Dette rundskrivet er en oppdatering av Rundskriv om assistert befruktning med donorsæd (IS-2418), siste versjon er fra november 2020.
Endringene i november 2020 gjaldt i hovedsak rutiner for registrering av sæddonorer i det sentrale sæddonorregisteret. Rundskrivet ble i denne høringen også oppdatert med flere endringer som følge av Stortingets vedtak til bioteknologiloven våren 2020. Det ble også foretatt noen språklige endringer og noen endringer i struktur og form.
Endringene i den versjonen som nå foreligger, er en følge av endringen i bioteknologiloven som innebærer at eggdonasjon ble tillatt fra 1. januar 2021.
Rundskrivet retter seg mot norske eggbanker og sædbanker som rekrutterer donorer og lagrer donoregg og donorsæd, og mot virksomheter som er godkjent for assistert befruktning med donoregg og donorsæd etter:
Rundskrivet må leses sammen med >Veileder til forskrift om håndtering av humane celler og vev.
Rundskrivet omfatter kun enslige og par som får behandling med egg- eller sæddonasjon fra andre enn partneren. Det gjelder ikke for partnerdonasjon av egg i likekjønnede par. Enslige kvinner kan ikke få assistert befruktning med eggdonasjon.
I kapitlene 1 til 3 er det generelle bestemmelser med definisjoner, om hvem som kan gis tilbud om assistert befruktning og om barnets rett til opplysninger om eggdonors og sæddonors identitet.
Kravene til virksomhetene er delt inn i to kapitler. I kapittel 4 er det krav til virksomheter som rekrutterer egg- og sæddonorer og som har et lager med donoregg/donorsæd for distribusjon, og i kapittel 5 er det krav til virksomheter som tilbyr assistert befruktning med donoregg og donorsæd.
Rundskrivet gir i kapittel 6 føringer om registrering i det sentrale egg- og sæddonorregisteret.
Personer født etter bruk av donorsæd på norske klinikker fra og med 2005, har rett til å få opplysninger om sæddonors identitet fra det sentrale egg- og sæddonorregisteret, jf. bioteknologiloven § 2-7. Det samme gjelder de som er født etter bruk av donoregg fra og med 1. januar 2021.
Barn som er blitt til ved assistert befruktning med sæd donert fra og med 1. januar 2021, kan få opplysningene fra de har fylt 15 år. De som er født ved hjelp av sæd donert før 1. januar 2021, har ikke rett til opplysninger om donors identitet før de har fylt 18 år.
Barn som er blitt til ved assistert befruktning med donoregg kan få opplysningene fra de har fylt 15 år.
Det er bare barnet selv som har rett til å få opplysningene, se bioteknologiloven § 2-7 annet ledd og Ot. prp. nr. 64 (2002-2003) pkt.2.9.6.2. Donor og barnet har ingen rettigheter eller plikter overfor hverandre.
Foreldrene har etter endringen i bioteknologiloven § 2-7 1. januar 2021, en plikt til å fortelle barnet at det er blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon. Foreldrene skal informere om dette så snart det er tilrådelig. Helsedirektoratet anbefaler at behandlende lege informerer den eller de som søker om assistert befruktning med donoregg eller donorsæd om deres plikt til å fortelle eventuelle barn at det er brukt donoregg eller donorsæd i behandlingen, slik at barna senere kan få oppfylt sin rett. Legen skal informere om fra hvilken alder barnet kan få opplysninger om donors identitet.
Retten til å få opplysningene fra sentralt egg- og sæddonorregister gjelder uavhengig av om barnet har fått bekreftet at befruktningen har skjedd med donoregg eller donorsæd. De som vet med sikkerhet at de er unnfanget ved hjelp av donoregg eller donorsæd, og de som tror at dette kan være tilfelle, har rett til å be om bistand fra det sentrale egg- og sæddonorregisteret.
I desember 2023 åpnet det en tjeneste for informasjon fra Egg- og sæddonorregisteret på Helsenorge. Da er de første som er blitt til ved hjelp av donorsæd etter 1. januar 2005 snart fylt 18 år. De kan da be om informasjon om sin donors identitet.
Informasjon til foreldre som får barn ved hjelp av egg- og sæddonasjon er publisert på helsenorge.no.
På helsenorge.no er det også publisert informasjon til barn som ønsker å vite mer om sitt genetiske opphav.
Dette kapittelet omhandler krav til eggbanker og sædbanker som rekrutterer donorer og/eller som har et lager med donoregg eller donorsæd for distribusjon, som ved anskaffelse ikke er reservert for en bestemt mottaker. Det gir også veiledning om utvelgelse av donor, om samtykke og om informasjon til donor. Det gir videre føringer om kravene til donasjonsregister og lokalt donorregister, og prosedyrer for registrering av donor i det sentrale egg- og sæddonorregisteret.
Dette kapittelet omhandler behandlingen med assistert befruktning med donoregg og/eller donorsæd, og stiller krav til virksomhetene som tilbyr slik behandling. Det gir videre føringer om kravene til donasjonsregister og mor-donorkoderegister.
Kapittelet gjelder både for virksomheter som bruker egg og/eller sæd fra utenlandske og fra norske eggbanker/sædbanker.
Det er særlige bestemmelser om bruk av egg og sæd fra utenlandske eggbanker og sædbanker. Her gis også veiledning om prosedyrer for registrering av donor i det sentrale egg- og sæddonorregisteret.