Høyring av forslag til ny ordning for gjeldssletting i distrikta og styrka gjeldssletting i Finnmark og Nord-Troms

Dato: 08.11.2024 Svartype: Uten merknad Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 03.01.2025 Svartype: Med merknad Kommunestyret i Vang kommune støttar forslaget til ny ordning for sletting av utdanningsgjeld i distrikta Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 13.02.2025 Svartype: Med merknad Utsira kommune synes det er gledelig at det foreslås en forsterket gjeldssletteordning som gjør det mer attraktivt å bosette seg i distriktene. Den nye ordningen omfatter også kommuner med sentralitetsgrad 5 og 6. Vår kommune er i gruppe 6, og vil være en av dem som inkluderes i denne ordningen. Det er en kjent sak at små distriktskommuner har utfordringer med både fraflytting, bosetting og rekruttering. Det gjelder også Utsira. Gjeldssletting vil være et p

Dato: 19.12.2024 Svartype: Med merknad Ulstein kommune ser positiv at ein stimulerer distrikta med nye verkemiddel, men rår regjeringa til at alle kommunar på søre sunnmøre vert omfatta av ordninga. Ein er viser til at tiltaket kan påverke rekrutteringa av arbeidskraft uheldig i dei kommunane som ikkje får tilsvarande fordelar, og bidra til å svekke attraktiviteten til desse kommunesentra samanlikna med nabokommunane innanfor denne bu- og arbeidsregionen. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til

Dato: 24.02.2025 Svartype: Med merknad I dette høytingsvaret vil me ta føre oss problemstillingane utforminga av dette forslaget, per i dag, skapar for Sveio kommune. Sjølv om tar utgangspunkt i ein kommune, vil eg tru desse problemstillingane vil kunne øverførast til fleire. Sveio fell akkurat utanfor sentralitetsklasse 5, og er difor ikkje ein kvalifiserande kommune. Me ser allereide i dag eksempler på at personar som ynskjer å flytta tilbake, grunna familie og arbeid, vel å etablera seg i and

Dato: 20.11.2024 Svartype: Uten merknad Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Referanse: 141460 Dato: 14.11.2024 Svartype: Med merknad Henviser til delingen med sentralitetsklasser. Namdalen mottar Namdalstilskuddet, som er felles for hele regionen. Det å la alle kommunene delta i denne ordningen, utenom Namsos blir helt feil. Distriktene i Namsos med tanke på Jøa, Otterøya og Lund er betydelig mer "distrikt" enn flere av de andre kommune. Dette vil kun føre til at folk etablert i regionbyen Namsos, flytter 5km over denne grensa som er satt, til Overhalla. Dette vil gi ua

Dato: 12.02.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar - forslag til ny ordning for gjeldssletting i distriktene og styrket gjeldssletting i Finnmark og Nord-Troms Norsk Sykepleierforbund (NSF) viser til høringsbrev og høringsnotat av 4.11.2024 om forslag til ny ordning for gjeldssletting i distriktene og styrket gjeldssletting i Finnmark og Nord-Troms. NSFs viktigste innspill NSF støtter forslaget om å styrke ordningen for gjeldssletting i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms. NSF støtter forslage

Dato: 24.02.2025 Svartype: Med merknad Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 34 ulike studentdemokratier ved norske universiteter og høyskoler. NSO representerer nærmere 270 000 studenter. Hva mener NSO NSO mener alle studenter har en grunnleggende rett på tilstrekkelig studiestøtte mens vi studerer. Studiestøtta skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Vi mener stipendandelen skal være på minst 40 prosent. Sletting av studiegjeld i

Dato: 13.02.2025 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Namsos formannskap Ettergivelse av studielån: En god ordning kan gjøres enda bedre Namsos kommune støtter intensjonene i ordningen med nedskrivning av studielån som et viktig og målrettet tiltak for å styrke rekrutteringen til distriktene. Samtidig ser vi at enkelte justeringer vil gi mer helhetlig og samlende distriktspolitikk, uten at ordningen undergraves eller finansieringsmodellen svekkes. Dessverre frykter vi at den foreslåtte inn

Dato: 10.02.2025 Svartype: Med merknad Lindesnes kommune viser til høring av forslag til ny ordning for gjeldssletting i distrikta og styrka gjeldssletting i Finnmark og Nord-Troms. Ordningen slik den er foreslått vil ikke være treffsikker og vil fremstå som for vilkårlig i forhold til målet med ordningen. Vi viser til at ordningen kan gi uheldige konsekvenser for kommunene som har bosetting i randsoner til kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 og kan føre til uhensiktsmessige bosettingsmønstre.

Dato: 04.12.2024 Svartype: Med merknad Hei. Iht sonefordeling når de gjelder avstand/tilgjengelighet til Arna/Åsane/Bergen fra OSTERØY. Så tar vi Lonevåg som er Sentrum som utgangspunkt. LONEVÅG - Arna (23min) -Åsane (34 min) - Bergen (50) min) Når de gjelder kveld/nattarbeid så er ferga heller ingen mulighet for og avkorte tid. Så tar vi kommuner som står oppført i ordningen. VAKSDAL - Arna (30min) - Åsane (40)- Bergen (60 min). OS - Bergen (28min) - Åsane (42min). Og di aller fleste jobber som

Dato: 18.02.2025 Svartype: Uten merknad Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 25.02.2025 Svartype: Med merknad Høyringssvar frå Interkommunalt politisk råd Nord-Gudbrandsdal Forslag til ny ordning for gjeldssletting i distrikta og styrka ordning for gjeldssletting i Finnmark og Nord-Troms Interkommunalt politisk råd Nord-Gudbrandsdal (IPR Nord-Gudbrandsdal) viser til høyringa om forslag til ny ordning for gjeldssletting i distrikta og styrka ordning for gjeldssletting i Finnmark og Nord-Troms. Rådet representerer kommunane Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og Sel, og ø

Dato: 10.01.2025 Svartype: Med merknad Ettergivelse av studielån: En god ordning kan gjøres enda bedre Namdal regionråd støtter ordningen med nedskrivning av studielån som et viktig og målrettet tiltak for å styrke rekrutteringen til distriktene. Samtidig ser vi at enkelte justeringer vil gi mer helhetlig og samlende distriktspolitikk, uten at ordningen undergraves eller finansieringsmodellen svekkes. Utfordringer for Namdalen som distriktsregion Namdalen er en samlet distriktsregion, som har sa

Dato: 13.12.2024 Svartype: Med merknad Følgende høringssvar ble vedtatt i Høylandet kommunestyre den 12.12.24. Høylandet kommune viser til departementets høringsforslag av 04.11.24 som åpner for gjeldssletting av studiegjeld i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6. Det stilles krav om bosted i en distriktskommune, men man kan arbeide en annen plass. NOU 2020:15 Det handler om Norge tar for seg konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. Her finner vi informasjon om utfordringer

Dato: 25.02.2025 Svartype: Med merknad Hjelp meg stoppe volden er en organisasjon for voldutsatte og deres pårørende. Vi leser i høringsnotatet at: “Tiltaket har ein varig kostnad som er anslått å vere på 1,3 mrd. kroner frå 2026 og som vil bli handsama i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2026.” Ett av våre hovedmål er å sikre at det finnes tilstrekkelig finansiering til å ta i bruk mer målrettede og virkningsfulle metoder for å forebygge, avdekke og stoppe vold mot barn og vold i næ

Dato: 16.12.2024 Svartype: Med merknad Hareid kommune ser positivt på at ein stimulerer distrikta med nye verkemiddel, men rår regjeringa til at alle kommunar på søre Sunnmøre vert omfatta av ordninga. Vi viser til at tiltaket kan påverke rekrutteringa av arbeidskraft uheldig i dei kommunane som ikkje får tilsvarande fordelar, og bidra til å svekke attraktiviteten til desse kommunesentera samanlikna med nabokommunane innanfor denne bu- og arbeidsregionen. Vi viser til dømes til at Hareid kommune

Dato: 06.02.2025 Svartype: Med merknad Gloppen kommunestyre vedtok på møtet 5. februar 2025 denne høyringsuttalen: Gloppen kommunestyre støttar innføring av sletting av utdanningsgjeld for låntakarar som bur i kommunar i sentralitetsklasse 5 eller 6 slik ordninga ligg føre. Vedtaket var samrøystes. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema"

Dato: 20.01.2025 Svartype: Med merknad Til Kunnskapsdepartementet, Som en distriktskommune med økende innbyggertall, ønsker vi å uttrykke vår støtte til forslaget om en ny ordning for gjeldssletting i distriktene og en styrket ordning for Finnmark og Nord-Troms. Dette tiltaket er i tråd med regjeringens mål om å rekruttere kompetanse og sikre levedyktige lokalsamfunn, noe som vi ser som avgjørende for vår egen og andre distriktskommuners utvikling. Vi har tidligere hatt en lignende lokal ordning

Dato: 19.02.2025 Svartype: Med merknad Forskerforbundets høringssvar til Forslag til ny ordning for gjeldsslette i distriktene og styrket ordning for gjeldsslette i Finnmark og Nord-Troms Forskerforbundet mener utdanningssystemets viktigste bidrag til norsk arbeidsliv og samfunnsutvikling, også i distriktene, er å sikre lik rett til og god tilgang på høyere utdanning av høy kvalitet . Kunnskapsdepartementet viser til at utdanningssystemet er det fremste virkemidlet myndighetene har for å dekke s

Dato: 25.02.2025 Svartype: Med merknad Akademikerne er kritiske til departementets forslag om å innføre en ny gjeldssletteordning for låntakere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6, og en utvidelse av gjeldssletteordningen for Finnmark og Nord-Troms. Akademikerne mener at dette er lite målrettede tiltak for formålet, og mener midlene burde vært brukt annerledes. Vi stiller oss også tvilende til effekten. Trolig vil 25 000 kroner i året i seg selv ikke få særlig mange høyt utdannede til