det kan gis bidrag til formålene som fremgår av dette rundskrivet.
Beregning av bidrag og bidragets størrelse varierer mellom de ulike bidragsformålene. Hvilke regler som gjelder, framgår av det enkelte bidragsformålet.
For noen bidragsformål gis det bidrag til dekning av 90 prosent av utgiftene som overstiger et minstebeløp. I 2026 utgjør dette beløpet 2293 kroner. I noen tilfeller dekkes utgiftene fullt ut, og i andre tilfeller gis det dekning etter fastsatte satser. For enkelte bidragsformål er det satt et tak på bidragets størrelse.
Bidrag skal vanligvis gis til delvis dekning av utgifter brukeren har hatt. Bidraget beregnes etter de retningslinjene som gjaldt på kjøpstidspunktet, eller på tidspunktet behandlingen fant sted.
Som hovedregel må brukeren selv betale utgiftene og deretter søke Helfo om refusjon. Brukeren må sende søknad om bidrag til Helfo innen seks måneder etter utløpet av det kalenderåret utgiftene påløp.
Ved søknad fra brukeren kan Helfo unntaksvis dekke høye utgifter direkte til apoteket/bandasjist etter avtale. Utbetalingen skal ikke inngå i oppgjørsordningen for blå resept mellom Helfo og apotekene.
Det er
Med direkte oppgjør menes at krav om stønad til helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 fremsettes av og utbetales direkte til behandleren/tjenesteyteren.
for enkelte bidragsformål. Dette gjelder for ridefysioterapi, opphold ved kurssentra, prevensjonsmidler og veiledningstjenester i apotek.[Sist endret 01/26]
Det kan gis bidrag med 90 prosent over et minstebeløp til følgende bidragsformål:
Utgifter til hvert enkelt bidragsformål må overstige 2293 kroner i kalenderåret for at det skal gis bidrag. Utgifter til formålene legemidler, kreft/immunsvikt, hudlidelser og kroniske og alvorlige sår og fistler kan sees under ett.
Ved yrkesskade/yrkessykdom kan det gis full dekning hvis det foreligger årsakssammenheng mellom skaden/sykdommen og behovet for bidragsformålet, jf. .
[Sist endret 01/26]
Hvis flere i en familie har utgifter til et bidragsformål, kan familien sette frem krav om å slå sammen utgiftene disse har hatt i kalenderåret. Dette gjelder ektefeller, samboere eller registrerte partnere og/eller barn under 18 år.
Hvert familiemedlems utgifter til det enkelte bidragsformål må ha nådd 2293 kroner (2026) før de kan slås sammen. (Hvis et familiemedlem har utgifter som ikke overstiger 2293 kroner, kan beløpet ikke medregnes.) Ved sammenslåingen kan utgiftene i sin helhet regnes med. Familien betaler da samlet et minstebeløp i kalenderåret på 2293 kroner, og det gis dekning av 90 prosent av utgiftene som overstiger minstebeløpet.
Eksempel: Tre personer i samme familie har utgifter på henholdsvis 3000 kroner, 4000 kroner og 5000 kroner, til sammen 12 000 kroner. Ved utregning av bidragsbeløpet trekkes 2293 kroner fra én gang, og det gis bidrag med 90 prosent av 9707 kroner.
Brukeren kan søke Helfo om å få dekket alle utgiftene til et bidragsformål. Brukeren må dokumentere at hen ikke er i stand til å betale egenandelen selv, og at hens inntekt (pensjonsinntekt eller annen inntekt) ikke overstiger grunnpensjon etter lov om folketrygd med særtillegg, forsørgingstillegg og kommunale tillegg.
Helfo skal gjøre en individuell og skjønnsmessig vurdering. Behovet skal vurderes ut fra brukerens nåværende situasjon. Helfo kan ha behov for følgende dokumentasjon:
Egenandeler for behandling som dekkes etter øvrige bestemmelser i folketrygdloven kapittel 5, kan ikke tas med blant de utgiftene som dekkes ved fullt bidrag.
Hvis brukeren er gift eller samboer, skal partenes inntekter/pensjoner ses under ett, jf. .
Hvis søknaden gjelder barn under 18 år som ikke forsørger seg selv, skal foreldrenes inntekter legges til grunn. For skoleelever/studenter over 18 år skal lån og stipend fra Lånekassen likestilles med egen inntekt.
[Endret 5/24]
Vedtak etter folketrygdloven § 5-22 kan påklages til Helfo, som vurderer klagen og eventuelt forbereder den for behandling av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Vedtak etter folketrygdloven § 5-22 er unntatt rett til å anke til Trygderetten, jf. folketrygdloven § 21-12 fjerde ledd.
Ved cystisk fibrose kan det gis bidrag til full dekning av utgifter til følgende forbruksmateriell:
Det må foreligge en erklæring om at brukeren har cystisk fibrose og trenger dette materiellet. Erklæringen må komme fra en spesialist i barnesykdommer eller lungesykdommer, eller fra en lege fra tilsvarende avdeling i sykehus.
[Sist endret 1/26]
Det kan gis bidrag til dekning av nødvendige utgifter til følgende produktgrupper som brukes i behandling av betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser med uttørring av huden (herunder brannskader og pustulosis palmoplantaris):
Produktene skal være reseptfrie. Det er et vilkår at behovet for produktene forventes å bli varig (to år eller mer). Hvis produktet er klassifisert som et legemiddel, må det være markedsført eller magistrelt tilberedt i Norge.
Det kan som regel bare gis dekning til produkter som har som hovedformål å behandle tørr hud. Hvis det er behov for produkter som ikke har som hovedformål å behandle tørr hud, må dette begrunnes.
Det kan ikke gis bidrag til dekning av serum, uansett innhold.
Fra og med 1. januar 2026 vil det ikke lenger kunne gis bidragsdekning ved moderat til alvorlig iktyose. Fra denne dato ytes det stønad til medisinsk forbruksmateriell som benyttes ved moderat til alvorlig iktyose etter blåreseptforskriften § 5 punkt g, og legemidler etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3. I perioden mellom 1. januar 2026 og 31. mars 2026 kan det gis dekning til produkter som er oppført på produkt- og prislisten (og kun disse). Forutsetningen er at du har et gyldig vedtak etter § 5-22.
Krav/søknad om refusjon må sendes innen 6 måneder fra kjøpet. Hvis det er mottatt faktura og betalt i ettertid, regnes fristen fra betalingsdato.
Hvis behandlingen er fordelt mellom pasienten/pårørende og kommunens helse- og omsorgstjeneste, kan det gis bidrag til hydrokolloide sårplater som pasienten/pårørende kjøper og benytter i sårbehandlingen. Når kommunens helse- og omsorgstjeneste utfører behandlingen, er de ansvarlig for å dekke utgiftene til hydrokolloide sårplater.
Ved oppstart av behandling skal behandlingsbehovet og aktuelle produkter (spesifisert med produktnavn/type) dokumenteres ved en erklæring fra en spesialist i dermatologi, pediatri eller tilsvarende sykehusavdeling, eller av en lege ved Brannskadeavdelinga ved Helse Bergen (inkludert avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering). En slik erklæring skal inneholde følgende:
Hvert tredje år – eller når pasienten eventuelt må bytte produkt eller mengde – må behovet dokumenteres ved en ny erklæring.
Det kan ikke gis bidrag til beskyttelse av hud. Det kan likevel gis bidrag til produkter med solfaktor hvis
Det er et krav om at produktene skal være kjøpt på et apotek eller en bandasjistforretning.
Det kan gis bidrag med 90 prosent over et minstebeløp på 2293 kroner (2026).
[Sist endret 1/26]
Til bruk i sårbehandling av kroniske og alvorlige sår og fistler, som arterielle sår, venøse sår, kreftsår, trykksår og diabetiske fotsår, kan det gis bidrag til dekning av nødvendige utgifter til
Materiellet må være kjøpt på et apotek eller i en bandasjistforretning, og behovet for materiellet må vare i minst tre måneder i løpet av et år.
Det kan ikke gis bidrag til bandasjemateriell, medisinsk forbruksmateriell og reseptfrie legemidler hvis sårbehandlingen blir utført av kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven.
Hvis sårstellet er fordelt mellom pasienten/pårørende og kommunens helse- og omsorgstjeneste, kan det gis bidrag til materiellet som pasienten/pårørende kjøper og benytter i sårbehandlingen. Når kommunens helse- og omsorgstjeneste utfører sårstellet, er de ansvarlig for å dekke utgiftene til bandasjemateriellet, det medisinske forbruksmateriellet og de reseptfrie legemidlene. Helfo kan gi bidrag når sårstellet utføres av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
I legeerklæring skal lege bekrefte at det foreligger en sårprosedyre.
Bandasjelinser, herunder sklerallinser, er ikke omfattet av dette formålet.
For bidrag til dyre spesialprodukter, som for eksempel sølvbandasjer, kan Helfo kreve særskilt begrunnelse fra lege som bekrefter behovet for et slikt produkt.
Vedtak skal som hovedregel tidsbegrenses i 12 måneder. Dersom lidelsen er av varig karakter, kan Helfo fatte vedtak som er gyldig for inntil tre år. Ved behov for videre behandling, må det dokumenteres ved ny erklæring fra lege.
Det kan gis bidrag med 90 prosent over et minstebeløp på 2293 kroner (2026).
[Sist endret 1/26]
Det kan gis engangsbidrag til dekning av utgifter til elektrisk brystpumpe til foreldre med barn som har med nedsatt sugeevne på grunn av leppe-/kjeve-/ganespalte.
Utgiftene til elektrisk brystpumpe dekkes med inntil 3585 kroner (2026).
Det må foreligge en erklæring fra en relevant legespesialist om at barnet har leppe-/kjeve-/ganespalte, og at moren har behov for elektrisk brystpumpe.
[Sist endret 01/26]
Det kan gis bidrag til
Elektrolysebehandling er en behandlingsform ved hårvekst som innebærer at vev blir ødelagt ved hjelp av elektrisk strøm. Hårfjerningen foregår ved at en strømførende nål stikkes ned i huden mot hver enkelt hårsekk og en svak, kortbølget strøm sendes gjennom vevet. Nedre del av hårsekken må ødelegges for at håret ikke skal komme igjen.
for sterkt sjenerende hårvekst (epilasjon) i ansiktet hos kvinner. Kvinnen må ha patologisk hårvekst (hirsutisme) i ansiktet og være psykisk plaget av hårveksten. Behandlingen må være forskrevet av en relevant legespesialist. Hvis kvinnen bor langt fra spesialist, er det tilstrekkelig med en erklæring fra en allmennlege.Helfo skal ha gitt forhåndstilsagn før behandlingen starter. Det gis ikke bidrag for behandlinger som er foretatt før et forhåndstilsagn er gitt.
Det kan ikke gis bidrag til
Diatermi og elektrolysebehandling har til felles at det dreier seg om behandling ved hjelp av elektrisk strøm, men diatermi er et begrep for behandling med høyfrekvent strøm ved lav spenning som gir dyp varmevirkning. "Diatermi" er derfor et vidt begrep som også omfatter elektrolysebehandling.
,Mikrodynbehandling er en kortbølgebehandling som ikke kan sidestilles med elektrolysebehandling.
og lignende. Gjelder søknaden diatermi, bør Helfo henvende seg til kosmetologen og be om nærmere redegjørelse for behandlingen.Bidrag til elektrolysebehandling beregnes på grunnlag av maksimalt 115 kroner per behandling (2026). En behandling anses å vare i 15 minutter. Antall behandlinger per dag er ikke begrenset. Det kan imidlertid ikke gis bidrag til mer enn 100 behandlinger per kalenderår.
Folketrygden dekker 90 prosent av utgifter som overstiger minstebeløpet. Dette eksempelet viser utregning basert på 40 behandlinger, hvor folketrygden dekker 2076 kroner:
40 behandlinger x 115 kroner | = | 4600 kroner |
(minstebeløp) | - 2293 kroner | |
= | 2307 kroner | |
90 % av kr 2307 kroner | = | 2076 kroner |
Etter organtransplantasjon kan det gis bidrag til voksbehandling i ansiktet og på andre steder på kroppen når sjenerende hårvekst hos kvinner skyldes bivirkning av medikament med virkestoffet ciklosporin.
Voksbehandling må skje innen 12 måneder etter transplantasjonen for at det skal kunne gis bidrag.
Det kan unntaksvis gis bidrag til voksbehandling når det er nødvendig å bruke relativt høy dose av medikamentet utover 12 måneder etter transplantasjonen. Dette må dokumenteres ved en legeerklæring som angir i hvilket tidsrom det er nødvendig med medikamentbehandling. Det kan da gis bidrag til voksbehandling innenfor det dokumenterte tidsrommet.
Hvis senere bruk av vedlikeholdsdose av ciklosporin også fører til generende hårvekst, kan det bare gis bidrag til elektrolysebehandling i ansiktet.
Det kan ikke gis bidrag til kremer eller andre hårfjerningsmetoder som brukes i forbindelse med, eller forsøkes i stedet for, noen av de ovennevnte behandlingsmetodene. Det kan heller ikke gis bidrag til laserbehandling. Helseforetaket vil i enkelte tilfeller ha ansvar for å dekke utgifter til nødvendig hårfjerning med laser.
Ved behov for kjønnsbekreftende tiltak, se Helsedirektoratets retningslinjer ved kjønnsinkongruens.
[Endret 12/24]
Det kan etter reglene nedenfor gis bidrag til deltagelse på kurs, samlinger og treningsopphold i utlandet. Dette gjelder
Brukeren må søke om forhåndstilsagn fra Helfo for å få bidrag til deltagelse på kurs, samlinger og treningsopphold.
Nedenfor er det fastsatt nærmere retningslinjer for dekning av utgiftene til kurs, samlinger og treningsopphold.
Det kan gis bidrag til dekning av nødvendige utgifter til deltagelse på kurs/samlinger i et annet nordisk land for foreldre/pårørende som har barn med medfødte sjeldne diagnoser/tilstander.
Det kan også gis bidrag til dekning av nødvendige utgifter til kurs/samlinger i land utenfor Norden når det ikke finnes kompetansesenter eller fagmiljø med spesiell erfaring for den aktuelle diagnosen/tilstanden i Norge eller Norden. Det må foreligge en uttalelse fra kompetansesenter eller fagmiljø i Norge som dokumenterer dette.
Hovedhensikten er at foreldre/pårørende lærer mer om hvordan barnet med den sjeldne diagnosen/tilstanden skal behandles i dagliglivet, og at familien og barnet får anledning til å treffe andre i samme situasjon.
Følgende vilkår må være oppfylt:
Det kan gis bidrag både for foreldrene/pårørende og barnet. Det kan gis bidrag også når personer med medfødte sjeldne diagnoser/tilstander er over 18 år.
Det gis ikke bidrag til samme type kurs/opphold flere år på rad. For at det skal gis bidrag til nytt opphold, må det ha skjedd en endring i livssituasjonen som gjør det viktig for brukeren å få ny kunnskap og å møte andre i samme situasjon. Dette kan for eksempel være overgang fra barn til voksen. Det kan også være aktuelt med bidrag på nytt hvis det har kommet ny forskning eller lignende på området.
Helfo må i hvert enkelt tilfelle vurdere nytten av kurset basert på det faglige innholdet. Hvis Helfo trenger bistand til å vurdere det faglige innholdet, kan Sjeldentelefonen (oslo-universitetssykehus.no) kontaktes.
Det kan gis bidrag til opphold ved enkelte institutter i utlandet som tilbyr intensive og målrettede motoriske treningsaktiviteter til barn med bevegelseshemning. Det er ikke et vilkår at barnet har en sjelden diagnose/tilstand.
For at det skal gis bidrag, må det foreligge to uttalelser i søknaden:
Basert på en skjønnsmessig vurdering kan det også være aktuelt å gi bidrag til personer som er over 18 år ved oppstart av intensive treningsopplegg.
Fordi trenings-/behandlingsopplegget kan strekke seg over mange år, kan det gis bidrag til flere reiser og opphold. Det kan over tid være aktuelt å kombinere tilbud fra flere av instituttene.
Det kan gis bidrag til reise og opphold ved følgende steder:
Det kan gis bidrag til nødvendige reise- og oppholdsutgifter, inklusiv eventuell deltageravgift, for foreldrene/pårørende og barnet.
I enkelte tilfeller kan det også gis bidrag til dekning av utgifter for søsken. Dette avhenger av program og tilbud på kursstedet. Det kan ikke gis bidrag til øvrige slektninger, barnepasser eller avlastere.
Ved behov kan det gis bidrag til andre ledsagere enn foreldre/pårørende. Hvis det er behov for mer enn én ledsager, skal det foreligge en uttalelse fra barnets lege. En slik uttalelse må foreligge for hver reise, fordi barnets tilstand kan forandre seg over tid.
Assistenter som deltar i den daglige oppfølgingen av barnet, kan være aktuelle ledsagere forutsatt at assistentens deltagelse er nødvendig for gjennomføringen av kurset/samlingen. Det kan ikke gis bidrag hvis assistenten skal delta bare for å få nødvendig opplæring til å følge opp den daglige treningen etter kursoppholdet.
Utgifter til kost dekkes etter kvittering. Hvis det ikke er mulig å dokumentere kostutgifter ved kvittering, kan det gis godtgjørelse etter et fast beløp tilsvarende sats for kostgodtgjørelse i .
Utgifter til anskaffelse av identifikasjonsbevis (pass/ID-kort) kan ikke dekkes som bidrag.
Folketrygden kan dekke opplæringspenger til foreldre på samme måte som ved kurs/samlinger i Norge, jf. folketrygdloven §§ 9-13, 9-15 og 9-16. Les på nav.no om opplæringspenger.
[Sist endret 02/25]
Personer med krigsenkepensjon og ektefeller av krigspensjonister kan få bidrag til opphold ved Forsvarets veteransenter Bæreia. Den enkelte må selv bestille opphold.
Bidragsordningen omfatter ikke krigspensjonister. Personer som mottar krigspensjon, har rett til opphold ved veteransenteret etter retningslinjer fastsatt av Nav, se punkt 3.10 i .
Det kan gis bidrag til opphold med varighet på inntil fire uker. Det kan i særlige tilfeller gis bidrag for opphold i ytterligere inntil fire uker.
Tidligere opphold ved Forsvarets veteransenter er ikke til hinder for et nytt opphold.
Det er et vilkår for bidrag at brukeren har somatisk eller psykisk sykdom, og at opphold ved veteransenteret av den grunn anses nødvendig. Det må foreligge erklæring fra behandlende lege eller sykehus med relevante opplysninger om tilstanden og om hvorfor det er behov for opphold. Oppholdet må ta sikte på generell fysisk eller psykisk oppbygging av helsen, eller ha til hensikt å gi midlertidig avlastning i en tyngende livssituasjon. Det kreves ikke at oppholdet kan forventes å medføre varig bedring av tilstanden.
Det er ikke krav om at Helfo skal gi forhåndstilsagn til opphold. Forsvarets veteransenter må vurdere om vilkårene for bidrag er oppfylt.
Det kan gis bidrag til oppholdet etter sats fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Døgnsatsen er 624 kroner (1. januar 2025).
Det er direkte oppgjør mellom Forsvarets veteransenter og Helfo. Helfo skal derfor ikke utbetale bidrag til den enkelte.
Reiseutgifter til og fra Forsvarets veteransenter dekkes som bidrag. Reisebidrag utbetales direkte til den enkelte etter innsendt søknad. For nærmere informasjon om dekning av bidragsreiser, se kapittelet «Reiseutgifter i forbindelse med bidrag».
[Sist endret 02/25]
Det kan gis bidrag til ferie- og aktivt rekreasjonsopphold i inntil 4 uker for blinde og svaksynte ved følgende kurs- og mestringssentre drevet av Norges Blindeforbund:
Det er direkte oppgjør mellom Blindeforbundets kurssentre og Helfo. Oppgjøret skjer basert på en avtale inngått mellom det enkelte senteret og Helfo.
Fra 1. desember 2022 er det ikke lenger krav om at Helfo skal gi forhåndstilsagn til opphold ved Blindeforbundets kurssentra. Det er heller ikke nødvendig å innhente legeerklæring før oppholdet. Det enkelte senteret må vurdere om vilkårene for bidrag er oppfylt.
Tidligere opphold er ikke til hinder for et nytt opphold.
Det kan gis bidrag til opphold der det også gis voksenopplæringskurs. Dette forutsetter at en innenfor et opphold kan finne rom for både aktiv trening og voksenopplæring. Et slikt opphold kan da finansieres både med bidrag fra folketrygden etter § 5-22 og med voksenopplæringsmidler.
Det kan gis bidrag til opphold for blinde/svaksynte og eventuell nødvendig ledsager etter en døgnsats fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. For 2025 har Helse- og omsorgsdepartementet fastsatt døgnsatsen til 2060 kroner for kurssentra for blinde og svaksynte som eies av Norges Blindeforbund.
Helse- og omsorgsdepartementet bestemmer hvor mange oppholdsdøgn som kan dekkes av bidragsordningen i løpet at ett år. For 2025 er det satt et tak på totalt 6000 døgn.
Reiseutgifter til og fra et ferie- eller aktivt rekreasjonsopphold ved ett av de nevnte sentra dekkes som bidrag. For nærmere informasjon om dekning av bidragsreiser, se kapittelet «Reiseutgifter i forbindelse med bidrag».
[Sist endret 02/25]
Montebellosenteret er en rehabiliteringsinstitusjon som leverer spesialiserte tjenester for kreftpasienter. Bidrag til opphold skal vurderes etter retningslinjene nedenfor.
Det kan gis bidrag til oppholdet etter døgnsatser fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. For 2025 har Helse- og omsorgsdepartementet fastsatt døgnsatsen slik:
Det er direkte oppgjør mellom Montebellosenteret og Helfo.
Følgende retningslinjer gjelder:
Ved barns kreftsykdom kan det ved familiekurs gis bidrag til opphold for to foresatte og søsken under 18 år.
Ved familiekurs der barn av kreftsyke foreldre er en del av målgruppen, kan det gis bidrag til opphold for den kreftsyke, en nær pårørende og barn under 18 år.
Ved familiekurs for familier hvor mor eller far er død av kreft, kan det gis bidrag til barn under 18 år og gjenlevende forelder/foresatt.
Helse- og omsorgsdepartementet har fastsatt egenandeler for opphold ved Montebellosenteret. Dette er egenandeler som ikke inngår i frikortordningen. Egenandeler er fra 1. januar 2025 fastsatt til
Disse gruppene betaler ingen egenandel:
Helse- og omsorgsdepartementet bestemmer hvor mange oppholdsdøgn på Montebellosenteret (inkludert Montebello-Tunet) som kan dekkes av bidragsordningen i løpet av ett år. For 2025 er det satt et tak på totalt 14 000 døgn for pasienter/pårørende. Det er tilsvarende satt et tak på 1200 oppholdsdøgn for friske søsken/barn som er pårørende til kreftsyke foreldre.
Reiseutgifter til og fra Montebellosenteret dekkes som bidrag. Reisebidrag utbetales direkte til den enkelte etter innsendt søknad. For nærmere informasjon om dekning av bidragsreiser, se kapittelet «Reiseutgifter i forbindelse med bidrag».
Etter bidragsformålet «Legemidler mv» kan det gis bidrag til dekning av utgifter til legemidler som ikke dekkes pliktmessig etter , men fra og med 2018 ble bidragsformålet avviklet for nye pasienter.
[Sist endret 01/26]
Det ble etablert en overgangsordning i 2018 som fortsatt gjelder i 2026. Pasienter som har fått bidrag for de samme legemidlene hvert år etter 2017, kan fremdeles få bidrag. Det vil si at det bare kan gis bidrag til legemidler i 2026 hvis det ble gitt bidrag til de samme legemidlene i 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023, 2024 og 2025. Med «samme legemiddel» menes markedsførte legemidler med samme virkestoff, samme legemiddelform og samme reseptgruppe. Brukeren må selv søke om refusjon på bakgrunn av påløpte utgifter.
Det kan gis bidrag til dekning av 90 prosent av utgifter over 2293 kroner. Utgifter til flere legemidler, hudpleieprodukter og bandasje- og forbruksmateriell som dekkes etter , kan ses under ett. Egne satser for bidrag og egenandel gjelder for legemidler til infertilitetsbehandling.
Det kan gis bidrag til legemidler som
og
eller
Ved midlertidige mangelsituasjoner på legemidler oppført i vedtak fra Helfo, er vedtaket også gyldig for andre legemidler som Direktoratet for medisinske produkter spesifikt har godkjent som alternativer. Dette gjelder bare for tidsperioden som Direktoratet for medisinske produkter har oppgitt i sitt vedtak.
Det gjelder egne regler for bidragsformålet kreft eller immunsvikt.
Pasienten må fremlegge kvittering eller pasientliste fra apotek med følgende opplysninger:
Det er pasienten selv som søker til Helfo, og det er ikke krav om at søknaden må komme fra lege.
Liste over legemidler som ikke skal finansieres av folketrygden, ligger i vedlegg til forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften). Det gis ikke bidrag for disse legemidlene for utgifter påløpt etter dato for iverksettelse av at de regionale helseforetakene fikk finansieringsansvaret.
[Sist endret 07/25]
Infertilitetsbehandling er behandling med legemidler til bare hormonstimulering, hormonstimulering i forbindelse med inseminasjon (
AIH: Artificial insemination by husband (inseminasjon med sæd fra partner)
ogAID: Artificial insemination by donor (inseminasjon med donorsæd)
), eller til hormonstimulering i forbindelse med befruktning utenfor kroppen (IVF: In vitro fertilisering (befruktning utenfor kroppen)
ogICSI: Intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (sædcelle plasseres i egget ved hjelp av mikroinjeksjon)
).Det kan gis bidrag til utgifter til legemidler ved infertilitetsbehandling og
PGD: Preimplantation Genetic Diagnosis (genetisk testing av embryoet før innsetting i livmoren)
/PGT: Preimplantation Genetic Testing (genetisk testing av embryoet før innsetting i livmoren)
. Dette gjelder uavhengig av hvor behandlingen gjennomføres. Det er derfor ikke av betydning om forsøkene skjer i et offentlig eller privat sykehus, eller om behandlingen skjer i utlandet.Det er paret som har rett til bidrag, uavhengig av hvem av partene som skal behandles. Den som skal behandles, må ha medlemskap eller avledet rett etter folketrygdloven. Kravene i bioteknologiloven må være oppfylt.
Det kan gis bidrag til
Det kan likevel ikke gis bidrag hvis en eller begge er gift med andre enn den man gjennomfører infertilitetsbehandlingen sammen med.
Øvre aldersgrense for kvinner for å motta infertilitetsbehandling er fylte 46 år ved inseminasjon eller innsetting av befruktet egg.
Det kan bare gis bidrag til hormonstimulering av menn når formålet med legemiddelbehandlingen er pågående infertilitetsbehandling. Dette må bekreftes av behandlende lege. Det kan bare gis bidrag til legemiddelbehandling i inntil tre år, per fødsel. En ny bekreftelse fra behandlende lege må legges frem hvert år. For fremtidig barneønske – se underkapittelet «Høsting av sæd av medisinske årsaker».
Det kan gis bidrag til legemidler kjøpt i Norge selv om behandlingen i utlandet ikke dekkes, forutsatt at vilkårene for bidrag er oppfylt og nødvendig dokumentasjon legges frem for Helfo
[Sist endret 01/26]
Det er en egenbetaling på 21 508 kroner i 2026 for legemidler til infertilitetsbehandling. Satsen reguleres årlig. Det påløper ny egenbetaling ved oppstart av ny behandling etter en
Med fødsel menes forløsning i 22. svangerskapsuke eller senere. Dette gjelder også når barnet er dødfødt. Det regnes som fødsel når barnet er levende født før 22. svangerskapsuke. Dette gjelder selv om barnet dør kort tid etter fødselen. Den samme definisjonen brukes av NAV (rundskriv til folketrygdloven § 14-5 og 14-17).
.Egenbetalingen beregnes per par. Ved etablering av nytt parforhold beregnes ny egenbetaling. Det gjelder hvis
Det beregnes egen egenandel for PGD/PGT-behandling.
Krav om bidrag må sendes til Helfo innen seks måneder etter at utgiftene oppsto – se nærmere under punktet «fremsettelse av krav for infertilitetsbehandling og PGD/PGT-behandling».
Når det er nødvendig å bryte legemiddelpakningen for å utlevere riktig mengde i henhold til resepten, kan også anbuddstillegget dekkes.
[Sist endret 05/24]
Det kan gis bidrag til hormonpreparater og preparater som direkte eller indirekte påvirker kjønnshormoner og forplantningsevne. Utgifter til sprøyter og kanyler regnes som en del av legemiddelutgiftene til infertilitetsbehandlingen.
Hvis særlige grunner tilsier at legemidler som ikke er markedsførte i Norge, skal brukes i behandlingen, må en lege søke på vegne av brukeren. En farmasøyt i Helfo skal vurdere om kravet til særlige grunner er oppfylt.
Særlige grunner foreligger
For å få refusjon etter folketrygdloven § 5-22 må legemidlene som brukes i infertilitetsbehandlingen, være kjøpt i Norge. Hvis legemidlet er kjøpt i utlandet, må kravet vurderes etter folketrygdloven §§ 5-24 eller 5-24 a (regler for refusjon av utgifter til behandling i utlandet).
[Endret 05/24]
Ved befruktning utenfor kroppen er bidrag begrenset til inntil de tre første forsøkene per
Med fødsel menes forløsning i 22. svangerskapsuke eller senere. Dette gjelder også når barnet er dødfødt. Det regnes som fødsel når barnet er levende født før 22. svangerskapsuke. Dette gjelder selv om barnet dør kort tid etter fødselen. Den samme definisjonen brukes av NAV (rundskriv til folketrygdloven § 14-5 og 14-17).
.Når paret består av to kvinner, kan kvinnene dele de tre forsøkene mellom seg. Det gis bare refusjon til én av kvinnene hvis de behandles samtidig.
Det kan gis refusjon til tre nye forsøk
Med forsøk menes en teknisk fullført behandling med uthenting av egg og tilbakeføring av befruktede egg i kvinnens livmor. Innsetting av lagrede, befruktede egg fra samme egguttak er ikke å anse som ett nytt forsøk.
Ved bruk av Duostim regnes uttak i samme syklus som ett og samme uttak.
Ved eggdonasjon er et forsøk definert som en syklus med befruktning av donoregg og innsetting av befruktet egg til mottaker.
Etter en fødsel kan det gis bidrag til legemidler i forbindelse med tre nye forsøk. Det gjelder etter
Hvis lagrede egg fra et tidligere uttak benyttes til søskenforsøk, regnes ikke dette som et fullstendig forsøk. Det påløper likevel ny egenbetaling ved oppstart av ny behandling etter en fødsel.
[Endret 05/24]
Hvis et forsøk avbrytes, kan det bare bli gitt bidrag til legemidlene hvis det er medisinske årsaker til at forsøket ble avbrutt.
Totalfrys innebærer at alle befruktede egg fra samme uttak eller behandlingsforsøk blir fryst, og at det ikke skjer en innsetting i samme syklus.
Forsøk beregnes på samme måte som beskrevet ovenfor, ved at innsetting av befruktede egg fra samme uttak regnes som samme forsøk. Ved totalfrys kan det gis bidrag til uttak fra inntil tre sykluser/behandlingsforsøk, også før det foretas innsetting.
Hvis fryseforsøk er utført utenfor Norge, gis det bare bidrag til legemidler hvor det ville blitt gjennomført totalfrys i det offentlige helsevesenet i Norge etter en medisinsk vurdering.
[Endret 05/24]
PGD/PGT-behandling gis det bidrag etter samme vilkår som infertilitetsbehandling ved befruktning utenfor kroppen, med unntak av bioteknologilovens krav om befruktningsudyktighet. PGD/PGT-behandling må godkjennes av en virksomhet med godkjennelse som nevnt i .
Uavhengig av om det tidligere er gjennomført IVF eller ICSI-behandling, vil paret eller den enslige kvinnen få bidrag til legemidler for inntil tre forsøk.
Dekning kan gis uavhengig av rekkefølge på behandlingene.
[Endret 07/24]
Når behandlingen foregår i Norge, skal brukeren sende følgende dokumentasjon til Helfo:
Den behandlende legen må benytte den nyeste versjonen av Helfos skjema.
Når behandlingen foregår i utlandet, skal brukeren sende følgende dokumentasjon til Helfo:
For søknad om stønad til infertilitetsbehandling utført i utlandet:
Skjemaer for dokumentasjon finnes på helsenorge.no.
[Endret 05/24]
Brukeren skal sende følgende dokumentasjon til Helfo:
De regionale helseforetakene har finansieringsansvaret for uthenting av egg med tanke på fremtidig barneønske, inkludert legemiddelbehandlingen.
Det kan gis bidrag til legemiddelbehandlingen ved senere innsetting. Det påløper en egenandel som vanlig ved infertilitetsbehandling.
[Sist endret 1/26]
Menn som har behov for legemiddelbehandling i forkant av høsting av sæd i forbindelse med fremtidig barneønske, kan få bidrag til nødvendige legemidler. Retten til bidrag oppnås når egenandelen er betalt. Egenandelen er 21 508 kroner (2026). I bidragsordningen gis det bare stønad til behandling som er knyttet til et fremtidig barneønske, og ikke til annen behandling av sykdom. Slik behandling må eventuelt vurderes etter andre ordninger (for eksempel blåreseptordningen).
Følgende dokumentasjon må legges ved søknaden:
Ved fremtidig bruk av nedfryst sæd, må vilkårene i bioteknologiloven være oppfylt.
[Endret 05/24]
Retten til bidrag oppnås når utgiftene overstiger egenbetalingen. Krav om bidrag for utgifter til legemidler sendes Helfo innen seks måneder etter at det enkelte legemidlet ble betalt. Fristen regnes fra kvitteringsdato.
Fristen på seks måneder løper uavhengig av om øvrig dokumentasjon (som for eksempel legeerklæring) foreligger i saken eller ikke. Øvrig dokumentasjon kan eventuelt ettersendes.
Etter bidragsformålet «Kreft og immunsvikt» kan det gis bidrag til dekning av utgifter til legemidler som ikke dekkes pliktmessig etter , men fra og med 2018 ble bidragsformålet avviklet for nye pasienter.
[Sist endret 1/26]
Det ble etablert en overgangsordning i 2018 som fortsatt gjelder i 2026. Pasienter som har fått bidrag for de samme legemidlene hvert år etter 2017, kan fremdeles få bidrag. Det vil si at det bare kan gis bidrag til legemidler i 2026 hvis det ble gitt bidrag til de samme legemidlene i 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023, 2024 og 2025. Med «samme legemiddel» menes andre markedsførte legemidler med samme virkestoff, samme legemiddelform og samme reseptgruppe. Pasienten må selv søke om refusjon på bakgrunn av påløpte utgifter.
Det kan gis bidrag til dekning av 90 prosent av utgifter over 2293 kroner. Utgifter til flere legemidler og bandasje- og forbruksmateriell som dekkes etter , kan ses under ett. Etter søknad fra en lege kan det gis bidrag til
Legen må begrunne hvorfor pasienten skal bruke de nevnte produktene. Legen må søke på nytt etter to år.
Preparatene skal være kjøpt på apotek. Det er ikke krav om at preparatene skal være kjøpt etter resept fra lege.
Også reseptfrie legemidler og handelsvarer kan dekkes.
[Sist endret 1/26]
Brukere kan til og med måneden før fylte 22 år få dekket utgifter til prevensjonsmidler etter en bidragssats vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet.
I 2025 er bidragssatsen for prevensjonsmidler følgende:
Brukere som bruker prevensjonsmidler som er dyrere enn bidragssatsen, må betale mellomlegget selv.
Det kan bare utleveres prevensjonsmidler for inntil seks måneders forbruk av gangen.
Unntak: Ved lengre utenlandsopphold kan det utleveres prevensjonsmidler for inntil ett års forbruk.
Ordningen omfatter
Disse må rekvireres av lege, helsesykepleier eller jordmor. Helsesykepleiere og jordmødre har begrenset rekvireringsrett, jf. .
Virketid og beskrivelse av langtidsvirkende prevensjon det kan gis bidrag til:
Varenavn | Varenummer | Virketid i måneder | Beskrivelse |
Jaydess | 511932 | 36 | hormonspiral |
Kyleena | 518450 | 60 | hormonspiral |
Levosert | 455861 | 36 | hormonspiral |
Mirena | 471973 | 60 | hormonspiral |
Mirena | 586877 | 60 | hormonspiral |
Nexplanon | 097847 | 36 | p-stav |
Nexplanon | 504408 | 36 | p-stav |
Nova-T 380 | 886358 | 60 | kobberspiral |
Ordningen baseres på direkte oppgjør mellom Helfo og apotek.
For direkte oppgjør av kobberspiraler kreves det varenummer i Farmalogg. Bare kobberspiralene som er angitt i tabellen, kan leveres ut med direkte oppgjør.
Det kan også gis bidrag til Nova T 380 spiral og andre kobberspiraler i etterkant, etter detaljert kvittering fra apotek eller resept og kvittering ved kjøp på et annet utsalgssted.
[Sist endret 1/26]
Det kan gis et engangsbidrag til dekning av utgifter til madrass- og puteovertrekk til barn og ungdom under 16 år med dokumentert middallergi. Utgiftene kan dekkes ved bidrag med inntil 1793 kroner inkl. mva. for madrassovertrekk og 366 kroner inkl. mva. for puteovertrekk (2026). Overtrekkene skal være av en type som er anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund (naaf.no).
For å få bidrag til madrass- og puteovertrekk må behovet være bekreftet av én av følgende:
Det kan gis bidrag til reiseutgifter i forbindelse med ridefysioterapi, opphold i kurssentra eller ved annen behandling det gis bidrag til.
Bidraget til reiseutgifter, og til eventuelle utgifter til ledsager, beregnes etter bestemmelsene i . Det kreves ikke betaling av egenandel ved bidragsreiser.
Ved reiser som er kortere enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med en fast sats per kilometer, jf. pasientreiseforskriften § 21. Reiser pasienten lenger enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel.
Hvis det er dokumentert at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig, eller at det mangler rutegående transport på strekningen, kan det gis dekning for bruk av drosje, jf. pasientreiseforskriften § 22.
Når pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje, kan Helfo, fastlegen eller ridefysioterapeuten gi rekvisisjon for bruk av drosje ved bidragsreiser (helfo.no). Som en forsøksordning kan også kurssentra for blinde og svaksynte gi rekvisisjon for bruk av drosje når pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje ved reise til og fra opphold på kurssenteret.
Hvis pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke egen bil framfor rutegående transportmiddel, gis det dekning etter samme kilometersats som gjelder for reiser under 300 kilometer. Det kan i tillegg gis dekning til dokumenterte utgifter til bilferge, bomvei, parkering og piggdekkavgift ved bruk av bil.
Det er bare Helfo som kan gi rekvisisjon for bruk av drosje når det mangler rutegående transport på strekningen.
Ved reise til kurssentra for blinde og svaksynte kan utgifter til fellestransporter som organiseres og forskutteres av kurssenteret, inngå i senterets oppgjør med Helfo. Fra 1. desember 2022 kan også reiseutgifter for den enkelte deltaker organiseres og forskutteres av kurssenteret og inngå i den direkte oppgjørsordningen med Helfo. Det er kurssenterets ansvar å fremsette krav i tråd med retningslinjene for beregning av bidrag i dette rundskrivet og etter reglene for dekning av reiseutgifter i pasientreiseforskriften.
Helfo kan utbetale forskudd til dekning av reiseutgifter hvis pasienten/kursdeltageren ikke har betalingsevne ved høye reiseutgifter. I søknaden til Helfo må kursdeltageren dokumentere kostnad for fly-/togbillett.
[Sist endret 1/26]
Det kan gis bidrag til brukere over 26 år til dekning av utgifter til anskaffelse av tandemsykler. Målgruppen er blant annet personer med nedsatt bevegelsesfunksjon, synsfunksjon eller kognitiv funksjon.
I en legeerklæring må det fremgå at
Navn og adresse på den/de personene som skal sykle sammen med brukeren, må fremgå av søknaden. En skriftlig erklæring fra medsyklisten/medsyklistene om at hen/de er villig til jevnlig å sykle med brukeren, må legges frem.
Bidrag til tandemsykkel dekkes med et beløp begrenset oppad til 14 338 kroner (2026).
[Sist endret 10/25]
Det kan gis bidrag til dekning av utgifter til ridefysioterapi hos fysioterapeut, herunder også reise til og fra behandlingen.
Målgruppen for bidragsordningen er personer som har behov for fysioterapi på grunn av én av følgende:
Personer som kan ha nytte av ridefysioterapi, kan være personer med cerebral parese, lammelser, hjerneskader etter slag og ulykker, psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom, demens, blindhet eller hørselshemming.
Utgifter til ridefysioterapi til en pasient som oppholder seg i en godkjent helseinstitusjon, kan ikke dekkes ved bidrag, men må eventuelt betales av institusjonen.
Det er ikke krav om henvisning for å få bidrag til ridefysioterapi. Ved oppstart av behandling må ridefysioterapeuten vurdere om vilkårene for bidrag er oppfylt. Ridefysioterapeuten må deretter kontinuerlig vurdere effekt av behandlingen og pasientens behov for ytterligere ridefysioterapi.
Det gis bidrag etter takst T99, som fra 1. juli 2025 utgjør 399 kroner.
Ridefysioterapi kan gis individuelt eller i gruppe. Det kan maksimalt være åtte personer i samme gruppe.
Takst T99 kan benyttes ved individuell undersøkelse på et egnet undersøkelsessted ved oppstart av behandling. Hvis pasienten mottar ridefysioterapi over flere år, kan T99 benyttes ved individuell undersøkelse én gang per kalenderår. Undersøkelsen inngår i de 30 behandlingene det kan gis bidrag til per kalenderår.
Det forutsettes at ridefysioterapien blir gitt i minst 30 minutter. Unntaket er hvis pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke klarer å sitte på hesten så lenge. Tid til å hjelpe pasienten på og av hesten, og instruere og gi pasienten tid til å bli kjent med dyret, er ikke medregnet i behandlingstiden og kommer i tillegg. Fysioterapeuten og hjelper(e) må være til stede og veilede pasienten.
Det kan gis bidrag til inntil to behandlinger samme dag. Takst T99 kan ikke repeteres på samme regning. Hver behandling må føres på en egen regning med klokkeslett for oppstart av behandlingen. For hver gang taksten utløses, forutsettes det minst 30 minutter med ridefysioterapi. En dobbelttime forutsetter dermed minst 60 minutters ridefysioterapi.
To regninger på samme pasient samme dag teller som to behandlinger av de 30 behandlingene det kan gis bidrag til per kalenderår.
Bidrag til dekning av reiseutgifter forutsetter at det gis bidrag etter takst T99 til selve behandlingen.
Ridefysioterapien må foregå under ledelse av en fysioterapeut. Det er et vilkår for å få bidrag til ridefysioterapi at behandlende fysioterapeut har gjennomgått og bestått Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) kurs i ridefysioterapi, trinn 1 og 2 á 40 timer, eller at vedkommende fysioterapeut kan dokumentere tilsvarende kompetanse. NFF behandler søknader om godkjenning av kompetanse tilsvarende NFFs kurs. Kursene er åpne for alle fysioterapeuter – de er ikke begrenset til medlemmer av NFF.
Ridefysioterapeuter må forholde seg til helsepersonellovens bestemmelser, herunder krav til journalføring.
Det er ikke et vilkår for å utløse bidrag at fysioterapeuten er fastlønnet av kommunen eller har avtale om driftstilskudd fra kommunen.
Før oppstart av en virksomhet som tilbyr ridefysioterapi, skal fysioterapeuten alltid melde virksomheten til kommunen og legge ved politiattest.
Det følger av helsepersonelloven § 18 at helsepersonell
Fysioterapeuter som tilbyr ridefysioterapi, er ansvarlig for at tilbudet som gis, er faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. Det innebærer også at ridestedet må være egnet til å gi et tilbud til brukere med fysiske og psykiske funksjonshemninger.
Det er fysioterapeutens ansvar å sikre
Det er et vilkår for å få bidrag til ridefysioterapi at fysioterapeuten har direkte oppgjør med Helfo. Det betyr at pasienten selv ikke kan få utbetalt bidrag fra Helfo. Vilkåret om direkte oppgjør er viktig for å sikre at ridefysioterapi gis av fysioterapeuter som fyller de fastsatte kompetansekravene, og for å unngå at både ridefysioterapeuten og pasienten fremmer krav overfor Helfo for samme behandling.
Det er fastsatt en egen avtale som må inngås mellom ridefysioterapeuten og Helfo, se «Slik inngår eller endrer fysioterapeut avtale for ridefysioterapi» på helfo.no.
Ridefysioterapeuten må levere oppgjør på det formatet Helsedirektoratet bestemmer. Det kan enten være elektronisk over linje eller via en sikker opplastningstjeneste, se «Tjenesteportalen for helseaktører» på helfo.no.
[Endret 05/24]
Det kan gis bidrag til spesialvogn til
Barnets situasjon må dokumenteres ved erklæring fra en lege.
Bidrag gis i form av rett til utlån av spesialvogn fra en hjelpemiddelsentral eller et hjelpemiddellager. Det skal ikke betales egenandel eller pant.
Det må fremgå av vedtaket fra Helfo at
Helfo sender kopi av vedtaket til hjelpemiddelsentralen i det fylket hvor barnet er bosatt.
Hvis hjelpemiddelsentralen ikke har en passende vogn til utlån, kan hjelpemiddelsentralen kjøpe inn en ny vogn. Innkjøpet må begrenses til den rimeligste vognen som fyller formålet. For øvrig skal de samme retningslinjer som gjelder for resirkulering av folketrygdens hjelpemidler fra hjelpemiddelsentral, legges til grunn.
For å bidra til god etterlevelse av legemiddelbehandling er det, som en prøveordning, etablert to veiledningstjenester i apotek: inhalasjonsveiledning og oppstartsveiledning. De kan være bruker- eller legeinitiert, og veiledningene er uten egenandel for brukeren. Veiledningene utføres av en farmasøyt med godkjent opplæring. Apotekene blir kompensert med direkte oppgjør fra Helfo.
[Sist endret 1/26]
Inhalasjonsveiledning tilbys brukere av inhalasjonslegemidler mot KOLS eller astma for å bedre og eventuelt korrigere deres inhalasjonsteknikk. Etter gjennomført inhalasjonsveiledning vurderer farmasøyten utfallet av veiledningen. Dette registreres i apoteksystemet som en av tre forhåndsdefinerte kategorier:
Veiledningen refunderes med 98 kroner (fra 1. januar 2026).
[Sist endret 1/26]
Oppstartsveiledning (Medisinstart) kan gis til pasienter med hjerte- og karsykdommer som skal starte opp behandling med perorale blodfortynnende legemidler, blodtrykksenkende legemidler og/eller kolesterolsenkende legemidler, og som er forventet å ha etterlevelsesutfordringer.
Oppstartsveiledning defineres som helsehjelp, og det føres journal for hver av samtalene. Pasienten skal få med kopi av epikrise etter gjennomført oppstartsveiledning. Apoteket skal sende epikrisen til fastlegen hvis legen har henvist til oppstartsveiledning, og ellers i de tilfellene epikrisen inneholder opplysninger som er relevante for legens oppfølging av behandlingen.
Oppstartsveiledning består av to oppfølgingssamtaler som dekkes med 275 kroner (fra 1. januar 2026) for hver samtale. Forutsetningen er at
Som følge av omprioriteringer, flytting av hjemler og finansieringsansvar, har enkelte formål over tid utgått som bidragsformål. Her finner du en oversikt over bidragsformål som har bortfalt.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. mai 1991.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Kommunalt ansvarsområde.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fylkeskommunalt ansvarsområde.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2009. Dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985. Hjemmel for å yte bidrag til elektrisk brystpumpe ved leppe-/kjeve-/ganespalte er innført fra 1. juli 2003.
Hjemsendelse av båre etter dødsfall inntruffet i de nordiske land. Bortfalt som bidragsformål fra 1. mai 1997. Se forskrift av 26.10.2001 Nr. 1220 til § 7-4.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Dialysebehandling under opphold i EØS-land dekkes etter EØS-avtalens artikkel 22 punkt 1 bokstav a.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fra 1. juli 1992 godtgjøres utgifter etter legemiddelforskriftenes § 3 første ledd punkt 9. Fra 1. januar 2003 overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2015. Fra denne dato ytes det stønad til medisinsk forbruksmateriell som benyttes i behandling ved epidermolysis bullosa etter blåreseptforskriften § 5 punkt 13 og legemidler etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3.
Ergometersykkel til voksne bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985 og for barn fra 1. januar 1996, jf. .
Det kan ikke ytes bidrag til fellesformål, eksempelvis fotpleie, oppvarming av svømmebasseng, transport av funksjonshemmede til svømmebasseng mv. Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2016. Fra denne dato ytes det stønad til måle- og administrasjonsutstyr som er nødvendig for å kunne bruke legemidler som refunderes etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2011.
Fra 1.1.2011 iverksettes en ny refusjonsordning for pasienters utgifter til helsehjelp under midlertidig opphold i andre EØS-land, jf. folketrygdloven § 5-24a.
Fjerning av sjenerende hårvekst hos kvinner andre steder enn i ansiktet bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Hva angår hårvekst som skyldes bivirkning av medikamentet Cyclosporin A, se HÅRVEKST.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. april 1990.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Dekkes etter .
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2026. Fra denne dato ytes det stønad til medisinsk forbruksmateriell som benyttes ved moderat til alvorlig iktyose etter blåreseptforskriften § 5 punkt g og legemidler etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996. Utgifter til implanterbare høreapparater til døvblitte og døvfødte dekkes av sykehusets budsjett.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2009. Dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel for stønad til legemidler ved kroniske sterke smerter ble fra samme dato lagt inn i § 5–14.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fylkeskommunalt ansvarsområde.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel med tilsvarende omfang ble fra samme dato lagt inn i § 5–14.
Bortfalt som bidragsformål fra og med 1. juli 2001. Fra og med samme dato hjemlet i folketrygdloven § 5-20. Ansvaret overført til de regionale helseforetakene fra 1.1.2006. Fra samme dato ble § 5-20 opphevet.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2001. Dekkes etter . Utbedring/behandling i offentlig poliklinikk dekkes etter Forskrifter og takster for offentlige poliklinikker.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1989. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7 bokstav i.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Støttebandasjer (ortose), herunder støttekorsetter dekkes med hjemmel i bokstav i.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Kommunalt ansvarsområde.
Tandemsykkel til barn under 18 år bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996, jf. lovens § 10-7.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel for stønad til legemidler ved sykdom i livets sluttfase ble fra samme dato lagt inn i § 5–14.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004 da de regionale helseforetakene overtok ansvaret for behandling av pasienter som ikke får et tilbud i Norge på grunn av manglende kompetanse. Rikstrygdeverket administrerte ordningen fram til 1. september 2004 da endringer i pasientrettighetsloven trådte i kraft.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål 1. januar 2008. Formålet ble i all hovedsak overført til folketrygdloven § 5-6. Skade oppstått som følge av behandling/undersøkelse i sykehus, bidrag ved mage-/tarmreseksjon og bidrag til like alvorlige bittavvik (som ble listet opp i forskriften) ble ikke videreført.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1998. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. juni 1997.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Fylkeskommunalt ansvarsområde.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996. Utgiftene dekkes av sykehusets budsjett.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.