Innholdsfortegnelse
§ 1 Sivilforsvarets oppgave er å planlegge og iverksette tiltak av ikke militær art, som tar sikte på å forebygge skade på sivilfolket ved krigshandlinger eller råde bot på slik skade, og som ikke ved særskilt bestemmelse er lagt til annen myndighet.
§ 2 Til gjennomføring av oppgaven etter §1 kan det kreves1 bistand av offentlige myndigheter, enkeltpersoner og institusjoner.
§ 3 1 Når riket er i krig eller krig truer, kan Kongen erklære sivilforsvarsberedskap for hele riket eller deler av det.
§ 4 For offentlig sted og for steder som er tilgjengelige for allmennheten kan Kongen gi bestemmelser om den alminnelige ferdsel, orden og sikkerhet under sivilforsvarsberedskap. For øvingsformål kan departementet1 gi slike bestemmelser selv om sivilforsvarsberedskap ikke er erklært.
§ 5 Sivilforsvaret hører under det departement1 Kongen bestemmer.
§ 8 Riket er inndelt i sivilforsvarsdistrikter, med en distriktssjef som leder av hvert distrikt.
§ 9 Innenfor sivilforsvarsdistriktet1 kan det for byer og tettbebyggelser etter departementets2 bestemmelse organiseres lokale sivilforsvar.
§ 10 Politiets embets- og tjenestemenn er pliktige1 til å motta beskikkelse etter §8 og til etter oppnevning eller beordring å gjøre tjeneste i embeter, bestillinger og verv i sivilforsvaret. De skal for øvrig være forpliktet1 til å utføre de gjøremål som blir pålagt dem i forbindelse med sivilforsvaret.
§ 14 Den som ved lovens ikrafttreden innehar verv i sivilforsvaret, fortsetter i dette uten særskilt oppnevning.
§ 15 Kommunene skal:
§ 16 1 Utgifter ved bygging av offentlige tilfluktsrom utredes av kommunen med refusjon2 av staten med inntil 2/3 av godkjente omkostninger ved de anskaffelser og arbeider som av departementet3 ansees nødvendige for å sette tilfluktsrommet i forsvarlig stand for bruk i krig.
§ 17 For utgifter til reservetiltak for vannforsyningen etter §15 nr. 2 yter staten refusjon1 etter nærmere bestemmelse av departementet.2
§ 18 Kommunen har ikke krav på godtgjøring for ytelser eller refusjon av utgifter om følger av §15 utover det som er bestemt i §16 og §17.
§ 19 Ligger to eller flere kommuner helt eller delvis innen samme lokale sivilforsvar,1 skal utgifter som gjelder tiltak etter §15 nr. 3 og 4, fordeles mellom kommunene på grunnlag av folketallet i den del av kommunen som omfattes av det lokale sivilforsvar.
§ 20 Mannskap og materiell fra et lokalt sivilforsvar1 kan nyttes til hjelp utenfor sitt område. Utgiftene bæres av den kommune som mottar hjelpen, etter departementets2 nærmere bestemmelse.
§ 21 Departementet1 kan bestemme at reglene i dette kapitel helt eller delvis skal gjelde for brannkommuner,2 bygningskommuner3 og havnekasser.4
§ 22 Departementet1 kan bestemme at reglene i §16, herunder de maksimumsbeløp som fastsettes etter §16, annet ledd, også skal komme til anvendelse for tilfluktsrom som er under bygging eller som det foreligger godkjente planer for når loven trer i kraft.
§ 23 Menn og kvinner mellom 18 og 65 år som oppholder seg i riket, kan pålegges1 tjenesteplikt i sivilforsvaret.
§ 24 Enhver som kan pålegges tjenesteplikt etter §23, plikter1 også å tjenestegjøre som befal eller instruktør og å gjennomgå den nødvendige utdannelse for stillingen.
§ 25 Vernepliktig1 kan ikke kalles inn til eller beholdes i tjeneste i sivilforsvaret når han derved hindres i å utføre sin militære tjenesteplikt.
§ 27 Den som kan pålegges tjenesteplikt i sivilforsvaret, skal1 underkaste seg legeundersøkelse i den utstrekning det ansees nødvendig.
§ 29 Kongen gir nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene om tjenesteplikt og tjenestgjøring, herunder om hel eller delvis fritakelse for tjenestgjøring samt regler om skyss, kost og husvær for tjenestepliktig.
§ 30 Departementet1 kan mot erstatning2 kreve avstått til staten til eie, bruk eller annen særlig rådighet fast eiendom,3 rettigheter og løsøre av ethvert slag og elektrisk kraft som trenges til tiltak som nevnt i §1. Avståing til bruk omfatter rett til å foreta de endringer med gjenstanden eller den faste eiendom som ansees nødvendig.
§ 32 Departementet1 kan fastsette takster for bruk av husrom til folk, stallrom til dyr, garasjer og lagerrom, samt for elektrisk kraft, varer og annet løsøre. Det samme gjelder for ytelser etter §52 og §53 . Takstene kan fastsettes for hele riket eller for deler av det. For øvrig fastsettes erstatningen ved skjønn.2
§ 34 Departementet1 kan bestemme at når militære myndigheter har rekvisisjonsrett etter lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951, skal skjønn etter §32, som ikke gjelder avståing av eiendomsrett til fast eiendom, avgis av skjønnsnemnder på 3 medlemmer. Departementet fastsetter hvilke områder nemndene skal oppnevnes for og hva slags saker de skal behandle.
§ 35 Ved skjønnet legger nemnda dagens alminnelige priser til grunn. Er medlemmene ikke enige om erstatningsbeløpet, gjelder det beløp som får flest stemmer. Er det ikke flertall for noe beløp, gjelder det nest høyeste.
§ 36 Kongen kan bestemme at takster etter §32 istedenfor av departementet skal fastsettes av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker når slik er oppnevnt etter lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951.
§ 37 Kongen kan gi regler om utbetaling av erstatningen.
§ 38 Avståing kan kreves gjennomført straks, selv om erstatning ikke er fastsatt. Når avståing skjer til andre enn staten, skal det stilles slik sikkerhet for erstatningsbetalingen som departementet1 bestemmer. Skjønnslovens2 §55 gjelder ikke. Når det er nødvendig, kan avståingen gjennomføres ved politiets hjelp.
§ 40 Et lokalt sivilforsvars område1 kan deles i sivilforsvarsroder for egenbeskyttelsestiltak til gjensidig hjelp for eiendommene i roden. Etter departementets2 bestemmelse kan det også på andre steder organiseres sivilforsvarsroder. For hver sivilforsvarsrode skal det være en rodemester som oppnevnes av sjefen for det lokale sivilforsvar og er underlagt denne.
§ 41 Eier og bruker av fast eiendom - offentlig eller privat - skal1 forberede og sette i verk egenbeskyttelsestiltak for eiendommen etter nærmere bestemmelse av departementet.2 Til pålegg om innredning av tilfluktsrom kan knyttes bestemmelse om at tilfluktsrommet skal innredes slik at det også kan nyttes av folk i naboeiendom.
§ 41a Departementet kan bestemme at eier og bruker av elektrisitetsverk og damanlegg av enhver art skal treffe særlige reserve- og sikringstiltak, for så vidt anleggene ikke går inn under lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. kapittel 6. Det samme gjelder gassverker.
§ 42 Eier og bruker av fast eiendom plikter1 å betale utgiftene til tiltak etter §41 første ledd og §41a. Når det innredes tilfluktsrom som også skal nyttes av folk i naboeiendom (jf. §41 første ledd annet punktum), plikter1 eier eller bruker av naboeiendommen å bidra til dekning av utgiftene.
§ 43 I pålegg etter loven her kan sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt1 for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 43a Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt mulig, forkynnes1 for den det er rettet mot.
§ 43b Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven1 §13-14.
§ 44 Enhver plikter1 å finne seg i og medvirke til at det ved gjennombryting av skillevegg eller på annen måte skaffes nødutgang fra naboeiendom.
§ 46 En bedrifts industrivern1 plikter2 på anmodning å yte annen bedrift hjelp samt å bistå det lokale sivilforsvars3 utrykningsstyrker. For utgifter ved slik hjelp har den bedrift som yter hjelpen, etter departementets4 nærmere bestemmelse krav på refusjon av den som mottar hjelpen. Blir materiell tilhørende bedriften betydelig skadet, kan staten yte tilskudd til gjenanskaffelse etter departementets bestemmelse.
§ 48 Kongen kan pålegge organisasjon eller institusjon å organisere og føre kontroll med egenbeskyttelsen ved bestemte bedrifter eller virksomheter. Utgifter som organisasjonen eller institusjonen herved påføres, kan den utlikne på og kreve betalt av vedkommende bedrifter eller virksomheter.
§ 49 I lokalt sivilforsvar hvor det etter §9 fjerde ledd iverksettes felles sivilforsvarstiltak for en industriell bedrift og et nærmere bestemt område utenfor denne, skal bedriften bære utgiftene ved tiltak som påligger den etter reglene om industrivern, selv om disse tiltak også kommer områder utenfor bedriftsområdet til gode.
§ 50 Når riket er i krig eller krig truer, kan Kongen bestemme at utflytting av folk skal finne sted fra områder som er eller antas å kunne bli utsatt for fiendtlig virksomhet.
§ 51 Ved krigsutflytting etter §50 skal1 enhver etter pålegg flytte til den tid, på den måte og til det sted som blir fastsatt.
§ 52 Ved krigsutflytting etter §50 er enhver som eier eller rår over jernbane, fartøy, motorkjøretøy eller annet transportmiddel, pliktig1 til å transportere folk som er pålagt å flytte.
§ 53 Eier eller bruker av hus kan pålegges å ta imot folk som er krigsutflyttet og gi dem husvær, herunder senger og annet nødvendig utstyr, lys og brensel. Det som etter vedkommende myndighets skjønn er uomgjengelig nødvendig for innehaveren selv eller hans husstand eller til utøving av hans næringsvirksomhet, skal dog ikke kunne kreves avgitt.
§ 55 Til slik tid som nevnt i §50 kan det etter nærmere regler som gis av Kongen, nedlegges forbud1 for dem som oppholder seg innen et bestemt område, mot å forlate dette.
§ 58 Tilflyttingskommunen betaler de utflyttede sosiale trygder og forsorgsunderstøttelse mot refusjon av staten eller den eller de kommuner som endelig skulle ha dekket trygdene eller understøttelsen om utflytting ikke hadde funnet sted.
§ 59 Ingen må1 uberettiget bruke sivilforsvarets uniformer, merker og signaler. Heller ikke må noen bruke uniform, merke og signal som lett kan forveksles med sivilforsvarets.
§ 60 Når ikke annet er bestemt i medhold av forvaltningslovens1 §5 annet ledd, gjelder forvaltningsloven i fredstid for behandling av saker etter denne lov. Forhåndsvarsel2 til sakens parter kan likevel unnlates dersom antallet parter i saken er stort, eller et stort antall saker behandles under ett, eller forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Tilsvarende gjelder dersom forhåndsvarsel av hensyn til partene synes upåkrevet.
§ 61 Departementet1 gir nærmere forskrifter2 til gjennomføring av bestemmelsene i denne lov.
§ 62 Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter eller pålegg som er gitt med hjemmel i loven, straffes med bot1 eller fengsel2 i inntil 1 år hvis ikke forholdet rammes av strengere straffebud. På samme måte straffes forsøk3 på og medvirkning til slik overtredelse.
§ 63 Overtredelse eller forsømmelse av tjenesteplikter i sivilforsvaret kan refses disiplinært.
§ 64 Denne lov trer i kraft straks.