Rundskrivet er utarbeidet av Helsedirektoratet 18. oktober 2023.
De nyeste oppdateringene i hvert kapittel/underkapittel er markert i kursiv. I tillegg vil den nyeste oppdateringen i hvert kapittel fremgå av datoen nederst på hver enkelt side. Nederst på forsiden av rundskrivet ligger lenke til tidligere versjoner av rundskrivet.
Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i de ulike bestemmelsene i gitt forskrifter om stønad til dekning av utgifter til helsetjenester.
Bestemmelser om formål og omfang ved stønad etter folketrygdloven kapittel 5 fremgår av og rundskriv til folketrygdloven § 5-1.
Det er som hovedregel et vilkår for stønad etter kapittel 5 at pasienten er medlem av folketrygden, jf. . Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge, medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap reguleres av folketrygdloven kapittel 2. I dette rundskrivet vil medlemmet omtales som «pasienten».
Hvis utgifter til helsetjenester dekkes etter annen lovgiving, gis det ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. § 5-1. Dette kan for eksempel gjelde når pasienter er innlagt i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, eller når pasienter har opphold i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
Dette rundskrivet er Helsedirektoratets fortolkning av hvordan enkelte bestemmelser i folketrygdloven og tilhørende forskrifter skal forstås og praktiseres. Rundskrivet er ikke en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området, men gir utdypende kommentarer.
Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og forvalter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester.
Folketrygdens stønadsordning ble innført fra 1. juli 2001 og dekker en andel av utgiftene til behandling hos næringsdrivende ortoptister.
Norsk autorisasjon er en forutsetning for å drive som ortoptist i Norge, jf. . En ortoptist er autorisert helsepersonell og må forholde seg til helsepersonellovens bestemmelser.
Ortoptisters kompetanse kan være nødvendig i forbindelse med utredning og behandling for ulike synsvansker.
Næringsdrivende ortoptister som har direkte oppgjør med Helfo og norsk autorisasjon, kan utløse refusjon fra Helfo, forutsatt at pasienten er henvist fra en lege som er spesialist i øyesykdommer. Ortoptisten fastsetter selv pris på sine tjenester, og stønadsordningen går ikke inn under ordningen med egenandelstak. Næringsdrivende ortoptister arbeider ofte i samarbeid med øyespesialister.
Folketrygdens stønadsordning gjelder ikke for ortoptister som arbeider i spesialisthelsetjenesten. Ortoptister ansatt i sykehus/spesialisthelsetjenesten kan være utførende personell, og polikliniske kontakter utført av ortoptister inngår i beregningsgrunnlaget for Innsatsstyrt finansiering (ISF). Egenandeler betalt for poliklinisk helsehjelp hos ortoptist i spesialisthelsetjenesten inngår i ordningen med egenandelstak, jf. § 4 i .
Det tilbys ikke ortoptistutdanning i Norge, og de fleste norske ortoptister er utdannet i Sverige, Storbritannia og Tyskland. Det tilbys også utdanning i flere andre land, som Nederland, Australia og Canada. De fleste utdanningene er 3- eller 4-årige bachelorutdanninger.
Hjemmelen for stønad til ortoptisk behandling er folketrygdloven § 5-10 a.
Formålet med stønadsordningen til ortoptisk behandling er å gi delvis dekning av utgifter til undersøkelse og behandling som er av vesentlig betydning for pasientens funksjonsevne.
Det er et vilkår for stønad til ortoptisk behandling at ortoptisten har autorisasjon som ortoptist.
Det er også et vilkår for stønad at ortoptisten har direkte oppgjør med Helfo, jf. fjerde ledd. Ortoptister som ikke vil ha direkte oppgjør med Helfo, må informere sine pasienter om at det ikke utløses refusjon for behandling hos dem.
Ortoptister inngår avtale om direkte oppgjør med Helfo gjennom tjenesten Praksisinformasjon (helfo.no) i Tjenesteportal for helseaktører.
Ortoptister som er ansatt i helseforetak, kan ikke utløse refusjon etter folketrygdloven § 5-10 a.