Sivilforsvarsloven.

Lov om sivilforsvaret. Tilleggslov 9 juni 1961 nr. 19. - Jfr. tidligere lover 10 juli 1936 nr. 3, 21 feb 1947 nr. 4.

§
52 paragrafer
📝
0 endringer
Sanksjonert/Vedtatt: 17.07.1953
I kraft: 17.07.1953
Departement: Justis- og politidepartementet
Merknader: Kilde: Historisk tekstfil (1687-2005). Publisert: ISBN 82-504-1101-3
📄 Last ned Word 📃 Last ned PDF
§ 1

Sivilforsvarets oppgave er å planlegge og iverksette tiltak av ikke militær art, som tar sikte på å forebygge skade på sivilfolket ved krigshandlinger eller råde bot på slik skade, og som ikke ved særskilt bestemmelse er lagt til annen myndighet.

I den utstrekning og på de vilkår som Kongen bestemmer, skal sivilforsvaret også hjelpe til med å forebygge og råde bot på skader som ikke skyldes krigshandlinger.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2

Til gjennomføring av oppgaven etter §1 kan det kreves1 bistand av offentlige myndigheter, enkeltpersoner og institusjoner.

Enhver plikter1 å motta oppnevning eller valg til sivilforsvarsrådet (§6) og de nemnder som opprettes i forbindelse med sivilforsvaret (§13 § 34).
Enhver plikter1 å gi sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten de opplysninger de trenger, uten hinder av taushetsplikt, for å kunne utføre sine gjøremål etter loven. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.
Opplysninger som nevnt i tredje ledd kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.
Som sivilforsvarets myndigheter regnes offentlig organ som ikke er sivilforsvarets tilsynsmyndighet etter §48 annet ledd, jf. første ledd.
0 Endret ved lov 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
1 Se § 62.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 4

For offentlig sted og for steder som er tilgjengelige for allmennheten kan Kongen gi bestemmelser om den alminnelige ferdsel, orden og sikkerhet under sivilforsvarsberedskap. For øvingsformål kan departementet1 gi slike bestemmelser selv om sivilforsvarsberedskap ikke er erklært.

Under sivilforsvarsberedskap kan politimesteren helt eller delvis forby2 bruken av forsamlingslokaler eller andre lokaler som er tilgjengelige for allmennheten. Han kan også forby2 møter og tilstelninger på steder som i alminnelighet er tilgjengelige for allmennheten.
0 Endret ved lov 4 juni 2004 nr. 34.
1 Justisdepartementet.
2 Se § 62.
Kapitel II. Sivilforsvarets organisasjon.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 5

Sivilforsvaret hører under det departement1 Kongen bestemmer.

Kongen tilsetter en sjef for sivilforsvaret og gir regler om hans myndighet. Tilsettingen kan skje på åremål.
0 Endret ved lov 29 juni 1956 nr. 2.
1 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 8

Riket er inndelt i sivilforsvarsdistrikter, med en distriktssjef som leder av hvert distrikt.

Departementet1 fastsetter distriktenes geografiske område og instruks for distriktssjefen.
0 Endret ved lover 12 jan 1995 nr. 5, 4 juni 2004 nr. 34.
1 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 9

Innenfor sivilforsvarsdistriktet1 kan det for byer og tettbebyggelser etter departementets2 bestemmelse organiseres lokale sivilforsvar.

For hvert lokalt sivilforsvar skal det være en sjef som oppnevnes av departementet og som er underlagt distriktssjefen.1
Distriktssjefen er, hvis ingen annen oppnevnes, sjef for det lokale sivilforsvar hvor han har sitt kontor, såfremt dette ligger innenfor hans distrikt.
Departementet kan bestemme at det skal iverksettes felles sivilforsvarstiltak for en industriell bedrift og et nærmere bestemt område utenfor bedriften. I slikt lokalt sivilforsvar har bedriftens ledelse ansvaret for gjennomføringen av sivilforsvarstiltakene.
Departementet fastsetter instruks for den lokale sjef og for bedriftens ledelse.
0 Endret ved lov 4 juni 2004 nr. 34.
1 Se § 8.
2 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 10

Politiets embets- og tjenestemenn er pliktige1 til å motta beskikkelse etter §8 og til etter oppnevning eller beordring å gjøre tjeneste i embeter, bestillinger og verv i sivilforsvaret. De skal for øvrig være forpliktet1 til å utføre de gjøremål som blir pålagt dem i forbindelse med sivilforsvaret.

1 Se § 62.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 14

Den som ved lovens ikrafttreden innehar verv i sivilforsvaret, fortsetter i dette uten særskilt oppnevning.

Likeledes fortsetter alle nemnder sin virksomhet inntil deres tidligere fastsatte funksjonstid utløper.
Kapitel III. Sivilforsvaret og kommunene.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 15

Kommunene skal:

1. Bygge, utstyre og innrede offentlige tilfluktsrom overensstemmende med planer som er godkjent av departementet,1 samt holde dem vedlike og i forsvarlig stand for bruk i krig.
2. Sørge for reserve- og sikringstiltak for vannforsyningen og de kommunale tekniske anlegg.
3. Forvalte og oppbevare det lokale sivilforsvars materiell.
4. Vedlikeholde det materiell som tilhører brannvern- og rydningstjenesten i det lokale sivilforsvar.
5. Stille kommunalt materiell, rom og kommunal grunn til rådighet ved innsats eller i utdanningsøyemed.
6. Sørge for varme, lys og renhold i rom som sivilforsvaret har rådighet over etter nr. 5.
7. Stille kommunal grunn til rådighet for bygging av lokale sivilforsvarsanlegg, samt tillate gjennomført forandringer av rom som stilles til rådighet etter nr. 5.
8. Sørge for loftsrydding, merking av fortauskanter m.v. og blending på offentlig sted.
9. Treffe tiltak for innkvartering, bespisning og annen bistand når dette er påkrevet som følge av krigshandlinger.
10. Ha ansvaret for og lede gjenopprettingsarbeidet fra det tidspunkt sjefen for det lokale sivilforsvar bestemmer.
11. Anskaffe og fordele materiell og utstyr til sivilforsvarsrodene (jfr. § 40) og få i stand samlingsplasser for disse.
12. Iverksette sivilforsvarstiltak til vern om skog, avling på rot o.l.
13. Yte råd og bistand ved løsningen av sivilforsvarets oppgaver, herunder bl.a.: Gi teknisk hjelp ved planlegging, utførelse og vedlikehold av sivilforsvarsanlegg. Innhente og gi opplysninger og bearbeide oppgaver til bruk ved utskrivning og krigsutflytting. Hjelpe til ved gjennomføring av krigsutflytting.
1 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 16

1 Utgifter ved bygging av offentlige tilfluktsrom utredes av kommunen med refusjon2 av staten med inntil 2/3 av godkjente omkostninger ved de anskaffelser og arbeider som av departementet3 ansees nødvendige for å sette tilfluktsrommet i forsvarlig stand for bruk i krig.

Kongen fastsetter for de ulike typer av tilfluktsrom det høyeste beløp for statens tilskudd.
Skal tilfluktsrommet anvendes for fredsformål, trekkes verdien av denne anvendelse fra de samlede byggeomkostninger. I disse skal i så fall regnes med de mulige merutgifter som følger av at tilfluktsrommet settes i stand for fredsformål. Krav om at det skal tas hensyn til fredsanvendelsen kan fremsettes av departementet innen 10 år etterat tilfluktsrommet er godkjent til bruk, også om refusjonen allerede er utbetalt på annet grunnlag. Verdien av tilfluktsrommets anvendelse for fredsformål og omkostningene ved å sette rommet i stand for dette formål, fastsettes i mangel av enighet ved skjønn.4
1 Jfr. § 22.
2 Jfr. § 18.
3 Justisdepartementet.
4 Se skjl. kap. 1.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 17

For utgifter til reservetiltak for vannforsyningen etter §15 nr. 2 yter staten refusjon1 etter nærmere bestemmelse av departementet.2

Det samme gjelder utgifter kommunen påføres om kommunal eiendom som er stillet til rådighet etter §15 nr. 5 blir betydelig skadet.
Etter bestemmelse av departementet kan staten bygge eller yte tilskudd til bygging av magasiner og lagerrom.
1 Jfr. § 18.
2 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 18

Kommunen har ikke krav på godtgjøring for ytelser eller refusjon av utgifter om følger av §15 utover det som er bestemt i §16 og §17.

Statens bidrag etter §16 og §17 kan etter bestemmelse av departementet1 ytes som forskudd.
1 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 19

Ligger to eller flere kommuner helt eller delvis innen samme lokale sivilforsvar,1 skal utgifter som gjelder tiltak etter §15 nr. 3 og 4, fordeles mellom kommunene på grunnlag av folketallet i den del av kommunen som omfattes av det lokale sivilforsvar.

Når fordeling skal skje etter første ledd, bestemmer departementet2 hvilken av kommunene som skal ha ansvaret for gjennomføringen av de oppgaver som utgiftene gjelder. Departementet kan også treffe bestemmelse om betaling av forskudd til den kommune som skal gjennomføre oppgaven.
1 Se § 9.
2 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 20

Mannskap og materiell fra et lokalt sivilforsvar1 kan nyttes til hjelp utenfor sitt område. Utgiftene bæres av den kommune som mottar hjelpen, etter departementets2 nærmere bestemmelse.

1 Se § 9.
2 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 21

Departementet1 kan bestemme at reglene i dette kapitel helt eller delvis skal gjelde for brannkommuner,2 bygningskommuner3 og havnekasser.4

1 Justisdepartementet.
2 Særlige brannkommuner kunne opprettes etter §1 i lov av 19 nov 1954. Loven er opphevet og erstattet av lov 5 juni 1987 nr. 26 som ikke gir hjemmel for å opprette særlige brannkommuner.
3 Se lov 14 juni 1985 nr. 77 kap. II.
4 Se lov 8 juni 1984 nr. 51 kap. VI.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 22

Departementet1 kan bestemme at reglene i §16, herunder de maksimumsbeløp som fastsettes etter §16, annet ledd, også skal komme til anvendelse for tilfluktsrom som er under bygging eller som det foreligger godkjente planer for når loven trer i kraft.

1 Justisdepartementet.
Kapitel IV. Tjenesteplikt.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 23

Menn og kvinner mellom 18 og 65 år som oppholder seg i riket, kan pålegges1 tjenesteplikt i sivilforsvaret.

I egenbeskyttelsen (jfr. kapitel VI) kan også personer over 65 år pålegges tjenesteplikt.
Personer mellom 16 og 18 år og over 65 år kan etter eget ønske antas til tjeneste. I så fall kommer § 25, §27 og §29 til anvendelse, dog slik at legeundersøkelse alltid skal foretas.
Frivillige sivilforsvarsmannskaper har samme beskyttelse som tjenestepliktige mot oppsigelse fra stilling på grunn av tjenesten.
0 Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
1 Se § 62.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 24

Enhver som kan pålegges tjenesteplikt etter §23, plikter1 også å tjenestegjøre som befal eller instruktør og å gjennomgå den nødvendige utdannelse for stillingen.

1 Se § 62.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 25

Vernepliktig1 kan ikke kalles inn til eller beholdes i tjeneste i sivilforsvaret når han derved hindres i å utføre sin militære tjenesteplikt.

1 Se lov 17 juli 1953 nr. 29 § 3.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 27

Den som kan pålegges tjenesteplikt i sivilforsvaret, skal1 underkaste seg legeundersøkelse i den utstrekning det ansees nødvendig.

Den tjenestepliktige skal2 delta i kurser og øvinger som han blir kalt inn til, og rette seg etter de ordrer og instrukser som gjelder for tjenesten. Han må2 ikke forlate tjenesten uten tillatelse.
Under sivilforsvarsberedskap3 må den tjenestepliktige ikke forlate området for det lokale sivilforsvar4 uten samtykke av den lokale sjef eller den han bemyndiger.
1 Se § 62.
2 Se §62 og § 63.
3 Se § 3.
4 Se § 9.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 29

Kongen gir nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene om tjenesteplikt og tjenestgjøring, herunder om hel eller delvis fritakelse for tjenestgjøring samt regler om skyss, kost og husvær for tjenestepliktig.

Kongen fastsetter med Stortingets samtykke tjenestetiden i fred, herunder også tjenestetiden ved utdannelse til befalsstillinger og ved annen spesialopplæring og til ekstraordinære øvinger.
Under sivilforsvarsberedskap1 er enhver pliktig2 til å tjenestgjøre så lenge det er nødvendig.
1 Se § 3.
2 Se §62 og § 63.
Kapitel V. Ekspropriasjon.1
1 Jfr. res. 15 nov 1963 om reglement for rekvisisjoner.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 30

Departementet1 kan mot erstatning2 kreve avstått til staten til eie, bruk eller annen særlig rådighet fast eiendom,3 rettigheter og løsøre av ethvert slag og elektrisk kraft som trenges til tiltak som nevnt i §1. Avståing til bruk omfatter rett til å foreta de endringer med gjenstanden eller den faste eiendom som ansees nødvendig.

Departementet kan gi tillatelse til at også andre får kreve slik avståing som nevnt i første ledd.
Eier eller besitter av eiendom som nevnt i første ledd, kan pålegges å gi opplysninger om den og la den besiktige. Løsøre kan om nødvendig pålegges transportert til bestemt sted. Pålegg om slik transport skal etterkommes uten erstatning med mindre annet er bestemt av departementet.
1 Justisdepartementet m.fl. ifg. res. 15 nov 1963.
2 Se § 32, §33 og Grl. §105.
3 Se lov 23 okt 1959 nr. 3.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 32

Departementet1 kan fastsette takster for bruk av husrom til folk, stallrom til dyr, garasjer og lagerrom, samt for elektrisk kraft, varer og annet løsøre. Det samme gjelder for ytelser etter §52 og §53 . Takstene kan fastsettes for hele riket eller for deler av det. For øvrig fastsettes erstatningen ved skjønn.2

1 Justisdepartementet.
2 Se § 34, skjl. kap. 2, lov 23 okt 1959 nr. 3 § 30.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 34

Departementet1 kan bestemme at når militære myndigheter har rekvisisjonsrett etter lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951, skal skjønn etter §32, som ikke gjelder avståing av eiendomsrett til fast eiendom, avgis av skjønnsnemnder på 3 medlemmer. Departementet fastsetter hvilke områder nemndene skal oppnevnes for og hva slags saker de skal behandle.

Medlemmene med varamenn oppnevnes av fylkesmannen for så lang tid som departementet bestemmer, dog ikke ut over 4 år. De må fylle vilkårene etter domstollovens2 § 53. Et av medlemmene oppnevnes som formann.
Medlemmene skal ha godtgjørelse etter regler som gis av departementet. Utgiftene til nemndene utredes av staten.
Kongen kan bestemme at skjønnet i stedet skal avgis av de nemnder som er oppnevnt etter lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951, §13, jfr. § 14, eller at to skjønnsmenn som fylkesmannen oppnevner til disse, skal være medlemmer av de nemnder som oppnevnes etter denne paragraf.
1 Justisdepartementet.
2 Lov 13 aug 1915 nr. 5.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 35

Ved skjønnet legger nemnda dagens alminnelige priser til grunn. Er medlemmene ikke enige om erstatningsbeløpet, gjelder det beløp som får flest stemmer. Er det ikke flertall for noe beløp, gjelder det nest høyeste.

0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 54.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 36

Kongen kan bestemme at takster etter §32 istedenfor av departementet skal fastsettes av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker når slik er oppnevnt etter lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951.

0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 54.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 38

Avståing kan kreves gjennomført straks, selv om erstatning ikke er fastsatt. Når avståing skjer til andre enn staten, skal det stilles slik sikkerhet for erstatningsbetalingen som departementet1 bestemmer. Skjønnslovens2 §55 gjelder ikke. Når det er nødvendig, kan avståingen gjennomføres ved politiets hjelp.

1 Justisdepartementet.
2 Lov 1 juni 1917 nr. 1.
Kapitel VI. Egenbeskyttelse.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 40

Et lokalt sivilforsvars område1 kan deles i sivilforsvarsroder for egenbeskyttelsestiltak til gjensidig hjelp for eiendommene i roden. Etter departementets2 bestemmelse kan det også på andre steder organiseres sivilforsvarsroder. For hver sivilforsvarsrode skal det være en rodemester som oppnevnes av sjefen for det lokale sivilforsvar og er underlagt denne.

Departementet fastsetter instruks for rodemesteren.
1 Se § 9.
2 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 41

Eier og bruker av fast eiendom - offentlig eller privat - skal1 forberede og sette i verk egenbeskyttelsestiltak for eiendommen etter nærmere bestemmelse av departementet.2 Til pålegg om innredning av tilfluktsrom kan knyttes bestemmelse om at tilfluktsrommet skal innredes slik at det også kan nyttes av folk i naboeiendom.

Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten skal3 til enhver tid ha uhindret adgang til anlegg/virksomhet etter loven for å føre tilsyn med egenbeskyttelsestiltakene. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven4 § 15, og om mulig sette seg i kontakt med stedlig leder eller industrivernleder.
Virksomhetens leder, industrivernleder eller representant for denne har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av arbeidstaker, eller dersom slik tilstedeværelse ikke kan gjennomføres uten vesentlig ulempe, eller uten at formålet med kontrollen settes i fare.
Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført. Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten kreve at nødvendige tiltak blir iverksatt straks.
Med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten gi skriftlig rapport til virksomheten om resultatet av kontrollen.
0 Endret ved lover 10 jan 1992 nr. 4, 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
1 Se § 62.
2 Justisdepartementet.
3 Se §62 og strl. §326.
4 Lov 10 feb 1967.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 41a

Departementet kan bestemme at eier og bruker av elektrisitetsverk og damanlegg av enhver art skal treffe særlige reserve- og sikringstiltak, for så vidt anleggene ikke går inn under lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. kapittel 6. Det samme gjelder gassverker.

Ved anlegg av enhver art, som kan medføre fare for omgivelsene hvis de blir ødelagt, kan det etter nærmere bestemmelse av departementet1 pålegges eier og bruker å treffe særlige sikringstiltak.
Egenbeskyttelsestiltakene etter §41 første ledd og denne paragraf kan omfatte en enkelt eiendom eller være felles for flere. Det skal oppnevnes husvernledere og industrivernledere hvis plikter fastsettes ved instruks.
0 Tilføyd ved lov 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234), endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
1 Olje- og energidepartementet når det gjelder sikringstiltak ved damanlegg, iflg. res. 11 jan 1978, jfr. res. 20 aug 1965.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 42

Eier og bruker av fast eiendom plikter1 å betale utgiftene til tiltak etter §41 første ledd og §41a. Når det innredes tilfluktsrom som også skal nyttes av folk i naboeiendom (jf. §41 første ledd annet punktum), plikter1 eier eller bruker av naboeiendommen å bidra til dekning av utgiftene.

Fordeling av utgifter etter første ledd skjer etter regler som gis av departementet.2
For utgifter ved tiltak etter § 41a første og annet ledd, yter staten refusjon etter nærmere bestemmelse av departementet.3
0 Endret ved lov 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
1 Se § 62.
2 Justisdepartementet.
3 Olje- og energidepartementet når det gjelder utgifter til sikringstiltak ved damanlegg, res. 11 jan 1978 jfr. res. 20 aug 1965.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 43

I pålegg etter loven her kan sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt1 for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen kan sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten inntil pålegget er utført.
Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten selv om pålegg ikke er gitt.
0 Endret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
1 Jfr. tvangsl. §7-2, d.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 43a

Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt mulig, forkynnes1 for den det er rettet mot.

Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.
Forelegg kan ikke påklages.
0 Tilføyd ved lov 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
1 Se lov 13 aug 1915 nr. 5 kap. 9.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 43b

Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven1 §13-14.

Ved overhengende fare kan pålegg fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven1 §13-14 uten at dom eller forelegg kreves.
0 Tilføyd ved lov 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
1 Lov 26 juni 1992 nr. 86 (tvangsl.).
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 44

Enhver plikter1 å finne seg i og medvirke til at det ved gjennombryting av skillevegg eller på annen måte skaffes nødutgang fra naboeiendom.

1 Se § 62.
0 Endret ved lov 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
1 Se § 42.
2 Se skjl. kap. 2.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 46

En bedrifts industrivern1 plikter2 på anmodning å yte annen bedrift hjelp samt å bistå det lokale sivilforsvars3 utrykningsstyrker. For utgifter ved slik hjelp har den bedrift som yter hjelpen, etter departementets4 nærmere bestemmelse krav på refusjon av den som mottar hjelpen. Blir materiell tilhørende bedriften betydelig skadet, kan staten yte tilskudd til gjenanskaffelse etter departementets bestemmelse.

Reglene i første ledd gjelder tilsvarende under øvelser, dog slik at refusjon for utgifter ved hjelp som er et ledd i øvelsene, ikke ytes.
1 Se § 41.
2 Se §62 og § 63.
3 Se § 9.
4 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 48

Kongen kan pålegge organisasjon eller institusjon å organisere og føre kontroll med egenbeskyttelsen ved bestemte bedrifter eller virksomheter. Utgifter som organisasjonen eller institusjonen herved påføres, kan den utlikne på og kreve betalt av vedkommende bedrifter eller virksomheter.

For bedrifter eller virksomheter som omfattes av tilsynsmyndighetens område fastsatt i medhold av første ledd, kan departementet1 gi nærmere regler om oppfølgning av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å sikre at krav om egenbeskyttelse (industrivern) fastsatt i medhold av § 41, § 41a, jf. §43 og krav om internkontroll overholdes.
0 Endret ved lover 10 jan 1992 nr. 6, 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
1 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 49

I lokalt sivilforsvar hvor det etter §9 fjerde ledd iverksettes felles sivilforsvarstiltak for en industriell bedrift og et nærmere bestemt område utenfor denne, skal bedriften bære utgiftene ved tiltak som påligger den etter reglene om industrivern, selv om disse tiltak også kommer områder utenfor bedriftsområdet til gode.

Utgiftene i forbindelse med tiltak som treffes for bebyggelse utenfor bedriftsområdet, bæres av staten eller av kommunen etter § 15.
0 Endret ved lover 7 juni 1985 nr. 49, 4 juni 2004 nr. 34.
Kapitel VII. Krigsutflytting.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 50

Når riket er i krig eller krig truer, kan Kongen bestemme at utflytting av folk skal finne sted fra områder som er eller antas å kunne bli utsatt for fiendtlig virksomhet.

Kongen gir forskrifter om planlegging og iverksetting av krigsutflyttingen.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 51

Ved krigsutflytting etter §50 skal1 enhver etter pålegg flytte til den tid, på den måte og til det sted som blir fastsatt.

Ingen må1 uten samtykke flytte fra det anviste sted eller vende tilbake til fraflyttingsområdet.
1 Se § 62.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 52

Ved krigsutflytting etter §50 er enhver som eier eller rår over jernbane, fartøy, motorkjøretøy eller annet transportmiddel, pliktig1 til å transportere folk som er pålagt å flytte.

Ved krigsutflytting etter pålegg betaler staten utgiftene ved flyttingen.
1 Se § 62.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 53

Eier eller bruker av hus kan pålegges å ta imot folk som er krigsutflyttet og gi dem husvær, herunder senger og annet nødvendig utstyr, lys og brensel. Det som etter vedkommende myndighets skjønn er uomgjengelig nødvendig for innehaveren selv eller hans husstand eller til utøving av hans næringsvirksomhet, skal dog ikke kunne kreves avgitt.

Fraflyttingskommunen betaler vederlaget for husvær for de utflyttede, men kan kreve tilbakebetaling av disse. De andre utgifter ved oppholdet betales av de utflyttede.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 55

Til slik tid som nevnt i §50 kan det etter nærmere regler som gis av Kongen, nedlegges forbud1 for dem som oppholder seg innen et bestemt område, mot å forlate dette.

1 Se § 62.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 58

Tilflyttingskommunen betaler de utflyttede sosiale trygder og forsorgsunderstøttelse mot refusjon av staten eller den eller de kommuner som endelig skulle ha dekket trygdene eller understøttelsen om utflytting ikke hadde funnet sted.

Fraflyttingskommunen skal refundere tilflyttingskommunen de økte utgifter som følger med at denne må sørge for skolegang for tilflyttede barn.
Når tilflyttingskommunens utgifter til folkeregisterføringen, rasjonerings- og forsyningsordningen og til administrasjonen ellers som følge av flyttingen øker betydelig, yter staten refusjon etter bestemmelse av departementet.1
For utlegg som tilflyttingskommunen skal ha refundert etter bestemmelsene i denne paragraf, kan den kreve forskudd.
For så vidt ikke annet følger av lov, kan kommunene treffe avtale om sitt gjensidige forhold etter denne paragraf.
1 Justisdepartementet.
Kapitel VIII. Forskjellige bestemmelser.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 59

Ingen må1 uberettiget bruke sivilforsvarets uniformer, merker og signaler. Heller ikke må noen bruke uniform, merke og signal som lett kan forveksles med sivilforsvarets.

1 Se § 62.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 60

Når ikke annet er bestemt i medhold av forvaltningslovens1 §5 annet ledd, gjelder forvaltningsloven i fredstid for behandling av saker etter denne lov. Forhåndsvarsel2 til sakens parter kan likevel unnlates dersom antallet parter i saken er stort, eller et stort antall saker behandles under ett, eller forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Tilsvarende gjelder dersom forhåndsvarsel av hensyn til partene synes upåkrevet.

Forvaltningslovens1 kapitlene IV-VI gjelder ikke for saker om tjenesteplikten og tjenestens utførelse, dog kan pålegg etter § 23 §24 påklages til departementet.3
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 54.
1 Lov 10 feb 1967.
2 Se lov 10 feb 1967 § 16.
3 Justisdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 61

Departementet1 gir nærmere forskrifter2 til gjennomføring av bestemmelsene i denne lov.

1 Justisdepartementet.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §10 og kap. VII.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 62

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter eller pålegg som er gitt med hjemmel i loven, straffes med bot1 eller fengsel2 i inntil 1 år hvis ikke forholdet rammes av strengere straffebud. På samme måte straffes forsøk3 på og medvirkning til slik overtredelse.

Overtredelsene er forseelser.
Den som legger hindringer i veien for undersøkelser som sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten iverksetter etter denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov, straffes med bøter såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud.
0 Endret ved lov 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
1 Jfr. § 27">strl. § 27.
2 Jfr. strl. §26a.
3 Se § 49">strl. § 49.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 63

Overtredelse eller forsømmelse av tjenesteplikter i sivilforsvaret kan refses disiplinært.

Som refselse kan anvendes:1
1. Irettesettelse.
2. Straffevakt bestående i vakt utenfor tur.
3. Nektelse av permisjon for et tidsrom av inntil én måned.
4. Bot som fastsettes på grunnlag av det tjenestetillegg som gjelder for menige:
a) overfor menige, nestlagførere og lagførere og overfor rodemestere og deres stedfortredere, et beløp på inntil 20 ganger tjenestetillegget,
b) overfor befal og overfor tjenestepliktige instruktører, et beløp inntil 50 ganger tjenestetillegget.
5. Frihetsinnskrenkning bestående i forbud mot til visse tider av dagen eller hele døgnet i et tidsrom av inntil 21 dager å gå utenfor kvarteret, kasernen, leiren eller annet nærmere betegnet område. Denne art refselse må ikke brukes på ny før det er gått dobbelt så lang tid som den tid frihetsinnskrenkningen har vart.
6. Arrest inntil 20 dager. For arrest gjelder §16 og §17 den militære straffelov av 22. mai 1902 tilsvarende.
Sak om refselse behandles etter lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet og de utfyllende forskrifter som fastsettes av Kongen. Kongen bestemmer hvem som skal ha myndighet til å ilegge refselse.
Refselsesbøter kan innkreves av Statens Innkrevingssentral.2 Innkrevingssentralen kan inndrive bøtene ved trekk i lønn eller andre lignende ytelser som nevnt i dekningsloven3 §2-7.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 3 juni 1983 nr. 43, 11 juni 1993 nr. 83 (i kraft 1 aug 1993 iflg. res. 23 juli 1993 nr. 764), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
1 Sml. lov 20 mai 1988 nr. 32 kap. 2.
2 Se lov 22 mai 1981 nr. 25 §455, §456.
3 Lov 8 juni 1984 nr. 59.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Ingen registrerte endringer.